Møteinnkalling for Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg

Transkript

1 Nøtterøy kommune Møteinnkalling for Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg Møtedato: Møtested: Formannskapssalen, Tinghaugv 18 Møtetid: Kl. 18:00 Forfall meldes til politisk sekretariat Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling. Saksliste Sak nr. Sakstittel 009/12 Spørsmål og informasjon 010/12 Høring - Fastlegeforskriften Elisabeth Aasland utvalgsleder Side 1 av2

2 Side 2 av2

3 Nøtterøy kommune JournalpostID: 12/6032 Arkiv: FE- Saksbehandler: Liv Butler Wang, Telefon: Sekretariatsseksjonen Spørsmål og informasjon Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg /12 Spørsmål til spørretimen <skriv inn? her>

4 Nøtterøy kommune JournalpostID: 12/5750 Arkiv: FA-G21, TI-&13 Saksbehandler: Gunn Langedrag, Telefon: Helse- og sosialsektor Høring - Fastlegeforskriften Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg /12 Rådmannens innstilling Nøtterøy kommune vedtar høringsuttalelsen slik den er formulert i saken. Nøtterøy kommune tar resolusjon fra allmennlegeutvalget til orientering.

5 Dokumentoversikt: Vedlegg 1. Fastlegeforskriften - notat til medlemmene (3).doc 2. Resolusjon fra allmennlegeutvalget i Nøtterøy kommune - vedlegg til høringsuttalelse Innledning Regjeringen har sendt forslag til revidert fastlegeforskrift på høring. Høringsfristen er 22.mars. Høringsdokumentet og utkast til forskrift kan lastes ned her: Forlaget til revidert forskrift må sees i sammenheng med mål og virkemidler i samhandlingsreformen. Kommunenes Sentralforbund fylkestyre i Vestfold har behandlet saken. Notat fra KS følger saken. Rådmannens høringsforslag bygger på anbefalinger fra KS med noen endringer og tilføyelser. Rådmannen har lagt vekt på at fastlegene bør konsentrere seg om klinisk arbeid og ikke i unødvendig grad må binde opp sin tid i møtevirksomhet. Det er samtidig viktig for pasienter i kommunens hjemmetjeneste og på korttidsavdelinger og akuttplasser at samarbeidet med fastlegene fungerer godt og smidig. Fastlegene i kommunene har levert sitt høringsnotat til kommunen og dette vedlegges til orientering. Rådmannens forslag til høringsuttalelse for Nøtterøy kommune: Erfaringene med fastlegereformen er gode, og det er viktig at forutsetningene for at fastlegereformen fungerer godt opprettholdes. Forbedringspunkter er først og fremst å få til funksjons- og kvalitetskrav, og å styrke evnen til å fange opp de svakeste pasientene som ikke oppsøker lege av seg selv. Nøtterøy kommune er positive til; at forskriften tydeliggjør kommunenes ansvar for fastlegeordningen slik at fastlegene i større grad enn i dag kan integreres i de kommunale helse- og omsorgstjenestene at det åpnes for flere muligheter for å utøve kommunalt legearbeid ( 12) at fastlegene får en rapporterings- og dokumentasjonsplikt. Dette er viktig for kommunenes styringsinformasjon og videreutvikling av tjenestene. at medisinrevisjoner legges inn som faste hendelser i pasientforløp på sykehjem og blant brukerne i hjemmetjenesten. Det er viktig at samtlige fastleger følger opp de forpliktelser som er gitt gjennom fastlegeordningen. Dette gjelder deltakelse i obligatoriske møtefora, gjennomføre sykebesøk eller levere styringsinformasjon som kommunen etterspør. God faglig standard og tilgjengelighet er viktige kvalitetsindikatorer for fastlegepraksis. Det er videre viktig at fastlegene får konsentrere seg om klinisk arbeid og ikke i unødvendig grad må binde opp sin tid i møtevirksomhet.

6 De aller fleste fastleger utfører sine kommunale plikter uten problemer og i er god dialog med kommunens øvrige tjenester. Nøtterøy kommune er enig i forslaget som i større grad enn i dag gir kommunene muligheter for sanksjoner ved å holde tilbake deler eller hele basistilskuddet. Hvordan dette i praksis skal løses, bør forhandles fram i avtaletekst mellom partene. For å sikre framtidig rekruttering og medisinskfaglig kompetanse i de kommunale tjenestene bør forskriften bidra til å øke attraktiviteten for å bli fastleger i stedet for sykehusleger. Etter KS mening bør derfor unødvendige detaljkrav med udokumentert effekt fjernes fra forslaget, som for eksempel kravet om 2 minutters responstid og 2 dagers ventetid. Det er ønske om å utvikle bedre legetjenester til beste for befolkningen og for kvaliteten i de kommunale tjenestene og at det er viktig med gode samhandlingsprosesser partene imellom. Forskriften tydeliggjør kommunenes ansvar for fastlegeordningen slik at fastlegene i større grad enn i dag kan integreres i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Dette er positivt. Det åpnes for flere muligheter for å utøve kommunalt legearbeid ( 12) Fastlegene får en rapporterings- og dokumentasjonsplikt. Dette er viktig for kommunenes styringsinformasjon og videreutvikling av tjenestene i følge forslag til forskriften. Rådmann tar resolusjon fra allmennlegeutvalget til orientering og noterer seg at allmennlegeutvalget på Nøtterøy vil si opp sine avtaler med Nøtterøy kommune dersom forslaget til ny fastlegeforskrift blir vedtatt i sin nåværende form. Fastlegene i Nøtterøy kommune vil slutte seg til Legeforeningens videre strategi i arbeidet for allmennmedisinens fremtid. I Nøtterøy kommune har vi et konstruktivt og godt samarbeid med kommunens fastleger. Det er viktig at det også i fremtiden er attraktivt å velge allmennmedisin og bli fastlege. Rekruttering av gode fastleger må til for gjennomføring av samhandlingsreformens intensjoner. Konklusjon: Rådmannen anbefaler hovedutvalget å vedta høringsuttalelsen.

7 Notat Dato: NOTAT UNDERLAG FOR HØRINGSUTTALELSE TIL NY FASTLEGEFORSKRIFT En bedre integrert legetjeneste i kommunene er nødvendig for å lykkes med samhandlingsreformen. Dette notatet er ment som et underlag for kommunenes egne høringsuttalelser, men er selvfølgelig ikke ment å begrense kommunene i hva de selv ønsker å legge vekt på og fremheve i sine uttalelser. KS mener at utkastet til fastlegeforskrift i hovedtrekk samsvarer med det som Hovedstyret har gitt sin tilslutning til. Det er imidlertid grunn til å diskutere om detaljeringsnivået er hensiktsmessig, beregne økonomiske konsekvenser og kartlegge behov for legeressurser. KS registrerer at Legeforeningen, som en av de tre sentrale parter i avtaleverket, er sterkt kritisk til de foreslåtte forskriftsendringene. 1) Helse- og omsorgsdepartementets forslag Høringsdokumentet viser til at allmennlegetjenesten er sentral for å nå de overordnede målene for samhandlingsreformen, som er: Økt satsing på helsefremmende og forebyggende arbeid både gjennom styrket folkehelsearbeid og styrket individrettet forebyggende arbeid i helsetjenesten En større del av helse- og omsorgstjenestene skal ytes av kommunene; ny kommunerolle Mer helhetlige og koordinerte tjenester I høringsnotatet foreslår departementet blant annet: En presisering av kommunens ansvar for fastlegeordningen En presisering av fastlegens listeansvar, herunder innføringen av krav til funksjon og kvalitet i tjenesten En forskriftsfesting av sentrale sider ved ordningen som i dag er avtaleregulert Krav om rapportering til kvalitets- og styringsformål Økonomiske sanksjoner mot fastleger ved manglende oppfyllelse av avtalen Flytting av truende og voldelige pasienter uten samtykke fra en fastlegeliste 2) Uttalelse om legetjenesten fra KS Hovedstyre Hovedstyrets høringsuttalelse om ny Helse- og omsorgstjenestelov og ny Folkehelselov inneholdt avsnitt om legetjenesten og om nasjonale kvalitets- og funksjonskrav som vi finner det riktig å sitere: «Legetjenesten En sterkere integrering av allmennlegetjenesten i kommunen vil kreve flere virkemidler. Kommunene må ha kompetanse og ressurser, men også styringsredskaper. Kvalitets- og funksjonskrav i lov/forskrift kommer til å bli viktig, men også arenaer for utvikling av dialog og gjensidig tillit må til for å lykkes. KS vil dessuten fremholde at en styrking av legetjenesten i kommunene må føre til økte økonomiske rammer. KS mener at fire grunnleggende forutsetninger må på plass: - Bedre integrering av legetjenesten i den kommunale helse- og omsorgstjenesten - En vekst i antall allmennleger i kurativ praksis og i offentlige allmennmedisinske oppgaver

8 - En økt tilgang på samfunnsmedisinsk kompetanse i kommunenes administrative planarbeid - God tilgang og fordeling av allmennleger i alle landets kommuner KS vil peke på at styrking av legetjenesten i kommunen kan skje på flere måter: - Privatpraktiserende fastleger - Fastlønte fastleger - Fastlønte hel-/deltidsstillinger for å utføre allmennlegetjenester som ikke er en del av takstsystemet - Fastlønte kommuneleger som har en koordineringsfunksjon og utfører samfunnsmedisinske oppgaver KS støtter ikke forslag om å øke kommunenes finansieringsansvar fra 30/70 til 50/50, fordeling av basistilskudd/takster. En slik endring i finansieringen vil ha konsekvenser som går på tvers av samhandlingsformens målsettinger. Høyt basistilskudd vil gjøre det attraktivt å ha mange på listen, pasienter som ikke krever så mye. KS støtter heller ikke en gradering av basistilskuddet ut fra sammensetning av pasientpopulasjon, antall innbyggere på lista eller andre kriterier, da dette vil kunne føre til utilsiktede vridninger og konsekvensene ikke er godt nok utredet. Det viktigste styringsvirkemiddelet for å sikre en godt integrert allmennlegetjeneste er å ha en gjensidig dialog mellom legen og kommuneadministrasjonen. I det daglige arbeidet skjer dette gjerne gjennom partssammensatte utvalg (lokale samarbeidsutvalg). Fastlegene er også forpliktet til å følge den individuelle avtalen som er inngått med kommunen. En innføring av prestasjonsavhengig finansiering vil kunne gi kommunen sterkere mulighet til å sikre at kvalitets- og funksjonskrav blir fulgt opp, og bidra til at det som avtales mellom kommunene og fastlegene også følges opp i praksis. Dette vil imidlertid være et helt nytt virkemiddel, med risiko for å vri fokuset over fra dialog til økonomisk straff og belønning. For å få legitimitet må et slikt virkemiddel formaliseres i avtaleverk eller liknende. Det må etableres prosedyrer, forhandlingsrett og klagerett. Forholdet til forvaltningsloven må avklares. KS vil ellers understreke at å bruke forskrift på områder som i dag er avtaleregulert mellom partene krever en særlig begrunnelse som dokumenterer at dette gir bedre måloppnåelse. Dette vil gjelde bestemmelser som bør gjelde generelt, eksempelvis tydeliggjøring av fastlegenes ansvar, institusjonalisert praksis, eksempelvis adgang til å pålegge fastlegene allmennmedisinske oppgaver, eller viktige virkemidler for styring, eksempelvis funksjons- og kvalitetskrav. KS vil imidlertid påpeke at det ligger et uutnyttet potensial i avtaleverket til å nå målene i samhandlingsreformen. En prosess basert på avtaler mellom partene vil fremstå med høy legitimitet og være ubyråkratisk. Avtaleinstituttet må derfor ikke undergraves av en for stor grad av forskriftsfesting. KS mener at en forsterket legetjeneste i kommunene ikke alene kan oppnås gjennom presisering i lov og avtaleverk, men primært må skje gjennom andre konkrete tiltak. Det bør derfor utvikles tiltak for rekruttering av flere allmennleger/fastleger og oppretting av rekrutteringsstillinger på fastlønn. Tilsvarende viktig er å få en legepolitikk som: - vektlegger psykisk helse, rusmedisin, eldremedisin i legenes grunnutdanning og spesialistutdanning - stimulerer til etablering av døgntilbud, rehabilitering, palliativ behandling, oppsøkende virksomhet overfor skrøpelige eldre - avklarer hva en ny legerolle innebærer, hva de nye legene skal gjøre for å realisere ambisjonene bla om mer forebygging - evner å håndheve legefordelingssystemet og å begrense veksten i nye legestillinger til sykehusene (slik man lyktes med ved innføring av fastlegeordningen) KS ser at det vil være behov for å styrke den samfunnsmedisinske og medisinskfaglige kompetansen, som er en viktig faglig ressurs inn i plan og beslutningsprosesser i kommunene. Bedre integrering av fastlegetjenesten, økt faglig kompetanse til å vurdere utvikling og utbygging av kommunale 2

9 helsetjenester og økte krav til samarbeid med spesialisthelsetjenesten vil gjøre det viktig for kommunene å ha tilgang på nødvendig medisinskfaglig kompetanse. Nasjonale funksjons- og kvalitetskrav KS er enig i nødvendigheten av gode kvalitetsindikatorer og styringsinformasjon. KS vil bidra til at systemene får et kommunalt perspektiv. Kvalitets- og funksjonskravene må oppfattes som nyttige, at de bidrar til kvalitetsutvikling i tjenesten og at de egner seg som styringsinformasjon for folkevalgte organer.» 3) Problemstillinger Forslaget til ny fastlegeforskrift reiser flere problemstillinger som KS oppfordrer kommunene til å drøfte i sin egen høringsprosess: Ressursbruk: Hvilke økonomiske og administrative konsekvenser vil forskriftsforslaget ha i din kommune? Blir det behov for flere legeårsverk og/eller behov for mer kompetanse og administrative ressurser for å styre og planlegge legetjenesten? Eksempler: Kommunens ansvar for kvalitet ( 7), kommunens ansvar for å tilrettelegge for samarbeid ( 8), krav til rapportering ( 31), krav til oppsøkende virksomhet ( 20) Prioritering: Bidrar forskriftsforslaget til at de riktige pasientgruppene prioriteres? Tilrettelegger vi for bedre tilgjengelighet for de friskeste eller for utsatte grupper som kronikere, skrøpelige eldre og personer som har problemer med rus og psykisk helse? Eksempler: Det skal legges bedre til rette for hjemmebesøk ( 25). Pasienten skal få tilbud om konsultasjon senest innen 2 eller 5 dager etter bestilling. 80 prosent av alle telefonhenvendelser skal besvares innen 2 minutter. ( 23) Kvalitetsarbeid: I kapittel 4 i forskriften foreslås flere funksjons- og kvalitetskrav. Er dette treffsikre krav som fanger opp de viktigste målene for kvalitet? Bidrar kravene til at legetjenesten kan bli bedre integrert i kommunens øvrige kvalitetsarbeid? Eksempler: Kapittel 4, Styringsformer: På oppdrag fra KS har SINTEF gjennomført en kartlegging av samarbeidsforholdet mellom legetjenesten og kommunal administrasjon 1. Rapporten viser at det går noen tydelige skiller både mellom kommuneoverlegen og helseadministratorer og mellom store og små kommuner. Små kommuner og kommuneoverleger legger vekt på den dialogiske styringsformen preget av uformelle relasjoner, samtaler og gjerne gjensidig personlig tillit. Større kommuner og helseadministratorer har større tro på organisatoriske tiltak og byråkratiske styringsformer. De etterlyser mer styringsdata, tettere koblinger mellom avtaleverket og kommunale helsepolitiske målsettinger og tydeligere krav fra kommunesiden til samarbeid med legene. Treffer forslagene i forskriften behovene i din kommune? Departementet foreslår å gi kommunen mulighet til å holde tilbake hele eller deler av basistilskuddet. Hvordan stiller din kommune seg til å åpne opp for en slik mulighet? 1 Samhandlingsreformen, kommunal helseadministrasjon og legetjenesten i kommunene, SINTEF Rapport A16806,

10 4) Kommentarer Kommunene har ansvar for en allmennlegetjeneste som i hovedsak organiseres som selvstendig næringsdrift. Kommunen har naturlig nok ikke samme styringsmulighet overfor selvstendig næringsdrivende leger som overfor fast ansatte. Forskriftsforslaget gir kommunen hjemmel for økt styring av denne legegruppen. Dette har vært etterspurt av mange og er derfor positivt i seg selv. Legeforeningen er kritisk til deler av de foreslåtte endringene og mener at omleggingen vil føre til grenseløse krav til fastlegene, mer rapportering og byråkrati og mindre pasienttid. Samhandling med fastlegene er viktig for kommunene i gjennomføring av reformen og Legeforeningens innvendinger bør derfor drøftes inngående. For KS er viktig å fremheve at avtaler mellom legeforeningen og KS samt individuelle avtaler fortsatt vil spille en sentral rolle. KS mener som nevnt at utkastet til fastlegeforskrift i hovedtrekk samsvarer med det som Hovedstyret har gitt sin tilslutning til. Det er imidlertid grunn til å diskutere om detaljeringsnivået er hensiktsmessig, beregne økonomiske konsekvenser og kartlegge behov for legeressurser. De økonomiske kostnadene for kommunen for å oppfylle pålegg og intensjonen med forskriften er kraftig undervurdert. KS er bekymret for økte statlige pålegg til kommunen som kommunen ikke er satt i stand til å oppfylle. KS tviler på at intensjonen og påleggene i forskriftene kan gjennomføres uten betydelig økt legedekning. 5) Videre prosess KS ønsker innspill på de problemstillinger og spørsmål som er tatt opp i notatet. Kom gjerne med andre synspunkter i tillegg. Innspillene vil bli vurdert i sammenheng med utarbeidelsen av høringsuttalelsen som skal behandles i KS Hovedstyre 8.mars KS er klar over at det er korte frister og en utfordring å behandle saken i fylkesstyrer og rådmannsutvalg. Vi håper på mange innspill. Frist for innspill til KS er 20.februar Høringsuttalelsen oversendes Hovedstyret 23.februar. Innspill som kommer etter denne tiden vil blir vurdert i forhold til om det er vesentlige momenter som ikke er tatt med. Det er ønskelig at alle innspill sendes KS ved helsesatsingen@ks.no 4

11

12