KOLS KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KOLS KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM"

Transkript

1 KOLS KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM Sykdomslære og sykdomsutvikling Fysiske aspekter Observasjon og tiltak i forhold til det å leve med en KOLS med fokus på sykepleiepraksis Psykososiale aspekter ved det å leve med en KOLS. Hvordan kan vi i omsorgen for lungepasienten hjelpe pasienten til å mestre sin hverdag

2 HVA ER KOLS DEFINISJON KOLS er et samlebegrep for sykdommer der luftveismotstanden ikke er fult reversibel, vanligvis progredierende, assositert med en abnorm inflammatorisk respons på skadelige partikler eller gass (WHO, GOLD 2001)

3 KOLS FOREKOMST Pr. i dag har nærmere 10% av den norske befolkningen KOLS KOLS forventes å bli den 3-6 hyppigste dødsårsaken i verden innen 2020, mens det i dag ligger på plass Dette stiller økte krav på mange plan

4 HVA ER KOLS KRONISK BRONKITT EMFYSEM Ulike kombinasjoner av disse 2 tilstandene Lungefunksjonen er varig nedsatt som følge av forandringer i luftveiene

5 KOLS HVA SKJER I LUFTVEIENE Kjennetegnes med trange luftveier. Dette skyldes den kroniske betennelsen i luftveiene som fører til hovne slimhinner og økt slimproduksjon og krampe i muskulaturen rundt bronkiene.

6

7 KOLS HVA SKJER I LUFTVEIENE Støttevev rundt bronkiene skades. Dette fører til at de små luftrørsgrener faller sammen når man puster ut Ved langtkommet KOLS får man ødeleggelse av alveoler og omkringliggende vev. Dette fører til redusert gassdiffusjon

8

9

10 HVA ER KOLS LUNGESYMPTOMER Tung pust Hoste og slimdannelse Piping i brystet Symptomene utvikler seg gradvis over flere år og opptrer som regel etter 40 års alderen

11

12 KOLS DIAGNOSTISERING Sykehistorie Spirometri - måler graden av luftveisobstruksjon - resultatet viser alvorlighetsgraden - KOLS deles inn i 4 stadium

13

14 KOLS BEHANDLING/FOREBYGGING AV FORVERRING Redusere risikofaktorer - røykekutt er det enkelttiltaket som er mest effektivt Fysisk aktivitet/ rehabilitering Opprettholde god ernæringsstatus Ingen eksisterende medisiner har vist seg å påvirke langtidsfallet i funksjonen Medikamentell behandling ved KOLS brukes for å redusere symptomer og komplikasjoner Influensa/ pneumokokk vaksine

15 RØYKEAVHENGIGHET OBSERVASJON OG TILTAK Minimal intervensjon Tobakksavhengighet er en sykdom Det er for sent å dvele ved at man har røyket men det er mye åhente ved åslutte Motivere støtte og hjelpe pasienten til å bli røykfri Røykeavvenning Røykepoliklinikken

16

17 FYSISK AKTIVITET/REHABILITERING Hjelpe pasienten i gang, fokusere på det han klarer, utnytte daglige situasjoner Tidlig henvisning til fysioterapi Individuelt tilpasset, gruppetrening, Bassengtrening Henvisning til rehabilitering, Rehab. Sykehuset, Lungepoliklinikken, Røros, Glitre/Granheim

18 Sykdomsrelatert underernæring *Et internasjonalt begrep som er aktuelt for oss som jobber med KOLS/lungepasienten. *Økt pustearbeid krever mer energi -ikke ork til å tilberede -blir ekstra tungpust av å spise og tygge maten -dårlig matlyst *Skadelige effekter -Redusert mengde muskelprotein, rammer bl. a. respirasjonsmuskulaturen -Nedsatt immunforsvar, infeksjoner -Sorg over kroppstap, trett og svak, redusert initiativ, hukommelsessvikt -Økt dødelighet. Død inntrer når 40% av kroppsvekten har forsvunnet -Vekttap i prosent= vekttap x 100 delt på opprinnelig vekt

19 Ernæringsstatus observasjon og tiltak *Vekt/BMI, ernæringsskreening av alle, eventuelt ernæringsfysiolog *Føre ernæringsregnskap *Ønskekost *Ernæringsberike maten, egg, fløte, olje *Små hyppige måltid, 6 måltid/dag er anbefalt *Ernæringsdrikker, får det på blå resept *Tran/ vitamintablett *( Nasjonale retningslinjer 2009

20 KOLS MEDIKAMENTELL BEHANDLING BRONCHODILARTERENDE BEHANDLING - brukes for å redusere symptomene ved bl.a å løsne muskelkrampene i bronchiene - brukes ved behov eller regelmessig for å hindre eller redusere symptomer - beta-2 agonister, anticholinergika, theofylliner - valget avhenger av individuell respons på symptomlindring og bivirkninger

21 KOLS MEDIKAMENTELL BEHANDLING INHALASJONSSTEROIDER -demper betennelsestilstanden i slimhinnene -brukes fast som forebyggende til de med moderat til alvorlig KOLS som har dokumentert effekt eller gjentatte forverringer som krever behandling -viktig å skylle munnen godt etterpå for å forhindre oppvekst av sopp og heshet -kombinasjonspreparat, steroider og langtidsvirkende bronchodilatorer som symbicort og seretid

22 KOLS FORVERRING BEHANDLING Kontakte fastlege, tidlig igangsetting av behandling Øke inntaket av bronchodilaterende Øke inntaket av inhalasjonssteroider Eventuelt steroid kur Eventuelt antibiotika kur Rikelig med drikke og fysioterapi Daglig observasjon Ved manglende effekt etter 2-3 dager, ta kontakt med lege

23 KOLS MED AKUTT FORVERRING Akutte forverringer av luftveissymptomer er en del av det å ha KOLS Vanligste årsaken er infeksjoner i luftveiene som krever antibiotika behandling. 1/3 av tilfellene finner man ikke årsaken Alvorlig til svært alvorlig KOLS (grad 3-4) krever ofte sykehusinnleggelse pga fare for respirasjonssvikt

24 KOLS MED AKUTT FORVERRING OBSERVASJON OG TILTAK MED FOKUS PÅ SYKEPLEIEPRAKSISS Analyser i sykehusbehandlingen viser at de fleste blir lagt inn via legevakt De fleste blir ikke akutt syk, men har fallert over tid Venter for lenge før de tar kontakt TILTAK I FORHOLD TIL Å KOMME TIDLIG IGANG MED BEHANDLING Opplæringsprogram Bruk av observasjonsskjema og egenbehandlingsplan

25 Respirasjon Hovedfunksjonen er først og fremst å 1. Tilføre kroppen oksygen (02) 2. Fjerne karbondioksyd (C02) fra kroppen 3. Regulere syre/base balansen i kroppen

26 Respirasjon Observasjon *Grad av dyspne: Taledyspnoe? Er pasienten tungpust i hvile?, tungpust ved aktivitet? *Respirasjonsarbeid: Hvor mye strever pasienten med pusten? Bruker pasienten hjelpemuskulatur? Se på hals, intercostal og magemusklene *Respirasjonslyder: Surkling eller piping? Ved mye sekret kjennes det som vibrasjoner i brystet.

27 Respirasjon Observasjon *Respirasjonsfrekvens telles. Normal frekvens er pr. min. Ved frekvens på mer enn 25 pr. min vil pasienten få vanskeligheter med gassutvekslingen. *Respirasjonsdypde. Overfladisk respirasjon-redusert tidalvolum redusert gassutveksling med forhøyet PC02 og reduser P02 som følge *Hoste. Irritasjonshoste/produktiv hoste?

28 Respirasjon tiltak ved forverring *Intensivere inhalasjonsbehandling i form av atrovent og ventolin på forstøver *Forstøver behandling i forkant for å forhindre forverring feks. før måltid og før stell/aktivitet *Instruere/observere inhalasjonsteknikk og effekt av behandling *Observere eventuelle bivirkninger Ventolin- tachycardi/skjelvinger Atrovent- urinretensjon * Instruere i pusteteknikk, leppeblås, hvilestillinger og vær tilstede

29 Respirasjon tiltak ved forverring *Intensivere inhalasjonsbehandling med steroid spray *Viktig å skylle munn og svelg *Obstruktive behandles med steroid kur i form av prednisolon/solu cortef

30 Respirasjon observasjon og tiltak * Cyanose? - Cyanose er et alvorlig tegn - Observere hudfarge der huden er tynn, lepper, øreflipper, kinn, nese, negler og fingre - Mulighet til å måle oksygenmetning/saturasjon? - Oksygenbehandling? Målet er > 90 uten CO2 retensjon - KOLS pasientens «drive» er lav o2 metning

31 Respirasjon Observasjon og tiltak *Oksygenmetning/ saturasjon sier ingen ting om CO2 nivået *Observere bevissthetsnivå, alvorlig hypoxi kan gi mentale og motoriske endringer *Akutt respirasjonssvikt behandles med CPAP/ BIPAP

32 Sirkulasjon observasjon og tiltak *Huden, tørr/varm, kald/klam *Lav O2 metning fører til at blodårene trekker seg sammen *Lav O2 metning kompenseres med heving av BT/Puls *Fallende BT, økt puls- tegn til sepsiss *Måle BT/Puls, ta EKG *Observere eventuelt ødemer/økt dyspnoe *Måle D/D *Vekt daglig *Eventuelt diuretika

33 Infeksjon Observasjon og tiltak * Observere farve på ekspektorat * Observere temp * Mål CRP * Bakteriell infeksjon behandles med antibiotika, administrere behandling og observasjon av effekt *Observere BT/ Puls med tanke på sepsis *Årlig influensa/pneumokokkvaksine

34 Ekspektorat Observasjon og tiltak *Ekspektorat, observer mengde, farve, konsistens og lukt *Klarer pasienten å få det opp *Ta ekspektorat prøve før AB? *Rikelig med drikke, sitronvann *Saltvannsforstøvere *Slimdrenasje/munnhygiene *Sengeleie, hyppig snuing *fysioterapi

35 Tiltak du som omsorgsutøver bør gjøre i møte med pasienter med KOLS forverring *Observasjon av respirasjon, ekspektorat, hud, sirkulasjon, temp og mental status *Ta tidlig kontakt med fastlege ved tegn til forverring, observere virkning av igangsatt behandling, manglende effekt etter 2-3 dager, ta kontakt med lege *Vær til stede- rolig og trygg *Veilede i pusteteknikk, leppeblås, avspenning og hvilestillinger *Ro og hvile, hjelp til stell, tilpasset aktivitet og mobilisering *Thoraxleie og leieforandringer *Fysioterapi *Hjelp til administrering av inhalasjonsmedisiner og fjerning av sekret * Hjelp til å opprettholde god ernæringsstatus og væskebalanse

36 Psykososiale problemer i forhold til det å leve med KOLS *angst og depresjon *tap av funksjoner og roller *manglende forståelse og skyldfølelse *kognitiv svikt *redusert livskvalitet

37 Angst og depresjon *Eksistensiell angst er det essensielle i det å leve med en kronisk sykdom *De opplever sorg over tapte muligheter. De opplever tap av funksjoner og roller

38 Hva kan vi gjøre for å hjelpe pasienten til å mestre angst og depresjon som følge av det å leve med KOLS *Opplevelsen av TRYGGHET er hevet over en hver tvil for å kunne klare og mestre hverdagen *Hjelpe pasienten til å fokusere på det han klarer på en ydmyk måte

39 Hva kan vi gjøre for å hjelpe pasienten til å mestre angst og depresjon som følge av det å leve med en KOLS *Det å bli sett og hørt av oss som helsepersonell og at pasienten opplever innlevelse og forståelse Det krever kunnskap Det krever tid Det krever mot til nærvær *Ofte nødvendig å hjelpe pasienten til å få omgivelsene til å forstå dette Pårørendesamtaler

40 Hva kan vi gjøre for å hjelpe pasienten til å mestre manglende forståelse som følge av det å leve med KOLS *Kognitiv svikt -en følge av å leve med kronisk hypoxi -glemsk -ukritisk og endret personlighet *Tilpasse tiltak og informasjon ut ifra pasientens kognitive funksjon *Forklare pårørende at det kan være en følge av å ha en langtkommet lungesykdom

41 LIVSKVALITET *Vi kan aldri vurdere hva andre oppfatter som livskvalitet *Det at man opplever mening, sammenheng og tilhørighet er viktige elementer *Hva er det som betyr noe for pasienten, fokusere på det *Ved enkle tiltak kan vi hjelpe pasienten til å få en bedre hverdag

42 LIVSKVALITET NÅR VI IKKE KAN LEGGE DAGER TIL LIV KAN VI LEGGE LIV TIL DAGER

KOLS KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM

KOLS KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM KOLS KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM SYKDOMSUTVIKLING AKUTTE FORVERRINGER- SYKEHUSINNLEGGELSE OBSERVASJON OG TILTAK VED AKUTTE FORVERRINGER MED FOKUS PÅP SYKEPLEIEPRAKSISS HVA ER KOLS DEFINISJON KOLS er

Detaljer

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols)

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Bakgrunn Kols er et folkehelseproblem, og forekomsten er økende både i Norge og i resten av verden Siste 40 år er dødelighet av koronar hjertesykdom halvert, mens dødeligheten

Detaljer

KOLS. Overlege Øystein Almås

KOLS. Overlege Øystein Almås KOLS Overlege Øystein Almås KOLS Samlebegrep for sykdommer der luftveismotstanden ikke er fullt reversibel, vanligvis progredierende, og assosiert med en abnorm inflammatorisk respons på skadelige partikler

Detaljer

Forebygging av kols, forverring og lindrende behandling. Kols kronisk obstruktiv lungesykdom

Forebygging av kols, forverring og lindrende behandling. Kols kronisk obstruktiv lungesykdom Forebygging av kols, forverring og lindrende behandling. Kols kronisk obstruktiv lungesykdom Solfrid Jakobsen Lunde Sykepleier og kvalitetsrådgiver Lungemedisinsk avdeling 2017 Kronisk obstruktiv lungesykdom

Detaljer

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Kristian Jong Høines Fastlege Tananger Legesenter Astma, KOLS, hjertesvikt Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette

Detaljer

Puls Hva er pasientens hvilepuls? Normal puls er 65-80 slag i minuttet. Noen kols pasienter kan ligge opp mot 100.

Puls Hva er pasientens hvilepuls? Normal puls er 65-80 slag i minuttet. Noen kols pasienter kan ligge opp mot 100. Kols er en sykdom som pasient og pårørende må lære seg å leve med. Som sykepleier er du en viktig ressurs for å hjelpe til med dette. Det er viktig å ta seg tid til å bli kjent med pasienten. Gjennomfør

Detaljer

K O L S K = Kronisk O = Obstruktiv L = Lunge S = Sykdom

K O L S K = Kronisk O = Obstruktiv L = Lunge S = Sykdom K O L S K = Kronisk O = Obstruktiv L = Lunge S = Sykdom Årsak - Symptomer - Behandling KOLS = samlebetegnelse: KRONISK BRONKITT EMFYSEM KOLS Karakteristisk; Luftstrømsobstruksjon er ikke fullt ut reversibel.

Detaljer

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Har disse tilstandene noe

Detaljer

Hva kjennetegner den palliative pasienten med kols? v/lungesykepleier Kathrine Berntsen Prosjektleder pasientforløp kols

Hva kjennetegner den palliative pasienten med kols? v/lungesykepleier Kathrine Berntsen Prosjektleder pasientforløp kols Hva kjennetegner den palliative pasienten med kols? v/lungesykepleier Kathrine Berntsen Prosjektleder pasientforløp kols Hva er kols? Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) Luftstrømsobstruksjon som ikke

Detaljer

En presentasjon fra KOLS-gruppa i Stjørdal kommune

En presentasjon fra KOLS-gruppa i Stjørdal kommune En presentasjon fra KOLS-gruppa i Stjørdal kommune KOLS En folkesykdom. Trolig 200 000 personer med KOLS i Norge, bare halvparten er diagnostisert 35% økning de siste 15 år 2/3 av KOLS-tilfellene er røykerelatert,

Detaljer

KOLS Har vi et overforbruk av steroider? Med mer

KOLS Har vi et overforbruk av steroider? Med mer KOLS Har vi et overforbruk av steroider? Med mer Oslo 11. Mars 2016 Geir Einar Sjaastad Fastlege Holter Legekontor, Nannestad Lunger i Praksis og Norsk forening for allmennmedisins referansegruppe for

Detaljer

KOLS DIAGNOSE. Lungedagene 2015 Geir Einar Sjaastad. Fastlege Holter Legekontor, Nannestad

KOLS DIAGNOSE. Lungedagene 2015 Geir Einar Sjaastad. Fastlege Holter Legekontor, Nannestad KOLS DIAGNOSE Lungedagene 2015 Geir Einar Sjaastad Fastlege Holter Legekontor, Nannestad Norsk forening for allmennmedisins referansegruppe for astma og kols Conflicts of interests Foredrag for Boehringer

Detaljer

K O L S K = Kronisk O = Obstruktiv L = Lunge S = Sykdom

K O L S K = Kronisk O = Obstruktiv L = Lunge S = Sykdom K O L S K = Kronisk O = Obstruktiv L = Lunge S = Sykdom Årsak - Symptomer - Behandling Margit J Hansen, Nov - 2011 1 KOLS = samlebetegnelse: KRONISK BRONKITT EMFYSEM Margit J Hansen, Nov - 2011 2 KOLS

Detaljer

KOLS. Hvordan identifisere forverringer? Hvilke verktøy har vi i «verktøykassa»? Kathrine Berntsen Lungesykepleier Prosjektleder KOLS forløpet SiV

KOLS. Hvordan identifisere forverringer? Hvilke verktøy har vi i «verktøykassa»? Kathrine Berntsen Lungesykepleier Prosjektleder KOLS forløpet SiV KOLS Hvordan identifisere forverringer? Hvilke verktøy har vi i «verktøykassa»? Kathrine Berntsen Lungesykepleier Prosjektleder KOLS forløpet SiV Hva er KOLS? Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) Luftstrømsobstruksjon

Detaljer

KOLS definisjon ATS/ERS

KOLS definisjon ATS/ERS KOLS definisjon ATS/ERS - sykdom som kan forebygges og kan behandles - karakteriseres med luftveisobstruksjon som ikke er fult reversibel, den er vanligvis progredierende - abnorm inflammatorisk respons

Detaljer

ASTMA. Ved barnesykepleier Trude Modell Oktober 2009

ASTMA. Ved barnesykepleier Trude Modell Oktober 2009 ASTMA -Hos barn og unge Ved barnesykepleier Trude Modell Oktober 2009 Hva er ASTMA? ASTMA er en kronisk irritasjon i luftveiene, alt fra nattehoste til Livstruende anfall * En overømfintlighet i lungene

Detaljer

KOLS I ALMENNMEDISIN. Fastlege Haldor T. Holien Namsen Legesenter Namdal legeforum 070313

KOLS I ALMENNMEDISIN. Fastlege Haldor T. Holien Namsen Legesenter Namdal legeforum 070313 KOLS I ALMENNMEDISIN Fastlege Haldor T. Holien Namsen Legesenter Namdal legeforum 070313 DISPOSISJON: PASIENTKASUS DEFINISJON, FOREKOMST, ETIOLOGI ANAMNESE OG KLINISK U.S. BEHANDLING EKSERBASJONER RETNINGSLINJER

Detaljer

Livet med kols - Egenbehandlingsplan

Livet med kols - Egenbehandlingsplan Livet med kols - Egenbehandlingsplan Skaff deg kunnskap - ta kontroll Denne egenbehandlingsplanen tilhører: 1 Veiledning i bruk av planen Om du føler en forverring av din kolssykdom skal denne planen hjelpe

Detaljer

Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen

Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen IV BEHANDLING PÅ SYKEHJEM Fokus på 4 tilstander Dehydrering Urinveisinfeksjon

Detaljer

Sensorveiledning til Ny og utsatt Hjemmeeksamen 2009

Sensorveiledning til Ny og utsatt Hjemmeeksamen 2009 Sensorveiledning til Ny og utsatt Hjemmeeksamen 2009 Studenten er bedt om å ta i bruk sykepleieprosessen, og gjøre rede for aktuell sykepleie i tiden fra ankomst til utreise fire dager etter. Dette innebærer

Detaljer

Organisering av sykehusets tilbud til LTOT-brukere

Organisering av sykehusets tilbud til LTOT-brukere Organisering av sykehusets tilbud til LTOT-brukere Lungeteamet ved Ahus Sykepleier 100% Fysioterapeut 30% Lungespesialist rådføres ved behov Hva gjør vi? Foretar hjemmebesøk Lege/sykepleier har poliklinisk

Detaljer

Livet med kols - Egenbehandlingsplan

Livet med kols - Egenbehandlingsplan Livet med kols - Egenbehandlingsplan Skaff deg kunnskap - ta kontroll Denne egenbehandlingsplanen tilhører: Veiledning i bruk av planen Symptomer Om du føler en forverring av din kolssykdom skal denne

Detaljer

KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD

KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD Margrete Klemmetsby onsdag 30.mai 2014 Pasientforløp Vestfold 1 sykehus; SiV 12 kommuner 2200.000 somatisk nedslagsfelt Prosjekteier: Rådmennene i kommunene Klinikksjef

Detaljer

Fagdag om kols- kronisk obstruktiv lungesykdom

Fagdag om kols- kronisk obstruktiv lungesykdom Fagdag om kols- kronisk obstruktiv lungesykdom Årdal mai 2012 Anne Norlund, avdelingsoverlege Spesialist arbeidsmedisin, Glittreklinikken Oversikt Anatomi Astma: definisjon, symptomer, funn Diagnose: lungefunksjonsmålinger

Detaljer

Respirasjonssvikt Solstrand 26.05.15. Karin Stang Volden Spesialist i indremedisin og lungesykdommer Spesialistsenteret på Straume

Respirasjonssvikt Solstrand 26.05.15. Karin Stang Volden Spesialist i indremedisin og lungesykdommer Spesialistsenteret på Straume Respirasjonssvikt Solstrand 26.05.15 Karin Stang Volden Spesialist i indremedisin og lungesykdommer Spesialistsenteret på Straume Definisjoner Årsaker til respirasjonssvikt Respirasjonssvikt og langtidsoksygenbehandling:

Detaljer

Sykepleie; Respirasjon Teori og praktiske øvelser VEDLEGG 2 UNDERVISNINGSNOTAT

Sykepleie; Respirasjon Teori og praktiske øvelser VEDLEGG 2 UNDERVISNINGSNOTAT Sykepleie; Respirasjon Teori og praktiske øvelser Respirasjonsorganene: Nedre luftveier/lungene: Lungene: Respirasjon Styres fra respirasjonssenteret i den forlengede margen Frekvensen styres fra nerveceller

Detaljer

KOLS. Vi gjør Norge friskere KOLS 1

KOLS. Vi gjør Norge friskere KOLS 1 KOLS Vi gjør Norge friskere KOLS 1 Røyking er hovedårsaken til utvikling av kols Brosjyren er utarbeidet av Norges Astma- og Allergiforbund. For mer informasjon se www.naaf.no 2 KOLS Hva er kols? Kols

Detaljer

KOLS nettverksmøte 18 september 2017

KOLS nettverksmøte 18 september 2017 KOLS nettverksmøte 18 september 2017 Sykehuset Namsos Representanter i nettverk er fra Namsos, Fosnes, Namdalseid, Overhalla, Grong, Lierne, Høylandet, Osen og Røyrvik kommune. Primær og spesialisthelstjenesten,

Detaljer

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 2. samling

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 2. samling Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 2. samling Målgruppe: Hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, helsefagarbeidere og assistenter Utarbeidet av Carina Lauvsland og Tove Torjussen 2008 Revidert

Detaljer

06.06.2016. Pusten. Dyspné (tung pust) Diafragma. Åse Steine Fysioterapeut Lungeavdelingens rehabiliteringsenhet, HUS

06.06.2016. Pusten. Dyspné (tung pust) Diafragma. Åse Steine Fysioterapeut Lungeavdelingens rehabiliteringsenhet, HUS PUSTETEKNIKK OG TRENING FOR PERSONER MED KOLS OG LANGTIDSOKSYGENBEHANDLING Åse Steine Fysioterapeut Lungeavdelingens rehabiliteringsenhet, HUS Pusten Automatisk og viljestyrt Mengde luft avhengig av behov,

Detaljer

KOLS Forverring. 05.06.14 Inger-Alice Naley Ås Lungesykepleier Medisinsk lungeavdeling SSHF, Kristiansand

KOLS Forverring. 05.06.14 Inger-Alice Naley Ås Lungesykepleier Medisinsk lungeavdeling SSHF, Kristiansand KOLS Forverring 05.06.14 Inger-Alice Naley Ås Lungesykepleier Medisinsk lungeavdeling SSHF, Kristiansand Kronisk Obstruktiv LungeSykdom Kronisk obstruktiv bronkitt Emfysem Oftest en kombinasjon Hentet

Detaljer

KOLS behandling i sjukehus. Atle Totland, overlege, lungeseksjonen Haugesund Sjukehus

KOLS behandling i sjukehus. Atle Totland, overlege, lungeseksjonen Haugesund Sjukehus KOLS behandling i sjukehus Atle Totland, overlege, lungeseksjonen Haugesund Sjukehus KOLS Kronisk Obstruktiv Lunge Sjukdom COPD KOLS GOLD definisjon KOLS...luftstrømsobstruksjon som ikkje er fullt reversibel.

Detaljer

Langtids oksygenbehandling (LTOT) Hvem trenger det og hvorfor? Sverre Lehmann Seksjonsoverlege Lungeavdelingen

Langtids oksygenbehandling (LTOT) Hvem trenger det og hvorfor? Sverre Lehmann Seksjonsoverlege Lungeavdelingen Langtids oksygenbehandling (LTOT) Hvem trenger det og hvorfor? Sverre Lehmann Seksjonsoverlege Lungeavdelingen Hvis oksygenbehandling skal tjene et formål bør den gi Et lengre liv Bedre livskvalitet Økonomisk

Detaljer

CPAP ved respirasjonssvikt

CPAP ved respirasjonssvikt CPAP ved respirasjonssvikt Luftveiene omfatter Øvre luftvei omfatter: nese, munn og svelg. Har som oppgave årense luften for partikler større enn 5my. Nedre luftveier omfatter: luftrøret Trachea, bronkiene

Detaljer

Sykehusorganisert hjemmebehandling av lungesyke

Sykehusorganisert hjemmebehandling av lungesyke Sykehusorganisert hjemmebehandling av lungesyke Lege Ying Wang Stipendiat ved Helse Sør-Øst Kompetansesenter for Helsetjenesteforskning (HØHK) Akershus universitetssykehus (Ahus) Oversikt Definisjoner

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER Modul 8 Læremål Kjenne til årsaker og symptomer på de vanligste akutte medisinske tilstander Kunne assistere sykepleier

Detaljer

ASTMA DIAGNOSE HOS VOKSNE OG BARN OVER 6 ÅR

ASTMA DIAGNOSE HOS VOKSNE OG BARN OVER 6 ÅR ASTMA DIAGNOSE HOS VOKSNE OG BARN OVER 6 ÅR Lungedagene 2015 Geir Einar Sjaastad Fastlege Holter Legekontor, Nannestad Norsk forening for allmennmedisins referansegruppe for astma og kols Conflicts of

Detaljer

Kartlegging av symptomer ESAS. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg

Kartlegging av symptomer ESAS. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg Kartlegging av symptomer ESAS Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg Grunnleggende palliasjon skal ivareta: Kartlegging av symptomer

Detaljer

A N N Y S E K K I N G S TA D S P E S I A L SY K E P L E I E R

A N N Y S E K K I N G S TA D S P E S I A L SY K E P L E I E R LUNGEAVDELINGENS REHABILITERINGSENHET A N N Y S E K K I N G S TA D S P E S I A L SY K E P L E I E R Utfordringer i forhold til KOLS Får ikke gjort det man ønsker/blir raskt trett frustrasjon/redusert selvbilde

Detaljer

FAGDAG SANDNESSJØEN Mona Stautland: Rådgiver avd. helse og omsorg / Intensivsykepleier

FAGDAG SANDNESSJØEN Mona Stautland: Rådgiver avd. helse og omsorg / Intensivsykepleier RESPIRASJONSSVIKT/KOLS FAGDAG SANDNESSJØEN 24.04.19 Mona Stautland: Rådgiver avd. helse og omsorg / Intensivsykepleier Disposisjon Respirasjonssvikt type 1 og 2 Kols: Generelt, diagnose, symptomer/funn,

Detaljer

Barn med luftveissymptomer. Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad

Barn med luftveissymptomer. Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad Barn med luftveissymptomer Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad 2 Jeg trenger en time til legen... Nå har hun vært så syk så lenge... Kan det være noe farlig...

Detaljer

Inhalator forskjeller og teknikk

Inhalator forskjeller og teknikk Inhalator forskjeller og teknikk Berit Øverøyen Rikstad Helsesekretær, Meldal Legekontor PMU -261018 Praktisk lungemedisin for leger og medarbeidere 2 PRINSIPPER FOR BEHANDLING: Symptomdempende Forebyggende

Detaljer

Fysioterapi til lungekreftpasienten. May-Britt Asp Spesialist i onkologisk fysioterapi

Fysioterapi til lungekreftpasienten. May-Britt Asp Spesialist i onkologisk fysioterapi Fysioterapi til lungekreftpasienten May-Britt Asp Spesialist i onkologisk fysioterapi Bakgrunnskunnskap Medisinsk diagnose, sykehistorie og tidligere/ pågående behandling. Pasientens allmenntilstand og

Detaljer

DEN AVKLARENDE SAMTALEN

DEN AVKLARENDE SAMTALEN DEN AVKLARENDE SAMTALEN 19.NOVEMBER Kurs i «Livets siste dager plan for lindring i livets sluttfase» Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune Palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter

Detaljer

Behandling når livet nærmer seg slutten

Behandling når livet nærmer seg slutten U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Christine Gulla - Senter for alders- og sykehjemsmedisin Behandling når livet nærmer seg slutten Av Christine Gulla, lege og stipendiat christine.gulla@ Tema Identifisering

Detaljer

Å leve med KOLS Et veiledningshefte for pasienter

Å leve med KOLS Et veiledningshefte for pasienter Å leve med KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM KOLS Et veiledningshefte for pasienter Utarbeidet av Privatpraktiserende spesialist Ragnar Dahle, Fredrikstad Overlege Stein-Øyvind Jørstad, Sykehuset Østfold,

Detaljer

Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo

Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Noen definisjoner: Dyspné: Subjektiv følelse av å få for lite luft. Takypné: Rask pust (fra 30-40 første leveår

Detaljer

Fagspesifikk innledning lungemedisin

Fagspesifikk innledning lungemedisin Prioriteringsveileder - Lungemedisin Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning lungemedisin Fagspesifikk innledning lungemedisin Tilstander i veiledertabellen I lungemedisinske

Detaljer

Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad

Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad TUNGPUST årsaker/viktige spørsmål/råd - hos barn - hos voksne BRYSTSMERTER

Detaljer

MESTRING AV AKTIVITETER I

MESTRING AV AKTIVITETER I MESTRING AV AKTIVITETER I DAGLIGLIVET Laila Vatn, spesialergoterapeut Granheim lungesykehus Granheim Lungesykehus Fokus i lungerehabilitering Gold arbeidsgruppens målformulering :. Å minske symptomer,

Detaljer

Pusteproblemer hos gamle på sykehjem. 13.9.11 Marit Apeland Alfsvåg geriater

Pusteproblemer hos gamle på sykehjem. 13.9.11 Marit Apeland Alfsvåg geriater Pusteproblemer hos gamle på sykehjem 13.9.11 Marit Apeland Alfsvåg geriater Aldring og pust Redusert muskelmasse med økende alder inkl respirasjonsmuskulatur. Thoraxveggen blir stivere Lungene mister elastisitet

Detaljer

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Fatigue Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Hva er fatigue Det er beskrevet som det mest stressende og plagsomme symptomet som pasienten opplever Et av de mest vanlige og meste sammensatte

Detaljer

Systematisk oppfølging av personer med nyoppdaget KOLS i kommunehelsetjenesten SISSEL F. OFTEDAL, SYKEPLEIER MSC, LEGEHUSET VARDEN

Systematisk oppfølging av personer med nyoppdaget KOLS i kommunehelsetjenesten SISSEL F. OFTEDAL, SYKEPLEIER MSC, LEGEHUSET VARDEN Systematisk oppfølging av personer med nyoppdaget KOLS i kommunehelsetjenesten SISSEL F. OFTEDAL, SYKEPLEIER MSC, LEGEHUSET VARDEN Nasjonale strategidokumenter om oppfølging av KOLS Nasjonal strategi for

Detaljer

Luftveisinfeksjoner hos barn Vårmøtet for allmennpraktikere Mars 2016

Luftveisinfeksjoner hos barn Vårmøtet for allmennpraktikere Mars 2016 Luftveisinfeksjoner hos barn Vårmøtet for allmennpraktikere Mars 2016 Jon Olav Gjengstø Hunderi Det syke barnet Observasjon bevissthetsgrad tegn på engstelse, ubehag eller smerte respirasjonsmønster sirkulasjon

Detaljer

Sykdomslære -kliniske tegn til forverring. 2013 Ingvil Berger Seksjonsoverlege

Sykdomslære -kliniske tegn til forverring. 2013 Ingvil Berger Seksjonsoverlege Sykdomslære -kliniske tegn til forverring 2013 Ingvil Berger Seksjonsoverlege 1 Disposisjon - sykdomslære Normal anatomi Kronisk bronkitt Astma KOLS Lungefunksjon Hvordan lungeskade oppstår Årsaker, symptomer

Detaljer

Fagdag 21.10.10. Kristiansund v/spesialsykepleier/klinisk spesialist Liv Astrid Faksvåg Kr. sund kommune

Fagdag 21.10.10. Kristiansund v/spesialsykepleier/klinisk spesialist Liv Astrid Faksvåg Kr. sund kommune Fagdag 21.10.10. Kristiansund v/spesialsykepleier/klinisk spesialist Liv Astrid Faksvåg Kr. sund kommune 1 Dyspnoe Def. Subjektiv opplevelse av pustebesvær hos pasienter med sykdom i lunger og/eller andre

Detaljer

PALLIASJON OG DEMENS Styrke kunnskap og kompetanse. Siren Eriksen, sykepleier, PhD forsker/redaktør. Leve et godt liv hele livet

PALLIASJON OG DEMENS Styrke kunnskap og kompetanse. Siren Eriksen, sykepleier, PhD forsker/redaktør. Leve et godt liv hele livet PALLIASJON OG DEMENS Styrke kunnskap og kompetanse Siren Eriksen, sykepleier, PhD forsker/redaktør Leve et godt liv hele livet 1 Diagnose Alzheimer Sykehjem Infeksjoner P A L L I A T I V F A S E Agnes

Detaljer

Årskontroll av kols-pasienter - Hvordan få det til i en travel praksis?

Årskontroll av kols-pasienter - Hvordan få det til i en travel praksis? Årskontroll a kols-pasienter - Hordan få det til i en trael praksis? Ha sier de nye kolsretningslinjene om urdering a risiko, symptomer og oppfølging? Er et noen som har sett denne?? Nye retningslinjer

Detaljer

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Synlige, kliniske symptomer/tegn

Detaljer

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3 Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT. SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier ! 22 MAI 2014

FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT. SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier ! 22 MAI 2014 FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier 22 MAI 2014 Hva er hjertesvikt? Når hjertets pumpefunksjon ikke svarer til kroppens behov, aktiveres ulike kompensasjonsmekanismer.

Detaljer

Tungpust dyspné hva er nå det?

Tungpust dyspné hva er nå det? Tungpust dyspné hva er nå det? Hva tenker du?? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Noen definisjoner: Dyspné: Subjektiv følelse av å få for lite luft. Takypné: Rask pust (fra 30-40

Detaljer

Behandling av KOLS i allmennpraksis. Ragnar Sundby Spesialist i Allmennmedisin Fastlege Legene Sentrum Vest, Sandefjord

Behandling av KOLS i allmennpraksis. Ragnar Sundby Spesialist i Allmennmedisin Fastlege Legene Sentrum Vest, Sandefjord Behandling av KOLS i allmennpraksis Ragnar Sundby Spesialist i Allmennmedisin Fastlege Legene Sentrum Vest, Sandefjord Conflicts of interest Har mottatt foredragshonorar fra Novartis, GSK og MSD Deltatt

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 2 Luftveier og pustefunksjon Modul 2 Læremål A-luftveier Åpne og sikre luftveier: Løfte haken Kjevegrep Bøye hodet tilbake Sideleie som middel for fri

Detaljer

Spørreskjema om influensa og vaksiner - Barn

Spørreskjema om influensa og vaksiner - Barn 1 Spørreskjema om influensa og vaksiner - Barn Skjemaet skal leses av en maskin. Derfor er det viktig å bruke blå eller sort kulepenn og skrive tydelig. I de små avkrysningsboksene setter du et kryss for

Detaljer

Avklarende samtaler Eva Markset Lia Kreftsykepleier Ronny Dalene Lege Familie og pårørende Etikk ØKT behandlingstilbud i sykehjem.øker behovet for kommunikasjon med pasient og pårørende Å VELGE å behandle

Detaljer

Palliasjon av dyspnoe. Overlege Øystein Almås

Palliasjon av dyspnoe. Overlege Øystein Almås Palliasjon av dyspnoe Overlege Øystein Almås Subjektiv opplevelse av åndenød Hva er dyspnoe? Når aktuelt med palliasjon av dyspnoe Kreft Lungekreft Annen kreft med lungemetastaser Lungecarsinomatose KOLS

Detaljer

Del 2.9. Når noen dør

Del 2.9. Når noen dør Del 2.9 Når noen dør 1 Når noen dør døden en avslutning på livet «Døende» beskriver pasienter som lider av uhelbredelig sykdom og som har en begrenset tid igjen å leve døden inntreffer når personen ikke

Detaljer

Å leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus

Å leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus Å leve med lupus Informasjon til pasienter, familie og venner Lær mer om Lupus Innledning Hvis du leser denne brosjyren, er du sannsynligvis rammet av lupus eller kjenner noen med sykdommen. Lupus blir

Detaljer

LUNGEDAGENE 2013. Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon?

LUNGEDAGENE 2013. Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? LUNGEDAGENE 2013 Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? Oslo 2.november 2013 Knut Weisser Lind Lunger i praksis Kanebogen legesenter, Harstad TUNGPUST årsaker/viktige spørsmål/råd - hos barn

Detaljer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige

Detaljer

BEHOVSDREVET INNOVASJON Fysiologisk overvåkning av KOLS pasienter i hjemmet?

BEHOVSDREVET INNOVASJON Fysiologisk overvåkning av KOLS pasienter i hjemmet? BEHOVSDREVET INNOVASJON Fysiologisk overvåkning av KOLS pasienter i hjemmet? Kristine Holbø, Forsker/Siv.ing. Industridesign SINTEF Helse - Arbeidsfysiologi SmartWear Fysisk aktivitet Helse og arbeid Produktutvikling

Detaljer

Spirometri. Lungeakademiet

Spirometri. Lungeakademiet Spirometri Lungeakademiet. 1 Spirometri Kjent i snart 150 år Enkel å utføre Meget godt reproduserbar Den lungefunksjonsmåling hvor man best kjenner normalverdiene. 2 Spirometri i allmennpraksis. Kalibrering:

Detaljer

Å leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus

Å leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus Å leve med lupus Informasjon til pasienter, familie og venner Lær mer om Lupus Innledning Hvis du leser denne brosjyren, er du sannsynligvis rammet av lupus eller kjenner noen med sykdommen. Lupus blir

Detaljer

Kreftpasienten - hva med fysisk aktivitet? Lymfødem Elisabeth Oredalen Spesialist i onkologisk fysioterapi oktober, 2012 Jeg har alltid trodd at fysisk aktivitet er en nøkkel ikke bare til fysisk helse,

Detaljer

Eldre, underernæring, beinhelse og fall. Hild Mari H. Kristoffersen klinisk ernæringsfysiolog 2013

Eldre, underernæring, beinhelse og fall. Hild Mari H. Kristoffersen klinisk ernæringsfysiolog 2013 Eldre, underernæring, beinhelse og fall Hild Mari H. Kristoffersen klinisk ernæringsfysiolog 2013 Ernæringsrelaterte risikofaktorer for fall Ufrivillig vekttap Diabetes Undervekt /overvekt ØKT FALLRISIKO

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 1. HVA ER REVMATISK FEBER? 1.1. Om revmatisk feber Revmatisk feber er forårsaket

Detaljer

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord - Lindrende behandling ved kreftsykepleier Bodil Trosten Lindring i nord Sentrale oppgaver:

Detaljer

Lungesykdommer Prioriteringsveileder: Veiledertabell, desember 2008

Lungesykdommer Prioriteringsveileder: Veiledertabell, desember 2008 Lungesykdommer Prioriteringsveileder: Veiledertabell, desember 2008 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i 9 KOLS stadium 1 og 2 2 Fagspesifikk innledning lungesykdommer 10 KOLS stadium

Detaljer

og kompetanseheving ernæring i sykehjem Linda Kornstad Nygård, erfaringskonferanse Helsedirektoratet 23/3 2015

og kompetanseheving ernæring i sykehjem Linda Kornstad Nygård, erfaringskonferanse Helsedirektoratet 23/3 2015 og kompetanseheving ernæring i sykehjem Linda Kornstad Nygård, erfaringskonferanse Helsedirektoratet 23/3 2015 Innhold i kofferten: Minnepenn med film og arbeidshefter til 5 gruppesamlinger, samt katleggings/måledokumenter

Detaljer

HELSE OG SOSIAL AVDELING. Overvekt, underernæring og trykksår. Klinisk ernæringsfysiolog. Thomas Gordeladze

HELSE OG SOSIAL AVDELING. Overvekt, underernæring og trykksår. Klinisk ernæringsfysiolog. Thomas Gordeladze HELSE OG SOSIAL AVDELING Overvekt, underernæring og trykksår Klinisk ernæringsfysiolog Thomas Gordeladze Overvekt HELSE OG SOSIAL Helsefremming og innovasjon 2 Utfordringer Overvekt -Mobilitet -Livsstilsykdommer

Detaljer

PASIENTINFORMASJON FRA SYKEHUSET INNLANDET HF: Veiledning til deg som har. kronisk lungesykdom. fysioterapi

PASIENTINFORMASJON FRA SYKEHUSET INNLANDET HF: Veiledning til deg som har. kronisk lungesykdom. fysioterapi PASIENTINFORMASJON FRA SYKEHUSET INNLANDET HF: Veiledning til deg som har kronisk lungesykdom fysioterapi Kronisk lungesykdom Pusteøvelser Sitt godt i en stol med høy ryggstøtte og senk skuldrene Legg

Detaljer

KREFTREHAB 2015 Om rehabilitering av kreftpasienter på sykehus Jorunn Louise Grong, spesialfysioterapeut MSc seksjonsleder fysioterapi AHL/GastroSør

KREFTREHAB 2015 Om rehabilitering av kreftpasienter på sykehus Jorunn Louise Grong, spesialfysioterapeut MSc seksjonsleder fysioterapi AHL/GastroSør KREFTREHAB 2015 Om rehabilitering av kreftpasienter på sykehus Jorunn Louise Grong, spesialfysioterapeut MSc seksjonsleder fysioterapi AHL/GastroSør Klinikk for kliniske servicefunksjoner Ergoterapeut

Detaljer

LUNGETEAMET SAB. Startet i august 1995 Prosjektmidler Innlemmet i sykehusets drift Organisert under Lungepol. Margit J Hansen 1

LUNGETEAMET SAB. Startet i august 1995 Prosjektmidler Innlemmet i sykehusets drift Organisert under Lungepol. Margit J Hansen 1 LUNGETEAMET SAB Startet i august 1995 Prosjektmidler Innlemmet i sykehusets drift Organisert under Lungepol Margit J Hansen 1 TVERRFAGLIG TEAM Lege: Erling Udjus Sykepleiere: Margit J Hansen, Ingrid S

Detaljer

ASTMA DIAGNOSE HOS VOKSNE OG BARN OVER 6 ÅR

ASTMA DIAGNOSE HOS VOKSNE OG BARN OVER 6 ÅR ASTMA DIAGNOSE HOS VOKSNE OG BARN OVER 6 ÅR Lungedagene 2016 Geir Einar Sjaastad Fastlege Holter Legekontor, Nannestad Norsk forening for allmennmedisins referansegruppe for astma og kols Conflicts of

Detaljer

Hva gjør sykepleier på lungepoliklinikken? NSF`s Fagkafe torsdag 5 mai 2011 Ved Sykepleier: Janne Wolden og Anita Lindgren

Hva gjør sykepleier på lungepoliklinikken? NSF`s Fagkafe torsdag 5 mai 2011 Ved Sykepleier: Janne Wolden og Anita Lindgren Hva gjør sykepleier på lungepoliklinikken? NSF`s Fagkafe torsdag 5 mai 2011 Ved Sykepleier: Janne Wolden og Anita Lindgren LUNGESEKSJONEN Norges tryggeste arbeidsplass Presentasjon av Lungeseksjonen Lungepoliklinikk

Detaljer

EPILEPSI. Takling og observasjon av anfall. -takling -observasjon -dokumentasjon

EPILEPSI. Takling og observasjon av anfall. -takling -observasjon -dokumentasjon EPILEPSI Takling og observasjon av anfall -takling -observasjon -dokumentasjon Et epileptisk anfall er uttrykk for en forbigående funksjonsforstyrrelse i hjernen Anfallsklassifisering Partielle anfall

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Majeed Versjon av 2016 1. HVA ER MAJEED SYNDROM? 1.1 Hva er det? Majeed syndrom er en sjelden genetisk sykdom. Pasientene har kronisk tilbakevendende multifokal

Detaljer

Dyspne hos palliative pasienter

Dyspne hos palliative pasienter Dyspne hos palliative pasienter Hva er dyspne? En subjektiv opplevelse av pustebesvær Kan være vanskelig å måle. Lite samsvar mellom hvordan pasienten opplever det og objektive funn. pustefrekvens, pustemønster,

Detaljer

Er du i stopp sonen (rød sone)?

Er du i stopp sonen (rød sone)? Notater: 26 Er du i stopp sonen (rød sone)? Får du et kraftig anfall av tung pust og hoste må du stoppe opp. Luftveiene er nå trange. Det blir tungt å puste ut. Ta anfallsmedisin. Lukk opp vinduer og løs

Detaljer

Undervisning legeforum. 07.Mars

Undervisning legeforum. 07.Mars Undervisning legeforum 07.Mars Lungesykepleier 1. POLIKLINIKK 2. RØYKEAVVENNIN GSTILBUD 3. OKSYGENOPPLÆR ING 4. HJEMMEBESØK 5. KURS 6. LUNGETELEFON 74 21 52 16 O2 behandling i hjemmet. Kriterier og gjennomføring

Detaljer

Kols. Tematimen Stokka Sykehjem 6.nov-13. Birgitte Langevoll Lungepoliklinikken, SUS

Kols. Tematimen Stokka Sykehjem 6.nov-13. Birgitte Langevoll Lungepoliklinikken, SUS Kols Tematimen Stokka Sykehjem 6.nov-13 Birgitte Langevoll Lungepoliklinikken, SUS Hva forbinder du med Kols? Stigmatisering Mange føler seg stigmatisert. Ingen «poppis-diagnose» å få. «Man har skyld

Detaljer

Hva er demens? Dette må jeg kunne, introduksjon til helse- og omsorgsarbeid

Hva er demens? Dette må jeg kunne, introduksjon til helse- og omsorgsarbeid Del 3 3.4 Demens 1 Hva er demens? Samlebetegnelse for flere sykdommer hvor hjerneceller dør Rammer først og fremst eldre - økt risiko jo eldre en blir Alzheimers sykdom, ca 60% Vaskulær demens, sykdom

Detaljer

Forskningssykepleier Christina Frøiland

Forskningssykepleier Christina Frøiland Forskningssykepleier Christina Frøiland NETTVERKSARBEID INNEN ERNÆRING Introduksjon: eldre og ernæring 26.mars 2015 Agenda Kort om SESAM og prosjektgruppe på Måltidets Hus Godt ernæringsarbeid Forekomst

Detaljer

Generelle observasjoner på resp.svikt. Akuttbehandling ved kols forverring Pusteteknikk og slimmobiliering. Aktiv syklus, fysisk aktiviet, inhalasjon

Generelle observasjoner på resp.svikt. Akuttbehandling ved kols forverring Pusteteknikk og slimmobiliering. Aktiv syklus, fysisk aktiviet, inhalasjon Helse Førde Innhold; Generelle observasjoner på resp.svikt. Akuttbehandling ved kols forverring Pusteteknikk og slimmobiliering pusteteknikk slimmobilisering Aktiv syklus, fysisk aktiviet, inhalasjon Anfallsmestring

Detaljer

Akutt hjertesvikt. Hanne R. Iversen, overlege anestesi Akuttavdelingen,Hammerfest sykehus Kautokeino 20.mars-09 22.03.09

Akutt hjertesvikt. Hanne R. Iversen, overlege anestesi Akuttavdelingen,Hammerfest sykehus Kautokeino 20.mars-09 22.03.09 Akutt hjertesvikt Hanne R. Iversen, overlege anestesi Akuttavdelingen,Hammerfest sykehus Kautokeino 20.mars-09 Bakgrunn Prevalens 2%, sterkt økende med alder 15-40% av pas. i med. avdeling har hjertesvikt

Detaljer

Behandling av kols. Anders Østrem Gransdalen Legesenter Lungedagene 2014 Lunger i praksis

Behandling av kols. Anders Østrem Gransdalen Legesenter Lungedagene 2014 Lunger i praksis Behandling av kols. Anders Østrem Gransdalen Legesenter Lungedagene 2014 Lunger i praksis Interessekonflikter (siste 3 år) Honorar for foredrag: BI, GSK, Pfizer, Roche, Sandoz Advisory board deltagelse:

Detaljer

Kasuistikk tirsdag 08.10.13. Kristin Angel, LIS, lungeavdelingen.

Kasuistikk tirsdag 08.10.13. Kristin Angel, LIS, lungeavdelingen. Kasuistikk tirsdag 08.10.13 Kristin Angel, LIS, lungeavdelingen. Bakgrunn Mann, 43 år gammel. Samboer, ett barn. Kontorarbeid. Aldri eksponert for støv eller gass. Aldri røkt. Ingen kjent forekomst av

Detaljer