NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR HOVEDUTVALG FOR LANDBRUK, MILJØ OG TEKNISK TID: 18.01.2012 kl. 09.00 STED: MØTEROM 4. ETG., RÅDHUSET Eventuelle forfall meldes på telefon 61 11 60 46 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Prosessmøte Trygg Trafikk og Oppland fylkeskommune 09.00 12.00 SAKSLISTE: Sak nr. Innhold: 6/12 7/12 8/12 ORIENTERINGER - felles med formannskapet HANDLINGSPROGRAM FOR FYLKESVEGER 2014-2017 INNSPILL FRA NORDRE LAND KOMMUNE RULLERING TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2009-2013 TILTAKSDEL 2012 NORDRE LAND KOMMUNE, den 11. januar 2012. Marit Midthaugen Rønningen leder
Lnr.: 371/12 Arkivsaksnr.: 12/95 Arkivnøkkel.: 033 Saksbehandler: LFU Utskrift til: ORIENTERINGER Administrasjonens innstilling: 1. Hytteundersøkelse Synnadalen v/thor Flogenfeldt 2. Planprogram for Synnfjell Innledning v/ingun Braanaas NORDRE LAND KOMMUNE, den 9. januar 2012 Geir Steinar Loeng komunalsjef Liv Furuseth
Lnr.: 377/12 Arkivsaksnr.: 12/99 Arkivnøkkel.: 009 Saksbehandler: JHV Utskrift til: HANDLINGSPROGRAM FOR FYLKESVEGER 2014-2017 INNSPILL FRA NORDRE LAND KOMMUNE Sammendrag: Nordre Land Kommune er langstrakt kommune med mange kilometer veg. Fylkesutvalget i Oppland fylkeskommune skal utarbeide og vedta et nytt handlingsprogram for fylkesveg 2014-2017. Nordre Land Kommune har gjort en vurdering og prioritering av tiltak som berører fylkesveger i tilknytting til kommuneregionen. Det er gjort en vurdering av Fylkesveger som berører innbyggere i Nordre Land Kommune, og det er laget en prioritering av disse Rådmannen råder Formannskapet og Hovedutvalg Landbruk, Miljø og Teknisk til å vedta vedlagte innpill til, Handlingsprogram for Fylkesveger 2014-2017 i Oppland Vedlegg: - Brev fra Oppland Fylkeskommune: OPPLEGG FOR UTARBEIDELSE AV HANDLINGSPROGRAM FOR FYLKESVEGER 2014-2017 - HANDLINGSPROGRAM FOR FYLKESVEGER 2010-2013 - Brev fra Oppland Fylkeskommune: TILTAK SOM FØLGE AV REDUSERTE RAMMER OG UBALANSE I HANDLINGSPRGRAM FOR FYLKESVEGER I OPPLAND 201-2013 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Trafikksikkerhetsplan for Nordre Land 2010-2013 Saksopplysninger: Se vedlagte dokumenter fra Oppland fylkeskommune. Vurdering:
Forslag prioritering av fylkesveger i Nordre Land kommune: 1. FV-33, Odnes Nordsinni Hovedveg Dokka-Gjøvik, knytter Gjøvikregionen sammen og sykehustjenester. Hovedveg mellom RV-4 og RV-16, Gjøvik-Dokka-Fagernes. Bør vurderes som riksveg. 2. FV-250, Lillehammervegen Hovedveg Dokka-Lillehammer, sykehustjenester. Hovedveg til mellom to kommunesentre, Dokka og Elverom. Hovedveg til kommunens store fritidshusområder. 3. FV-245, Jevnakervegen Mye fjerntrafikk. Viktig forbindelse Dokka-Jevnaker-Hønefoss, tømmertransport og Drammensdistriktet. Omkjøringsveg for E-16 4. FV-162, Østsinni Regional funksjon ved at den knytter FV-250 sammen med RV-4 via FV-249. Viktig lokal funksjon og viktig for øvre deler av Snertingdal som har kortere veg til Dokka enn Gjøvik. Beredskap med brann og ambulanse. Korteste alternativ for å komme seg til RV-4 og E-6 Mjøsbrua. Alternativ omkjøringsveg FV-250. 5. FV-249, Snertingdalsvegen Korteste alternativ for å komme seg til RV-4 og E-6 Mjøsbrua fra nordre del av kommune. Alternativ omkjøringsveg FV-250. 6. FV-186, Nord-Torpavegen Lokal veg gjennom kommunens andre kommunesenter, Elverom. Eneste tilførselsveg til kommunens fjellområder og største fritidsboligområder. Viktig veg for å få vinteråpen veg mellom Spåtind, Etnedal og Gausdal. 7. FV-196, Synfjellvegen Eneste tilførselsveg til kommunens fjellområder og største fritidsboligområder. Viktig veg for å få vinteråpen veg mellom Spåtind, Etnedal og Gausdal. 8. FV-193, Vest-Torpvegen Lokal hovedveg til bygd og grender. Omkjøringsveg Fv-250. 9. FV-191, Dæhli og Thomlebygda Lokal hovedveg til bygd og grender. Omkjøringsveg Fv-33.
10. FV-187, Sandmoen Lokal hovedveg til bygd og grender. Omkjøringsveg Fv-33 via kommunal veg Veståsvegen. 11. FV-194, Strafferunden 12. FV-134, Landåsbygda 13. FV-159, ØverGjøvikvegen 14. FV-199, Skartlibygda 15. FV-189, Leppdalen Konkrete tiltak. Kryss FV 33 - FV 250 FV 245. Her møtes 3 fylkesveger i et forskyvet kryss, på en veg med hastighetsgrense 80 km/t. ÅrsDøgnTrafikk (ÅDT) på FV 33 er i underkant av 4 000 kjøretøyer. Dette er en av hovedinnkjøringene til Dokka, og med oppgraderingen av FV 250, som finner sted sommeren 2012 kan større trafikkmengde påberegnes. Det har vært dødsulykke i krysset, og tilløp til fatale ulykker skjer stadig. Som et strakstiltak bør det skiltes påbudt stopp på FV 250 mot FV 33 Det bør lages en tryggere kryssløsning som binder disse 3 fylkesvegene sammen. Dette kan være rundkjøring eller et planløst kryss med avkjørings/akselerasjonsfelt. Arbeid med å planlegge en ny kryssløsning bør ha høy prioritet. Fotgjengerovergang FV 193 ved Dokka bru. Her er det en fotgjengerovergang som ender i et autovern. Dette er en sterkt trafikkert veg med ÅDT i underkant 5 800 kjøretøy. Det bør lages et opphøyet gangfelt i henhold til 50 km/t stadard. Svingstad sør-svingstad nord FV 250. I Handlingsprogram for fylkesveger 2010-2013 lå dette prosjektet inne. Prosjektet ble utsatt og vedtatt vurdert på nytt ved neste revisjon. Her er det en ulykkes utsatt strekning med både kurvatur og stigningsforhold, som gjør at den bør prioriteres utbedret. I Trafikksikkerhetsplan for Nordre Land 2010-2013 ligger den inne forslag om at fart på strekningen bør skiltes ned til 60 km/t grunnet vegens standard. Gang og sykkelveg Østsinni FV 162, fra Storsvingen til Nybakktåje ca 1,5 km. Dette er tiltak, som ble tatt ut av Handlingsprogram for fylkesveger 2010-2013. Det er varierende vegbredde og kurvatur på vegen, som gjør at den er lite egnet som skoleveg. Ved å legge til rette for gang og sykkelveg vil dette gjøre skolevegen tryggere, og Nordre Land Kommune vil fortsatt ha den prioritert. Det bør også bygges autovern i svingen nedenfor Østsinni kirke. Her er det en lang skarp kurve med bratt skråningskant. Breddeutvidelse Svingstad-Walhovd FV 250.
Denne strekningen ligger inne i 2 etapper. Først fra Svingstad-Elverum, og derfra til Walhovd. Vegen har varierende vegbredde. Spesielt kan nevnes behovet for en busslomme ved Elverum. Videreføres som en prioritet. Gang og sykkelveg FV 193, til Vest-torpvegen 34 ved Dokkka mølle. Denne strekningen er planlagt med oppstart 2012. Forutses sluttført etter plan. FV 193 forlengelse, fra avkjøring Vest-Torpa til FV 33 sør-øst for Dokka. Storgata er kommunal veg over en strekning på ca 900 meter her. For å få et forutsigbart likt vegvedlikehold bør denne strekningen bli fylkesveg. Generelt på fylkesveger, bør det etter Nordre Land kommunes mening, være forkjørsveg på fylkesveg. Det kan være utfordrende å vite om det er vikeplikt for kommunal veg, eller om det er en privat veg, som krysser inn på fylkesveg. Kjøring på fylkesveg bør være forutsigbart, og vurderinger om hva som er kommunal og hva som er privat veg kan kreve mer lokalkunnskap enn det, som kan kreves av førere av kjøretøy. Ved å ha en generell regel om at fylkesveg er forkjørsveg, vil dette kunne medføre et forutsigbart tryggere kjøremønster. FV 196 Synnfjellvegen. Denne vegen er ikke vinterbrøytet. For å stimulere til næringsutvikling i regionen, og for å spare miljøet for lengre kjøreveg en nødvendig, vil en helårsforbindelse mot FV 204 være viktig. Ved å ha en helårsforbindelse her, vil reisetiden mot Valdres og Gubrandsdalen minst halveres. Det ligger i dette, at den kommunale vegen mellom FV 196-FV 204 bør bli fylkesveg. Strekningen er ca 4 km mellom fylkesvegene. FV 33 Høljarast-Bergli. Siden FV 33 er viktig samferdselsåre mellom Gjøvikregionen og Valdres er det bra strekningen her ligger inne i Handlingprogrammet for fylkesveger 2010-2013, og at den gjennomføres som planlagt. Det er ønske om at strekningen fra Odnes-Svingvold ses på, og at det lages en plan for oppgradering av denne strekningen også. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde Formannskapet og Hovedutvalg LMT til å fatte slikt vedtak: 1. Vedlagte innpill til, Handlingsprogram for Fylkesveger 2014-2017 i Oppland vedtas. 2. Innspill til prioriteringer av fylkesveger vedtas.
NORDRE LAND KOMMUNE, den 11. januar 2012-01-11 Jarle Snekkestad rådmann Jørn Håvard Øversveen
Regionalenheten Arkivsak-dok. 201107135-2 Saksbehandler Kjetil Brandsar Saksgang Møtedato Fylkesutvalget 20.12.2011 OPPLEGG FOR UTARBEIDELSE AV HANDLINGSPROGRAM FOR FYLKESVEGER 2014-2017 Forslag til VEDTAK 1. Fylkesutvalget slutter seg til det framlagte forslag til opplegg for utarbeidelse av nytt handlingsprogram for fylkesveg 2014 2017 2. For øvrig vises til opplegget for utarbeidelse av handlingsprogrammet som er beskrevet i saksinnstillingen. Rasmus Olav Vigrestad Fylkesrådmann Hjalmar Solbjør Ass. fylkesrådmann Vedlegg: Forslag til møteplan med kommunene 1
1. Bakgrunn Handlingsprogram for fylkesvegene i Oppland 2010 2013 ble vedtatt av fylkestinget i desember 2009 (sak nr 43/09). Fylkeskommunen som største vegeier i fylket plikter å utarbeide handlingsprogram for vegnettet. Et nytt program for perioden 2014 2017 skal vedtas av fylkestinget i løpet av høsten 2013, og planprosessen må starte opp i 2012. For å ha byggeklare prosjekter i 2014, bør det også skisseres et planprogram for 2014-2015. Ansvaret for eierskap, utbygging, drift og vedlikehold av fylkesvegnettet innebærer at fylkeskommunen må foreta prioriteringer for hvordan den skal drifte og utvikle vegnettet i framtiden. 2. Gjeldende vegprogram (2010-2013) Handlingsprogram for fylkesvegene i Oppland 2010 2013 I gjeldende planperiode er det et budsjett for hele perioden på om lag 1,8 mrd kr (inkl mva). Investeringsprogrammet er styrket gjennom låneopptak på 332 mill kr. Fylkestinget har i sak 54/10 justert aktiviteten i handlingsprogrammet 2010-2013 ut fra reduserte rammer som følge av foreslåtte innsparinger i fylkeskommunens økonomi generelt. Innsparingsforslag for OFK 2011-2013 utgjør 50 mill kr. Fylkesutvalget har også blitt orientert i forhold til kostnadssprekker og framdrift under vegs i perioden. Så langt i planperioden tyder prognosene på at handlingsprogrammet i hovedsak vil bli gjennomført i samsvar med vedtatte forutsetninger. Imidlertid har utfordringer knyttet til planlegging og i særlig grad kostnadsøkning, medført at noen prosjekter er blitt skjøvet noe ut i tid eller kuttet. 3. Utfordringer Omfattende vegnett, stor variasjon i standard og et betydelig vedlikeholdsetterslep Oppland har et svært omfattende vegnett som består av ca. 3000 km fylkesveg. Både på fylkesvegnettet og øvrige riksveger er det gjennom flere år akkumulert et betydelig etterslep på vedlikeholdssiden. Det er antydet et etterslep på 1,2 milliarder. Dette tallet er ikke oppdatert. I dag har ca 59 % av fylkesvegene 10 tonns helårs aksellast, mens hele 98 % av det øvrige riksvegnettet har denne standarden. Ca. 82 % av fylkesvegene har fast dekke. For øvrige riksveger er tallet 96 %. Rasutsatte strekninger skal få midler fra staten til å dekke nødvendige rassikringstiltak. Det viser seg at disse midlene ikke rekker til i forhold til de utfordringene som finnes på fylkesvegnettet. Dette har skapt ekstra utfordringer i inneværende periode. Tilrettelegging for kollektivtrafikk Det vil bli viktig å videreføre arbeidet med å tilrettelegge infrastrukturen for kollektivtrafikken, herunder også oppfølging av målene for universell utforming. En særlig utfordring er å bedre framkommeligheten for kollektivtrafikken i våre byer og større tettsteder. For å styrke kollektivtransporttilbudet i Mjøsområdet vil det bli viktig å videreføre det gode samarbeidet med Hedmark. Trafikksikkerhet og miljø Det er ambisiøse sentrale mål for trafikksikkerhet og miljø nedfelt i Nasjonal transportplan (NTP), som det vil være en betydelig utfordring å følge opp i arbeidet med handlingsprogrammet. Det er 2
ønskelig å tilrettelegge så skolebarn i størst mulig grad kan gå til og fra skolen, og ikke være avhengige av skoleskyss av trafikksikkerhetmessige grunner. Kostnadsøkning I løpet av særlig det siste året har det vært økning i entreprisekostnader ut over den generelle prisstigning. Det er flere eksempler på at prisene i anbudskonkurranser ligger 30 50 % høyere enn Opprinnelig kalkulert. I hovedsak skyldes dette konkurransesituasjonen med få tilbydere. Vi har opplevd situasjoner der det ikke har kommet inn tilbud på oppdrag som har vært lagt ut på anbud. De såkalte driftskontraktene som ombefatter drift og vedlikehold i ulike områder, som vegvesenet med faste mellomrom fornyer, viser en kostnadsøkning i nesten samme størrelsesorden. Noe kan tilskrives nye krav til dokumentasjon og økt standard særlig i forhold til vinterdriften. 4. Planforutsetninger Fylkesplan for Oppland/Regionalt handlingsprogram I gjeldende fylkesplan har vi følgende mål for samferdsel: Det er stort sammenfall mellom de nasjonale og regionale målsettingene. Følgende fire områder peker seg ut: - Trafikksikkerhet - Regional utvikling/framkommelighet - Miljø med hovedfokus på klimautfordringen - Universell utforming Følgende områder kan defineres inn i punktene over, men bør synliggjøres i tillegg: - Gang- og sykkelveger, inkludert sykkelbyer - Tilrettelegge for kollektivtrafikk - By- og tettstedsutvikling For øvrig vises til at fylkestinget i løpet av 2012 vil vedta en egen planstrategi for 2014-2017. Sentrale føringer for kommende Nasjonal transportplan 2014-23 vil bli lagt ut på høring i løpet av første kvartal 2012. Det har kommet signal om at det vil komme kommentarer til fylkesvegnettet i kommende NTP. Det vil i egen sak bli mulighet til å kommentere og komme med merknader til kommende Nasjonal transportplan. Klassifisering av vegnettet På midten av 1980-tallet ble det foretatt en gjennomgang og revisjon av hva som skulle være fylkesveger og hva som skulle være kommunale veger. Utviklingen har vist at det på ny er behov for en grenseoppgang mellom fylkesveger og kommunale veger. Spørsmålet har blitt tatt opp flere ganger de senere år, men stilt i bero inntil forvaltningsreformen var vedtatt. Dette arbeidet er nå igangsatt. Fremtidig ansvarsfordeling for drift av g/ s-veger, fortau, belysning mv I dag er ansvaret for drift og vedlikehold av gang- og sykkelveger langs fylkesveger i hovedsak et kommunalt ansvar. Det samme gjelder også belysning. Ansvarsfordelingen bygger på gamle avtaler, og tilsvarende ordninger praktiseres også i de fleste andre fylker. Tilsvarende ordninger var også til dels gjeldende for riksvegnettet inntil det for ca. 10 år siden ble vedtatt at vegholder også skulle ha gjennomgående ansvar for drift og vedlikehold av både veg, gang og sykkelveg, belysning mv. For nye gang og sykkelveger, og nye veganlegg med belysning, har fylkeskommunen ansvaret for drift og veldikehold av dette. Det jobbes for at fylkeskommunen som vegholder på sikt skal ta over drift og vedlikehold av de gang- og sykkelvegen som de ikke har ansvaret for i dag langs eksisterende fylkesvegnett. Spørsmålet om belysning skal også vurderes. Det er tatt høyde for å gjennomføre et prosjekt i løpet av 2012 og 2013 for å klarlegge omfang og kostnader ved overtakelse av gang- 3
/sykkelveger og belysning. Saken har både drifts- og kostnadsmessige konsekvenser og bør vurderes i forbindelse med utarbeidelse av handlingsprogrammet. Økonomiske planrammer I foreslått RHP er følgende disponeringer foreslått: Alle tall i mill kr, 2011-priser Budsjettskjema Drift Regnskap 2010 Budsjett 2011 Budsjett 2012 Øk.pl. 2013 Øk.pl. 2014 Øk.pl. 2015 Fylkesveger nettoutgifter 239 238 238 238 238 238 Brutto utgifter 68 69 72 72 72 Budsjettskjema investering Regnskap 2010 Just. Bud. 2011 Budsjett 2012 Øk.pl. 2013 Øk.pl. 2014 Alle tall i hele mill kr Løpende priser 2011-priser Øk.pl. 2015 Fylkesveger 229 182 203 203 103 103 For investeringer i inneværende periode har det vært foretatt låneopptak i gjeldende handlingsprogram for fylkesveger med 83 mill pr år til forsering av fylkesveginvesteringer. Utfordringen med de reduserte rammene etter bruk av lånemidlene, er at igangsatte prosjekter binder opp mye av investeringsrammen og begrenser handlingsrommet. Dette gjelder prosjekter både i Vest-Oppland og Gudbrandsdalen. Jf. FT-sak 54/10 er 181 mill av investeringsrammen for 2014-2017 bundet opp. Disponeringen må da vurderes ut fra det totale oppgaveomfanget i fylkeskommunen. Ansvaret for utbygging, drift og vedlikehold av fylkesvegnettet innebærer at fylkeskommunen må foreta noen prioriteringer for hvordan den skal drifte og utvikle vegnettet i framtiden. I forbindelse med vegplanlegging kan det være hensiktig med planer som går ut over handlingsprogrammets 4-års periode. NTP er eksempel på at staten legger strategier for 10-års perioder. Enkelte prosjekt går ut over handlingsprogrammets periode. Dette kan skyldes prosjektets omfang eller oppstart i slutten av handlingsprogrammets periode, og må således videreføres inn i en ny periode. Det viser seg også at det kan være aktuelt og nødvendig og forskyve planlagte prosjekt inn i neste handlingsprogram. Vi har i denne perioden opplevd at det gjøres vedtak om å binde opp midler inn i kommende periode. Det kan være hensiktsmessig, men vil redusere handlingsromme for framtidige fylkesting. Økende klimautfordringer kan også være hensyn som taler for at man burde gå inn for å lage planer for vegnettet som strekker seg ut over handlingsprogrammet. 5. Organisering Det foreslås følgende organisering av planprosessen: Styringsgruppe: Samferdselskomiteen, fylkesutvalget informeres om arbeidet ved viktige milepæler i prosessen. Faglig prosjektgruppe - Oppland fylkeskommune - Statens vegvesen vegavdeling Oppland - KS, representert med utpekt leder/fagperson fra en kommune - NHO/Vegforum Innlandet Dialog med regionene og kommunene - arbeidet drøftes under vegs med regionene - regionkoordinatorene involveres Statens vegvesen bidrar med faglige utredninger og sammenstillinger 4
6. Framdrift Det foreslås følgende framdrift: 20. desember 2011: Oppstartsak i fylkesutvalget. Januar og februar 2012, individuelle møter med alle kommunene. Årsskifte 2012/13: Forslag til handlingsprogram sendes på høring. Juni / sept 2013: Fylkestinget vedtar endelig handlingsprogram. 7. Tilråding Fylkesrådmannen tilråder: Fylkesutvalget vedtar at det utarbeides ett samlet handlingsprogram for 2014 2017 for fylkesvegnett. For øvrig vises til opplegget for utarbeidelse av handlingsprogrammet som er beskrevet i saksinnstillingen. 5
Arkivsak-dok. 200805639-75 Arkivkode Q13 Saksbehandler Jørn E. Prestsæter Saksgang Møtedato Fylkesutvalget 30.11.2010 Fylkestinget 7.12.2010 TILTAK SOM FØLGE AV REDUSERTE RAMMER OG UBALANSE I HANDLINGSPROGRAM FOR FYLKESVEGER I OPPLAND 2010-2013. Forslag til VEDTAK 1. Fylkestinget legger til grunn at Handlingsprogrammet for fylkesveger for perioden 2010 2013 reduseres med 130 mill kr ved at a. Enkeltprosjekter forskyves innenfor planperioden med bindinger for senere år, i tråd med saksframstillingen b. Enkeltprosjekter forskyves ut av programperioden og drøftes for gjennomføring i neste programperiode i tråd med saksframstillingen. c. Enkeltprosjekter tas helt ut av handlingsprogrammet i tråd med saksframstillingen 2. Redusert ramme fordeler seg med 105 mill kr på investeringsprogrammet og 25 mill kr på drift- /vedlikeholdsprogrammet. 3. Fylkestinget legger fylkesutvalgets framlagte forslag, alternativ 1, til grunn for detaljeringen av regionalt handlingsprogram/budsjett for fylkesveger 2011. 4. Fylkestingets vedtak i saken legges til grunn for utarbeidelsen av leveranseavtalen mellom Oppland fylkeskommune og Statens Vegvesen Region øst for 2011. Leveranseavtalen legges fram for fylkesutvalget til orientering. Bernt M. Tordhol Fylkesrådmann Vedlegg: Hjalmar Solbjør Ass. fylkesrådmann - Drift og vedlikehold vurdering av nedskjæring. Notat 3.11.2010/SVV - Status for prosjekter i Handlingsprogram 2010-2013
SAKSINNSTILLING Innledning Handlingsprogrammet for fylkesveger 2010-2013 er en 4-årsplan for investeringer, drift og vedlikehold ut fra gitte forutsetninger og politiske prioriteringer på det tidspunkt det vedtas av fylkestinget. Tilsvarende som med forholdet mellom Nasjonal transportplan og de årlige statsbudsjetter, legges handlingsprogrammet til grunn for fylkestingets årlige budsjettvedtak for fylkesvegsektoren. Nytt handlingsprogram skal vedtas høsten 2013 for perioden 2014 2017. Så langt vi vet nå vil oppfyllingsgraden av handlingsprogrammet for 2010 bli nær 100%, og det er igangsatt og ferdigstilt fylkesvegprosjekter i et større omfang enn noen gang tidligere. For resten av 4-årsperioden, dvs. 2011-2013 er det imidlertid av ulike årsaker avdekket en betydelig ubalanse mellom de økonomiske rammer i det 4-årige handlingsprogrammet og sum kostnader av de tiltak som er prioritert i programmet. Handlingsprogrammet ble vedtatt av fylkestinget i desember 2009 og februar 2010. Dette skyldes dels ubalanse som er avdekket i forhold til handlingsprogrammet som ble vedtatt høsten 2009, og dels at det i forslaget til Regionalt handlingsprogram 2011-(14) er foreslått innsparinger i fylkeskommunens økonomi generelt. Til sammen utgjør dette: Ubalanse knytte til Handlingsprogrammet 2010-2013: 80 mill kr Innsparingsforslag OFK 2011-2013: 50 Sum 130 mill kr I det følgende redegjøres kort om hva som ligger bak disse to summene (I og II): I Ubalanse knyttet til handlingsprogrammet 2010-2013 på 80 mill kr. Ubalansen på de 80 mill kr skyldes i hovedsak følgende tre forhold som kommenteres kort: a) Overgang fra riksveger til fylkesveger pga. forvaltningsreformen endrede forutsetninger etter fylkestingets behandling av handlingsprogrammet. Forvaltningsreformen medførte at en del veger ble overført fra riksveger til fylkesveger. Denne overgangen medførte at beløpet tilsvarende mindreforbruk (ikke ferdige tiltak) på investeringer på øvrige riksveger i 2009 skulle overføres til fylkeskommunene i 2010, og at prosjekter som hadde merforbruk i 2009 skulle dekkes av staten. Dette ble lagt til grunn i fylkestingets behandling av handlingsprogrammet i desember 2009. Signalene som forelå da handlingsprogrammet ble vedtatt var at fylkeskommunene ville få overført mindreforbruket på øvrige riksveger i 2009 for å fullføre prosjektene i 2010, uavhengig av merforbruket på andre prosjekter i 2009. Da det senere ble bestemt at mindreforbruk og merforbruk i 2009 på det tidligere øvrige riksvegnettet skulle ses i sammenheng og gjøres opp fylkesvis, medførte det at Oppland på tilfeldig vis kom svært uheldig ut, bl a på grunn av kostnadsøkningen på bompengeprosjektet for Fv 255 i Gausdal. Fylkesordføreren har tidligere i år tatt dette opp med Samferdselsdepartementet med både brev og møte, men uten å ha nådd fram med kravet om kompensasjon. Dette beløpet utgjør 34 mill kr. 2
b) Overførte prosjekter fra Handlingsprogrammet for fylkesveger 2006-2009 (det gamle fylkesvegnettet) I forrige handlingsprogrammet for fylkesveger lå det inne noen prosjekter som etter planen skulle avsluttes høsten 2009. En del av disse prosjektene ble først ferdigstilt/utgiftsført i 2010. Summen av disse prosjektene var betydelig høyere enn det mindreforbruket på 4,8 mill kr som reelt ble overført fra 2009- budsjettet til 2010-budsjettet. Da rammene ble fastsatt for Handlingsprogrammet for 2010-2013 ble det uteglemt å justere for dette mindreforbruket i det forrige handlingsprogrammet. Dette beløpet utgjør 28 mill kr. c) Kostnadsøkninger For flere av de prosjekter som er gjennomført i 2010 og/eller detaljplanlagt i 2010 er det blitt avdekket kostnadsoverskridelse, som utgjør et relativt betydelig beløp. Dette beløpet utgjør 18 mill kr. II Innsparing i foreliggende forslag til RHP 2011-14 I det fremlagte høringsforslag til RHP 2011-2014 er det foreslått at fylkesvegsektorens andel av rammereduksjonen skal være som følger: Mill 2010-priser 2011 2012 2013 2014 Fylkesveger 10 20 20 20 (drift/investering) Dette innebærer at rammene for drift og investeringer for den perioden som omfattes av handlingsprogrammet, dvs 2011-2013 er foreslått redusert med til sammen 50 mill kr. Prinsipper som legges til grunn reduksjon i forhold til planlagt aktivitet Fylkesutvalgets signaler i arbeidsmøtet 9. november Fylkesrådmannen har lagt til grunn at fylkesutvalget har gitt uttrykk for at de reduksjoner som må fortas ikke skal endre hovedprofilen i det vedtatte handlingsprogrammet for 2010-2013. Bl a vil dette si at reduksjonen i aktivitet ikke skal forrykke handlingsprogrammets sterke satsing på g/s-veger og trafikksikkerhetstiltak. I praksis vil dette si at en reduksjon også vil måtte få konsekvenser for ett eller flere av de store strekningsvise prosjektene som ligger inne i gjeldende handlingsprogram. Fordeling mellom investeringer og drift/vedlikehold Samlet for hele perioden 2010-2013 har investeringer og drift/vedlikehold en andel av ressursbruken i handlingsprogrammet på hhv 44 og 56 % av et totalbudsjett på 1,85 milliarder kr. I handlingsprogrammet er drift og vedlikeholdsprogrammet styrket forholdsvis betydelig i forhold til situasjonen i 2009. Dette er gjort dels som følge av økt og forventet økning i prisen på funksjonskontakter som blir fornyet og dels for styrke vedlikeholdet med bakgrunn i vedlikeholdsetterslepet. Statens vegvesen har sett på konsekvensene av å redusere drift- og vedlikeholdsbudsjettet de neste tre år og konkludert med at det om nødvendig kan aksepteres å redusere denne ramma med 25 mill samlet sett 3
for disse tre årene. Fylkesrådmannen har i det følgende lagt dette til grunn, slik at behovet for å redusere i investeringene for samme periode blir 105 mill kr. Begrunnelsen for dette fremgår av vedlagte notat fra Statens vegvesen av 3.11.2010 Drift og vedlikehold vurdering av mulig nedskjæring. Balanse kan oppnås gjennom følgende alternative måter: - Ved å utsette oppstart innen perioden slik at deler av prosjektet finansieres i neste planperiode. Det vil i så fall bety at ressurser og således handlefrihet bindes opp i forhold til planperioden 2014-2017. - Ved at prosjekter skyves helt ut av inneværende planperiode. Det vil i så fall bety at prosjektet vil bli tatt opp til ny vurdering ved utarbeidelse av handlingsprogrammet for 2014-2017. - Det tredje er at f eks endrede forutsetninger tilsier at et prosjekt ikke lenger bør ha prioritet, slik at det ut fra dagens situasjon kan tas helt ut. Eksemplene som er utarbeidet er en kombinasjon av disse mulighetene, og eventuelle bindinger for neste planperiode er beregnet. Prosjekter som enten har startet opp eller brukt vesentlige planleggingsressurser på er skjermet. - Aktiviteter/prosjekter som allerede er i gang er foreslått skjermet. - Som hovedregel er også prosjekter som det allerede er brukt vesentlig ressurser på å planlegge ikke tatt med i kuttlista, med mindre det foreligger vesentlige andre avviksforhold tilknyttet prosjektet. Alternative eksempler på hvordan balanse kan oppnås Med bakgrunn i ovennevnte er det utarbeidet to hovedalternativer for hvordan en kan komme ut i balanse med de forutsetninger en nå kjenner. Prioriteringen av de store strekningsvise prosjektene er eneste forskjellen på de tre alternativene om vi ser bort fra en liten avrundingsdifferanse når det gjelder Åpen post. Innsparingen som er foreslått på gang- og sykkelveger og de øvrige postene bygger på vedlagte oversikt med kommentar vedr. status for alle prosjekter i handlingsprogrammet. Som det fremgår av denne lista er det mulig å velge andre innsparingsprosjekter enn de som inngår i eksemplene. Alternativene er vist i de to tabellene som følger på neste side. Parentesen i kolonne 2 henviser til kategoriseringen i fylkesrådmannens forslag til vedtak pkt.1. 4
5
6
I det følgende kommenteres de to alternativene nærmere: Alternativ 1 Strekningsvise (store) prosjekter: I dette alternativet er Fv 312 Storhovearmen med en fylkeskommunal andel i gjeldende handlingsprogram på 36,4 mill kr, skjøvet ut av planperioden. Dette innebærer at utbygging av Storhovearmen tas opp til ny vurdering i forbindelse med utarbeidelse av nytt handlingsprogram for 2014-2017. Videre er Fv 33 Høljarast Bergli i dette alternativet foreslått utsatt til oppstart i 2013 og ferdigstilling i 2014. I eksemplet er det foreslått at 18 mill av totalprosjektet på 35 mill, avsettes til oppstart i 2013. Dvs. at 17 mill kr legges inn som binding i perioden 2014-2017. I dette alternativet skjermes bompengeprosjektet på Fv 34 og den planlagte utbedring av FV 33 Skreifjella Totenvika kirke. Når det gjelder Fv 34 bemerkes at prosjektet har kommet så langt at bompengeproposisjonen er under utarbeidelse i Vegdirektoratet/Samferdselsdepartementet og at det allerede er nedlagt betydelige ressurser i planlegging og forberedelse av prosjektet. Oppstart er forutsatt høsten 2011. Fylkesrådmannen mener på denne bakgrunn at dette prosjektet bør skjermes fullt ut. Alternativ 2 Strekningsvise (store) prosjekter I dette alternativet er Storhovearmen utsatt til oppstart i 2013 med 16,4 mill i fylkeskommunal andel. Dvs. at det legges inn en binding i neste periode på 20 mill kr. Videre er det i dette alternativet foreslått en innsparing på 10 mill kr i planperioden på bompengeprosjektet Fv 33 Skreiafjella Totenvika. I gjeldende handlingsprogrammet er det avsatt 30 mill kr i 2013 i fylkeskommunale midler til dette prosjektet, slik at det nå vil ligge inne en binding på 10 mill kr i perioden 2014-2017. Prosjektet er forutsatt startet opp i 2012 med rassikringsmidler og låneopptak av bompengeselskapet. Å redusere den fylkeskommunale andelen i 2010-2013 vil nødvendigvis ikke bety at planlagt framdrift trenger å bli endret siden en større andel enn forutsatt i handlingsprogrammet kan forskutteres av bompengeselskapet. Gang- og sykkelvegprosjektet Fv 33 Skreiafjella Totenvika er en del av samme bompengeprosjekt, og vil på samme måte kunne forskutteres med låneopptak av bompengeselskapet slik at planlagt framdrift ikke forrykkes. For FV 33 Høljarast Bergli er lagt inn samme forslag til endring som i alternativ 1, dvs at oppstart utsettes til 2013 med en binding i neste planperiode. Felles for alternativ 1 og 2 for øvrig Fv 162 Østsinnelinna, gang- og sykkelveg i Nordre Land kommune Et prosjekt beregnet til 10,3 mill kr som er lagt inn i gjeldende handlingsprogram med begrunnelse i at strekningen brukes som skoleveg. I ettertid er dette behovet vurdert nærmere og det viser seg at betydningen som skoleveg er betydelig mindre enn tidligere antatt da tiltaket får betydning for svært få elever. Det er andre g/s-vegprosjekter som ikke er prioritert i handlingsprogrammet som etter vår vurdering har større nytte, slik at dette prosjektet foreslås tatt ut av handlingsprogrammet. Fv 255 Sorperoa Badstua, gang-/ sykkelveg i Nord-Fron kommune Prosjektet er beregnet til 7,2 mill kr og planlagt gjennomført i 2013. Prosjektet må sees i sammenheng med E-6 utbyggingen. Framdriften av E 6 utbyggingen tilsier at dette prosjektet bør vurderes i neste planperiode. 7
Fv 241 Toso Mosmoen, gang- og sykkelveg i Jevnaker kommune. Prosjektet er beregnet til 6,2 mill kr med gjennomføring i 2013. Dette prosjektet må sees i sammenheng med utbyggingen av Rv 35. Her tilsier også framdriften av Rv 35 prosjektet at g/s-vegprosjektet skyves ut av planperioden. Prosjektet berøres også av trasévalget for riksvegen, og denne er ennå ikke avklart. Fv 111 Bøverbru Nærstein, gang- og sykkelveg i Vestre Toten kommune I gjeldene handlingsprogram er det forutsatt oppstart i 2013 med 3 mill på dette prosjektet, som totalt er beregnet å koste 6,2 mill kr. Det foreslås at prosjektet skyves ut av perioden og vurderes på nytt ved neste revisjon. Åpen post Denne programposten er beskrevet på side 35 i handlingsprogrammet. I gjeldende handlingsprogram er det avsatt 39,5 mill kr på denne posten, hvorav 20 mill er forutsatt disponert til programmet for dårlige fylkesveger. De resterende midler er forutsatt benyttet til by- og tettstedsutvikling og/eller spleiselag med andre aktører på relevante prosjekter. Det er fylkesutvalget som disponerer denne posten. Pr. dato står 19,5 mill kr udisponert på denne posten. I alternativene 1 og 2 det lagt inn et fortsatt udisponert beløp på hhv. 12,2 og 13,3 mill kr på denne posten. Dvs. at det er foreslått en innsparing på hhv. 7,3 og 6,2 mill kr. Fylkesrådmannen mener at intensjonen må være at disse midler i utgangspunktet bør benyttes til de formål som er forutsatt, men at beløpet også kan stå som en reserve ut perioden dersom forutsetninger skulle endre seg. Pga. avrunding er det en differanse på 1,1 mill Åpen post i de 2 alternativene. Fv 257 Over/ undergang Heidal skole i Sel kommune Prosjektet er beregnet til 5,1 mill kr og definert som et trafikksikkerhetstiltak. Det viser seg at det foreslåtte prosjektet er komplisert pga nærføring til en elv ved evt undergang. Dersom gangbru velges vil denne måtte bli meget ruvende med lange ramper for å tilfredsstille krav om universell utforming. Det foreslås derfor at det opprinnelige prosjektet tas ut, men at 1 mill kr beholdes for å gjøre nødvendige tiltak for å få sikrere kryssing av vegen. Fv 27 Kryss Venabygd i Ringebu kommune Tiltaket er ført opp i gjeldende handlingsprogram under mindre utbedringer med en kostnad på 2,1 mill kr i 2011. Vi mener at dette er et prosjekt som kan skyves ut av planperioden uten at det medfører større uheldige konsekvenser. Fv 388 Brekkebakkene i Ringebu kommune Tiltaket er ført opp i handlingsprogrammet med oppstart for 1 mill kr i 2013. Resten av kostnadene på 6,2 mill kr er forutsatt belastet handlingsprogrammet for 2014-2017. Vi mener også dette prosjektet kan skyves ut til ny vurdering i handlingsprogrammet for 2014-2017. Fv 250 Svingstad sør Svingstad nord i Nordre Land kommune Under posten mindre utbedringer er det i gjeldende handlingsprogram lagt inn en startbevilgning på 1 mill kr på dette prosjektet i 2013, samt en binding i 2014-2017 på 12,4 mill. Det foreslås at denne oppstarten skyves ut av perioden og vurderes på nytt i neste fylkesvegprogram. Fv 226 Rustebakke bru i Sør-Aurdal kommune Under posten mindre utbedringer er ligger det inne utbedring av Rustebakke bru med 2,4 mill kr i 2011. Det foreslås at denne utbedringen sees i sammenheng med de udisponerte midlene til bruvedlikehold, som er lagt inn i handlingsprogrammet under samme post. 8
Miljø- og service. Fylkesutvalget vedtok i sak nr. 70/10 av 15.06.2010 disponeringen av er avsatt beløp i handlingsprogrammet på 26,7 mill kr. Programmet omfatter 20 mindre tiltak. Det foreslås at potten kuttes med 5 mill kr, og at måten dette blir gjort på delegeres til fylkesrådmannen. Kollektivtiltak og universell utforming Fylkesutvalget vedtok i sak nr. 69 /10 av 15.06.2010 disponeringen av et avsatt beløp i handlingsprogrammet på 18,6 mill kr. Programmet gjelder hele 40 tiltak. Her gjelder det samme som nevnt ovenfor vedr. kapasitet for gjennomføring, og det foreslås at programmet kuttes med 2 mill kr. Måten dette blir gjort på foreslås delegert til fylkesrådmannen. Profilen i de to alternativene Strekningsvise prosjekter utgjør 51 % av de 105 mill kr som investeringsprogrammet er redusert med i alternativ 1. I alternativ 2 utgjør reduksjonen 45 % for de strekningsvise (store) prosjektene. I gjeldende handlingsprogram er andelen for strekningsvise prosjekter 40 %. Gang- og sykkelveger 25 % av de 105 mill kr som det er redusert med i alternativ 1. I alternativ 2 utgjør reduksjonen 33 %. Det er i hovedsak gang- og sykkelvegen i bompengeprosjektet Fv 33 Skreifjella Totenvika som utgjør forskjellen i alternativ 1 og 2. Som nevnt over vil dette prosjektet likevel kunne gjennomføres etter planlagt framdrift, dersom man velger å erstatte den fylkeskommunale andelen som er avsatt i perioden 2010-2013 ved å forkuttere med låneopptak fra bompengeselskapet (jf. alt. 2) Bindinger i perioden 2014-2017 Bindinger fremkommer ved at prosjekter starter opp innen gjeldende periode og sluttføres neste periode 2014 2017. I tillegg kommer at fylkestinget har vedtatt at fylkeskommunens andel av feilkalkulasjonen/kostnadsoverskridelsen på E 6-prosjektet Øyer Tretten skal forskutteres gjennom låneopptak av bompengeselskapet og tilbakebetales av fylkeskommunale midler i 2014-2017. Dette beløpet utgjør 34 mill kr og er lagt inn som en binding for neste periode i gjeldende handlingsprogram. Med bakgrunn i dette er bindingene som de to alternativene medfører for neste periode beregnet som følger (mill kr): Type tiltak Gjeldende Alternativ 1 Alternativ 2 HP 2010-2013 Strekningsvise prosjekter 69,0 86,0 116,0 Mindre utbedringer 35,7 18,1 18,1 Gang- og sykkelveger 40,5 34,3 41,8 TS-tiltak 5,1 5,1 5,1 Sum binding 150,3 143,5 181,0 I gjeldende handlingsprogram ligger det inne en binding på 150,3 mill kr. I forhold til dette bemerkes at det i begge reduksjonsforslagene er foreslått noen prosjekter innen gang- og sykkelveger og mindre 9
utbedringer som i handlingsprogrammet ligger inne med oppstart i 2013 og sluttføring i neste periode. I reduksjonsalternativene er det forutsatt at disse skyves ut av perioden og vurderes på nytt når nytt handlingsprogram skal utarbeides. Som det fremgår av tabellen er det en betydelig større binding i alternativ 2 enn i alternativ 1. Rådmannens samlede vurdering Fylkesrådmannen mener det er beklagelig at man ett år etter at handlingsprogrammet ble vedtatt har kommet i en situasjon der det er behov for å redusere/forskyve aktiviteten. Som vist innledningsvis skyldes dette flere forhold som bl a endrede forutsetninger fra staten i forhold til manglende dekning av tidligere prosjekter og kostnadsøkninger. Under utarbeidelsen av programmet ble det heller ikke fanget opp at noen av prosjektene som skulle vært sluttført i forrige handlingsplanperiode, ikke ble ferdige og således måtte dekkes over 2010-budsjettet. Dette er en erfaring som vi, sammen med Statens vegvesen, må ta med oss når vi neste år starter opp arbeidet med nytt handlingsprogram. Med bakgrunn i erfaringene vil også innretningen av neste handlingsprogram vurderes, herunder behovet for å ha en større buffer i forhold til usikkerhet om kostnadsutviklingen og uforutsette hendelser. Det vil også bli tatt initiativ for å få til bedre kvalitetssikring av kalkyler og bedre kostnadsstyring. Fylkesrådmannen finner videre grunn til å understreke at de reduksjoner som er foreslått i all hovedsak innebærer utsettelse og nødvendigvis ikke fjerning av tiltak og aktivitet. Av hensyn til handlefriheten for fylkestinget som skal vedta neste handlingsprogram og at det allerede som vist ligger inne forholdsvis betydelige bindinger for neste periode, har fylkesrådmannen likevel valgt å tilrå at de prosjekter som forslås skjøvet ut av perioden blir vurdert på nytt ved neste revisjon. De enkelte prosjekt i de to alternative eksemplene er kommentert tidligere i saksinnstillingen. For oversiktens skyld er forskjellen i de to alternativene i hovedsak knyttet til de strekningsvise (store) prosjektene. Tiltakene som er tatt med i reduksjonsalternativene er valgt ut etter samråd med fagadministrasjonen i Statens vegvesen, og begrunnelsen fremgår av kommentarene foran i tabellene. Grunnlaget for dette fremgår bl a av vedlagte statusoversikt over alle prosjektene i gjeldende handlingsprogram. Fylkesrådmannen vil etter en samlet vurdering anbefale at alternativ 1 blir lagt til grunn for disponeringen av ressurser til fylkesveger for 2011-2013. I dette alternativet skyves Fv 312 Storhovearmen ut av perioden og foreslås vurdert på nytt i forbindelse med neste revisjon av handlingsprogrammet. Storhovearmen er i handlingsprogrammet foreslått startet opp i 2011 og sluttført i 2012. Planavklaring av prosjektet er nært forestående og reguleringsplanen vil ventelig bli behandlet i Lillehammer kommune i løpet av kort tid. Tiltaket inngår i og er forutsatt finansiert som en del av bompengeprosjektet for tidligere riksveg 255. (St.prop.nr 35(2006-2007). Prosjektet lå inne som en binding i handlingsprogrammet for 2006-2009 med en fylkeskommunal andel på 7 mill kr av totalt 25 mill for hele prosjektet (2006 kr.). Lillehammer kommune er også forutsatt å bidra 7 mill kr gjennom bruk av DA-midler. Siden den gang har kostnadene for dette prosjektene økt betydelig og i gjeldende handlingsprogram er tiltaket kalkulert til ca. 59 mill kr. Den fylkeskommunale andelen er 36,4 mill kr. Prosjektet var i utgangspunktet etablert for å bedre tilgjengeligheten til Storhoveområdet, og høyskolen fra E 6. I reguleringsplanforslaget som nå foreligger er den planlagte vegarmen i tillegg tillagt funksjon som ny/alternativ innfart til Lillehammers nordre og øvre del av sentrum. Traseen er således vinklet mer i sydlig retning og kommer opp på eksisterende Fv 312 noe lenger syd for campusormådet enn det som var forutsatt i kommuneplanen for Lillehammer. Den planlagte tilkobling fra Storhovearmen til campusområdet er forutsatt løst ved å bygge ny lokalveg fra en rundkjøring på Storhovearmen. Denne lokalvegen er ennå ikke regulert og finansiert. Fylkesrådmannen mener at det også kan være en fordel at 10
tilkoblingen til Storhoveområdet og lokalvegen er mer avklart før gjennomføringen av Storhovearmen vurderes. Prosjektet er som nevnt en del av det vedtatte bompengeprosjektet for E6 og bompengeproposisjonen er vedtatt av Stortinget. Spørsmålet om bompengeprosjektet må tas opp av Stortinget på nytt dersom Storhovearmen enten blir utsatt eller kuttet ut, er tatt opp med Vegdirektoratet. Svaret er at siden dette eventuelt ikke er en utvidelse av det vedtatte bompengeprosjektet, så antas det tilstrekkelig at Stortinget kun blir orientert om en endring i forhold til det som er vedtatt. Fylkesrådmannen legger til grunn at prosjektet fortsatt kan gjennomføres som en del av bompengeprosjektet selv om det blir utsatt. I det anbefalte forslaget er også Fv 33 Høljarast Bergli foreslått utsatt, men med oppstart innenfor perioden i 2013 og en binding inn i neste periode. Fylkesrådmannen mener dette er et viktig prosjekt for å følge opp den planlagt og kontinuerlig utbedring av en helt sentral fylkesveg, som også er en tverrforbindelse og har betydelige regionale funksjoner. Av samme hensyn er også Fv 33 Skreiberga Totenvika kirke foreslått skjermet i det anbefalte alternativet. Det er viktig å sikre gjennomføring også fordi det er bevilget statlige rassikringsmidler på 170 mill kr til dette prosjektet. Bompengeprosjektet for Fv 34 er foreslått skjermet i begge alternativet, bl a med bakgrunn i at planlegging og forberedelser har kommet svært langt. Forslaget til stortingsproposisjon er under forberedelse i Vegdirektorat/Samferdselsdepartement. Fylkestingets vedtak i denne saken vil avklare den økonomiske rammen for fylkesvegsektoren i 2011- budsjettet og planlegginsrammene de resterende år av RHP 2011-14. I samsvar med den inngåtte rammeavtale mellom Oppland fylkeskommune og Statens vegvesen Region øst, skal fylkesrådmannen sørge for at det utarbeides og signeres en leveranseavtale mellom de to parter med bakgrunn i de økonomiske rammer fylkestinget vedtar i RHP og gjeldende Handlingsprogram for fylkesveger 2010-2013. Fylkesrådmannen vil legge til grunn at fylkestingets vedtak og prioriteringer i herværende sak blir fulgt opp i utarbeidelsen av leveranseavtalen for 2011. Leveranseavtalen vil bli lagt fram for fylkesutvalget til orientering. 11
Lnr.: 14821/11 Arkivsaksnr.: 08/274 Arkivnøkkel.: 143 Q8 Saksbehandler: AER Utskrift til: RULLERING TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2009-2013 TILTAKSDEL 2012 Sammendrag: I kommunestyre sak 85/10 ble Trafikksikkerhetsplan for Nordre Land 2010-2013 vedtatt. I planen ligger det en tiltaksdel, som skal rulleres årlig. Eventuelle nye innspill og tiltak kommer inn her, og prosjekter som det skal søkes trafikksikkerhetsmidler til prioriteres. Innspill siden siste vedtak, er tatt med, og tiltak som er utført er tatt ut av planen. Hovedutvalg Landbruk, Miljø og teknisk vedtar tiltaksdel i Trafikksikkerhetsplan for Nordre Land 2012 Vedlegg: Tiltaksdel Trafikksikkerhetsplan Nordre Land Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Trafikksikkerhetsplan for Nordre Land 2010-2013 Saksopplysninger: I kommunestyresak 85/10 ble Trafikksikkerhetsplan for Nordre Land 2010-2013 vedtatt. I denne ligger en tiltaksdel, som skal rulleres årlig. I vedlagt tiltaksdel finnes det en statusoppdatering på hva som er blitt gjort. Innspill som har kommet siden sist behandling er med. Hvilke tiltak vi vil søke Oppland Fylkeskommune og Vegvesenet om er viktig at er forankret i Trafikksikkerhetsplan. I fjor fikk Nordre Land Kommune innvilget 300 000 kroner til prosjektet avstigningsplass skolebarn i Villavegen. Vurdering: Innspill som er kommet inn siden sist behandling er tatt inn i planen. Tiltak og prosjekter som er utført er oppdatert og tatt ut. For 2012 søkes det trafikksikkerhetsmidler til følgende prosjekt i prioritert rekkefølge. Det tas forbehold om egen finansiering av prosjektene på minst 50 % av kostnaden. Gatelys Gamlevegen-Torpavegen forbi Brovold. Mye brukt gangveg til Idrettsanlegg, samt skolveg.
Opphøyd gangfelt Moskauglinna. Det er opparbeidet gangfelt fra Tonlia til kryss Moskauglinna-Barsokvegen. For å binde dette sammen lages det et opphøyd gangfelt med skilting. Anskaffelse utstyr for ÅDT målinger. For å kunne måle effekt av trafikksikkerthetstiltak og behov for sådanne, er utstyr for å kunne måle trafikkmengde, fart og type kjøretøy viktig. Avgjørelser av tiltak kan tas med bakgrunn i statistikk, som hever kvaliteten på vedtak som fattes. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk til å fatte slikt vedtak: Tiltaksdel Trafikksikkerhetsplan for Nordre Land 2012 vedtas. NORDRE LAND KOMMUNE, den 30.november 2011 Geir Steinar Loeng kommunalsjef Jørn Håvard Øversveen
TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR NORDRE LAND 2010-2013 2013 Vedlegg TILTAKSPLAN
Kort status oppdatering på planen. Vedtatt plan 14.12 2010 kommunestyresak i kursiv. 4.1 Kommunale veger. Rutineoppgaver som utføres årlig Tiltak Kostnad Søkes gjennomført. Frisikt. For eksempel kantslått, rydding av farlige kryss Drift Årlig boligfelt. Fjerning av reklameskilt som forstyrrer trafikkbildet. Drift Årlig Merke P-Plasser funksjonshemmede. Drift Årlig Barn Leker skilt settes opp på forespørsel. Vurdere behov. Drift Ved behov Tilfredsstillende brøyting / strøing Drift Årlig Kommunale veger Prioritet 1. Tiltak Parken Ungdomsklubb. Fartsreduserende tiltak ved klubbkvelder. Sperrebukker m/refleks. Andre tiltak ventes med til eventuelle endringer av Skredder Engs Gate Status Ikke gjennomført. Er i dialog med Parken Vestheimgata til Grygata fartsdumper. Utført Øvre del Idrettsvegen. Gatelys Utført Tonlia, fylle grøft ved Elgfaret/Skyttervegen. 2010 Bedret tilgang gang/sykkelveg. Utarbeide godkjent Skiltplan for Dokka Under arbeid Dokka BS og US og Torpa BUS. Skilt forbudt Utført kjøring på skoleområde. Sollisvingen. Skiltes ned til 50 km/t 2012 Moskauglinna skiltes til 40 km/t. 2012 Moskauglinna kryss Villaveien. Skiltes farlig 2012 kryss. Landmovegen skiltes ned til 40 km/t 2012 Torpavegen, for å unngå unødig gjennomkjøring, skiltes det med Idrettsanlegg Brovold ved Lillehammerkrysset og Østsinnikrysset. Blomsterurner settes på plass som sjikaner, som fartsreduserende tiltak en prøveperiode. Idrettsvegen ovenfor Øvre Smedby veg. Skiltes ned til 30 sone. Fortau Villavegen og avstigningsplass for skolebarn i kryss Villavegen-Idrettsvegen. Sum Delvis utført. Blomsterunrner er på plass, men skilting mangler. Utført Utført 2
Prioritet 2. Tiltak Landmovegen Gamlevegen fortau Mulighet for ÅDT måling på kommunale veger, samt mobil fartsmåler som kan plasseres ut jevnlig. Se på muligheten til å kjøpe inn utstyr sammen med andre kommuner. Søke om trafikksikkerhetsmidler. Moskauglinna. Opparbeide fortau fra innkjøring Tonlia til sti inn til Stormoen. Anlegge opphøyet gangfelt til Barsokvegen og Furuvegen. Undergang Gamlevegen ved Snertin, Gatelys fra undergangen til bebyggelse Torpevegen ovenfor Brovold Idrettplass. Sollisvingen, prosjektere gangveg, utbedring av vegstandard. Villavegen. Anlegges inntil 5 fartsdumper samt forhøyet fotgjenger overgang ved kryss Engerhaugvegen. Kolterudsvegen fra søndre innkjørsel til Røste. Endret fartsgrense til 40 km/t Holtevegen. Påminnelse skilt 30 sone. Kverndalskroken. Skilt med fartsgrense 40 km/t fra avkjøring fylkesveg. 30 sone mot Laftetunet/industri/boligfelt. Sum Søkes gjennomført. Utført 2012 Delvis utført. Er satt opp mur og midlertidig fortau er anlagt. Fått tilbud på lys. Ikke budsjettmidler. Forslag om opprioritering. Utsatt Utført Ikke gjennomført. Trekkes ut Ikke gjennomført Prioritet 3. Tiltak Granervegen, gatelys. Sykkel/spark parkeringsplass for skolebarn i Gamlevegen Øvre Smebyveg, fartsreduserende tiltak. Vurdering gjøres når ÅDT statistikk foreligger. Vurderes i sammenheng med tiltak Idrettsvegen. Landmovegen fra Gamlevegen til Rudsgata (Landmobakken), Fortau. Sum Søkes gjennomført. Uprioritert Videreføres Utført Krever reguleringsplan 3
Andre tiltak. Tiltak Sollisvingen. Gang og Sykkelveg. For stor kostnad til å tas med i trafikksikkerhetsplan. Høy prioritet. Viktig for Dokka. Se Kommunedelplan Dokka. Kostnad usikker. Landmobakken gangveg Moskauglinna gangveg. Idrettsvegen- Storsvingen. Skilikleiva-Haugner autovern Gangbru fra Møllevegen til Helselagets hus over elva. Gate lys fra Storgata fra Esso til Kolterudsvegen ved Røste. Foreslås utbygd i etapper. Reguleringsplan for skoleområdene med tilhørende veger tas inn tiltaksdelen. Søkes gjennomført. Utsettes til andre avklaringer er på plass. Regplan Dokka Trekkes ut Opprioriteres 4
4.2 Holdningskapende arbeid. Barnehage fortsetter samarbeidet med Trygg Trafikk, og bruken Tarkus eller lignende læremateriell. Barnehageansatte følger opp foreldrene med fokus barns sikring i bil Trafikkopplæring av barn og unge. Trafikk opplæring i henhold til læreplan barneskole og ungdomsskole. 1. Klasse. Det settes regler i forbindelse med turer. Refleksdemonstrasjon. 2. Klasse Ut på tur, generelle trafikkregler 3. Klasse. Trafikkregler gjennomgås, med fokus på skilt. Blålysdag med ambulanse, brannvesen og politi 4. Klasse. Trafikkregler ved turer 5. Klasse. Sykkeldag. Aktivitetssett fra Trygg Trafikk utdeles. 6. Klasse. Trafikk blir tema i fag det er naturlig og ta det opp. 7. Klasse. Trafikk blir tema i fag det er naturlig og ta det opp. 8. Klasse. Trafikk blir tema i fag det er naturlig og ta det opp 9. Klasse. Trafikk blir tema i fag det er naturlig og ta det opp 10. Klasse. Ikke tøft å være død opplegg/kampanje Parken ungdomsklubb skal ha tema trafikksikkerhet og holdningskapende arbeid årlig. Søke om midler til å kjøpe inn refleksvester til første klasse hvert år. Politiet positive til årlig demonstrasjon, hvis materiell er på plass. Legges inn som en fast post i budsjett. Sette fokus på refleksbruk og årlig gjennomføring av blålysdag. Oppmuntre til oppfrikningskurs for eldre bilførere. Oppfølging/kontroll av trafikken. Utarbeidelse av godkjent skiltplan. Fortsette det gode arbeidet som gjennomføres i samarbeid med Trygg Trafikk. Søke om midler gjennom Trygg Trafikk. Tiltak Kostnad Søkes gjennomført. Trafikksikkerhetsmidler Barnehager. Fordeles på avdelingene etter behov. Legges inn som egen post i Barnehage budsjett. Minimum 20 000 Årlig Trafikksikkerhetsmidler Skoler Dokka og Torpa. Fordeles etter behov. Legges inn som egen post i skole budsjett. Minimum 20 000 Årlig 5