Fra: Vibeke Limi [Vibeke.Limi@afk.no] Til: Postmottak [postmottak@rygge.kommune.no] Kopi: 'michael@michaeltorp.no' [michael@michaeltorp.no] Sendt: 05.12.2018 12:43:23 Emne: hørings innspill, rullering av arealplan Vedlegg: Larkollen arealplan.docx Ber om at dette høringssvaret sendes til dem som sitter med innspill til reguleringsplanen - det kan jeg dessverre ikke finne på Rygges nettsider. Jeg ønsker også bekreftelse på at den er mottatt. Forslag til planprogram for kommuneplan for nye Moss kommune 2020 2031. Min søknad kommer som en konsekvens av et helt sentralt element i all offentlig planlegging, uavhengig om det er arealplanlegging, sektorplanlegging eller mer generell samfunnsplanlegging, er at det er gode informasjons- og medvirkningsarenaer og prosesser. Med medvirkning menes i denne sammenheng enkeltpersoners og gruppers rett til å kunne delta i og påvirke beslutningsprosesser. Jeg håper derfor mitt innspill blir gjenstand for høringsuttalelsene og at man vurderer denne særskilt. Vennlig hilsen Vibeke Limi
Forslag til planprogram for kommuneplan for nye Moss kommune 2020 2031 (med samfunnsdel og arealdel) 6 Medvirkning og kommunikasjon Informasjons og medvirkningsopplegg i kommuneplanarbeidet Et helt sentralt element i all offentlig planlegging, uavhengig om det er arealplanlegging, sektorplanlegging eller mer generell samfunnsplanlegging, er at det er gode informasjons- og medvirkningsarenaer og prosesser. Med medvirkning menes i denne sammenheng enkeltpersoners og gruppers rett til å kunne delta i og påvirke beslutningsprosesser. Medvirkning betyr at innbyggerne i et samfunn er med på selv å planlegge sin framtid (NOU 2001:7). Mye knyttet til medvirkning er lovregulert gjennom Plan- og bygningsloven under kapitel 5; Medvirkning i planlegging. Her heter det: 5-1. Medvirkning Enhver som fremmer planforslag, skal legge til rette for medvirkning. Kommunen skal påse at dette er oppfylt i planprosesser som utføres av andre offentlige organer eller private. Kommunen har et særlig ansvar for å sikre aktiv medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge. Grupper og interesser som ikke er i stand til å delta direkte, skal sikres gode muligheter for medvirkning på annen måte. Fase 2 b: Arealdelen Det legges opp til bred medvirkning fra publikum i arbeidet med arealdelen. For å nå også de gruppene som vanligvis ikke uttaler seg, ønsker vi å ta med oss samfunnsdelen og arealdelen ut i bydelene og lokalsamfunnene. Medvirkningsopplegget vil ellers måtte tilpasses de gruppene vi ønsker å nå. Til den gruppen som gjerne kommer med innspill til arealdelen, typisk de som ønsker formålsendringer, er det et større behov for informasjon om hvilke hensyn som skal belyses i innspillene slik at innspillene innehar bedre kvalitet. I tilknytning til høring av planprogrammet vil det være anledning til å komme med private arealinnspill til ny kommuneplan. I videre bearbeidelse av planen vil innspillene vurderes opp mot de kartlagte arealbehovene og hvorvidt de bygger opp under strategier og føringer lagt i sammfunnsdelen. Fase 3: Ordinær medvirkning Den lovpålagte medvirkningen i form av offentlig ettersyn og høring. Her vil det være aktuelt med åpne folkemøter m.m. I medvirkningsopplegget vil bruk av digitale verktøy bli vurdert. 6.2 7.3 Framdrift Det bør være er et mål å vedta ny kommuneplan for nye Moss kommune før sommeren 2019. Det vil si at hovedtyngden av planarbeidet må foregå i 2018 med høring og sluttbehandling i løpet av 1. halvår 2019. Den komprimerte framdriften gjør det nødvendig å kjøre flere prosesser parallelt. Arbeidet med samfunnsdelen vil gis høy prioritet tidlig 2018 med prosess for visjon, mål og strategier for hovedområdene og langsiktig arealstrategi i løpet av 1. halvår. Arbeidet med arealdelen vil løpe gjennom hele 2018. Detaljert fremdriftsplan med milepeler vil bli utarbeidet i prosjektplanen.
HØRINGSINSPILL; SØKNAD OM ENDRING AV PLANSTATUS FOR NLF OMRÅDE PÅ gnr 30 bnr 21 i Rygge kommune adresse Oterstien 64 Under vises VL sine - ca 2 mål som er markert med blått. Formelt tilhører det min søster Cecilie Stenersen, fordi man ikke har lov å skille ut/tinglyse tomt med LFN status.
Jeg Vibeke Limi ønsker primært byggetillatelse på dette området for fast bolig. Før det er mulig ber jeg om endret planstatus. Da kommunen i sin tid endret planstatus på dette området påstås det fra min familie (Monrad- Andersen, Nielsen og Frøshaug) at man aldri mottok noe brev om dette. De kunne med andre ord ikke motsette seg vedtaket. Da vi søsken; Cecilie Stenersen, Frithjof Frøshaug og Vibeke Limi overtok stedet i 1999, ble det skilt ut 2 tomter til oss, på henholdsvis 1 og 2 mål av i alt 14. Min kusine Jannicke Bakken (Nielsen) fikk skilt ut sin tomt til H med ca 5 mål og byggetillatelse, da det opprinnelig sto et lite anneks på hennes del av tomten. Advokat Steinar Birkeland utstedte en avtale som regulerte betingelsene for min søsters overtakelse av hovedhus og tilhørende eiendom på ca 6 mål. Fordi eiendommen er delvis LNF, kunne ikke Vibekes og Frithjofs eiendommer tinglyses. Med andre ord, min søster eier i prinsippet hele stedet, mens vi har betalt for våre eiendommer som vi ikke får skilt ut. Eiendommen har i dag en betydelig verdi på flere millioner, som ikke står i forhold til den beskjedene summen min bror og jeg fikk utbetalt fratrukket tomteverdien. En latterlig sum på i underkant av 400 000. Jeg ønsker selvsagt å få utløst ut min del av tomten. Min bror lever dessverre ikke lengre. Søknad om grensejustering; Med bakgrunn i at dette store området er regulert for fritidsboliger og noe LNF, ber jeg om endret planstatus for deler av, eller avmerket område som vist på kart. Tomten bør i så fall få innkjøring fra Knutvikveien. Tomten er i dag bestående av kratt. Det ble ved en feil foretatt hugging av alle de store trærne også på vår eiendom. Det hadde vi selvsagt ikke noe med. Dersom arealplanen endres kan jeg utarbeide et brev med beskrivelse av og begrunnelse for ønsket endring. kart i målestokk 1:1000, eventuelt 1:500 med rutenett. gjenpart av nabovarsel eller kopi av brev til berørte parter. eventuell vurdering av nabomerknader. Jeg har naturlig nok allerede snakket med de naboene dette berører og de håper og ønsker at også jeg, får anledning til å bebygge min tomt da det på ingen måte sjenerer dem. Samtale med Rygge kommune om bygging. Min mann Hans Andreas Limi og jeg hadde for vel 4 år siden en samtale med Rygge kommunens planavdeling. De var svært imøtekommende og mente at dersom min søster var villig til å endre tomtegrensen noe, dvs flytte min del dit dukkestuen står i dag, ville vi kunne søke om byggetillatelse. Dessverre avslo min søter denne anmodningen. Hun forholder seg kun til opprinnelig avtale og advokatens opptegnede grenser fra 1999. Vi kom derfor ingen vei, vil unngå rettsapparatet og håper derfor på endret planstatus. Mitt primærønske er å bygge bolig på denne tomten og flytte til Larkollen. Stedet har høy affeksjonsverdi, og jeg føler dessverre at jeg har kommet svært dårlig ut av et arveoppgjør bl.a. pga. planstatus.
Tidligere søknad vedrørenderullering av arealplanen i 99 Siden forrige rullering av denne arealplanen, som var til rullering i 99, sendte jeg inn tilsvarende søknad. Den ble aldri besvart og heller ikke hensynstatt. Det ble foretatt en befaring av den gang leder av plan og byggekomiteen i Rygge, som konkluderte med at vi måtte starte med høringsinnspill til rullering av arealplanen. Han viste også til at et privat planforslag ville bli avslått av fylkesmannen pga LNF statusen. Samtaler med div politikere i Østfold Jeg har vist flere politikere i Østfold mitt dilemma og uansett parti tilhørighet håper de på at planstatusen endres. Som politiker selv og nå sammenslåingen til Viken, møtes vi ofte. Når man da ønsker så inderlig dette, viser de naturlig nok sterk sympati. Dessverre er det ikke opp til dem. i Min epostadresse er; vibeke.limi@afk.no Tlf: 92831282