Kols. Tematimen Stokka Sykehjem 6.nov-13. Birgitte Langevoll Lungepoliklinikken, SUS

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kols. Tematimen Stokka Sykehjem 6.nov-13. Birgitte Langevoll Lungepoliklinikken, SUS"

Transkript

1 Kols Tematimen Stokka Sykehjem 6.nov-13 Birgitte Langevoll Lungepoliklinikken, SUS

2

3 Hva forbinder du med Kols?

4

5 Stigmatisering Mange føler seg stigmatisert. Ingen «poppis-diagnose» å få. «Man har skyld i det selv pga røyk» Medieomtale Møter lite forståelse/omsorg

6 Lunger

7 Fun fact I Eneste organ som kan flyte på vann Vi tar ca åndedrag pr døgn (6 mill ggr pr.år) 300 mill. alveoler = Areal på ca 80 m2 hos en voksen person

8 Hvorfor er lungene viktig? Inn med O2 og ut med CO2. For at dette skal gå problemfritt må luften komme ned til alveolene og ut til kapillærnettet.

9 Hva må til for å få luft ned til Nok O2 i luften man puster alveolene? Frie luftveier (NB! Sengeleie, bronkokonstriksjon, økt slim, ødemer pga betennelsesceller, arrforandringer i lungene, dynamisk luftveiskompresjon) Stor nok diffusjonsflate mellom alveolene og kapillærer (NB! atelektase,pneumoni, stuvning, pneumothorax m.m) Tilstrekkelig blodsirkulasjon i kapillærnettet og nok erytrocytter. (NB! Hb) Kroppsholdning NB! Osteoporose, kyfose, muskelsykdom, overvekt, TBC-sequele m.m

10 Kols Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) En samlebetegnelse på en gruppe kroniske lungesykdommer som fører til hindret luftstrøm gjennom luftveiene. -Kols kan forebygges og behandles, men ikke reverserers -Jevn langsom progresjon. -Kan få akutte forverringer, som kan medføre varig skade -Kols kan ikke kureres, men rehabilitering, fjerning av skadelig eksponering og medikamentell behandling kan redusere symptomer, bedre livskvalitet, redusere antall forverringer, og redusere dødeligheten. De fleste som får KOLS er over 40 år

11 Litt statistikk «Nasjonal faglig retningslinje og veileder for forebygging, diagnostisering og oppfølging av personer med kols» mennesker i Norge har varierende grad av kols Ingen vesentlig kjønnsforskjell Årlig dør ca 2000 pers i Norge med kols ( 1.Hjerte/kar, 2.kreft, 3.lungesykd.) Kols exc hyppigste årsak til sykehusinnleggelse relatert til sykdom i resp.organ

12 Statistikk Kols er den sykdom som øker raskest i verden. WHO rangerer den som verdens 4.ledende dødsårsak. Innen 2020 vil den være den 3.ledende dødsårsak Norske studier anslår at 67% av kols-tilfeller skyldes røyking. Risikoen er doseavhengig. Ca 15% skyldes yrkeseksponering.

13 Risikofaktorer for kols 1. Røyking 2. Yrkeseksponering for støv og kjemikalier (gass, damp osv) 3. Innendørs luftforurensing (matlaging, kull) 4. Utendørs ( avgasser fra biler, partikler) 5. Lungevekst ( Prossesser under foster,-fødsel,- tidlig barneår) 6. Andre sykdommer ( astma, tidligere lungetb, arrdannelser pga hyppige LVI) 7. Sosialøkonomiske ( Usikker på sammenheng) 8. Genetisk disposisjon ( alvorlig alfa-1-antitrupsin mangel) ( Nasjonal faglig retningslinje og veileder ift KOLS)

14 Bønder Fun fact II Hvilke yrker er mest utsatt for kols? Smelteverksarbeidere Frisører Bakere Asfaltarbeidere Tunnelarbeidere

15 Menneskelige bortforklaringer og misforståelser Jeg vil ikke slutte å røyke vi lever jo bare én gang. Det er ikke bare røykere som får kols. Jeg har sluttet å røyke, så jeg er ikke i faresonen lenger. Jeg blir ikke syk jeg har så gode gener.

16 Hvordan stilles diagnosen? Sykehistorien er typisk med røyking over mange år, Hoste som øker på fra 40 års alder. Pasienten utvikler etter hvert tung, anstrengt pust og nedsatt fysisk yteevne. Vanlig med hyppige luftveisinfeksjoner.

17 Hvordan stilles diagnosen?... Lungefunksjonsmålinger (spirometri) er nødvendig for å stille en sikker diagnose. Dette er målinger hvor du blåser inn i et apparat som måler hastigheten av luftstrømmen i luftveiene Røntgenbilde av lungene kan være helt normalt, og er ikke nødvendig for å stille diagnosen. Bilder blir likevel ofte tatt for å utelukke andre årsaker til hoste og tung pust, slik som svulster eller lungebetennelser. Diverse blodprøver for å utelukke annen årsak til dyspnoen.

18 Symptomer Langvarig hoste Tung og pipete pust pga ødemer og opphopning av betennelsesceller i bronkialveggen spesielt ved aktivitet. Økt slimproduksjon Gjentatte LVI Angst/redsel/uro/ nedsatt søvnkvalitet Slapphet / nedsatt allmenntilstand Underernæring

19

20 Kols stadier Stadium 1 er mild kols. Det kjennetegnes vanligvis, men ikke alltid, med kronisk hoste og slim fra lungene. FEV1 > 80% av forventet Stadium 2 er moderat kols. Det kjennetegnes med økende symptomer og ofte tung pust ved anstrengelse. ; 80% >FEV1> 50% av forventet Stadium 3 er alvorlig kols. Episoder med akutte forverringer som har innvirkning på livskvaliteten er vanlige. 50% >FEV1> 30% av forventet Stadium 4 er svært alvorlig kols. Ved dette stadiet er livskvaliteten svært redusert og forverringer kan være livstruende. FEV1< 30% av forventet eller < 50% m/ kronisk resp.svikt.

21 Årsaker til kols-forverring (kols exc) Infeksjon Luftveisforurensing (røyk, vær,stekeos, allergener) Overdose av diverse medisiner (beroligende-, sovemedisin) Dårlig complience på inhalasjonsmedisiner Angst/redsel/utrygghet NB! Hjertesvikt

22 Tungpust Tung pust ikke synonymt med for lite O2 Gi inhalasjonsmedisiner Gi væske for slimmobilisering Utsett f.x stell til etter frokost/ evt kveldsstell Romtemperaturen? Infeksjon på gang?? Ta expektorat prøve? Ta blodprøve? (CRP/leuk) Årsak til tung pust? Er det lungene eller hjerte? Eller andre årsaker?? f.x lav hemoglobin

23 Symptomer på infeksjon Økende tung pust Trett/slapp/ nedsatt allmenntilstand Feber? Økende seigt slim Lite kontaktbar Hudfarge; rødmussen/cyanotisk?

24 Når bør pas innlegges sykehus? 1. Manglende effekt av initial behandling 2. Nytilkommet fall i so2 under 90% eller cyanose 3. Tidligere alvorlige kols exc med behov for NIV og langvarig sykehusopphold 4. Sliten pasient, nytilkommet tachycardi eller perifere ødemer 5. Usikker diagnose, dårlig funksjonsnivå eller vanskelige hjemmeforhold 6. Komplisert komorbiditet 7. Lang vei til sykehus ( Helsedirektoratets Nasjonal faglig retningslinje for kols; IS-2029)

25 Hvordan behandle?

26 Målene for KOLS behandling 1) Lindre symptomer 2) Unngå progresjon av sykdom 3) Forbedre anstrengelsestoleransen 4) Forbedre helsestatus 5) Forebygge og behandle komplikasjoner 6) Forebygge og behandle forverringer 7) Redusere dødeligheten 8) Forebygge og minimalisere bivirkninger ved behandling (GOLD Guidelines)

27 Behandling 1. Pasientopplæring (og pårørende)

28 Behandling Den viktigste behandlingen er ting man selv kan gjøre: Røykeslutt er det eneste tiltaket som tydelig bremser sykdomsutviklingen Regelmessig fysisk aktivitet har også en positiv effekt Reduser luftforurensningskildene ved å unngå røykfylte rom og eksos osv. Få innsikt i sykdommen og hvordan behandlingen skal gjennomføres

29 Medisinsk behandling Inhalasjoner Kortison Antibiotika Væske Lungefysio Hvile/ aktivitet Oksygen NIV

30

31 Inhalasjonsmedisiner 1. Tar pasienten medisinene?? 2. Viktig at pasienten sitter ordentlig på sengekanten, stol el.l., slik at medisinene kommer langt ned i lungene. 3. Sjekk at pas har riktig inhalasjonsteknikk. 4. Ta medisiner regelmessig uansett dagsform.!!

32 Medikamenter lindre plagene ved KOLS, men ikke bremse sykdomsutviklingen Medikamenter som utvider trange luftveier (Ventoline, Bricanyl, Oxis/ Atrovent, Spiriva Symbicort, mm) Betennelsesdempende medisiner Viktige i perioder med ekstra mye plager, og hos personer med uttalt kols og hyppige luftveisinfeksjoner (Prednisolon, Seretide, Pulmicort mm )

33 Kols behandling Slimløsende medisin, tabletter eller mikstur, kan ha en liten effekt hos noen (Bronkyl, Mucomyst) Antibiotika benyttes ved luftveisinfeksjoner forårsaket av bakterier Lungefysioterapi for å få hjelp til å få opp slim Ved akutte innleggelser på sykehus kan det også være nødvendig å gi oksygen/ NIV Ved svært langtkommet KOLS er noen pasienter avhengig av å bruke oksygen daglig, også når de ikke er innlagt i sykehus. Det samme gjelder NIV.

34 Pasienten Hvordan hjelpe «fru Hansen» når hun har vansker med pusten??

35 Hva kan vi gjøre ved akutt tung pust?i Optimaliser sittestilling Sitte godt, lene seg på f.x et bord evt ligge med høyt ryggleie. Gi inhalasjoner NB!!!! Sittestilling når inhalasjonen tas. Viktig fri med fri brystkasse «Astmastryk og opptre rolig Sitt ned ved pasienten og stryk rolig på ryggen mens man prater rolig til pas. Blir DU stresset, blir pasienten stresset.

36 Høyt ryggleie Fri thorax Fowlers leie

37 Hva kan vi gjøre ved akutt tung pust?ii Oppfordre/hjelpe pas. til å få opp slim Trekke pusten godt inn og hoste/ støting NB! Viktig med aktivitet ift lungene. Gi drikke f.x varm the, buljong, sitronvann dette kan virke slimløsende Ernæring Små næringstette måltid

38 Hva kan vi gjøre ved akutt tung pust?iii Leppepust Utpust med smale lepper, Som man blåser ut lys/ eller blåser på små barn som har slått seg. Stell Pasienten trenger TID!!! Forebygg obstipasjon

39 Angst/trygghetsbehov Forklar /gi støtte til pas som er tung ift at det er naturlig del av sykdommen. Gi aksept på redsel. Sitt ned med pas. «Astma stryk» har beroligende effekt Gi inhalasjonsmedisiner Dialog både med pasient og pårørende Behold roen som pleier!! Stresser DU, stresser pasienten

40 Hvordan forebygge innleggelser Aktivitet/ Lungefysio/ Slimmobilisering Gi faste inhalasjonsmedisiner ALLTID Obs dersom forkjølelse; lungesyke tåler ikke så mye som friske Demp angst/redsel

41 so2-måling Hvor ofte: Avhenger av pasient og situasjon Hva bør den være? Avhenger av pasient og situasjon Ditt beste hjelpemiddel her er ØYNENE!! Se på pas. hvordan han ser ut. Blek, cyanotisk,rødmussen, kald, klam, svett, redd. eller som han pleier?? NB! Tung puste er ikke = lav so2

42 Oksygen Hvor mye? Avhenger av årsaken til at de har lav so2. Lungesykdom, hjertesykdom, muskelsykdom, dårlig perifer sirkulasjon. For mye?? Når for mye O2 gis kan det bli gift i stedet for medisin for kroppen. Tegn på for mye O2: bl.a Sløvhet, uklar, plukkete, rødmussen, overfladisk pust, sakte pust, vanskelig å vekke, kald, klam NB! Ikke alle kols pasienter retinerer CO2.

43 Ulike VPAPer

44 Masker

45 Terminal kols Følgende kriterier fra Hospice and Palliative Care Association er relevante for å vurdere om pasienten har nådd palliativ fase: Alvorlig lungesykdom med tung pust i hvile, trøtthet, redusert funksjonsevne, hyppige forverringer Cor pulmonale eller høyresidig hjertesvikt Hypoksi i hvile (pao2< 8 kpa) ved bruk av oksygen Hyperkapni (paco2> 6,5 kpa) Andre faktorer: utilsiktet vekttap > 10 % de siste 6 måneder, tachykardi i hvile med puls > 100/min Videre kan vurderingen støttes av spørsmål som: Ville du vært overrasket om pasienten døde i løpet av de neste seks måneder?

46 Lindrende behandling Vanligste symptomer ved avansert kols er: Tretthet Tung pust Anoreksi Depresjon Søvnløshet Smerter Tørr munn/tørste Husk! Dialog med pasient og pårørende Våg deg ut på «Den vanskelige samtalen»

47 Lykke til!!!

Hva kjennetegner den palliative pasienten med kols? v/lungesykepleier Kathrine Berntsen Prosjektleder pasientforløp kols

Hva kjennetegner den palliative pasienten med kols? v/lungesykepleier Kathrine Berntsen Prosjektleder pasientforløp kols Hva kjennetegner den palliative pasienten med kols? v/lungesykepleier Kathrine Berntsen Prosjektleder pasientforløp kols Hva er kols? Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) Luftstrømsobstruksjon som ikke

Detaljer

KOLS. Overlege Øystein Almås

KOLS. Overlege Øystein Almås KOLS Overlege Øystein Almås KOLS Samlebegrep for sykdommer der luftveismotstanden ikke er fullt reversibel, vanligvis progredierende, og assosiert med en abnorm inflammatorisk respons på skadelige partikler

Detaljer

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols)

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Bakgrunn Kols er et folkehelseproblem, og forekomsten er økende både i Norge og i resten av verden Siste 40 år er dødelighet av koronar hjertesykdom halvert, mens dødeligheten

Detaljer

Forebygging av kols, forverring og lindrende behandling. Kols kronisk obstruktiv lungesykdom

Forebygging av kols, forverring og lindrende behandling. Kols kronisk obstruktiv lungesykdom Forebygging av kols, forverring og lindrende behandling. Kols kronisk obstruktiv lungesykdom Solfrid Jakobsen Lunde Sykepleier og kvalitetsrådgiver Lungemedisinsk avdeling 2017 Kronisk obstruktiv lungesykdom

Detaljer

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Har disse tilstandene noe

Detaljer

KOLS KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM

KOLS KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM KOLS KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM SYKDOMSUTVIKLING AKUTTE FORVERRINGER- SYKEHUSINNLEGGELSE OBSERVASJON OG TILTAK VED AKUTTE FORVERRINGER MED FOKUS PÅP SYKEPLEIEPRAKSISS HVA ER KOLS DEFINISJON KOLS er

Detaljer

KOLS. Hvordan identifisere forverringer? Hvilke verktøy har vi i «verktøykassa»? Kathrine Berntsen Lungesykepleier Prosjektleder KOLS forløpet SiV

KOLS. Hvordan identifisere forverringer? Hvilke verktøy har vi i «verktøykassa»? Kathrine Berntsen Lungesykepleier Prosjektleder KOLS forløpet SiV KOLS Hvordan identifisere forverringer? Hvilke verktøy har vi i «verktøykassa»? Kathrine Berntsen Lungesykepleier Prosjektleder KOLS forløpet SiV Hva er KOLS? Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) Luftstrømsobstruksjon

Detaljer

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Kristian Jong Høines Fastlege Tananger Legesenter Astma, KOLS, hjertesvikt Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette

Detaljer

KOLS DIAGNOSE. Lungedagene 2015 Geir Einar Sjaastad. Fastlege Holter Legekontor, Nannestad

KOLS DIAGNOSE. Lungedagene 2015 Geir Einar Sjaastad. Fastlege Holter Legekontor, Nannestad KOLS DIAGNOSE Lungedagene 2015 Geir Einar Sjaastad Fastlege Holter Legekontor, Nannestad Norsk forening for allmennmedisins referansegruppe for astma og kols Conflicts of interests Foredrag for Boehringer

Detaljer

Respirasjonssvikt Solstrand 26.05.15. Karin Stang Volden Spesialist i indremedisin og lungesykdommer Spesialistsenteret på Straume

Respirasjonssvikt Solstrand 26.05.15. Karin Stang Volden Spesialist i indremedisin og lungesykdommer Spesialistsenteret på Straume Respirasjonssvikt Solstrand 26.05.15 Karin Stang Volden Spesialist i indremedisin og lungesykdommer Spesialistsenteret på Straume Definisjoner Årsaker til respirasjonssvikt Respirasjonssvikt og langtidsoksygenbehandling:

Detaljer

KOLS Har vi et overforbruk av steroider? Med mer

KOLS Har vi et overforbruk av steroider? Med mer KOLS Har vi et overforbruk av steroider? Med mer Oslo 11. Mars 2016 Geir Einar Sjaastad Fastlege Holter Legekontor, Nannestad Lunger i Praksis og Norsk forening for allmennmedisins referansegruppe for

Detaljer

Puls Hva er pasientens hvilepuls? Normal puls er 65-80 slag i minuttet. Noen kols pasienter kan ligge opp mot 100.

Puls Hva er pasientens hvilepuls? Normal puls er 65-80 slag i minuttet. Noen kols pasienter kan ligge opp mot 100. Kols er en sykdom som pasient og pårørende må lære seg å leve med. Som sykepleier er du en viktig ressurs for å hjelpe til med dette. Det er viktig å ta seg tid til å bli kjent med pasienten. Gjennomfør

Detaljer

Organisering av sykehusets tilbud til LTOT-brukere

Organisering av sykehusets tilbud til LTOT-brukere Organisering av sykehusets tilbud til LTOT-brukere Lungeteamet ved Ahus Sykepleier 100% Fysioterapeut 30% Lungespesialist rådføres ved behov Hva gjør vi? Foretar hjemmebesøk Lege/sykepleier har poliklinisk

Detaljer

Livet med kols - Egenbehandlingsplan

Livet med kols - Egenbehandlingsplan Livet med kols - Egenbehandlingsplan Skaff deg kunnskap - ta kontroll Denne egenbehandlingsplanen tilhører: 1 Veiledning i bruk av planen Om du føler en forverring av din kolssykdom skal denne planen hjelpe

Detaljer

KOLS. Vi gjør Norge friskere KOLS 1

KOLS. Vi gjør Norge friskere KOLS 1 KOLS Vi gjør Norge friskere KOLS 1 Røyking er hovedårsaken til utvikling av kols Brosjyren er utarbeidet av Norges Astma- og Allergiforbund. For mer informasjon se www.naaf.no 2 KOLS Hva er kols? Kols

Detaljer

KOLS I ALMENNMEDISIN. Fastlege Haldor T. Holien Namsen Legesenter Namdal legeforum 070313

KOLS I ALMENNMEDISIN. Fastlege Haldor T. Holien Namsen Legesenter Namdal legeforum 070313 KOLS I ALMENNMEDISIN Fastlege Haldor T. Holien Namsen Legesenter Namdal legeforum 070313 DISPOSISJON: PASIENTKASUS DEFINISJON, FOREKOMST, ETIOLOGI ANAMNESE OG KLINISK U.S. BEHANDLING EKSERBASJONER RETNINGSLINJER

Detaljer

KOLS behandling i sjukehus. Atle Totland, overlege, lungeseksjonen Haugesund Sjukehus

KOLS behandling i sjukehus. Atle Totland, overlege, lungeseksjonen Haugesund Sjukehus KOLS behandling i sjukehus Atle Totland, overlege, lungeseksjonen Haugesund Sjukehus KOLS Kronisk Obstruktiv Lunge Sjukdom COPD KOLS GOLD definisjon KOLS...luftstrømsobstruksjon som ikkje er fullt reversibel.

Detaljer

Palliasjon av dyspnoe. Overlege Øystein Almås

Palliasjon av dyspnoe. Overlege Øystein Almås Palliasjon av dyspnoe Overlege Øystein Almås Subjektiv opplevelse av åndenød Hva er dyspnoe? Når aktuelt med palliasjon av dyspnoe Kreft Lungekreft Annen kreft med lungemetastaser Lungecarsinomatose KOLS

Detaljer

KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD

KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD Margrete Klemmetsby onsdag 30.mai 2014 Pasientforløp Vestfold 1 sykehus; SiV 12 kommuner 2200.000 somatisk nedslagsfelt Prosjekteier: Rådmennene i kommunene Klinikksjef

Detaljer

Sensorveiledning til Ny og utsatt Hjemmeeksamen 2009

Sensorveiledning til Ny og utsatt Hjemmeeksamen 2009 Sensorveiledning til Ny og utsatt Hjemmeeksamen 2009 Studenten er bedt om å ta i bruk sykepleieprosessen, og gjøre rede for aktuell sykepleie i tiden fra ankomst til utreise fire dager etter. Dette innebærer

Detaljer

DEN AVKLARENDE SAMTALEN

DEN AVKLARENDE SAMTALEN DEN AVKLARENDE SAMTALEN 19.NOVEMBER Kurs i «Livets siste dager plan for lindring i livets sluttfase» Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune Palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter

Detaljer

Palliasjon ved langtkommen KOLS. A. Bailey

Palliasjon ved langtkommen KOLS. A. Bailey Palliasjon ved langtkommen KOLS A. Bailey 5.12.17 Oversikt Oversikt: Hva er palliasjon? Vurdering: Når er lungepasienten «palliativ»? Råd for samtaler om palliativ behandling Lindrende medisiner og tiltak

Detaljer

K O L S K = Kronisk O = Obstruktiv L = Lunge S = Sykdom

K O L S K = Kronisk O = Obstruktiv L = Lunge S = Sykdom K O L S K = Kronisk O = Obstruktiv L = Lunge S = Sykdom Årsak - Symptomer - Behandling KOLS = samlebetegnelse: KRONISK BRONKITT EMFYSEM KOLS Karakteristisk; Luftstrømsobstruksjon er ikke fullt ut reversibel.

Detaljer

Spirometri i Allmennpraksis

Spirometri i Allmennpraksis Spirometri i Allmennpraksis Kristian Jong Høines Fastlege Spesialist i Allmennmedisin Tananger Legesenter NFAs referansegruppe for Astma og KOLS Lunger I Praksis Conflicts of Interest Ingen relevante

Detaljer

Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo

Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Noen definisjoner: Dyspné: Subjektiv følelse av å få for lite luft. Takypné: Rask pust (fra 30-40 første leveår

Detaljer

Livet med kols - Egenbehandlingsplan

Livet med kols - Egenbehandlingsplan Livet med kols - Egenbehandlingsplan Skaff deg kunnskap - ta kontroll Denne egenbehandlingsplanen tilhører: Veiledning i bruk av planen Symptomer Om du føler en forverring av din kolssykdom skal denne

Detaljer

Tungpust dyspné hva er nå det?

Tungpust dyspné hva er nå det? Tungpust dyspné hva er nå det? Hva tenker du?? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Noen definisjoner: Dyspné: Subjektiv følelse av å få for lite luft. Takypné: Rask pust (fra 30-40

Detaljer

Stolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus?

Stolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus? Stolt over å jobbe på sykehjem Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus? Rebecca Setsaas Skage kommuneoverlege Sarpsborg kommune 09.09.10 Hvem er sykehjemspasienten? Gjennomsnittsalder 84 år 6-7

Detaljer

Fagspesifikk innledning lungemedisin

Fagspesifikk innledning lungemedisin Prioriteringsveileder - Lungemedisin Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning lungemedisin Fagspesifikk innledning lungemedisin Tilstander i veiledertabellen I lungemedisinske

Detaljer

Undervisning legeforum. 07.Mars

Undervisning legeforum. 07.Mars Undervisning legeforum 07.Mars Lungesykepleier 1. POLIKLINIKK 2. RØYKEAVVENNIN GSTILBUD 3. OKSYGENOPPLÆR ING 4. HJEMMEBESØK 5. KURS 6. LUNGETELEFON 74 21 52 16 O2 behandling i hjemmet. Kriterier og gjennomføring

Detaljer

Sykehusorganisert hjemmebehandling av lungesyke

Sykehusorganisert hjemmebehandling av lungesyke Sykehusorganisert hjemmebehandling av lungesyke Lege Ying Wang Stipendiat ved Helse Sør-Øst Kompetansesenter for Helsetjenesteforskning (HØHK) Akershus universitetssykehus (Ahus) Oversikt Definisjoner

Detaljer

KOLS Forverring. 05.06.14 Inger-Alice Naley Ås Lungesykepleier Medisinsk lungeavdeling SSHF, Kristiansand

KOLS Forverring. 05.06.14 Inger-Alice Naley Ås Lungesykepleier Medisinsk lungeavdeling SSHF, Kristiansand KOLS Forverring 05.06.14 Inger-Alice Naley Ås Lungesykepleier Medisinsk lungeavdeling SSHF, Kristiansand Kronisk Obstruktiv LungeSykdom Kronisk obstruktiv bronkitt Emfysem Oftest en kombinasjon Hentet

Detaljer

Inhalator forskjeller og teknikk

Inhalator forskjeller og teknikk Inhalator forskjeller og teknikk Berit Øverøyen Rikstad Helsesekretær, Meldal Legekontor PMU -261018 Praktisk lungemedisin for leger og medarbeidere 2 PRINSIPPER FOR BEHANDLING: Symptomdempende Forebyggende

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER Modul 8 Læremål Kjenne til årsaker og symptomer på de vanligste akutte medisinske tilstander Kunne assistere sykepleier

Detaljer

NOEN FAKTA OM RØYKING

NOEN FAKTA OM RØYKING NOEN FAKTA OM RØYKING Litt statistikk Dagligrøykere i prosent av befolkningen, fordelt på alder Dagligsnusere i prosent av befolkningen fordelt på alder i 2016 Giftstoffer i røyk et utvalg av over 4000

Detaljer

KOLS definisjon ATS/ERS

KOLS definisjon ATS/ERS KOLS definisjon ATS/ERS - sykdom som kan forebygges og kan behandles - karakteriseres med luftveisobstruksjon som ikke er fult reversibel, den er vanligvis progredierende - abnorm inflammatorisk respons

Detaljer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige

Detaljer

Er du i stopp sonen (rød sone)?

Er du i stopp sonen (rød sone)? Notater: 26 Er du i stopp sonen (rød sone)? Får du et kraftig anfall av tung pust og hoste må du stoppe opp. Luftveiene er nå trange. Det blir tungt å puste ut. Ta anfallsmedisin. Lukk opp vinduer og løs

Detaljer

Older patients with late-stage COPD; Care and clinical decision-making. Pasienter med alvorlig KOLS- en sårbar og glemt gruppe?

Older patients with late-stage COPD; Care and clinical decision-making. Pasienter med alvorlig KOLS- en sårbar og glemt gruppe? Older patients with late-stage COPD; Care and clinical decision-making Pasienter med alvorlig KOLS- en sårbar og glemt gruppe? Heidi Jerpseth Førsteamanuensis Oslo Met, Storbyuniversitet SYMPTOMER pasienter

Detaljer

ASTMA- OG KOLS ÅRSKONTROLL. Rebekka Mihanta, sykepleier Flattum legesenter, Hønefoss

ASTMA- OG KOLS ÅRSKONTROLL. Rebekka Mihanta, sykepleier Flattum legesenter, Hønefoss ASTMA- OG KOLS ÅRSKONTROLL Rebekka Mihanta, sykepleier Flattum legesenter, Hønefoss rebekka@ossumgronert.no HVA SKAL DU SITTE IGJEN MED GJØR ÅRSKONTROLL! Det er nyttig, enkelt og en spennende utfordring

Detaljer

Langtids oksygenbehandling (LTOT) Hvem trenger det og hvorfor? Sverre Lehmann Seksjonsoverlege Lungeavdelingen

Langtids oksygenbehandling (LTOT) Hvem trenger det og hvorfor? Sverre Lehmann Seksjonsoverlege Lungeavdelingen Langtids oksygenbehandling (LTOT) Hvem trenger det og hvorfor? Sverre Lehmann Seksjonsoverlege Lungeavdelingen Hvis oksygenbehandling skal tjene et formål bør den gi Et lengre liv Bedre livskvalitet Økonomisk

Detaljer

Spirometri. Lungeakademiet

Spirometri. Lungeakademiet Spirometri Lungeakademiet. 1 Spirometri Kjent i snart 150 år Enkel å utføre Meget godt reproduserbar Den lungefunksjonsmåling hvor man best kjenner normalverdiene. 2 Spirometri i allmennpraksis. Kalibrering:

Detaljer

PASIENTCASE 1 PASIENTCASE 1 TIL FARMASØYTEN TIL PASIENTEN. Pasienten: Denne informasjonen har farmasøyten om deg

PASIENTCASE 1 PASIENTCASE 1 TIL FARMASØYTEN TIL PASIENTEN. Pasienten: Denne informasjonen har farmasøyten om deg PASIENTCASE 1 Mann, 70 år Har kols Henter ut Atrovent inhalasjonsaerosol Atrovent inhalasjonsaerosol (ved behov, 2 doser inntil 4 ganger daglig) PASIENTCASE 1 Jeg er en mann, 70 år Jeg har kols Jeg henter

Detaljer

Årskontroll av kols-pasienter - Hvordan få det til i en travel praksis?

Årskontroll av kols-pasienter - Hvordan få det til i en travel praksis? Årskontroll a kols-pasienter - Hordan få det til i en trael praksis? Ha sier de nye kolsretningslinjene om urdering a risiko, symptomer og oppfølging? Er et noen som har sett denne?? Nye retningslinjer

Detaljer

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Fag : Ny og utsatt Sykepleie 2 / Ny og utsett Sjukepleie 2 Utdanning Kull : Institutt for Sykepleie / Institutt for Sjukepleie

Detaljer

Råd og tips ved lungesykdom. Lungefysioterapi

Råd og tips ved lungesykdom. Lungefysioterapi Råd og tips ved lungesykdom Lungefysioterapi SØ - 108113 Utarbeidet av fysioterapiavdelingen Revidert januar 2015 Innhold Hvorfor fysioterapi? 3 Aktivitet og tungpust 3 Leppepust 3 Hvorfor fysioterapi?

Detaljer

Tungpust. Hvordan hjelpe den palliative pasienten som er tungpust?

Tungpust. Hvordan hjelpe den palliative pasienten som er tungpust? Tungpust Hvordan hjelpe den palliative pasienten som er tungpust? Tungpust Et vanlig symptom Angstfremkallende, både for pasienten selv og de pårørende Må tas på alvor og gjøre adekvate undersøkelser Viktig

Detaljer

ASTMA. Ved barnesykepleier Trude Modell Oktober 2009

ASTMA. Ved barnesykepleier Trude Modell Oktober 2009 ASTMA -Hos barn og unge Ved barnesykepleier Trude Modell Oktober 2009 Hva er ASTMA? ASTMA er en kronisk irritasjon i luftveiene, alt fra nattehoste til Livstruende anfall * En overømfintlighet i lungene

Detaljer

Fagdag om kols- kronisk obstruktiv lungesykdom

Fagdag om kols- kronisk obstruktiv lungesykdom Fagdag om kols- kronisk obstruktiv lungesykdom Årdal mai 2012 Anne Norlund, avdelingsoverlege Spesialist arbeidsmedisin, Glittreklinikken Oversikt Anatomi Astma: definisjon, symptomer, funn Diagnose: lungefunksjonsmålinger

Detaljer

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 2. samling

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 2. samling Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 2. samling Målgruppe: Hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, helsefagarbeidere og assistenter Utarbeidet av Carina Lauvsland og Tove Torjussen 2008 Revidert

Detaljer

Prioriteringsveileder lungesykdommer

Prioriteringsveileder lungesykdommer Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder lungesykdommer Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Synlige, kliniske symptomer/tegn

Detaljer

A N N Y S E K K I N G S TA D S P E S I A L SY K E P L E I E R

A N N Y S E K K I N G S TA D S P E S I A L SY K E P L E I E R LUNGEAVDELINGENS REHABILITERINGSENHET A N N Y S E K K I N G S TA D S P E S I A L SY K E P L E I E R Utfordringer i forhold til KOLS Får ikke gjort det man ønsker/blir raskt trett frustrasjon/redusert selvbilde

Detaljer

Kasuistikk tirsdag 08.10.13. Kristin Angel, LIS, lungeavdelingen.

Kasuistikk tirsdag 08.10.13. Kristin Angel, LIS, lungeavdelingen. Kasuistikk tirsdag 08.10.13 Kristin Angel, LIS, lungeavdelingen. Bakgrunn Mann, 43 år gammel. Samboer, ett barn. Kontorarbeid. Aldri eksponert for støv eller gass. Aldri røkt. Ingen kjent forekomst av

Detaljer

LUNGESYKEPLEIERE. Palliativt team ved HUS

LUNGESYKEPLEIERE. Palliativt team ved HUS NSFs FAGGRUPPE AV LUNGESYKEPLEIERE Palliativt team ved HUS Kasuistikk Kvinne, 52år, gift for andre gang To voksne sønner fra første ekteskap Arbeider i offentlig sektor Pasienten har stort sett vært frisk

Detaljer

PASIENTINFORMASJON FRA SYKEHUSET INNLANDET HF: Veiledning til deg som har. kronisk lungesykdom. fysioterapi

PASIENTINFORMASJON FRA SYKEHUSET INNLANDET HF: Veiledning til deg som har. kronisk lungesykdom. fysioterapi PASIENTINFORMASJON FRA SYKEHUSET INNLANDET HF: Veiledning til deg som har kronisk lungesykdom fysioterapi Kronisk lungesykdom Pusteøvelser Sitt godt i en stol med høy ryggstøtte og senk skuldrene Legg

Detaljer

K O L S K = Kronisk O = Obstruktiv L = Lunge S = Sykdom

K O L S K = Kronisk O = Obstruktiv L = Lunge S = Sykdom K O L S K = Kronisk O = Obstruktiv L = Lunge S = Sykdom Årsak - Symptomer - Behandling Margit J Hansen, Nov - 2011 1 KOLS = samlebetegnelse: KRONISK BRONKITT EMFYSEM Margit J Hansen, Nov - 2011 2 KOLS

Detaljer

Sykepleie; Respirasjon Teori og praktiske øvelser VEDLEGG 2 UNDERVISNINGSNOTAT

Sykepleie; Respirasjon Teori og praktiske øvelser VEDLEGG 2 UNDERVISNINGSNOTAT Sykepleie; Respirasjon Teori og praktiske øvelser Respirasjonsorganene: Nedre luftveier/lungene: Lungene: Respirasjon Styres fra respirasjonssenteret i den forlengede margen Frekvensen styres fra nerveceller

Detaljer

Underernæring og sykdom hos eldre

Underernæring og sykdom hos eldre Underernæring og sykdom hos eldre God ernæring er viktig for god helse, og ved sykdom kan denne sammenhengen være avgjørende v/wenche Hammer Avansert geriatrisk sykepleier Læringsnettverk Forebygging av

Detaljer

Velkommen til pressefrokost om influensa. Folkehelseinstituttet 2018

Velkommen til pressefrokost om influensa. Folkehelseinstituttet 2018 Velkommen til pressefrokost om influensa Folkehelseinstituttet 2018 Influensa Influensa A Influensa B er mer enn ett virus A/H3N2 A/H1N1 B/ Yamagata B/ Victoria Flere influensavirus kan sirkulere samtidig

Detaljer

Pusteproblemer hos gamle på sykehjem. 13.9.11 Marit Apeland Alfsvåg geriater

Pusteproblemer hos gamle på sykehjem. 13.9.11 Marit Apeland Alfsvåg geriater Pusteproblemer hos gamle på sykehjem 13.9.11 Marit Apeland Alfsvåg geriater Aldring og pust Redusert muskelmasse med økende alder inkl respirasjonsmuskulatur. Thoraxveggen blir stivere Lungene mister elastisitet

Detaljer

Sykdomslære -kliniske tegn til forverring. 2013 Ingvil Berger Seksjonsoverlege

Sykdomslære -kliniske tegn til forverring. 2013 Ingvil Berger Seksjonsoverlege Sykdomslære -kliniske tegn til forverring 2013 Ingvil Berger Seksjonsoverlege 1 Disposisjon - sykdomslære Normal anatomi Kronisk bronkitt Astma KOLS Lungefunksjon Hvordan lungeskade oppstår Årsaker, symptomer

Detaljer

En presentasjon fra KOLS-gruppa i Stjørdal kommune

En presentasjon fra KOLS-gruppa i Stjørdal kommune En presentasjon fra KOLS-gruppa i Stjørdal kommune KOLS En folkesykdom. Trolig 200 000 personer med KOLS i Norge, bare halvparten er diagnostisert 35% økning de siste 15 år 2/3 av KOLS-tilfellene er røykerelatert,

Detaljer

LTOT. Utredning og etterkontroll. Tore Rødølen Sykehuset Innlandet Granheim lungesykehus

LTOT. Utredning og etterkontroll. Tore Rødølen Sykehuset Innlandet Granheim lungesykehus LTOT Utredning og etterkontroll Tore Rødølen Sykehuset Innlandet Granheim lungesykehus Oksygen -behandling Akutt Astma / KOLS (obs CO2 - retensjon) Hjerteinfarkt Alvorlig anemi CO - forgiftning Operasjoner

Detaljer

Åpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus

Åpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus Åpen kontakt ved Stavanger Universitetssjukehus Hva er åpen kontakt? Åpen kontakt er et tilbud til deg som på grunn av sykdom eller sykdomsutvikling, kan forvente behov for akutt innleggelse i sykehuset.

Detaljer

KOLS KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM

KOLS KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM KOLS KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM Sykdomslære og sykdomsutvikling Fysiske aspekter Observasjon og tiltak i forhold til det å leve med en KOLS med fokus på sykepleiepraksis Psykososiale aspekter ved det

Detaljer

Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen

Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen IV BEHANDLING PÅ SYKEHJEM Fokus på 4 tilstander Dehydrering Urinveisinfeksjon

Detaljer

06.06.2016. Pusten. Dyspné (tung pust) Diafragma. Åse Steine Fysioterapeut Lungeavdelingens rehabiliteringsenhet, HUS

06.06.2016. Pusten. Dyspné (tung pust) Diafragma. Åse Steine Fysioterapeut Lungeavdelingens rehabiliteringsenhet, HUS PUSTETEKNIKK OG TRENING FOR PERSONER MED KOLS OG LANGTIDSOKSYGENBEHANDLING Åse Steine Fysioterapeut Lungeavdelingens rehabiliteringsenhet, HUS Pusten Automatisk og viljestyrt Mengde luft avhengig av behov,

Detaljer

Barn med luftveissymptomer. Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad

Barn med luftveissymptomer. Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad Barn med luftveissymptomer Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad 2 Jeg trenger en time til legen... Nå har hun vært så syk så lenge... Kan det være noe farlig...

Detaljer

Lungesykdommer Prioriteringsveileder: Veiledertabell, desember 2008

Lungesykdommer Prioriteringsveileder: Veiledertabell, desember 2008 Lungesykdommer Prioriteringsveileder: Veiledertabell, desember 2008 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i 9 KOLS stadium 1 og 2 2 Fagspesifikk innledning lungesykdommer 10 KOLS stadium

Detaljer

FAGDAG SANDNESSJØEN Mona Stautland: Rådgiver avd. helse og omsorg / Intensivsykepleier

FAGDAG SANDNESSJØEN Mona Stautland: Rådgiver avd. helse og omsorg / Intensivsykepleier RESPIRASJONSSVIKT/KOLS FAGDAG SANDNESSJØEN 24.04.19 Mona Stautland: Rådgiver avd. helse og omsorg / Intensivsykepleier Disposisjon Respirasjonssvikt type 1 og 2 Kols: Generelt, diagnose, symptomer/funn,

Detaljer

Hva gjør sykepleier på lungepoliklinikken? NSF`s Fagkafe torsdag 5 mai 2011 Ved Sykepleier: Janne Wolden og Anita Lindgren

Hva gjør sykepleier på lungepoliklinikken? NSF`s Fagkafe torsdag 5 mai 2011 Ved Sykepleier: Janne Wolden og Anita Lindgren Hva gjør sykepleier på lungepoliklinikken? NSF`s Fagkafe torsdag 5 mai 2011 Ved Sykepleier: Janne Wolden og Anita Lindgren LUNGESEKSJONEN Norges tryggeste arbeidsplass Presentasjon av Lungeseksjonen Lungepoliklinikk

Detaljer

KOLS nettverksmøte 18 september 2017

KOLS nettverksmøte 18 september 2017 KOLS nettverksmøte 18 september 2017 Sykehuset Namsos Representanter i nettverk er fra Namsos, Fosnes, Namdalseid, Overhalla, Grong, Lierne, Høylandet, Osen og Røyrvik kommune. Primær og spesialisthelstjenesten,

Detaljer

ET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE

ET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE ET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE INTRO HVA ER CYSTISK FIBROSE? Informasjon for foreldre, pårørende og de som selv har fått diagnosen Har barnet ditt eller du fått diagnosen

Detaljer

Trening og PAH. Feiringklinikken 05.06.15

Trening og PAH. Feiringklinikken 05.06.15 Trening og PAH Feiringklinikken 05.06.15 «Hvis fysisk aktivitet kunne foreskrives i pilleform, ville den vært mer brukt enn alle andre legemidler» P.F Hjort, 2001 PAH og Fysisk Aktivitet Kilder; - PAH

Detaljer

2.time Den døende pasienten. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

2.time Den døende pasienten. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 2.time Den døende pasienten November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Når er pasienten døende? Vi arbeider i grupper med temaet: Hver gruppe skriver ned tanker rundt: Hva er tegn på at

Detaljer

FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT. SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier ! 22 MAI 2014

FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT. SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier ! 22 MAI 2014 FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier 22 MAI 2014 Hva er hjertesvikt? Når hjertets pumpefunksjon ikke svarer til kroppens behov, aktiveres ulike kompensasjonsmekanismer.

Detaljer

Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad

Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad TUNGPUST årsaker/viktige spørsmål/råd - hos barn - hos voksne BRYSTSMERTER

Detaljer

Fibromyalgi er FIBROMYALGI. Er det en ny sykdom? Hvor mange er det som rammes? symptomer. Smertene

Fibromyalgi er FIBROMYALGI. Er det en ny sykdom? Hvor mange er det som rammes? symptomer. Smertene Fibromyalgi er FIBROMYALGI hva er det? hvorfor får man det? hvilken behandling er effektiv? en vanligste årsak til kroniske muskel og leddsmerter blant kvinner 20-50 år smerter i muskler, sener og leddbånd

Detaljer

Å leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus

Å leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus Å leve med lupus Informasjon til pasienter, familie og venner Lær mer om Lupus Innledning Hvis du leser denne brosjyren, er du sannsynligvis rammet av lupus eller kjenner noen med sykdommen. Lupus blir

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 1. HVA ER REVMATISK FEBER? 1.1. Om revmatisk feber Revmatisk feber er forårsaket

Detaljer

LUNGEDAGENE 2013. Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon?

LUNGEDAGENE 2013. Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? LUNGEDAGENE 2013 Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? Oslo 2.november 2013 Knut Weisser Lind Lunger i praksis Kanebogen legesenter, Harstad TUNGPUST årsaker/viktige spørsmål/råd - hos barn

Detaljer

MESTRING AV AKTIVITETER I

MESTRING AV AKTIVITETER I MESTRING AV AKTIVITETER I DAGLIGLIVET Laila Vatn, spesialergoterapeut Granheim lungesykehus Granheim Lungesykehus Fokus i lungerehabilitering Gold arbeidsgruppens målformulering :. Å minske symptomer,

Detaljer

«Den gode død i sykehjem»

«Den gode død i sykehjem» «Den gode død i sykehjem» soerbye@diakonhjemmet.no http://www.nrk.no/rogaland/halvparten-dorpa-pleiehjem-1.7610544 Bakgrunn Ca 60 % av alle dødsfall skjer i kommunehelsetjenesten (43 % sykehjem, 15 % i

Detaljer

Dyspne hos palliative pasienter

Dyspne hos palliative pasienter Dyspne hos palliative pasienter Hva er dyspne? En subjektiv opplevelse av pustebesvær Kan være vanskelig å måle. Lite samsvar mellom hvordan pasienten opplever det og objektive funn. pustefrekvens, pustemønster,

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Majeed Versjon av 2016 1. HVA ER MAJEED SYNDROM? 1.1 Hva er det? Majeed syndrom er en sjelden genetisk sykdom. Pasientene har kronisk tilbakevendende multifokal

Detaljer

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Anette Hylen Ranhoff Kavlis forskningssenter for aldring og demens, Universitetet i Bergen og Diakonhjemmet sykehus, Oslo Disposisjon Godt liv

Detaljer

Hjertesvikt Klinikk for termin 1B 2006. Stein Samstad

Hjertesvikt Klinikk for termin 1B 2006. Stein Samstad Hjertesvikt Klinikk for termin 1B 2006 Stein Samstad 1 Vår pasient Mann 58 år, tidligere røyker Familiær opphopning av hjerte-karsykdom 1986 Akutt hjerteinfarkt 1987 Operert med aortocoronar bypass og

Detaljer

Målrettet helseovervåking for kvartseksponerte. Bedriftssykepleier Ellen H. Irgens Konsernlege Thomas R. Thomassen

Målrettet helseovervåking for kvartseksponerte. Bedriftssykepleier Ellen H. Irgens Konsernlege Thomas R. Thomassen Målrettet helseovervåking for kvartseksponerte Bedriftssykepleier Ellen H. Irgens Konsernlege Thomas R. Thomassen Hensikt og omfang med veiledningen Sektoravtalen Selektiv, målrettet helseovervåking av

Detaljer

HJERTE- OG LUNGEFYSIOTERAPI

HJERTE- OG LUNGEFYSIOTERAPI HJERTE- OG LUNGEFYSIOTERAPI Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred kunnskap om kropp, bevegelse

Detaljer

Systematisk oppfølging av personer med nyoppdaget KOLS i kommunehelsetjenesten SISSEL F. OFTEDAL, SYKEPLEIER MSC, LEGEHUSET VARDEN

Systematisk oppfølging av personer med nyoppdaget KOLS i kommunehelsetjenesten SISSEL F. OFTEDAL, SYKEPLEIER MSC, LEGEHUSET VARDEN Systematisk oppfølging av personer med nyoppdaget KOLS i kommunehelsetjenesten SISSEL F. OFTEDAL, SYKEPLEIER MSC, LEGEHUSET VARDEN Nasjonale strategidokumenter om oppfølging av KOLS Nasjonal strategi for

Detaljer

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord - Lindrende behandling ved kreftsykepleier Bodil Trosten Lindring i nord Sentrale oppgaver:

Detaljer

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose Versjon av 2016 1. HVA ER BLAU SYNDROM/ JUVENIL SARKOIDOSE 1.1 Hva er det? Blau syndrom er en genetisk sykdom. Sykdommen gir

Detaljer

Å gjenkjenne den døende fasen

Å gjenkjenne den døende fasen Å gjenkjenne den døende fasen Parallellsesjon II Praktisk palliasjon Landskonferansen 2016 Peder Broen Overlege Øya Helsehus Fastlege Saupstad Legesenter Skal man gjøre noe for den døende, og dennes pårørende,

Detaljer

Influensasymptomene 1. Har du hatt influensalignende sykdom før denne siste episoden, men etter juni 2009? Nei Ja Vet ikke

Influensasymptomene 1. Har du hatt influensalignende sykdom før denne siste episoden, men etter juni 2009? Nei Ja Vet ikke Appendix I IV Institutt for samfunnsmedisinske fag Allmennmedisinsk forskningsenhet Unifob Helse Svarskjema Studie etter influensasykdom 2009/2010 Vennligst svar på alle spørsmålene. På enkelte av spørsmålene

Detaljer

Flymedisin. Flyging og helse

Flymedisin. Flyging og helse Flymedisin Flyging og helse 1 Mål Beskrive uheldige effekter av alkohol i flysammenheng Anslå promille og elimineringstid etter et gitt alkoholinntak Forklare hvorfor flygere kun bør bruke medikamenter

Detaljer

ASTMA HOS BARN H Å V A R D T R Ø N N E S, O V E R L E G E, P H. D. B A R N E K L I N I K K E N I B E R G E N. Lungesykdommer, Solstrand, 25.05.

ASTMA HOS BARN H Å V A R D T R Ø N N E S, O V E R L E G E, P H. D. B A R N E K L I N I K K E N I B E R G E N. Lungesykdommer, Solstrand, 25.05. ASTMA HOS BARN H Å V A R D T R Ø N N E S, O V E R L E G E, P H. D. B A R N E K L I N I K K E N I B E R G E N Lungesykdommer, Solstrand, 25.05.15 DAGENS PLAN Diagnostikk og behandling av astma Supplerende

Detaljer

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3 Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer