Ny GIV. Tenkeskriving Funksjonell respons. V/ Trygve Kvithyld og Iris Hansson Myran

Like dokumenter
Læringsfremmende respons. Ny GIV høsten 2013 Trygve Kvithyld

Tenkeskriving Funksjonell respons. V/ Trygve Kvithyld og Iris Hansson Myran

Læringsfremmende respons. Ny GIV høsten 2013 Iris Hansson Myran og Trygve Kvithyld

Læringsfremmende respons Vurdering for læring

Ny GIV. Skriving, respons og vurdering. V/ Iris Hansson Myran

Læringsfremmende vurdering

Ressurslærersamling 2 Tema 1

Funksjonell respons på elevtekster

NOLES februar Hva vil det si å være skrivelærer i alle fag?

Skrivesenteret skal gjennom sin virksomhet bidra til skrivestimulering og skriveglede i barnehagen, grunnskolen og videregående skole

Ressurslærersamling 2

Skrive for å lære vs lære å skrive hva er forskjellen? Frøydis Hertzberg Fagskrivingsnettverket 3. april 2014

Ressurslærersamling 2 Tema 2

Lesing, læring og vurdering

Tromsø Ny GIV. Iris Hansson Myran Vibeke Lorentzen

Ringer i vann januar. Fem prinsipper for god skriveopplæring. Trude Kringstad og Vibeke Lorentzen

FRA SJANGERFORMALISME TIL SJANGERANARKI? Marte Blikstad-Balas

Lesing, læring og vurdering

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

God formativ vurdering = God undervisningspraksis? Oslo 12 mars 2011 Maria Sánchez Olsen

Praktiske aktiviteter i arbeidet med lese- og skrivestrategier

Hvordan kan arbeid med Nysgjerrigpermetoden utvikle tverrfaglig sjangerbevissthet hos elever på barnetrinnet? NOFA 3 Tuva Bjørkvold, HiO

Fake it till you make it. - om å bygge stillaser for elevens skriving i fremmedspråk og engelsk. Trygve Kvithyld

Organisering av tentamen i norsk ved en skole på Sørlandet

Høgskolelektor Mette Bunting Høgskolen i Telemark VEILEDNING OG VURDERING

Trondheim Skrivestien. Fem prinsipp for god skriveopplæring. Vibeke Lorentzen og Trude Kringstad

Å skrive, det er å omskrive

Skriving i matematikk og naturfag

din kunnskapspartner

Ann-Kristin Mjøen LNUs landskonferanse mars, Tale er gull! Muntlighet i norskfaget.

Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet I, Modul 1: Begynneropplæringen, 15 studiepoeng

Skriva och växa. Forelesning på konferansen Språk och lärande, Linköping 28. januar 2008 Jon Smidt

Fem teser om. på elevtekster

Praksiseksempel - Skriving av reflekterende og argumenterende tekst i KRLE

Mål for dagen: Bekrefte/bevisstgjøre god praksis i kollegasamarbeid og veiledning

Ressurslærersamling 2

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Leseveileder. Saupstad skoles satsning på helhetlig skoledag, har tilført midler som skolen har valgt å bruke på bla leseveileder

Leseopplæring, første 30 studiepoeng høst 2009 og vår 2010

Norsk 2 - emne 2 ( trinn)

Lesing av skjønnlitteratur. Lese- og skrivestrategier i arbeid med samtidsnovellen

LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER

Fagplan språkdidaktikk for tospråklige lærere

Mal for vurderingsbidrag

UNGDOMSTRINN I UTVIKLING

Tverrfaglig samarbeid mellom norsk og elektrofagene. Linn Maria Magerøy-Grande

Betydningen av tilbakemelding kan ikke overvurderes

Hva sier forskningen?

Den motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering

Kartleggingsmateriell. Språkkompetanse i. FAUSKE mars 2009 Hanne Haugli

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Observasjon og tilbakemelding

Leseopplæring for ungdomstrinnet og videregående skole: Ny Giv 03. oktober

Lavt presterende skriveres opplevelse

Oppdatert august Helhetlig regneplan Olsvik skole

Sosiale medier i et dannelsesperspektiv - Facebook. Norskfaget på yrkesfaglige programområder

KOMMUNIKASJON PÅ ARBEIDSPLASSEN

Det er frivillig å delta i spørreundersøkelsen, ingen skal vite hvem som svarer hva, og derfor skal du ikke skrive navnet ditt på skjemaet.

Skriving. i andrespråksklasserommet. Hanne-Live Wilhelmsen & Hege Kristin Forfod. ...Mannen min har et person i soverom i klesskap...

Den motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering

Skriving. i andrespråksklasserommet. Hanne-Live Wilhelmsen & Hege Kristin Forfod. ...Mannen min har et person i soverom i klesskap...

Om å utvikle sjangerkompetanse i skriving. Kathrine Wegge

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Må realfag være tungt og kjedelig? Kari Folkvord og Grethe Mahan

Stort ansvar (god) nok læring?

V u r d e r i n g Noles-nettverket 16. okt Frøydis Hertzberg. Frøydis Hertzberg, UiO

Mal for vurderingsbidrag

Veiledet lesing Åset skole. Hilde Kristin Lorentsen, Språk- og leseveileder v/åset skole

Veiledning som treffer?

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Den gretne marihøna. Mål med undervisningsopplegget: Elevene skal kunne:

UNGDOMSTRINN I UTVIKLING

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Fra passiv til aktiv. Hvorfor og hvordan skal vi bruke lesestrategier i arbeidet med skjønnlitteratur? Trondheim 26. mars av Sture Nome, HiST.

PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET

Kongsvinger dag

Skriving i matematikk og naturfag

3. Gi elevene strategier som de kan ta i bruk når de skriver

SKRIVING SOM GRUNNLEGGENDE FERDIGHET OG UTFORDRING. Jon Smidt Konferansen Forskning om utdanning 2010 Oslo, 8. november 2010

Norsk 1 - emne 1 ( trinn)

UNGDOMSTRINN I UTVIKLING

Samling 1: Skriveutvikling og planlegging av skrivesituasjoner. Tid Hva Hvordan Ressurs Formål med økta:

Beskrivelse av integrerte etterutdanningskurs i Klasseledelse, Vurdering, Læreplananalyse. Kursdag i hovedtema. De andre temaene blir integrert.

Kritisk refleksjon. Teorigrunnlag

Leseutviklingen fortsetter

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Meningsfylt matematikk

HØGSKOLEN I FINNMARK STUDIEPLAN. LESING 1 Literacy Education 1 30 STUDIEPOENG STUDIEÅRET 2013/2014

Modul nr Roboter og matematikk - EV3

FYR-skolering oktober Norsk og DH del 2. Elin Hoem Lie og Linn Maria Magerøy-Grande

HVOR STÅR JEG? HVOR GÅR JEG?

PEL 1. år ( trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling

INNHOLDS- FORTEGNELSE

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!

Skriving. i andrespråksklasserommet. Hanne-Live Wilhelmsen & Hege Kristin Forfod. ...Mannen min har et person i soverom i klesskap...

VEIEN TIL ARBEIDSLIVET. Gardemoen 15.januar 2010

HVOR STÅR JEG? HVOR GÅR JEG?

Meningsfylt skriveopplæring

NETTVERKSSAMLING ANKENES OG FRYDENLUND. Relasjonen lærer-elev 1. februar 2012

Skriving som grunnleggende ferdighet. Ny GIV v/ Iris Hansson Myran

Transkript:

Ny GIV Tenkeskriving Funksjonell respons V/ Trygve Kvithyld og Iris Hansson Myran

Program Tenkeskriving Funksjonell respons Formål Prøve ut tenkeskriving. Tenkeskriving er en metode som Ny GIV-elevene mestrer Få kjennskap til hva effektstudier sier om funksjonell respons Arbeide med å gi respons på en elevtekst

Tenkeskriving og presentasjonsskriving Tenkeskriving - skrive for å lære - Utforske og prøve ut tanker - Alt er lov - Få fram ideer - For meg selv - Uorden Presentasjonsskriving Fagskriving - lære å skrive - For en leser eller lytter - Formidle tanker - Form og rettskriving er viktig - Orden Kan alle mestre Behov for mye støtte

Tenkeskriving- tankens fotspor Skriv ned alle tanker (fra et gitt stikkord) Umulig å gjøre feil/ alt er lov Ikke stopp opp for å lese eller gjøre forandringer Hold blyanten i bevegelse Dere får kun 3 minutter Stikkordet er:.. Del med sidemann. Du velger selv hva du vil dele. Del med alle Skrivesperre skyldes ofte at den kritiske sansen blir koblet inn for tidlig. Skriveren blir for opptatt av rettskrivingen.

Når kan vi bruke tenkeskriving? Introduksjon til nytt tema Oppsummering av tema Som utgangspunkt for samtale i klassen/gruppa Som igangsetter for skriving av lengre tekst For å bearbeide tanker og følelser For å få til hyppige skriveaktiviteter Læringslogg I forbindelse med tekstlesing, både skjønnlitterære tekster og fagtekster - Stopp opp ved et høydepunkt: ʺ Hva tror dere skjer videre? ʺ Tenkeskriving kan brukes i alle fag!

Skriveopplæring og stilbunker Hvordan kan vi gi elevene funksjonell respons uten vi retter oss i hjel?

Meningsfylte skrivesituasjoner jf Jon Smidts skrivetrekant Fokus/ innhold/ å ha noe på hjertet Form (språk og mønster) Formål (mottakere og situasjoner der det gir mening å uttrykke seg)

Etablere formål

1. Respons må gis underveis Respons har liten eller ingen effekt hvis den kommer på en tekst eleven føler seg ferdig med Må gi elevene mulighet til å revidere teksten teksten blir bedre følelse av mestring Elevene utvikler skrivekompetanse de kan ta med seg i neste skrivesituasjon Alle elever har stort utbytte av at læreren er tett på under hele skriveprossesen

2. Respons må være selektiv All veiledning er selektiv. Det gjelder også skriveveiledning. Må gi eleven respons på det vi mener han er tjent med Respons som viser vei Balansere positive kommentarer og respons som viser vei

3. Respons må være en dialog Ikke ta kontroll over elevteksten Læreren er en kvalifisert veileder Still spørsmål til teksten Hva mener du her? Er det mulig å se saken fra en annen side? Unngå sjangerløs, ufokusert respons Bra flyt! Godt språk Respons kan gjerne være muntlig Snakk om teksten med eleven: For å få innsikt i elevens ståsted og vekstpotensial kan man bygge på elevens egen vurdering av teksten.

Leseinstruks til lærer Dette synes jeg at jeg fikk til Dette jobbet jeg med å få til.. Dette synes jeg var spesielt vanskelig Kan du se spesielt på Spørsmål til læreren.. Å komme elevperspektivet i møte!

4. Respons må motivere for revidering Effektivt så lenge eleven ikke oppfatter tekstbearbeiding som en straff (forklarer kanskje hvorfor sluttkommentarer ikke er effektive blir oppfattet som kritikk, ikke hjelp) En elev som reviderer sin tekst skifter mellom rollen som skriver og leser Eleven står i et dialogisk forhold til sin egen tekst og oppnår metaperspektiv på egen skriving

5. Respons må være forståelig og læringsfremmende Kommentarene må være forståelige Bedre effekt av margkommentarer enn sluttkommentarer Bedre effekt av å indikere feil i margen enn å rette dem i teksten Å rette språkfeil i en tekst som ikke blir revidert er ikke effektiv respons (kan ikke kalles veiledning, fungerer som grunngiving for karakter) Læreren som korrekturleser dreper skrivelysten (dansk studie: lærere retter 65% av kommafeilene, 95% av stavefeilene)

Praktisk arbeid med en elevtekst: 1. Finn positive trekk og vekstområder i teksten 2. Hva mangler denne eleven? + -

Referanser Kunnskapsløftet: http://www.udir.no/grep/grunnleggende-ferdigheter/?visning=3 O. Dysthe, F. Hertzberg, T.L. Hoel (2010): Skrive for å lære, Abstrakt forlag Lorentzen, R. og Smidt, J. (red.)(2008): Å skrive i alle fag. Oslo: Universitetsforlaget. Smidt, J. (red.)(2010): Skriving i alle fag innsyn og utspill. Trondheim: Tapir akademisk forlag. Hattie, J & Timperley, H. (2007): The Power of Feedback. Review of Educational Research, Vol. 77, 81 112. Haugaløkken O.K., L.S. Evensen, F.Hertzberg og H. Otnes (2009) Tekstvurdering som didaktisk utfordring. Oslo: Universitetsforlaget Hertzberg, F. (1994): Lærerrespons i Norsklæreren 1, s. 20-24. Rosenberg, A (1997): Ret rimelig!- om skriftlige kommentarer til danske stile. Upublisert speciale, København Universitet. Straub, R. (2000): The student, the text, and the classroom context: A case study of teacher response i Assessing Writing s. 23 55.