Kommunal helse og omsorg - helsetjenestens grunnmur Halvdan Skard, KS 13.11.2008
Mer komplekse tjenester i kommunene viktige drivere i utviklingen Teknologisk utvikling Demografisk utvikling Reformer og behandlingsfilosofi Endringer i brukerbehov/sykdomspanorama Rettigheter og større krav til desentraliserte, individbaserte løsninger Endret behandlingspraksis/effektivisering i spesialisthelsetjenesten Behov for mer kompetanse, ressurser og differensierte løsninger i 1. linjen
Behov for å styrke grunnmuren - kommunehelsetjenesten Flere oppgaver i 1. linjen, færre sykehusinnleggelser og bedre mottaksapparat krever: - Bedre forankring og integrering av allmennlegetjenesten - Mer aktiv bruk av samfunnsmedisinsk og allmennmedisinsk kompetanse - Styrket kvalitetsarbeidet - Mer balansert legefordeling - Modeller og finansiering som styrker kommunen som bestiller av spesialisthelsetjenester/mottaker av pasienter fra spesialisthelsetjenesten
Utviklingen i pleie og omsorgstjenestene: Økt intensitet i tjenestetilbudet tyngre brukere Flere årsverk i hjemmetjenestene men mye knyttet til at hver bruker får mer hjelp. Sterk vekst i brukere under 67 år Boliggjøring av eldreomsorgen Nedbygging av aldershjem, økning i antall omsorgsboliger, mindre vekst i sjukehjemsutbyggingen Større differensiering av tilbudet Korttidplasser, avlastningsplasser og rehabilitering i sjukehjem Sjukehusreformen - samhandlingsproblematikk Fra ferdigbehandlet til utskrivingsklar
Mottakere av pleie- og omsorgstjenester Mottakere av hjemmetjenester 2005 2006 2007 Mottakere av hjemmetjenester totalt 146 951 152 444 160 647 Mottakere av hjemmetjenester 80 år og over Mottakere av hjemmetjenester under 67 år Beboere i boliger til pleie- og omsorgsformål 76 694 76 773 75 007 44 340 48 099 54 495 46 156 47 231 49 452 Beboere i institusjon 40 347 40 599 41 830
Andel bruker i % Andel timer i % Nasjonale tall på alder og timer PLOS 2007, publisering august 08. Hjemmetjeneste. 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 32,5 58 19,5 13 36,9 22 11,1 0-66 år 67-79 år 80-89 år 90 år + å Andel brukere i % Andel timer timer i % 8 70 60 50 40 30 20 10 0
Fastlegereformen mye er bra* Høy stabilitet blant fastlegene, og høy tilfredshet blant pasientene Bedre tilgjengelighet: Nedgang i ventetid fra timebestilling til konsultasjon Utviklingen i befolkningens fornøydhet: - mer fornøyd med ventetiden til konsultasjon - mer fornøyd med konsultasjonslengden - ingen endring i oppfatning av henvisningspraksis - mindre fornøyd med relasjonen til legen - mindre fornøyd med legens faglige dyktighet FLO har gitt legen flere incentiver til å påvirke egen praksisprofil og pasienten kan bytte lege * Fastlegeordningen. Utvikling i bruk, tilgjengelighet og fornøydhet, Godager, Iversen, Lurås UiO Helseøkonomisk forskningsprogram
..men betydelige utfordringer i legetjenesten i kommunene For få leger i sjukehjem Stagnasjon i legetjenesten i skoler og sjukehjem Ikke systematisk bruk av legens kompetanse i kommunenes plan- og forebyggingsarbeid Fastlegen har god tilgjengelighet for de som kan oppsøke kontoret dårligere for sårbare grupper Fastlegene er en styringsmessig utfordring for kommunene og deres sørge for ansvar Fastlegehjemlene holder ikke tritt med økende arbeidsmengde og mer krevende medisinske problemstillinger
Legefordeling, årsverk 12000 11040 10000 9289 9716 8000 6000 5722 Kommunale legetjenester Spesialisthelsetjenester 4000 3808 4151 4281 3016 2000 0 1990 2000 2002 2006
Behov for forsterket legetjeneste i kommunene Mange kommuner mangler samfunnsmedisinsk kompetanse For få hele stillinger som kommuneleger Manglende utnyttelse av kommunelegenes kompetanse Mange kommuneleger for lite involvert i kommunens virksomhet Utfordrende avtaleverk, ulik finansiering og for liten utnyttelse av samarbeidsfora som LSU
Spesialisthelsetjenester de siste årene Antall dag- og døgnopphold er økt - samtidig er antall senger redusert Gjennomsnittlig liggetid har gått betydelig ned Antall gjeninnleggelser innen 30 dager har økt, særlig for de over 80 år Overbelegg ved indremedisinske avdelinger er et sentralt utviklingstrekk de siste 15-20 år. Likevel er antallet indremedisinske senger redusert
Finansieringsordningene og samhandlingen Samhandlingen skal ofte skje på områder der ansvaret kan oppfattes som uklart - samhandlingstiltak ofte utsatt for budsjettkutt - ingen egen statlig samhandlingsfinansiering ISF gir ikke egen refusjon for samhandling - ingen DRG for samhandling Fastlegene betales ikke for samhandling
Forventninger til samhandlingsreform Er finansieringsordningene godt nok tilpasset pasientenes behov? Bør kompetansen i sterkere grad følge pasienten? Trenger vi et mer institusjonalisert behandlingstilbud mellom kommunene og sjukehusene?
Forutsetninger for bedre samhandling Jevnere fordeling av ressurser penger og kvalifisert personell mellom kommuner og helseforetak Endringer i lovverk: - Likeverdighet i lovgivningen med hensyn til krav om, og forventninger til, samarbeid og samhandling om pasientene mellom forvaltningsnivåene - Legge til rette for samdriftsløsninger og interkommunale løsninger - Avvikle betalingsforskriften for utskrivingsklare pasienter
Forutsetninger for bedre samhandling Må se sjukehussenger og sjukehjemsplasser mer i sammenheng Må få bedre elektronisk samhandling - krav om mer standardiserte IT-løsninger og plattformer som gjør det mulig å kommunisere bedre elektronisk mellom sjukehus, fastleger og pleie- og omsorgssektoren Trenger forsterket legetjeneste i kommunene mer offentlig almennmedisinsk arbeid, bedre legefordeling mellom helseforetak og kommuner..
Oppsummert Mange faktorer påvirker samhandlingen og øker oppgavene i kommunene men praksis i helseforetakene spiller en viktig rolle Pleie- og omsorgssektoren har endret karakter mer kompetansekrevende oppgaver og brukere Behov for en forsterket legetjeneste i kommunene Felles vilje til organisatoriske, juridiske og økonomiske grep