Hva kjennetegner den palliative pasienten med kols? v/lungesykepleier Kathrine Berntsen Prosjektleder pasientforløp kols

Like dokumenter
KOLS. Hvordan identifisere forverringer? Hvilke verktøy har vi i «verktøykassa»? Kathrine Berntsen Lungesykepleier Prosjektleder KOLS forløpet SiV

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols)

Forebygging av kols, forverring og lindrende behandling. Kols kronisk obstruktiv lungesykdom

KOLS KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM

Palliasjon ved langtkommen KOLS. A. Bailey

KOLS DIAGNOSE. Lungedagene 2015 Geir Einar Sjaastad. Fastlege Holter Legekontor, Nannestad

KOLS. Overlege Øystein Almås

Sykehusorganisert hjemmebehandling av lungesyke

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller

Den gamle luftveien. Heidi Grundt, Lungeseksjonen SUS,

KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD

KOLS nettverksmøte 18 september 2017

Hvilken pasienter retter lindrende behandling seg mot? Anette Ester Bergen Røde Kors Sykehjem NSH-Konferanse,

Older patients with late-stage COPD; Care and clinical decision-making. Pasienter med alvorlig KOLS- en sårbar og glemt gruppe?

Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo

Modell 3 (Avansert tilbud lokalisert i kommune): Senger med mer kompetanse og utstyr tilgjengelig (større kommuner/interkom.

KOLS I ALMENNMEDISIN. Fastlege Haldor T. Holien Namsen Legesenter Namdal legeforum

Nasjonalt velferdsteknologiprogram Utprøving av medisinsk avstandsoppfølging. Agder 2.mars 2018

Fagspesifikk innledning lungemedisin

Kurs i Lindrende Behandling

Tungpust dyspné hva er nå det?

KOLS behandling i sjukehus. Atle Totland, overlege, lungeseksjonen Haugesund Sjukehus

Døgntilbud for øyeblikkelig hjelp i kommunene Hvordan komme i gang erfaringer med vellykket etablering, implementering og drift

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre

Kols. Tematimen Stokka Sykehjem 6.nov-13. Birgitte Langevoll Lungepoliklinikken, SUS

Disposisjon. Utfordringer. Kreftomsorg. Å få kreft

Prioriteringsveileder lungesykdommer

Disposisjon. Demografi og epidemologi. Kreftomsorg. Økningen i antall nye krefttilfeller

Å gjenkjenne den døende fasen

Gode overganger Erfaring med Virtuell avdeling

KOLS. Vi gjør Norge friskere KOLS 1

Stolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus?

Respirasjonssvikt Solstrand Karin Stang Volden Spesialist i indremedisin og lungesykdommer Spesialistsenteret på Straume

Underernæring og sykdom hos eldre

Telemedisinsk oppfølging For pasienter med KOLS, diabetes type 2 og hjertesvikt

Velkommen til pressefrokost om influensa. Folkehelseinstituttet 2018

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier

KOLS KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM

Lungesykdommer Prioriteringsveileder: Veiledertabell, desember 2008

Prosjekteriets dilemma:

TELMA. Felles telemedisinsk løsning på Agder. Velferdsteknologiens ABC Oppstartseminar. Audun Solstad Intensivsykepleier Prosjektmedarbeider TELMA

DEN AVKLARENDE SAMTALEN

Organisering av sykehusets tilbud til LTOT-brukere

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Samhandling i Østfold. så arbetar man i Norge

De sykeste eldre hvem skal behandles hvor i fremtiden? NSH

Gode pasientforløp Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig?

Samhandlingsreformen. Elisabeth Benum Lege i spesialisering Helgelandssykehuset Sandnessjøen

Historien om KOLS Heim erfaringer så langt. Anne Hildur Henriksen klinikksjef lungemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital

ASTMA- OG KOLS ÅRSKONTROLL. Rebekka Mihanta, sykepleier Flattum legesenter, Hønefoss

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen

Når gamle blir syke. 17. oktober, Morten Mowe Seksjonsoverlege, dr.med Aker universitetssykehus

STATUS KAD. Oppstart 1 oktober 2013.

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon

Pusteproblemer hos gamle på sykehjem Marit Apeland Alfsvåg geriater

Palliasjon av dyspnoe. Overlege Øystein Almås

Åpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus

Gode pasientforløp for eldre og kronisk syke. Har legen en rolle? 31. august Morten Mowe

En bedre helsetjeneste for kronisk syke og eldre. Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett

Bruk av ultralyd som hjelpemiddel ved hjertesviktpoliklinikken

Palliasjon hos gamle og multisyke særlige utfordringer

Hva kjennetegner de pasientene som gir utfordringer i samhandlingen mellom sykehus og kommune

KAD en pasientfelle?

Felles telemedisinsk løsning på Agder

Virtuell avdeling Inspirasjonskonferanse «Leve hele livet» Sarpsborg 28.mai 2019 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Pasientsentrert helsetjenesteteam

Samhandlingsreformen Fra ord til handling

PALLIASJON TIL ALLE DIAGNOSER ERFARINGER FRA PALLIATIVT TEAM

Fremtidens utfordringsbilde for de prehospitale tjenestene. Bjørn Jamtli, Helsedirektoratet

Årskontroll av kols-pasienter - Hvordan få det til i en travel praksis?

KOLS definisjon ATS/ERS

NOEN FAKTA OM RØYKING

Tungpust. Hvordan hjelpe den palliative pasienten som er tungpust?

Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo

Strukturerte pasientforløp på tvers av organisasjoner og helsetjenestenivå. Foto: Geir Hageskal

Nasjonal faglig retningslinje for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser. Lansert 26. april 2017

Psykiske plager hos voksne hørselshemmede. Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse,

FAGDAG INNEN PALLIASJON OG DEMENS Hildegunn Ervik Sønning

Kontinuitet i helse- og omsorgstjenesten

Akutte reinnleggelser -Hva vet vi og hva gjør vi? v/forsker og lungesykepleier Christine R. Borge Avdeling for kvalitetssikring og forskning og

Prioriteringsveileder - Revmatologi

Tjenesteavtale nr 4. mellom. xx kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF

og kompetanseheving ernæring i sykehjem Linda Kornstad Nygård, erfaringskonferanse Helsedirektoratet 23/3 2015

«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter

Prioriteringsveileder - Revmatologi

Langtids oksygenbehandling (LTOT) Hvem trenger det og hvorfor? Sverre Lehmann Seksjonsoverlege Lungeavdelingen

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010

FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT. SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier ! 22 MAI 2014

Hvordan få enda bedre oversikt over sykdommen?

Felles telemedisinsk løsning for 30 kommuner på Agder?


KOLS FASTLEGEN SI OPPGÅVE VED REHABILITERING AV KOLS-PASIENTEN. Lars Johan Lysen Fastlege og kommunelege Tysvær kommune

Geriatri. Jurek 2016

Mottaksklinikk og grenseoppgang til kommunale øyeblikkelig hjelpsenger. Johannes Kolnes Prosjektleder

Utvikling av kunnskapsbaserte veiledende planer med bruk av Internasjonal klassifikasjon for sykepleiepraksis ICNP

Transkript:

Hva kjennetegner den palliative pasienten med kols? v/lungesykepleier Kathrine Berntsen Prosjektleder pasientforløp kols

Hva er kols? Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) Luftstrømsobstruksjon som ikke er fullt reversibel KOLS er et samlebegrep som dekker både kronisk obstruktiv bronkitt og emfysem Langsomt progredierende Inflammasjon (bronkitt) Destruksjon av alveoler (emfysem)

Bronkitt/emfysem

Symptomer Hyppigste initiale symptomene: Langvarig hoste, med og uten oppspytt Tung pust ved aktivitet Gjentatte bronkitter ved luftveisinfeksjoner Symptomer ved moderat til alvorlig KOLS kan i tillegg være: Tung pust i hvile Forstyrret nattesøvn Tretthet Undervekt

Kols Pasientforløpet består av både akutte og kroniske faser Hver forverring senker lungekapasiteten med 2-4 % Risiko for forverringer Behov for vedvarende behandlingsinnsats på tvers av forskjellige nivåer i helsetjenesten

Utfordringer med komorbiditet Har ofte andre kroniske sykdommer Felles årsaksfaktorer (eks. aldring) Resultat av systemeffekt ved KOLS (eks. Osteoporose) Økt risiko for muskeldystrofi, osteoporose, aterosklerose, lungekreft, diabetes, underernæring, søvnforstyrrelser, angst, depresjon og anemi.. Forebygging av sykdomsutvikling er viktig!

Omfang 1 av 20 voksne har kols i Norge Anslagsvis rundt 300 000 personer Sykehuset i Vestfold hadde ca. 5000 kols konsultasjoner og innleggelser i 2018 WHO rangerer tilstanden som verdens fjerde ledende dødsårsak

Forløp Tidlig diagnose og rask igangsetting av behandling kan hindre videre forverring av sykdommen og redusere antall sykehusinnleggelser Utvikling av sykdom Når er pasienten i en palliativ fase? Forverringer Tid

Kols gradering

Den palliative pasienten med kols Feilernæring Respirasjonssvikt Smerter Depresjon Dyspné Bivirkninger Angst Polyfarmasi

Når har man nådd den palliative fasen? Overgangen er ofte glidende.. Følgende kriterier fra Hospice and Palliative Care Association er relevante for å vurdere om pasienten har nådd palliativ fase: Alvorlig lungesykdom med tung pust i hvile, trøtthet, redusert funksjonsevne, hyppige forverringer Cor pulmonale eller høyresidig hjertesvikt Hypoksi i hvile ved bruk av oksygen Hyperkapni (retensjon) Andre faktorer: utilsiktet vekttap > 10 % de siste 6 måneder, tachykardi i hvile med puls > 100/min Videre kan vurderingen støttes av spørsmål som: Ville du vært overrasket om pasienten døde i løpet av de neste seks måneder?

Den palliative kols pasienten Nærmere 20 % av pasientene med kols er i alvorlig eller svært alvorlig stadium av sin sykdom Prognosen og symptombelastningen er sammenlignbart med avansert lungekreft Palliativ behandling burde være tilgjengelig i alle stadier av sykdommen og bli individualisert på bakgrunn av behov Stor klinisk utfordring å lindre symptomer i den siste fasen av livet

Når har man nådd den palliative fasen? Individuelle forskjeller Sjeldent et jevnt funksjonstap Prognose ofte vanskelig å forutsi Pasientens ønsker angående livsforlengende tiltak og behandlingsnivå bør stå sentralt

Symptomer og behandlingstiltak Sterk vekselvirkning mellom dyspné og angst Oksygen Brukes hyppig for å lindre tung pust men dokumentasjonen er svak Legemidler Opiater Psykofarmaka Ikke-farmakologiske tiltak Beroligende helsepersonell/pårørende Frisk luft via vindu/vifte Pusteøvelser og avspenning (fysio)

Pasientforløp for kols dagens situasjon Sykehuset i Vestfold Pasient med kols innlagt Innlegges via fastlege/ambulanse Utskrivningsklar pasient Utskrives til hjemmet/ alternativt kommunal institusjon

Pasientforløp for kols Mål om et helhetlig og forutsigbart pasientforløp Kols-mappe Egenbehandlingsplan Kompetanseheving

Spørsmål?