Funksjonsbasert vurdering og planlegging: Basis for individuelle støttetiltak. Læringsmål: Hovedprinsipper



Like dokumenter
Funksjonsbasert vurdering. Grunnlag for individuelle støttetiltak. Mål for denne timen: Atferd (også problematferd!

Funksjonsbasert vurdering

Hva er PALS? Mål for presentasjonen. Mål for presentasjonen

Forebyggende tiltak i undervisningsrommet

PALS Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen. en innsats for barn og unge med atferdsproblemer

I-PALS. Skolefaglig kompetanse Problem atferd Sosial kompetanse

I-PALS. Integrert skoleomfattende læringsstøtte: Skolefaglig og sosial mestring, to sider av samme sak. Wilhelm Meek-Hansen og Anne Arnesen

Konsekvensstrategier og evaluering av tiltak. Roy Salomonsen

Sosial ferdighetstrening i gruppe SNAP- Stop Now and Plan Individuelle støttetiltak

PROBLEMLØSNINGSMODELL - TBP. Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis

PPT for Ytre Nordmøre «TA GREP» Prosjekt i PPT Ytre Nordmøre

Skolefaglig kompetanse Problem atferd Sosial kompetanse

Hverdagslivets utfordringer. Jannike Smedsplass Spesialrådgiver Bærum kommune

ET EKSEMPEL FRA. Kjerringøy Skole. tirsdag 20. september 2011

Handlingsplan mot mobbing - Gol vidaregåande skule

PROSJEKTET LÆRINGSMILJØ, SPRÅK OG LESING

SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Folkehelsekonferansen 2014 «Kroppen min og meg» Det er mitt valg. Et pedagogisk verktøy til bruk i barne- og ungdomsskolen

FAU møte ved MUSK mandag

Plan mot mobbing for Etnedal skule PLAN MOT MOBBING. Mål: Alle elever ved Etnedal skule skal føle seg trygge i skolehverdagen.

Å få barn til å samarbeide. ADHD foreningen 2010

Godkjent av driftsstyret Handlingsplan mot mobbing

Innlæring og relæring av disse forventningene

Foreldremøte

Skolen som arena og samarbeidspartner i multisystemisk arbeid med ungdom med atferdsproblemer Therese Sandvik og Grethe Elin Larsen

Proaktive strategier hva er dét, og

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

Virksomhetsplan for Varden SFO

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Stord 6. februar 2009

Hva er politikk? ATFERDSANALYSE OG POLITIKK. Konklusjon. Agenda. Atferdsanalytikere som påvirkere/deltagere i samfunnsdebatten

Bli god på SFO! Helge Pedersen

Kartlegging og funksjonelle analyser

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD

Kilder: ungeogrus.no, ung.no, Rusmidler i Norge 2013.

Mestringsforventninger i matematikk. Learning Regions Karin Sørlie, Ingrid Syse & Göran Söderlund

PALS i barnehage Integrert tiltaksmodell for positiv læringsstøtte. Danning, omsorg, lek og læring

Navn: Alder: Kjønn: M. Navn på den som blir intervjuet:

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen

Tiltakskomponenter. Kapittel 5-1

Innhold. Forord Innledning... 13

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

Funksjonell kommunikasjonstrening

Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer. Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger

SAMHANDLINGSPLAN. Nygård skole Grunnskole for voksne. Skolens mål for elevene. Et godt skolemiljø

Ungdomstrinn- satsing

Hva er selvsikkerhet og hvordan kan det hjelpe ditt personlige velvære?

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!

En guide for samtaler med pårørende

STANDARD FOR LÆRINGSMILJØET PÅ NORDPOLEN SKOLE. MÅL: Formålet med standarden er å skape et læringsmiljø som fremmer trygghet, trivsel og god læring.

kvalitet. Implementeringskvalitet: Implementering. PALS- konferanse Hvordan få PALS til å virke? Med vekt på :

Veileder for utfylling av

LP-modellen og barns læring og utvikling. Professor Thomas Nordahl Randers

Vardenes skoles. Handlingsplan mot mobbing

Arbeid med sosiometrisk undersøkelse.

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER

Prosjektteknikk. Prosjektteknikk. Evaluering prosjektteknikk. Hvorfor teamarbeid? Team. Hvorfor teamarbeid?

SOSIAL LÆREPLAN HOVINHØGDA SKOLE 2014/15 ANSVARLIGHET - SAMARBEID - EMPATI - SELVKONTROLL - SELVHEVDELSE

NY I BARNEHAGEN Informasjon om oppstart og tilvenning

LIKESTILLING OG LIKEVERD

Porsgrunn Kommune. Porsgrunn Åge Lundsholt fagleder

KVALITETSPLAN FOR SFO.

Foreldremøte Velkommen «Å skape Vennskap»

Mobbing i barnehagen de voksnes ansvar

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44

Observasjon og tilbakemelding

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Oppdatert august Helhetlig regneplan Olsvik skole

Proaktive strategier hva er dét, og

En forskningsbasert modell

HelART i Ulåsen barnehage

Min medarbeidersamtale Forslag til åpne spørsmål for å skape refleksjon hos medarbeideren. Disse kan brukes på svaralternativer til alle spørsmål.

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

Rammer, strukturer, rutiner som grunnlag for godt læringsmiljø.

Tilknytningsproblematikk belyst med Circle of Security. Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base A/S

Tilpasset opplæring. Brynhild Farbrot Foosnæs

Profesjonelt kunnskapsarbeid i en byråkratisk kontekst. Prof. Thomas Hoff Psykologisk institutt Universitetet i Oslo

Nyttige samtaleverktøy i møte med studenten

Samarbeid mellom hjem og barnehage/skole. Thomas Nordahl

«Det er mitt valg» Pedagogisk verktøy for barnehagen.

Den systemteoretiske analysemodellen

Tiltakspyramide og forebyggende tiltak. Roy Salomonsen

Singsaker Skole. Plan mot mobbing

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE

Egenledelse. Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår.

SELSBAKK ET GODT SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE SKOLE

TILTAKSPLAN MOT MOBBING HATTFJELLDAL OPPVEKSTSEKTOR. Hattfjelldal kommune Hattfjelldal oppvekstsenter. Notat

Funksjonell kommunikasjonstrening. Roy Salomonsen

Hva kjennetegner virkningsfulle tiltak for barn i førskolealder?

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SKARPSNO SKOLE

Sats på foreldrene!! Glennes foreldreprogram for foreldre til barn og ungdom Vegard Henriksen

NETTVERKSSAMLING ANKENES OG FRYDENLUND. Relasjonen lærer-elev 1. februar 2012

Egenledelse. Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling. Q2 oktober

Et godt sted å være! Trygt, morsomt, utviklende

Pass på hva du sier. Ord kan ingen viske ut. De blir der. For alltid!

Datainnsamling. Are Karlsen

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kari Anita Brendskag Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/242

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank

Transkript:

Funksjonsbasert vurdering og planlegging: Basis for individuelle støttetiltak Anne Arnesen Atferdssenteret Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis www.atferdssenteret.no Læringsmål: Forstå kjerneelementene i funksjonsbasert atferdsvurdering (FAV) Forstå kjerneelementene i utforming og oppfølging av atferdsstøtteplan (ASP) Forstå teamets betydning for utvikling av gode planleggings-, beslutnings- og oppfølgingsprosesser Hovedprinsipper Ha kunnskap om grunnleggende informasjon FØR det lages og iverksettes en plan: Hva Hvor Når Hvorfor Utforme en plan som er tilpasset elevens individuelle behov og kontekst Effektiv og tilpasset støtte tte Differensiere allmenne, utfyllende/supplerende og mer komplekse/intensive støttetiltak Du kan gjøre dette,men du skal også vite når du skal be om mer hjelp Implementere individuelle atferdsstøttetiltak innenfor det skoleomfattende systemet

SKOLEOMFATTENDE POSITIV ATFERDSSTØTTE Primærforebyggende: Skole- og klasseomfattende systemer for alle elever, ansatte i alle settinger ~5% ~15% Tertiærforebyggende: Individualiserte systemer for elever med høy risikoatferd Sekundærforebyggende: Systemer for gruppetilnærminger for elever med i risiko for negativ utvikling ~80% av elevene 27 Skolefaglig Skolefaglig FÅ 1-5% av elevene får mer intensive tiltak NOEN 5-10% av elevene får supplerende målrettede tiltak ALLE 80-90% av elevene gjør og presterer som forventet Alle ansatte møter alle elever med forebyggende tiltak Tilrettelegge læring ut fra elevens utviklingsbehov PALS:Skoleomfattende støtte tte Tilrettelegge læring ut fra elevens utviklingsbehov Atferd Atferd Tilrettelegge læring ut fra elevens utviklingsbehov Veiledning Kontekst for positiv atferdsstøtte Atferdsstøtte er å skape miljømessig og kontekstuell endring, ikke endring av enkeltpersoner Positiv atferdsstøtte har som mål å skape atferdsmessig endring hos de som er involvert i planen En atferdsstøtteplan beskriver hva vi vil gjøre annerledes for å skape positiv endring

Endringer gjennom positiv atferdsstøtte Forebygging Læring av ferdigheter - effektiv tilnærming Endring og påvirkning av miljømessige og forutgående r Funksjonsbasert støtte Funksjonsvurdering Teambasert utforming og implementering av støttetiltak Sammensatte intervensjoner Støtteplaner med flere elementer Kombinere atferdsstøtteplan med andre ikke-skolebaserte planer Andre betydningsfulle individuelle tilpasninger Systemendringer Skoleomfattende intervensjoner Systemer som nærer og opprettholder god og effektiv praksis Systemer som vedvarer Hvordan ser situasjonen ut nå? Er vi fornøyd med den? Hvordan vil vi at den skal se ut? Hva trenger vi å gjøre for at den skal bli slik vi ønsker den? Hvordan vet vi når vi har lykkes med å endre den positivt? Hvordan kan vi opprettholde en god utvikling? Individuelle støttesystemer Elever med alvorlig problematferd Elever med risiko for utvikling av problematferd Fullstendig funksjonell atferdsvurdering Enkel funksjonell atferdsvurdering Individuell intervensjon Intervensjon for utvalgte/ grupper av elever Skole-, klasseromog utenom - klasseromsystemer Elever som sjelden eller aldri viser problematferd Skoleomfattende informasjonssystem (person, tid, sted, ) SWIS Universell forebyggende intervensjon (Crone & Horner, 2003. Etter Walker et.al. 1996)

Målet med atferdsvurdering og støtteplanlegging: Definere egenskaper, kjennetegn og sider ved omgivelsene som er kritiske for at den enkelte skal få optimale utviklingsmuligheter og lykkes best mulig Atferdsstøtteplaner inneholder konkrete beskrivelser av hva vi vil gjøre for å finne frem til og etablere disse Skape konsistens og forenkle ulike tilnærminger Bidra med profesjonell ansvarliggjøring Elementer i atferdsstøtte Problematferd *Team *Spesialist(er) *Hypotesedannelse *Vurdere konkurrerende atferd *Kontekstuell tilpasning Innhold i støtteplan *Implementeringsplan * Ressurser * Preferanser * Holdninger Funksjonell atferdsvurdering Implementerings- fidelity *Relevans og holdbarhet Innvirkning på atferd og livssituasjon Funksjonell atferdsvurdering Definisjon: Funksjonell atferdsvurdering er en prosess for å identifisere r som med stor sannsynlighet predikerer og opprettholder problematferd.

Når skal en FAV gjennomføres? Når klasseroms- eller gruppeintervensjon ikke er virksom Når eleven har mange negative sregistreringer (>6) og at hun/han står for flest av skolens totale negative r Når det foreligger forespørsel om assistanse For å moderere eller tilpasse en pågående atferdsstøtteplan Funksjonell atferdsvurdering - Stegvis Operasjonaliser definert problematferd (konkretiser) Identifiser rutiner/situasjoner der det er minst og mest sannsynlig at problematferd viser seg Definer forutgående r (triggere; r i situasjonen/settingen) som predikerer når problematferden er mest vanlig Definer EN konsekvens som mest sannsynlig bidrar til å opprettholde problematferden i den aktuelle rutine/situasjon Oppsummer resultatet av den stegvise vurderingen FAV Oppsummering Bakenforliggende / 4 situasjon Irettelsettelser i foregående time Forutgående Problematferd 1 3 Opprettholdende trigger 2 konsekvens Avvist av andre barn som er i gang med lek på uteområdet Skremmer og truer andre Får tilgang på leker/ utstyr

Hva med Identifiser makt, opprettholdende kontroll, valg, konsekvenser hevn? Oppnå:Ting, aktivitet, oppmerksomhet Gitt en problematferd Store sosiale begreper som ikke er til konkret hjelp i utforming av spesifikk atferdsstøtte. Fokuser på Unngå:Ting, aktivitet, oppmerksomhet Sosialt Ting/ Ting/ Psykologisk Sosialt Psykologisk hva Aktivitet eleven oppnår eller Aktivitet hva Nøyaktig eleven unngår. Funksjonell atferdsvurdering Nøyaktig Nøyaktig Nøyaktig er spesifikt Nøyaktigog presist formulert. Video Nøyaktig Mange veier til FAV Vanlig enkel FAV Intervju personer som kjenner eleven best Lag en oppsummering av den stegvise vurderingen (ABCsekvenser) Bakenforliggende Forutgående Problatf Konsekvens r (opprettholder) (trigger) Bruk direkte observasjon for å bekrefte oppsummeringen FACTS Bruk FAV til å utforme effektiv støtte: Utforming av effektive støttende omgivelser Problematferd er irrelevant i miljøer der Negative og aversive opplevelser/situasjoner ikke finnes Positive opplevelser/situasjoner er mer tilgjengelige Problematferd er uvirksom i miljøer der Hensiktsmessige alternativer til negativ atferd er tilgjengelig Hensiktsmessig alternativ atferd er lært Problematferd er ineffektive i miljøer der Problematferd ikke gis positiv oppmerksomhet/ lønner seg Ønsket og forventet atferd ER oppmuntret og anerkjent

Bruk FAV til å utforme effektiv støtte: Bruk FAV til å fokusere og innsnevre utfordrende atferd Atferd i en rutine/situasjon opprettholdt av funksjon: Hva ser ut til å være atferdens funksjon? Teamet lager en plan som er tydelig, formålstjenlig, spesifikk og praktisk Still de rette spørsmålene, ikke kom med alle løsningene Gjør vi hva vi skal gjøre? Hvordan vet vi det? Hvordan kan jeg sørge for at det blir gjort dersom vi ikke gjør det? Bruk FAV til å utforme effektiv støtte: Enkel ASP Hvordan kan vi forebygge problemsituasjoner? Hva skulle vi lære bort som en alternativ atferd? Hvordan øke positiv oppmerksomhet for ønsket atferd? Hvordan redusere positiv oppmerksomhet for uønsket atferd? Er det behov for negative konsekvenser for problematferd? Er det behov for trygge rutiner? Hvilke data er det behov for å innhente? Følger vi planen? Fungerer planen? Funksjonell atferdsvurdering er en hjelp til å Forstå atferdens funksjon Finne passende tiltak Prøve ut tiltak over tid Evaluere

Positiv atferdsendring fremmes gjennom å: forandre rutiner forandre forhold i miljøet som opprettholder uønsket atferd endre relasjonen voksne-barn øke barnets repertoar av sosiale ferdigheter Overfør oppsummeringen til modellen for alternativ atferdssti Bruk informasjonen fra intervju og observasjon til å oppsummere: Problematferd Forutgående r (triggere) Opprettholdende konsekvenser Bakenforliggende r/ Situasjon Noen måter å gjøre problematferd unødvendig/uvirksom på: Redusere barnets nødvendighet av å vise problematferden Lære barnet alternativ akseptabel atferd som kan ha samme funksjon som den negative atferden for barnet Ikke tillate barnet å oppnå hva det vil gjennom negativ atferd

Å definere problematferd Beskriv atferden/ hva eleven konkret gjør Identifiser hvor den skjer, hvordan den skjer, når på dagen den vanligvis skjer og hvilke situasjoner/ r som sannsynligvis gjør at den oppstår (viktig å få tak i når den ikke inntrer) Problematferd er: Observerbar Målbar Beskrevet i frekvens Beskrevet i intensitet Sett i sin sammenheng (kontekstfokusert) Beskrevet så konkret at en annen person kan gjenkjenne atferden Atferdens funksjon og opprettholdende konsekvenser Atferdens funksjon: Å få oppmerksomhet: Sosialt fra voksne (foreldre, lærer) Sosialt fra jevnaldrende For åfånoe: Tilgang på noe, en spesiell ting, aktivitet eller være med på en For å unngå noe: Krevende oppgaver Sosial omgang med en voksen Sosial omgang med en jevnaldrende Oppmerksomhet En aktivitet eller Vedvarende konsekvenser: Oppmerksomhet for negativ atferd vil forsterke sannsynligheten for at atferden vil gjenta seg i fremtiden Å gi etter for barnets ønske, vil forsterke sannsynligheten for at atferden vil gjenta seg i fremtiden Å frita eleven for aktiviteten som han eller hun ikke vil være med på/ delta i, vil forsterke sannsynligheten for at atferden vil gjenta seg i fremtiden

Eksempel på en atferdssti Bakgrunns Forutgående Atferd Konsekvens Vikarlærer Lærer gir beskjed Eleven ignorerer beskjeden Eleven blir sendt til rektor Ønsket atferd Konsekvens Bakgrunns Negativ opplevelse med hjemmelekse Forutgående Gitt beskjed om å lese høyt i klassen Problematferd Banner, løper ut av rommet Alternativ atferd Opprett- holdende konsekvens Slipper unna, negativ oppmerksomhet fra medelever Funksjon Akseptabelt alternativ: 1.Samme konsekvens 2.Sosialt akseptabel Ønsket atferd Få leke med andre Konsekvens Sosial samhandling med andre Bakgrunns Irettelsettelser i foregående time Forutgående Avvist av andre barn som er i gang med lek på uteområdet Problematferd Skremmer, truer andre Alternativ atferd Opprett- holdende konsekvens Får tilgang på leker/utstyr Funksjon Oppnå noe Akseptabelt alternativ: 1. Spørreomåfåværemed 2. Be en voksen om hjelp

Hvilke av de følgende alternativ kan erstatte problematferden? Jon er ni år og skriker når han blir bedt om å gjøre vanskelige oppgaver. Skrikingen synes å ha sammenheng med at han vil unngå eller slippe oppgavene. Mulige alternativer: Mer belønning for å gjøre oppgavene Spørre om en pause fra oppgavene Be om oppmerksomhet fra den voksne Spørre om å få saft etter at oppgavene er gjort Hvilke av de følgende alternativ kan erstatte problematferden? Jon er ni år og skriker når han blir bedt om å gjøre vanskelige oppgaver. Skrikingen synes å ha sammenheng med at han vil unngå eller slippe oppgavene. Mulige alternativer: Mer belønning for å gjøre oppgavene Spørre om en pause fra oppgavene Be om oppmerksomhet fra den voksne Spørre om å få saft etter at oppgavene er gjort Fra FAV til ASP 1. Oppsummer FAV 2. Definer målet med ASP prosessen: Gjør problematferden irrelevant Gjør problematferden uvirksom Gjør problematferden ineffektiv Gjør dette i forhold til den aktuelle kontekst 3. Led diskusjonen til å identifisere muligheter (problemløsning) Still spørsmål, ikke gi de rette løsningene Omskriv, utdyp, samordne Bring alltid diskusjonen tilbake til den logiske oppsummeringen av FAV Finn frem flere mulige ideer/alternative løsninger

Mulig alternativ atferdssti Ønsket atferd Dele og samarbeide med de andre Konsekvens Pos. oppm. het fra elever/lærer Bakgrunns Neg. forhold til medelever Faglige probl. Forutgående Gr.arb. - samarb.-dele Problematf. Slåss, dytter, skriker, tar fra andre Opprettholdende konsekvens Får neg. oppm.het fra elever/lærer Funksjon Oppm.somhet Unngå Alternativ atferd Be lærer om hjelp uten neg Strategier for bakenforliggende r Unngå gr. med elever hun/han har det mest negative forhold til Vurdere faglige ferdigheter Tilpasse faglig opplegg Forutgående strategier Definere forventninger Redusere antall muligheter for å måtte dele Sitte ved siden av en mer kompetent elev Sette sammen i gr. Med gode rollemodeller Strategier for å lære alternativ atferd Lære forventninger til positiv atferd Lære eleven å be om hjelp Lære eleven å problemløse med medelever Lære å vente på tur ved Strategier for konsekvenser Belønne umiddelbart når eleven gjør som forventet Gi positiv oppmerksomhet når eleven samarbeider Belønningssystem som kan tjene hele gruppen Fra FAV til ASP 4. Gitt mulige alternative ideer/elementer i ASP, sørg for at diskusjonen leder til realistisk gjennomføring i den aktuelle konteksten. Hvilke elementer er mulige, akseptable, bærekraftige? Hva er den minste endring som vil gi størst effekt? Kontekstuell tilpasning: I hvor stor grad vil de som skal implementere planen synes at den er Forenlig med deres personlige verdier Forenlig med profesjonelle ferdigheter Forenlig med tilgjengelige ressurser Forenlig med tilgjengelig administrativ støtte Fra FAV til ASP 5. Overfør ideene i ASP elementenetil en formell plan som skal iverksettes Hvem vil gjøre hva, når, og hvordan vil vi vite hvordan den fungerer?

Atferdens funksjon og mulige strategier Atferdens funksjon For å slippe eller unngå krevende oppgaver, personer, ulystbetonte aktiviteter Å få oppmerksomhet fra voksne eller andre elever Mulige intervensjoner Forsterke tegn til positiv atferd (f.eks. at hun eller han fulgte beskjed) ved bruk av ros og belønning Lære eleven hvordan be om hjelp Lære eleven akseptable alternativer for å slippe Rose og belønne eleven når det er fravær av problematferd (grip de gylne muligheter!) Fjerne el. redusere krav for så gradvis å øke dem igjen Gi økt oppmerksomhet ved ønsket atferd Ignorere negativ atferd Lære eleven akseptable alternativer for å få oppmerksomhet For å få tilgang til goder, ting, aktiviteter eller være med på en Selvstimulering Forhindre tilgang til aktivitet eller materiell Lære eleven akseptable alternativer til å få tilgang (f.eks. spørre ordentlig) Unngå å gi tilgang til materiell el. aktivitet som følge av problematferd Avbryte eller avlede eleven Rose og belønne når atferden ikke oppstår Intervensjonsstrategier Oppgaver: Ansvarlig: Når: Dato for gj.gang: Evalueringsbeslutning Tilsyn/oppfølging Endre Avslutt Intervensjonsstrategier Oppgaver: Ansvarlig: Når: Ferdighetstrening gruppe - individuelt Sjekk-inn/sjekk-ut Dato for gj.gang: Evalueringsbeslutning Tilsyn/oppfølging Endre Avslutt Veiledning/trening lærer: - Gode beskjeder - Oppmuntring-belønning - Positiv involvering - Oppfølging -tilsyn - Grensesettingsteknikker - Ignorering - Tap av gode - Time-out

Evalueringsplan Målsetting for atferden (Bruk spesifikk, observerbar, målbar beskrivelse av målsettingen) Hva er målsettingen på kort sikt? Hva er målsettingen på lang sikt? Forventet dato Forventet dato Evalueringsprosedyre Data som skal samles Prosedyrer for datainnsamling Ansvarlig person Tidslinje Planlagt dato for gjennomgang: Vi er enig i betingelsene i denne planen: Elev dato Elev dato Lærer dato Lærer dato Teammedlem dato Teammedlem dato