KOLS. Hvordan identifisere forverringer? Hvilke verktøy har vi i «verktøykassa»? Kathrine Berntsen Lungesykepleier Prosjektleder KOLS forløpet SiV

Like dokumenter
Hva kjennetegner den palliative pasienten med kols? v/lungesykepleier Kathrine Berntsen Prosjektleder pasientforløp kols

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols)

Respirasjonssvikt Solstrand Karin Stang Volden Spesialist i indremedisin og lungesykdommer Spesialistsenteret på Straume

KOLS DIAGNOSE. Lungedagene 2015 Geir Einar Sjaastad. Fastlege Holter Legekontor, Nannestad

Forebygging av kols, forverring og lindrende behandling. Kols kronisk obstruktiv lungesykdom

KOLS KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM

KOLS I ALMENNMEDISIN. Fastlege Haldor T. Holien Namsen Legesenter Namdal legeforum

KOLS. Overlege Øystein Almås

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller

KOLS behandling i sjukehus. Atle Totland, overlege, lungeseksjonen Haugesund Sjukehus

Langtids oksygenbehandling (LTOT) Hvem trenger det og hvorfor? Sverre Lehmann Seksjonsoverlege Lungeavdelingen

KOLS definisjon ATS/ERS

KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD

Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo

ASTMA- OG KOLS ÅRSKONTROLL. Rebekka Mihanta, sykepleier Flattum legesenter, Hønefoss

Sykehusorganisert hjemmebehandling av lungesyke

Tungpust dyspné hva er nå det?

Behandling av kols. Anders Østrem Gransdalen Legesenter Lungedagene 2014 Lunger i praksis

Hva gjør sykepleier på lungepoliklinikken? NSF`s Fagkafe torsdag 5 mai 2011 Ved Sykepleier: Janne Wolden og Anita Lindgren

KOLS FASTLEGEN SI OPPGÅVE VED REHABILITERING AV KOLS-PASIENTEN. Lars Johan Lysen Fastlege og kommunelege Tysvær kommune

LTOT. Utredning og etterkontroll. Tore Rødølen Sykehuset Innlandet Granheim lungesykehus

KOLS KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM

Undervisning legeforum. 07.Mars

Kols. Tematimen Stokka Sykehjem 6.nov-13. Birgitte Langevoll Lungepoliklinikken, SUS

KOLS nettverksmøte 18 september 2017

Hjertesvikt Klinikk for termin 1B Stein Samstad

KOLS. Vi gjør Norge friskere KOLS 1

Puls Hva er pasientens hvilepuls? Normal puls er slag i minuttet. Noen kols pasienter kan ligge opp mot 100.

KOLS Forverring Inger-Alice Naley Ås Lungesykepleier Medisinsk lungeavdeling SSHF, Kristiansand

Den gamle luftveien. Heidi Grundt, Lungeseksjonen SUS,

Fagspesifikk innledning lungemedisin

KOLS Har vi et overforbruk av steroider? Med mer

ASTMA DIAGNOSE HOS VOKSNE OG BARN OVER 6 ÅR

REHABILITERING AV PASIENTER MED KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM KOLS

Systematisk oppfølging av personer med nyoppdaget KOLS i kommunehelsetjenesten SISSEL F. OFTEDAL, SYKEPLEIER MSC, LEGEHUSET VARDEN

Tungpust. Hvordan hjelpe den palliative pasienten som er tungpust?

Palliasjon av dyspnoe. Overlege Øystein Almås

KOLS oksygen eller ikke?

TELMA. Felles telemedisinsk løsning på Agder. Velferdsteknologiens ABC Oppstartseminar. Audun Solstad Intensivsykepleier Prosjektmedarbeider TELMA

K O L S K = Kronisk O = Obstruktiv L = Lunge S = Sykdom

Respirasjonssvikt og behandlingsmuligheter ved KOLS

ASTMA DIAGNOSE HOS VOKSNE OG BARN OVER 6 ÅR

Hvordan få enda bedre oversikt over sykdommen?

Bruk av ultralyd som hjelpemiddel ved hjertesviktpoliklinikken

Pusteproblemer hos gamle på sykehjem Marit Apeland Alfsvåg geriater

FAGDAG SANDNESSJØEN Mona Stautland: Rådgiver avd. helse og omsorg / Intensivsykepleier

Bilkjøring og respirasjonssvikt

Sykdomslære -kliniske tegn til forverring Ingvil Berger Seksjonsoverlege

INTERSTITIELLE LUNGESYKDOMMER. Nada Zafran Groh UNN Harstad sykehus INTERSTITIELLE LUNGESYKDOMMER

Lungesykdommer Prioriteringsveileder: Veiledertabell, desember 2008

FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT. SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier ! 22 MAI 2014

Kapnografi. Av Eirik Illguth og Ola Grude

Livet med kols - Egenbehandlingsplan

Telemedisinsk oppfølging For pasienter med KOLS, diabetes type 2 og hjertesvikt

Barn med luftveissymptomer. Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad

Fagdag om kols- kronisk obstruktiv lungesykdom

Målrettet helseovervåking for kvartseksponerte. Bedriftssykepleier Ellen H. Irgens Konsernlege Thomas R. Thomassen

Modell 3 (Avansert tilbud lokalisert i kommune): Senger med mer kompetanse og utstyr tilgjengelig (større kommuner/interkom.

Underventilering Diagnostikk og behandling

A N N Y S E K K I N G S TA D S P E S I A L SY K E P L E I E R

Livet med kols - Egenbehandlingsplan

Dyspnoe. Terje Tollåli Avd.overlege Lungeavdelingen, med.klinikk Nordlandssykehuset Bodø

MESTRING AV AKTIVITETER I

Hasse Melbye Allmennmedisinsk forskningsenhet UIT, Norges arktiske universitet

Årskontroll av kols-pasienter - Hvordan få det til i en travel praksis?

KOLS i siste fase av livet. Terje Tollåli Avd.overlege Lungeavdelingen, med.klinikk Nordlandssykehuset Bodø

Underernæring og sykdom hos eldre

Psykiske plager hos voksne hørselshemmede. Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse,

K O L S K = Kronisk O = Obstruktiv L = Lunge S = Sykdom

KOLS i stabil fase Lungerehabilitering Røykeavvenning

Prioriteringsveileder lungesykdommer

Organisering av sykehusets tilbud til LTOT-brukere

Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen

Behandling av KOLS i allmennpraksis. Ragnar Sundby Spesialist i Allmennmedisin Fastlege Legene Sentrum Vest, Sandefjord

Akutte reinnleggelser -Hva vet vi og hva gjør vi? v/forsker og lungesykepleier Christine R. Borge Avdeling for kvalitetssikring og forskning og

Sensorveiledning til Ny og utsatt Hjemmeeksamen 2009

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre

BEHOVSDREVET INNOVASJON Fysiologisk overvåkning av KOLS pasienter i hjemmet?

Pusten. Dyspné (tung pust) Diafragma. Åse Steine Fysioterapeut Lungeavdelingens rehabiliteringsenhet, HUS

Del Diabetes mellitus

Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3

Observasjoner hos palliative pasienter

Sykepleie; Respirasjon Teori og praktiske øvelser VEDLEGG 2 UNDERVISNINGSNOTAT

Kvalitet i behandling av KOLS?

Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad

Prosjekteriets dilemma:

CPAP ved respirasjonssvikt

Spirometri i Allmennpraksis

Akutte sykdomssymptomer

LUNGEDAGENE Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon?

Å leve med KOLS Et veiledningshefte for pasienter

Paal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon HDS.

Per-Helge Haagensen, spl. lunge

Jeg er døende og får ikke puste Tiltak for å lindre dyspné

Bjørn Roger Andreassen. Master i klinisk fysioterapi Fordypning i hjerte- og lungesykdom

og kompetanseheving ernæring i sykehjem Linda Kornstad Nygård, erfaringskonferanse Helsedirektoratet 23/3 2015

ANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010

Transkript:

KOLS Hvordan identifisere forverringer? Hvilke verktøy har vi i «verktøykassa»? Kathrine Berntsen Lungesykepleier Prosjektleder KOLS forløpet SiV

Hva er KOLS? Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) Luftstrømsobstruksjon som ikke er fullt reversibel KOLS er et samlebegrep som dekker både kronisk obstruktiv bronkitt og emfysem Langsomt progredierende Inflammasjon (bronkitt) Destruksjon av alveoler (emfysem)

Bronkitt/Emfysem Bilde: www.hjart-lung.se

Hvem er disponert for KOLS? Trolig har mer enn 250-300 000 personer i Norge KOLS Kun halvparten er diagnostisert Respons på skadelige partikler eller gass Røyking Arbeidsrelaterte faktorer Alfa-1 antitrypsin mangel Observer vedvarende luftveissymptomer som tung pust, kronisk hoste, oppspytt eller hyppige bronkitter.

Symptomer Hyppigste initiale symptomene: Langvarig hoste, med og uten oppspytt Tung pust ved aktivitet Gjentatte bronkitter ved luftveisinfeksjoner Symptomer ved moderat til alvorlig KOLS kan i tillegg være: Tung pust i hvile Forstyrret nattesøvn Tretthet Undervekt

Forløp Tidlig diagnose og rask igangsetting av behandling kan hindre videre forverring av sykdommen og redusere antall sykehusinnleggelser Utvikling av sykdom Forverringer Tid

KOLS gradering Bilde: GOLD 2018

Komorbiditet Har ofte andre kroniske sykdommer Felles årsaksfaktorer (eks. aldring) Resultat av systemeffekt ved KOLS (eks. Osteoporose) Økt risiko for muskeldystrofi, osteoporose, aterosklerose, lungekreft, diabetes, underernæring, søvnforstyrrelser, angst, depresjon og anemi.. Forebygging av sykdomsutvikling er viktig!

Respirasjonssvikt Med sykdomsprogresjon vil mange pasienter utvikle respirasjonssvikt Redusert innhold av oksygen i blodet (hypoksemi) Diagnostiseres med måling av oksygen og karbondioksid i arterielt blod (blodgass) Tradisjonell grense på 8 kpa i oksygentensjon Bilde: Relis.no

Respirasjonssvikt Type 1 Respirasjonssvikt uten CO2 opphopning i blodet Type 2 Ventilasjonen svikter og pasienten underventilerer Utlufting av CO2 reduseres Vurdering av oksygen Årsak: Uttalt luftveisobstruksjon (astma/kols), emfysem, pneumoni, lungeødem, lungeemboli m.fl. Vurdering av maskebehandling (BIPAP) og evt. Årsak: Sentralnervøs oksygen respirasjonshemming (medikamenter), søvnapné, nevromuskulære sykdommer, sviktende belgfunksjon ved utmattelse (KOLS ex).

Symptomer på respirasjonssvikt Lett hypoksi Irritabilitet, redusert intellektuell funksjon Kan ses ved både type 1 og type 2 svikt Alvorlig hypoksi Somnolens, hodepine, kramper, tachykardi, hypertensjon, arytmier, hjertesvikt, pulmonal hypertensjon, med mer. Hyperkapni Hodepine, lys rød ansiktsfarge, narkotisk effekt ved høye CO2 verdier Type 2 svikt

Kronisk vs akutt respirasjonssvikt Akutt vs kronisk respirasjonssvikt Akutt forverring av kronisk respirasjonssvikt.. Ikke nødvendigvis sammenheng mellom grad av påvirkning og blodgasser

Respirasjonssvikt og observasjoner CASE Dame 70 år, alvorlig KOLS, har LTOT (hjemmeoksygen) fra tidligere og bruker fast 2 L O2 i hvile/søvn og 3-4 L O2 i aktivitet. Klar og orientert. Har oppfølging fra hjemmesykepleien. Siste dager har hun hatt økende hoste med farget ekspektorat, samt opplever noe økende dyspné. På tilsyn på morgenen ligger hun fortsatt i sengen, hun er vekkbar, men sovner raskt uten stimuli. Hvordan vil du vurdere pasienten?

Hvordan oppdage en KOLS exacerbasjon? CASE Mann 75 år, alvorlig KOLS (FEV1: 45 %). Kjent respirasjonssvikt type 1, men har ikke hjemmeoksygen (LTOT). Bruker ikke maskebehandling (BIPAP). Tidligere hjertefrisk. Tiltagende slapp siste dager, vil helst være i fred for å unngå aktivitet. Spiser og drikker mindre enn normalt. Hoster opp endel slim med grå-grønn farge. Mannen virker stresset, ønsker Sobril i økende doser i forhold til tidligere. Hvordan vil du vurdere pasienten?

Kvalifisert gjetting? Bilde: http://horsesinthesouth.com/blog/2010/12

NEWS 2 NEWS benyttes i vurderingen av akutt sykdom for å oppdage klinisk forverring NEWS er et hjelpemiddel for å bedømme vitale funksjoner hos voksne Skal benyttes som hjelp til klinisk vurdering Kronisk forstyrret fysiologi hos noen pasientgrupper kan påvirke sensibiliteten Hvordan vil dette få utslag hos pasienter med KOLS?

NEWS 2 NEWS 6

NEWS 2 og KOLS Hva er pasientens habituelle NEWS 2 score? Involver pasientens fastlege i vurderingen Indikasjon for bruk av skala 2? Avvik i verdi fra tidligere? Se etter forandringer Hvor dokumenteres pasientens habituelle tilstand? Behov for oppdatering regelmessig ift sykdomsprogresjon

Kliniske observasjoner Bevissthetsgrad ACVPU Bruk av aksessorisk respirasjonsmuskulatur Endring fra tidligere? Tegn til utmattelse? Vurdering av cyanose Se på lepper, fingre, negler.. Kartlegging av infeksjonstegn (CRP) Ikke alltid en økning til tross for forverring i tilstand Matlyst, fysisk funksjon, økende fallrisiko ++

Indikasjoner for innleggelse på sykehus Manglende effekt av initial behandling Nytilkommet SpO2 under 90 % eller cyanose (obs. habituell verdi) Tidligere alvorlige KOLS ex med behov for maskebehandling og langvarig sykehusopphold Sliten pasient, nytilkommet tachykardi eller perifere ødemer Usikker diagnose Kompliserende komorbiditet

Gradering av tungpust Standardisert gradering av dyspné MMRC

Kolsvurderingstest (CAT-test)

Observasjonskompetanse Bruk verktøyene avhengig av pasientens tilstand NEWS 2, CAT, MMRC osv. Klinisk «blikk» Kjenn pasientens habituelle tilstand System for dokumentasjon? Iverksett egenbehandingsplan

Kort om behandling Forebygge sykdomsprogresjon og episoder med forverringer Inhalasjonsmedisiner Influensavaksine (årlig)/pneumokokkvaksine (Daxas) Oppfølging av ernæring Over/underernæring Fysisk aktivitet/fysioterapi Motivere til røykeslutt Prednisolon og antibiotika ved behov Vurdering av lege Lungerehabilitering Tilbud på SiV!

Bruk av inhalasjonsmedisiner Forskning viser at inntil 50-70 % av alle astma- og kolspasienter ikke får optimal behandling grunnet feil bruk av inhalator https://www.youtube.com/watch?v=zssoymqs6ng Riktig bruk av inhalasjonsmedisiner krever opplæring!

Veiledning i inhalasjonsmedisiner Nyttig verktøy: https://www.felleskatalogen.no/medisin/bruk-av-inhalatorer/diskus Tips! 1. Kontroller pasientens inhalasjonsteknikk regelmessig 2. Ved dårlig inspirasjonskraft spray med kammer 3. Prøv å holde antall inhalatortyper på et minimum involver fastlegen i behandlingen 4. Forskning viser at spray med kammer er like effektivt som bruk av forstøverapparat

Kort om behandling forts. LTOT Minst 15 timer per dag er vist å øke overlevelse hos pasienter med kronisk respirasjonssvikt Indikasjon når PaO2 er 7,3 kpa eller mindre Kan ikke gis til røykere grunnet eksplosjonsfare Intermitterende oksygen har ikke vist seg å ha umiddelbar effekt på tung pust i forbindelse med anstrengelser, og det mangler dokumentasjon på langtidseffekt Kognitiv svikt Bilkjøring & flyreiser

Kort om behandling forts. Studier av behandlingseffekt ved bruk av hjemmebipap viser noe varierende resultater Mange grupper mener at pasienter med KOLS kan ha nytte av slik behandling ved respirasjonssvikt type 2 Bruk youtube/hjemmeside til leverandører https://www.youtube.com/watch?v=cmjpcokya0y

Hovedfokus bør være «Fårebygging» Bilde: Bjørnar Allgot, Diabetesforbundet

Spørsmål? Kontaktinformasjon: Kathrine Berntsen Prosjektleder KOLS forløpet SiV Tønsberg kols@siv.no

Kilder KOLS Nasjonal faglig retningslinje og veileder for forebygging, diagnostisering og oppfølging (2012) Lungesykdommer Giæver (2015)