INKLUDERENDE BARNEHAGE- OG SKOLEMILJØ, SAMLINGSBASERT TILBUD 01.08.2019 Underveisevaluering pulje 2 - barnehage udir.no
Sammendrag Det samlingsbaserte tilbudet «Inkluderende barnehage- og skolemiljø» er for barnehager og skoler som ønsker å jobbe med trygge og gode barnehage- og skolemiljø. De som deltar er med på felles nasjonale og fylkesvise samlinger, utviklingsarbeid på egen arbeidsplass, lærende nettverk og får støtte til en lokal ressursperson. Kompetanseutviklingen skal styrke barnehagers, skolers og eieres kompetanse i å skape og opprettholde gode barnehage- og skolemiljø, og forebygge, avdekke og håndtere mobbing og andre krenkelser. Tilbudet skal styrke regelverkskompetansen og den pedagogiske kompetansen til barnehager, skoler, eiere og barnehagemyndigheter, samt kompetanse i å drive kvalitetsutvikling lokalt. Utdanningsdirektoratet har oppsummert erfaringene fra underveisevalueringen fra pulje 2 ved hjelp av spørreskjema til barnehageeierne/ -myndighetene og fylkesmennene. Oppstarten av utviklingsarbeidet opplevdes god for flere. Analyseprosessen i forkant, planen for arbeidet og involveringen av alle ansatte rapporteres som god, selv om noen melder om utfordringer knyttet til disse områdene. Flere beskriver at involvering av barn og foreldre har vært en større utfordring. Barnehagenes hovedmål for kompetanseutviklingen kan kategoriseres i tre grupper. Det handler om mål for personalet, samarbeid med skole og foreldre, samt mål for det generelle barnehagemiljøet. Mange av barnehagene ser tegn til forbedring. Det vises til at personalet har fått økt kompetanse og kunnskap på tematikken mobbing og inkludering i barnehagen. I tillegg har personalet fått en større bevissthet rundt sin rolle og ansvaret voksne har for inkludering, forebygging og relasjonsbygging. Flere melder om mer tilstedeværende voksne som jobber mer systematisk, og er bevisste sine egne holdninger og handlinger. Utfordringene som særlig løftes er tid og mulighet i felles arenaer til å jobbe systematisk med kompetanseutviklingen. Det vises til utfordringer knyttet til å få med alle ansatte, og skape felles forståelse og kontinuitet i det felles utviklingsarbeidet. Kommunene ble bedt om å beskrive hva som har vært mest vellykket hittil. Flere melder om økt kompetanse på tematikken generelt gjennom blant annet samlingene. Felles kompetanseheving gir et felles fokus som legger til rette for å fremme et godt barnehagemiljø. Flere trekker frem samarbeid mellom barnehage og skole. En kommune viser til at de har deltatt i det nettbaserte tilbudet i tillegg til det samlingsbaserte, noe som har bidratt til enda større grad av helhet og struktur i utviklingsarbeidet. I kommunenes tilbakemeldinger på virkemidlene som brukes i kompetanseutviklingen, oppleves både de nasjonale og de regionale samlingene å ha gitt en merverdi. En god struktur i tilbudet, de nettbaserte ressursene og ressursperson trekkes også frem. Flere kommuner har felles nettverk for barnehage og skole, og disse er organisert på ulike måter. Bruk av ressurspersonen inn i dette arbeidet beskrives som en viktig faktor. Ressurspersonen brukes ulikt av kommunene, men flere viser til at de er viktige bidragsytere i planlegging og tilrettelegging av de regionale samlingene. udir.no 2/14
Barnehageeierne/ - myndighetene har gitt råd til direktoratet og fylkesmennene for det videre arbeidet med tilbudet. Disse handler om samarbeidet mellom ulike aktører, samt innholdet og strukturen i kompetanseutviklingen. Datagrunnlag Oppsummeringen baserer seg på to spørreskjema fra Utdanningsdirektoratet til deltakende barnehageeiere/ -myndigheter og fylkesmenn. Det er 43 svar av totalt 48 barnehageeiere/- myndigheter. Av disse er 4 svar fra barnehageledernivå. Utdanningsdirektoratet har presisert at det er viktig at barnehageeier/ -myndighet i forkant av evalueringen er i dialog med ressurspersonene og barnehagene som er involvert i kompetanseutviklingen for å kunne gi mest mulig utfyllende svar. Vi legger derfor til grunn at barnehageeierne/ -myndighetene har evaluert på bakgrunn av dialog med relevante personer. Svarene på de lukkede spørsmålene med svaralternativ til barnehageeier/ -myndighet er presentert som figurer med tekst. Svarene på de åpne spørsmålene med fritekst til barnehageeier/ -myndighet er først oppsummert og vurdert av fylkesmennene og deretter oppsummert og kommentert av Utdanningsdirektoratet. Disse svarene er svært ulike både i form og omfang. Noen fylkesmenn har gjengitt barnehageeiernes/-myndighetenes svar direkte, mens andre har oppsummert med egne formuleringer. De åpne svarene har derfor i liten grad blitt sammenlignet på tvers av fylker. De har også i liten grad blitt «vektet» eller vurdert etter hvor mye «styrke» som ligger i dem, altså hvor langt fylkesmennene mener at barnehagene og/eller barnehageeier/ -myndighet har kommet i prosessen. Utdanningsdirektoratet har valgt å presentere de åpne svarene som utvalgte eksempler på hva barnehageeierne/ -myndighetene og fylkesmennene har erfart, og hva de fremhever og vektlegger i kompetanseutviklingen. 1.Oppstarten av utviklingsarbeidet 1.1. Analyseprosessen Barnehageeier/ -myndighet ble spurt om i hvilken grad barnehagene er fornøyd med analyseprosessen i forkant av utviklingsarbeidet. udir.no 3/14
47 prosent svarer at barnehagene i «svært stor grad», eller «i stor grad» er fornøyd med analyseprosessen i forkant. 42 prosent svarer «i varierende grad» og til sammen 11 prosent svarer «i liten grad» eller «ikke i det hele tatt». 1.2. Medskapning og involvering Barnehageeier/ -myndighet ble spurt om barnehagene har lykkes med å involvere de ansatte i planleggingen av utviklingsarbeidet. 65 prosent svarer at barnehagene har lykkes med involvering av ansatte «i svært stor» eller «i stor grad», 23 prosent «i varierende grad», mens 10 prosent oppgir «i liten grad» eller «ikke i det hele tatt». 2 prosent har ikke svart på spørsmålet. 1.3. Plan for utviklingsarbeidet Som deltaker i IBS blir kommunene bedt om å lage en plan for arbeidet i sin kommune. Hver enkelt barnehage oppfordres også til å lage sin egen plan for kompetanseutviklingen. Barnehageeier/ -myndighet ble spurt om i hvilken grad barnehagene opplever planen som et godt verktøy i prosjektet. 72 prosent av barnehageeierne/-myndighetene svarer at barnehagene «i svært stor grad» eller «i stor grad» opplever planen som et godt verktøy. 26 prosent svarer «i varierende grad», mens ingen svarer «i liten grad» og 2 prosent «ikke i det hele tatt». udir.no 4/14
Direktoratet la ikke til rette for at barnehageeier/-myndighet kunne kommentere dette spørsmålet og vi vet derfor ikke om det er kommunens plan eller barnehagens egen plan som legges til grunn i disse svarene. 1.4. Foreldreinvolvering Barnehageeier/ -myndighet ble bedt om å svare på i hvilken grad barnehagene har involvert foreldrene i utviklingsarbeidet. 2 prosent svarer at barnehagene har lykkes med involvering av foreldrene «i svært stor grad». 28 prosent svarer «i stor grad», 65 prosent svarer «i varierende grad», mens 5 prosent svarer «i liten grad». Ingen svarer «ikke i det hele tatt». 1.5. Involvering av barn Barnehageeier/ -myndighet ble bedt om å svare på i hvilken grad barnehagen har involvert barna i utviklingsarbeidet. 18 prosent svarer at barnehagene har lykkes med å involvere barna «i svært stor» eller «i stor grad». 49 prosent sier de har lykkes med dette «i varierende grad», og 33 prosent «i liten grad». Ingen svarer «ikke i det hele tatt». Svarene viser at barnehagene har involvert barna i enda mindre grad enn foreldrene. Involvering av foreldre og barn fremstår som et område som har stort forbedringspotensial. 1.6. Interne samarbeidsstrukturer Barnehageeier- /myndighet ble spurt om i hvilken grad det er etablert gode strukturer for det interne samarbeidet i kommunen. udir.no 5/14
72 prosent svarer at det «i svært stor grad» eller «i stor grad» er etablert gode strukturer for samarbeidet internt i kommunen. 26 prosent svarer «i varierende grad», mens 2 prosent svarer «i liten grad». Det er ingen som svarer «ikke i det hele tatt» på dette spørsmålet. Fylkesmennene ble bedt om å oppsummere og gi eksempler på erfaringer med oppstartsarbeidet ute i kommunene: Involvering Barnehagene har i ulik grad har klart å involvere alle ansatte, foreldre og barn. Noen kommuner trekker frem utfordringer med analyseprosessen i forkant av arbeidet, og at det var noe kort tid fra oppstart til planene skulle være ferdige. Herunder kommenteres også at å sette av tid i oppstarten til å avklare roller og ansvar, bli kjent med tilbudet, samt å forankre utviklingsarbeidet tilstrekkelig, har vært en utfordring i noen kommuner. Samarbeid Mange kommuner melder om at det er etablert gode strukturer for samarbeidet internt i kommunen. Noen trekker frem utarbeiding av felles planer med klare og tydelige mål som en viktig faktor for god oppstart av arbeidet. Samarbeid med ressurspersoner kommenteres også av noen kommuner som en viktig faktor i oppstartsfasen. Samlinger Barnehagene gir tilbakemelding på at det er positivt for de ansatte å få kunnskap og kompetanseheving på tematikken og at samlingene er nyttige og gode. 2.Mål og tegn til forbedring 2.1. Hovedmål Barnehageeier- /myndighet ble spurt om hvilke hovedmål barnehagene har satt seg for utviklingsarbeidet. Fylkesmennene har oppsummert og gitt eksempler fra kommunenes arbeid. Barnehagemiljø Flere av målene er rettet mot utvikling av trygge, gode og inkluderende barnehagemiljø, samt barns trivsel og følelse av å være betydningsfulle. Noen har også vekt på nulltoleranse for mobbing og krenkelser, og at alle barn skal ha en opplevelse av å høre til i et felleskap. udir.no 6/14
Personalet Mange av målene er rettet mot kompetanseheving for de ansatte. Noe av det som nevnes er relasjonskompetanse, autoritative voksne og de voksnes rolle i arbeidet med inkluderende barnehagemiljø. Barnehagene skal ha voksne som skaper inkluderende barnehagemiljø og som fremmer barnas opplevelse av tilhørighet, trygghet, trivsel og læring. Videre vises det til mål rettet mot økt kunnskap og bevissthet om forebygging, avdekking, håndtering og oppfølging av mobbing. Samarbeid Barnehagene har i tillegg mål rettet mot medvirkning fra foresatte og et styrket samarbeidet med hjemmet. En kommune har mål om å utarbeide en foreldrenettverksplan. Videre har noen kommuner mål rettet mot kvalitetssikring av overganger mellom barnehage og skole. 2.2. Tegn til forbedring Barnehageeier/ -myndighet ble spurt om barnehagene ser tegn til forbedring som en følge av utviklingsarbeidet. 86 prosent svarer at de ser tegn til forbedring som følge av utviklingsarbeidet. Ingen svarer nei, mens 12 prosent svarer «i varierende grad». Barnehagene som svarer at de i varierende grad ser forbedringer, kommenterer at det tar tid før dette kan måles. Likevel har disse barnehagene også pekt på noen tegn til forbedring på sin enhet. Det er flere likheter i svarene blant de som ser tegn til forbedringer. Flere peker på økt kompetanse hos de ansatte på tematikken generelt, og på mobbing og krenkelser spesielt. I tillegg vises det til forbedringer i de ansattes holdninger og handlinger. Flere barnehager opplever at de voksne er mer tilstedeværende og reflekterte i forhold til sin rolle i samspillet med barn, og mer bevisste på sitt ansvar for relasjoner og inkludering. Bedre håndtering av konfliktsituasjoner, mer struktur og bedre systematikk i arbeid med forebygging nevnes også. Noen ser tegn til bedre samspill mellom barn, og merker en nedgang i henvendelser fra foreldre om barn som ikke føler seg inkludert eller føler seg mobbet. Flere nevner også et tettere samarbeid med foreldre, og at personalet har økt sin kompetanse både på foreldre- og barnesamtaler. 2.3. Utfordringer i utviklingsarbeidet Barnehageeier/ -myndighet ble bedt om å beskrive de største utfordringene i utviklingsarbeidet til nå. Fylkesmennene har oppsummert og beskrevet eksempler fra kommunenes arbeid: udir.no 7/14
Tid Samtlige embeter melder om tid som en utfordring. Det handler om å finne tid og rom for arbeidet på enhetsnivå. Det er krevende å finne nok tid til felles planlegging og gjennomføring slik at det blir kontinuitet og sammenheng i arbeidet. Personalet Evalueringen viser at det tar tid å skape felles forståelse slik at alle ansatte blir inkludert, utvikler eierskap til kompetanseutviklingen og får oversikt over hva den innebærer. Ledelse Noen opplever utfordringer med å få strukturert det systematiske arbeidet med kollektivt utviklingsarbeid på enhetsnivå sammen med å skape sammenheng og synergier i allerede påbegynt arbeid. 2.4. Suksesser i utviklingsarbeidet Barnehageeier/ -myndighet ble bedt om å beskrive hva som har vært mest vellykket i utviklingsarbeidet til nå. Fylkesmennene har oppsummert og beskrevet eksempler fra kommunenes arbeid: Samlinger Både nasjonale og regionale samlinger trekkes frem av flere som en betydningsfull faktor i utviklingsarbeidet. Samlingene gir et godt kunnskapsgrunnlag for videre arbeid ute på enhetene. Kompetanseheving Flere kommuner melder om økt kompetanse og dermed økt fokus særlig på temaet inkludering. Med felles fokus har de ansatte utviklet økt bevissthet og dermed oppleves en holdningsendring, større engasjement og motivasjon for utviklingsarbeidet. Enkelte fremhever også bruk av nye arbeidsmåter og metoder i utviklingsarbeidet sammen med kobling av teori og praksis som suksessfaktorer. Samarbeid Bedret tverrfaglig samarbeid, samarbeid med skole og foreldre samt samarbeid innad på hver enhet nevnes. Det er utviklet felles fokus og bevissthet for barnehage og skole rundt det samme temaet, som igjen har skapt en gjensidig forståelse for de ulike sektorenes arbeid med barn og unge. Noen kommuner har klart å skape god struktur for dette arbeidet. 3. Virkemidler i kompetanseutviklingen 3.1. Nasjonale samlinger Barnehageeier/ -myndighet ble spurt om i hvilken grad de nasjonale samlingene har gitt merverdi til utviklingsarbeidet. udir.no 8/14
84 prosent svarer at nasjonale samlingene «i svært stor grad», eller «i stor grad» har gitt en merverdi til utviklingsarbeidet. 12 prosent svarer «i varierende grad», mens ingen svarer «i liten grad» eller «ikke i det hele tatt». 5 prosent svarer at de ikke har deltatt. Fylkesmennene har kort beskrevet kommunenes utbytte av de nasjonale samlingene. De nasjonale samlingene vurderes av noen som en så viktig faktor at flere bør få delta. Et embete påpeker at det er verdifullt å få felles forståelse for temaet. Dette skaper et godt grunnlag for samarbeid og legitimitet i veiledningsarbeidet. I tillegg oppleves samlingene som en god arena for nettverksbygging. Av de som oppgir at samlingene har i varierende grad gitt merverdi til utviklingsarbeidet, vises det til at noen innlegg er mest relatert til skole og at det kan være utfordrende for barnehagene å oversette til egen kontekst. 3.2. Regionale samlinger Barnehageeier/ -myndighet ble spurt om i hvilken grad de regionale/fylkesvise samlingene har gitt merverdi til utviklingsarbeidet. 77 prosent svarer at samlingene «i svært stor grad», eller «i stor grad» har gitt en merverdi til arbeidet. 16 prosent svarer «i varierende grad», mens 7 prosent svarer «i liten grad». Det er ingen som svarer «ikke i det hele tatt» eller at de ikke har deltatt på samlingene. udir.no 9/14
Fylkesmennene kommenterer at i noen fylker har de regionale samlingene vært planlagt i dialog og samarbeid med kommunene, gjennom blant annet ressurspersonene, og at de dermed er utformet ut fra kommunenes behov både i forhold til innhold og struktur. 3.3. Organisering av lærende nettverk Barnehageeier/ -myndighet ble spurt om hvordan de lærende nettverkene er organisert i kommunene. 40 prosent svarer at nettverkene er organisert med barnehage og skole sammen, mens 33 prosent svarer at de er organisert hver for seg. I tillegg svarer 28 prosent at de er organisert på andre måter. I kommentarene fra barnehageeierne/ -myndighetene vises det til ulike organiseringer av nettverk. Noen har egne ledernettverk der barnehage og skole er sammen, mens nettverksarbeidet for øvrig foregår hver for seg. Noen har ledernettverk hver for seg, men øvrige sammen. En kommune har også arrangert fellessamlinger der PPT, barnevern og helsestasjon er med i tillegg til barnehage og skole. 3.4. Utbytte av lærende nettverk Barnehageeier/ -myndighet ble spurt om i hvilken grad arbeidet i lærende nettverk har gitt merverdi til utviklingsarbeidet. 68 prosent svarer at nettverkene «i svært stor grad», eller «i stor grad» har gitt merverdi, mens 30 prosent svarer «i varierende grad». 2 prosent svarer «i liten grad», og ingen svarer at de ikke har deltatt. Det er få kommentarer knyttet til spørsmålet om utbyttet av nettverkene fra barnehageeierne/ - myndighetene. En kommune kommenterer at en kombinasjon av et felles nettverk for barnehage og skole, og samtidig ha egne nettverk for barnehage og skole har vært ideelt. Dette udir.no 10/14
fører både til et bedre samarbeid, forståelse og læring mellom barnehage og skole, samtidig som eget nettverk er nødvendig for mer involvering og dybde på hver enhet. 3.5. Deltakelse i den barnehagebaserte kompetanseutviklingen Barnehageeier/ -myndighet ble spurt om i hvilken grad alle ansatte deltar i den barnehagebaserte kompetanseutviklingen. 95 prosent svarer at «i svært stor grad», eller «i stor grad» deltar alle ansatte i den barnehagebaserte kompetanseutviklingen, mens 2 prosent svarer «i varierende grad» og 2 prosent svarer «i liten grad». 3.6. Arbeidsformer og aktiviteter Barnehageeier/ -myndighet ble spurt om hvilke arbeidsformer og aktiviteter barnehagene har tatt i bruk i den barnehagebaserte kompetanseutviklingen. Arbeidsformene og aktivitetene som nevnes mest er: Observasjon og kollegaveiledning Lærende møter Kollegagrupper, praksisfortellinger, case, filmer og felles refleksjoner Lese felles teori med øving og refleksjonsoppgaver IGP og kafémetodikk Felles fagdager og personalmøter med faglige input og refleksjon 3.7. Erfaringer med bruk av ressurspersonen(e) Barnehageeier/ -myndighet ble bedt om å gi eksempler på erfaringer med bruk av ressurspersonen(e). Fylkesmennene har oppsummert og plukket ut erfaringer med bruk av ressursperson(e) som de fant mest interessante. Samlinger Ressurspersonen har medansvar for regionale samlinger. De er et bindeledd mellom nettverkene og fylkesmennene og kommer med ønsker og innspill til hva de regionale samlingene bør inneholde. Lokalt arbeid Ressurspersonen har en viktig rolle som pådriver i kompetanseutviklingen. De holder oppe framdriften og koordinerer arbeidet. I flere kommuner har ressurspersonene en viktig rolle i å identifisere utviklingsområder og utvikle planer. Ressurspersonen er drøftingspartner og har veiledning både med ledere og med det øvrige personalet. De udir.no 11/14
bidrar med faglige innlegg på personalmøter og foreldremøter. Det påpekes at ressurspersonene er et viktig bindeledd mot enhetene ute i kommunen. 3.8. Nettbaserte ressurser Barnehageeier/ -myndighet ble spurt om i hvilken grad barnehagene har hatt nytte og støtte av de nettbaserte ressursene på www.udir.no. 48 prosent svarer at barnehagene «i svært stor grad» eller «i stor grad» har hatt nytte og støtte av de nettbaserte ressursene. 37 prosent svarer «i varierende grad», mens 14 prosent svarer «i liten grad» eller «ikke i det hele tatt». 3.9. Erfaringer med bruk av virkemidlene i kompetanseutviklingen Barnehageeier/ -myndighet ble bedt om å gi generelle betraktninger og kommentarer i forhold til erfaringer med bruk av virkemidlene i kompetanseutviklingen. Struktur og innhold Strukturen med nasjonale og regionale samlinger og lærende nettverk, som gir støtte til det lokale arbeidet, oppleves positivt. Samlingene, sammen med de nettbaserte ressursene, har tilført merverdi til det lokale arbeidet. Innholdet på de nasjonale og regionale samlingene har vært relevant og nyttig og presentert av dyktige foredragsholdere. I tillegg fremheves det som positivt at barnehage og skole er sammen i utviklingsarbeidet. Nettressurser Nettressurser er nyttig og gir god støtte i implementeringen på enhetene. Særlig oppleves det positivt at presentasjoner og filmer av foredragene er tilgjengelig på udir.no i etterkant, da disse blir brukt i det lokale arbeidet. Virkemidler Ressurspersonen fremheves som en viktig faktor og noe som skiller dette tilbudet fra andre i positiv forstand. Det er avgjørende for god progresjon og kontinuitet at det er en som koordinerer og holder arbeidet oppe når det er mange involverte. udir.no 12/14
4. Råd til fylkesmennene og Utdanningsdirektoratet Barnehageeier/ -myndighet ble bedt om å gi råd til den videre gjennomføringen av tilbudet, både til fylkesmennene og til Utdanningsdirektoratet. Samarbeidet mellom barnehage og skole Kommunene ønsker å se barnehage og skole i sammenheng. Fokuset bør fortsatt være å ha barnehage og skole sammen på samlinger og ha innhold i samlingene som er tilpasset både skole og barnehage. Dette er en felles satsing ute i kommunene og det må det fortsette å være. Innhold og virkemidler i kompetanseutviklingen Noen viser til at det har vært like innlegg på regionale og nasjonale samlinger, og ønsker en bedre samordning. Andre trekker frem dette som en fordel da det er flere som kan delta på de regionale samlingene. Noen påpeker at de nasjonale samlingene inneholder mange tema og kunne i større grad lagt til rette for mer refleksjon. De nettbaserte ressursene, og særlig filmer fra samlingene, oppleves som viktige for videreformidling av kunnskap. Det er ønsker fra noen om praksisfortellinger, gjerne fra deltakere i pulje 1. Innholdsmessig fremkommer det ønsker om enda større fokus på tematikken foreldrerollen, inkludering av alle barn og livsmestring. En kommune viser til fordelene ved å delta både i det samlingsbaserte og det nettbaserte kompetansetilbudet samtidig. Kommentarene viser at det oppleves krevende, men avgjørende for å kunne jobbe målrettet og helhetlig med inkluderende barnehage og skolemiljø. Andre aktører Det er ønske om at PP-tjenestens rolle i kompetanseutviklingen defineres tydeligere. Hva PP-tjenesten som samarbeidspartner skal, eller kan, bidra med har vært underkommunisert. udir.no 13/14
udir.no