Gruppe 4: Demokratisk arena Gruppeleder: Sverre Siljan Referent: Stian Stiansen Grupperom: Ælvespeilet, sal 3 Ant. Fornavn Etternavn Virksomhet/ representant for 1. Janette Brendmo Ungdomsutvalget 2. Endre Løwe Miljøpartiet De Grønne 3. Arne Kristiansen Vestsiden fellesskap 4. Viola Johansen Formannskapet 5. Siren Johnsen Formannskapet 6. Arne Møen Fellesforum Heistad, Brattås, Skjelsv. 7. Geir Evensen Utdanningsforbundet 8. Merete Halvorsen Porsgrunn kommune
Gruppe 4: Kommunen som demokratisk arena Gruppeleder: Sverre Siljan, by- og nærmiljøpartiet Fra administrasjonen: Virksomhetsleder Stian Stiansen, formannskapssekretær Merete Halvorsen. Referent: Stian Stiansen Det legges i regjeringens opplegg til grunn følgende kriterier som sentrale for at kommunene skal kunne ivareta sin rolle som demokratisk arena: Høy politisk deltakelse Lokal politisk styring Lokal identitet Bred oppgaveportefølje Statlig rammestyring Kriteriet «høy politisk deltakelse» er særlig knyttet til valgdeltakelse, men refererer seg også til innbyggernes deltakelse mellom valg. Det legges videre til grunn at det også etter endringene i kommunestrukturen skal være høy politisk deltakelse i alle landets kommuner, både i og mellom lokalvalg. Kriteriet «lokal politisk styring», menes at det særlig er to forhold som er viktige for muligheten for lokalt folkevalgte å styre og kontrollere kommunens virksomhet: Tilstrekkelig kapasitet, relevant kompetanse og distanse i den kommunale administrasjonen samt omfanget av interkommunalt samarbeid. Dette ut fra følgende betraktninger: Større kommuner vil medføre større administrativ kapasitet og bredere kompetanse. Også for kriteriet distanse vil økt kommunestørrelse være en fordel med hensyn til inhabilitet. Har graden av interkommunalt samarbeid fratatt bystyret reell politisk makt over lovpålagte oppgaver som det har ansvar for? Med andre ord, er det en grense for interkommunalt samarbeid før det går ut over bystyrets plikt og rett til å styre? Ekspertutvalget skriver om kriteriet «lokal identitet» at dette vil bli påvirket i sammenslåtte kommuner, men presiserer at identitet først og fremst ser ut til å være knyttet til byen, bydelen eller bygda en bor i, ikke så mye til kommunegrensene. Utvalget tilrår likevel at det gjennomføres tiltak for å redusere noen av de effektene kommunesammenslåinger kan få for nærhet mellom de folkevalgte og innbyggerne. Ekspertutvalget mener at norske kommuner også i dag har en «bred oppgaveportefølje». Utvalget legger til grunn at kommunene fortsatt skal ha ansvar for en bred oppgaveportefølje på betydningsfulle områder. Overføring av oppgaver til større kommuner vil innebære at flere saksområder kommer under lokalpolitisk styring og kontroll. Det gir lokalt folkevalgte et utvidet ansvarsområde og kan bidra til å
styrke lokaldemokratiet. Om «statlig rammestyring» skriver ekspertutvalget bl.a.: Det legges til grunn at kommuner med en minstestørrelse på 15 000 20 000 innbyggere vil ha tilstrekkelig kapasitet og kompetanse på betydelig flere områder enn det de fleste kommunene har i dag og dermed innebære mindre behov for statlig detaljstyring. Utvalget legger til grunn at det vil være fullt mulig å ivareta innbyggernes rettsikkerhet og andre nasjonale mål innenfor en modell med styring gjennom overordnet, rammepreget regelverk og rammefinansiering. Utvalget legger videre til grunn at behovet for veiledning, rådgiving og tilsyn blir mindre når kommunene blir større. En slik kommunestruktur bør gi større likeverdighet mellom stat og kommune og en generelt styrket tillit til lokalt folkevalgtes prioriteringer og til oppgaveløsningen i kommunene. Dette vil, etter utvalgets syn, bidra til å styrke lokaldemokratiet. Med dette som bakgrunn, reflekter over følgende: Gruppeinndeling og fordeling burde være kjent slik at man kunne forberede aktuelt tema før gruppearbeidet. 1. Hvordan er lokaldemokratiet organisert i dag og hvilke deltakelsesformer er etablert? Politisk nivå og velforeningsnivå. Begge arenaer er viktige Representativt demokrati. Noen få representerer mange Felles forum er viktige forum. Vi beveger oss over i bydelsutvalg. Burde det ha vært etablert lokalutvalg Hvem skal høres i ulike saker. Det finnes en struktur for dette. Viktig med folkemøter og engasjement utenfor de formelle foraer 2. Hvordan er rekrutteringen og engasjementet for å drive politisk arbeid? Engasjementet er bra men rekrutteringen er ikke så bra når man ser på valgdeltagelsen Hvordan skal vi få de unge med? Ungdom blir engasjert når det er noe de brenner for. Ungdomspartiene er flinke til å rekruttere via sosiale medier Vi må gjenspeile hele samfunnet. Ikke bare fokus på de unge. 16 og 17 åringer kan bli med på valget men ikke velges inn Rekrutteringen til partiene er for dårlig. Vanskelig å få folk til å stille på lister. For lite unge foreldre Trend med involvering lokalt. Inkludere er den beste måten å engasjere på. Involvere folk i politiske prosesser. Mye mer lukkede prosesser tidligere Ikke status å drive politikk Fange opp de som reiser vekk og studerer. Hvor er de når de kommer tilbake
Tidligere hadde vi ungdommens bystyre og mange av disse er i politikken i dag Partipisken rår Ville det vært lettere med større organisasjoner Ungdommen er interessert hvis de forstår hva det prates om. Vi må forenkle språkbruken Åpenhet i politiske møter er veldig viktig Retten til å legge frem en sak i bystyret for enkeltpersoner er for dårlig profilert Fysisk avstand kan påvirke interessen for å drive politisk arbeid (storkommune) Gruppemøter kan være en arena Skape arenaer der ungdommen møtes Vi bør få bestemme mer lokalt for å øke motivasjon for politisk arbeid Stemmene til de flinke og utadvendte blir hørt. Vi må gi rom for de som ikke har denne egenskapen Starte tidlig med påvirkning ift politisk arbeid. Rådhusmøte er en fin arena. Ungdommen er flinke til å forhandle 3. Hvilke partier er representert og hvordan er aktiviteten i partiorganisasjonene? Aktiviteten er god i gruppemøtene og velforeninger inviteres 4. Hvordan er valgdeltakelsen og det lokalpolitiske engasjementet? Det refereres til de fremlagte data for valgdeltagelse 5. Hvordan drives lokalpolitisk styring overordnet eller detaljstyring? Mye overordnet styring på detaljnivå Fylkesmannen overstyrer Stor forskjell å sitte som lokalpolitiker ift posisjon og opposisjon. Budsjettet styrer Det er lov å engasjere seg i en sak. Ikke alle er helhetspolitikere Politikk er å være engasjert Gå inn i eksisterende partier og gjør en jobb der Detaljstyring fra egen administrasjon. Løpet er kjørt når saken kommer ut lokalt 6. Hvordan er forholdet mellom saksmengde og tid til å drive lokalpolitikk i kommunestyret? Intensjonene er ti dager før. I praksis så er det syv I fremtiden bør sakene legges ut fortløpende Opphoping av saker mot slutten av året
Vanskelig å legge frem interpellasjoner pga. tidspress Taletid knebler innleggene Store saksmengder er ødeleggende for lokaldemokratiet Store viktige saker bør ikke ødelegges av taletid 7. Hvordan oppleves statens styring i dag? Rammestyrt eller detaljstyrt? Hva foretrekkes? I tilfelle rammestyring foretrekkes, tror du dette bedre oppnås i større kommuner? Lokal kjennskap og kunnskap er viktig Størrelsen betyr ikke så mye Større kommuner har større rammer og mer handlingsrom Mindre kommuner vil være avhengig interkommunalt samarbeid Tilførsel av nye oppgaver blir mer lokalt forankret Må være noen føringer så ikke forskjellene blir for store Overføring av ansvar må følges av ressurser 8. Regjeringen varsler nye oppgaver til større kommuner. Ekspertutvalget nevner bl.a. videregående opplæring og kollektivtrafikk for kommuner med flere enn 100 000 innbyggere. Tror du dette vil øke den lokalpolitiske interessen? Det vil øke interessen på den skolepolitiske arenaen Yrkesfag og fellesfag vil bli påvirket av lokalpolitikk Lite interessant hvis en ikke kan ha lokalpolitisk innflytelse Problematisk med IKS. Mye utgifter til styreverv. Må ha likelydene avgjørelse i kommunestyrene. Mister demokratisk styring Vi må kvitte oss med prestisje mellom kommunene Videregående opplæring er bra i en storkommune (kanskje ikke når det gjelder yrkesfag) Viktig med oppfølging av elever i videregående (dropout) Blir hverdagen annerledes på videregående ved overføring til storkommune Kollektivtrafikk bør kunne overtas hvis ressurser følger med Saksmengden vil økes dramatisk. Hvordan vil dette påvirke det politiske miljøet? Som en avslutning på informasjon og diskusjon, reflekteres det over den lokalpolitiske situasjonen i kommunen og om regjeringens kriterier for å ivareta kommunens rolle som lokalpolitisk arena, tilsier at dette blir bedre ivaretatt gjennom sammenslåing med andre kommuner og i tilfelle hvilke kommuner som da peker seg ut. I hvilken grad vektlegges nye oppgaver til kommunene i denne vurderingen? Nullalternativet
Porsgrunn Bamble Porsgrunn Bamble, Skien, o God løsning. For langt til Kragerø. Kragerø vil melde seg av En grenlandskommune o Blir muligens alt for stort og en tror ikke lokaldemokratiet er tjent med det Kyst Grenland (Porsgrunn, Bamble og Kragerø) Siljan tenker mot Kongsberg Porsgrunn Larvik, Bamble o Felles havn