Utviklingsplan SSHF 2030 Referat Til stede Meldt forfall Sølvi Noraas Alexander Høie Vegard Øksendal Haaland Andreas Nygaard Marcus Gûrgen Annette Solinski Wenche D. Bergh Ole I. Høie Alf Ole Tysland Geir Noraberg Jon Sverre Berg Per Bertil Qvarnstrøm Øystein Tharaldsen Nina Føreland Svein Vangen, Lister Marte Lauvsnes, SINTEF Asmund Myrbostad, SINTEF Ida Kristine Moe Johanne Tunaal-Larsen Per Engstrand Per W. Torgersen Ole Rysstad, Oddvar Sæther, Glenn Haugeberg, Ottar Christiansen (Østre Agder), Tone Kristin Hansen, Carl-Viggo Berthelsen (brukerutvalget), Kirsten Djupesland, Paal Arnesen, Birgitte Langedrag. Dato 10.01.2014 Referent Ida Kristine Moe Kopi til De tilstedeværende, de med forfall, samt arkivet. Emne / sak: Arbeidsgruppe Virksomhetsmessig utvikling 1/7 2014 Velkommen v/ Per Engstrand Fem nye deltakere er blitt med i gruppen; to leger fra medisinsk klinikk i Arendal, en fra medisinsk klinikk i Kristiansand og to fra kirurgisk klinikk i Kristiansand. Postadresse Sørlandet sykehus HF Besøksadresse Eg Telefon +47 38 07 44 00 Administrasjonsadresse Sørlandet sykehus HF Foretaksregisteret NO 983 975 240 MVA Postboks 416 4615 Kristiansand Telefaks Postboks 416 4604 Kristiansand Hjemmeside www.sshf.no 4604 Kristiansand Bankkonto Telefon e-post 1503.27.07405 03738 postmottak@sshf.no
Sørlandet sykehus HF side 2 av 5 2/7 2014 Status på prosjektarbeidet Prosessen videre v/ Per Torgersen - Dialogkonferanse 22.01 i samarbeid med SSHF og KS Agder. - Møte i denne gruppen 07.02 for å jobbe videre med høringsutkast. - Sende ut uferdig rapport til høring 20. februar. - 7 ukers høring frem til påske. - Skrive ferdig rapporten april august. - Styrebehandling i september 2014. Prosjektleder Per Torgersen mener det vil bli behov for flere møter i virksomhetsgruppen, både under høringsrundene og i ettertid for å sy sammen endelig rapport. 3/7 2014 Tre strukturmodeller Presentasjon av SINTEF v/asmund Myrbostad, drøfting med sikte på felles forståelse av begreper og alternativer. Se vedlagt presentasjon. Sintef gir ros til prosessen og arbeidet med Utviklingsplan 2030 ved SSHF. Under forrige møte i virksomhetsgruppen (12.12.13) fikk Sintef i oppdrag å gjøre en begrepsavklaring og definere forskjellen på sykehus hoved vs. mindre og RHS (regionale helsesentre). PSA-prosjektet er ikke tatt med i beskrivelsene. Det som blir avgjørende er om det skal ligge samlokalisert med somatikken. Dette blir avgjort i arbeidet med PSAprosjektet som går parallelt med utviklingsplanprosjektet. Innspill til begrepsavklaring: Mindre sykehus: - Vil begrepene generell indremedisin og kirurgi i det hele tatt være aktuelle i 2030? - Begrepene er nødvendige for å definere og avgrense det vi har i dag. RHS: - Akuttberedskap vil kreve for mye i et RHS. Sortering av pasienter er ikke en enkel oppgave. Det kan utgjør en fare for at pasienter blir en dag for lenge på RHS og dermed blir enda sykere før de sendes videre. Det er heller en fordel at pasientene kan komme en dag tidligere til et RHS for videre oppfølging etter et sykehusopphold. RHS kan med fordel ha en godt utbygd legevakt. - Setningen kan ha akuttberedskap kan skape problemer for ambulansetjenesten hvor skal pasienten kjøres? Kan forsinke behandlingen. - Skille ø.hjelp og god kronikeromsorg. - Vi trenger mer avgrensning. - Antall sykehus og nedslagsfeltet er avgjørende for hvilke oppgaver et RHS kan drive med. - Nordfjord er et godt eksempel på et RHS. - Samarbeid RHS og spesialisthelsetjeneste blir helt essensielt. - Samhandling med primærhelsetjenesten er avgjørende. Datasystemer i dag er for dårlige. Journalen bør følge pasienten. - Det er viktig med en avklaring av dagens spørsmål og mer kjøtt på beinet til dialogkonferansen 22. januar
Sørlandet sykehus HF side 3 av 5 Innspill til de alternative strukturmodellene: Modell 1. - dagens struktur: - En videreføring av dagens struktur er ikke levedyktig for kirurgien, med tanke på rekruttering og vaktordninger. - Når det gjelder dagens struktur er det snakk om vilje og prioritering. Modell 2. - ett hovedsykehus og ett eller flere mindre sykehus: - Modellen er ikke fremtidsrettet / bærekraftig. Den minner om den gamle modellen med flere lokalsykehus. Gamle Farsund sykehus ble lagt ned fordi det ikke var levedyktig. - Modellen vil skape problemer med rekruttering til de mindre sykehusene. - For at det skal fungere for kirurgisk avdeling må sykehusene i så fall organiseres seg slik at det mindre sykehuset fungerer som en utepost. - Folk reiser nesten hvor langt som helst for å komme til kvalitet, de kommer til å ville til det store hovedsykehuset. Det store sykehuset kommer til å bli større, mens de mindre bare vil bli mindre. Modell 3. - ett sykehus: - Finnes det undersøkelser på hva som er den optimale størrelsen på et sykehus? 4/7 2014 Evaluering av alternativene i forhold til vedtatte kriterier SINTEF v/asmund Myrbostad, drøfting med sikte på konsensus. Etter innspill på forrige møte i virksomhetsgruppen (12.12.13) fikk SINTEF i oppdrag å beskrive hvordan hver modell ivaretar de fem vedtatte kriteriene. SINTEF fikk også i oppdrag å vekte modellene mot hverandre for hvert kriterium. Se vedlagt presentasjon. Faglig kvalitet: - Blir modell 1 fremstilt for dårlig? Kvaliteten vi har i dag er bra. - Er vi egentlig sikre på kvaliteten i dagens arbeid? Modellene vurderes relativt i forhold til hverandre. - 30 dagers overlevelse har vi ikke gode nok tall på. - Hva er et stort volum? Og hva er den kritiske grensen for hva som er stort nok volum? Er det avhengig av fagområde? Kanskje setningen burde omformuleres. - Kvalitet varierer fra fagfelt til fagfelt. - Pasientene er ikke tjent med to konkurrerende sykehus. - Behandling kan utføres desentralt, men burde styres fra en sentral enhet. - Samlede vaktordninger gir mer tilgjengelig tid på dagtid. - Et stort sykehus kan driftes med færre folk. - For medisinsk er ikke modell 2 noe bedre enn modell 1. - For kirurgi er modell 1 dårligere enn modell 2. - Funksjonsfordeling optimaliserer modell 2. En optimal funksjonsfordeling i modell 1 trekker modellen opp foran modell 2. - For rekruttering er modell 3 klart best. - Vurderingen stemmer ikke helt for psykiatrien. For psykiatrien er modell 2 og
Sørlandet sykehus HF side 4 av 5 3 lik, mens modell 1 er dårligere (vanskelig å si hvor mye dårligere). Psykiatrien tar sitt valg uavhengig av somatikken og vil derfor ikke bli tatt med i vurderingen. Konklusjon: Modell 1: 3 poeng, modell 2: 3 poeng, modell 3: 5 poeng. Helhetlige pasientforløp: - Kanskje blir det ene sykehuset i modell 3 så stort at det blir tungrodd. - Sørlandet sykehus blir uansett ikke stort på landsbasis. - Enkelte ønsker at det legges inn en fotnote om at det forutsetter god organisering for at modell 3 kan oppnå 4 poeng. Konklusjon: Modell 1: 3 poeng, modell 2: 3 poeng, modell 3: 4 poeng. Samfunn: - Kan modell 3 trekkes opp fordi det er miljøgevinster i nytt bygg? - Er forskjellen på modell 1 og 2 egentlig så stor? - Kan rekrutteringsevnen til sykehuset trekke ned samfunn? - En nærmere definisjon av samfunn etterlyses, hvilket nivå er vi på? (er det regionnivå, lokalsamfunn etc..) Konklusjon: Modell 1: 5 poeng, modell 2: 4 poeng, modell 3: 3 poeng. Tilgjengelighet: - I modell 3 står det at tilgjengeligheten svekkes, gjør den nå egentlig det? Vi må skille mellom nærhet og tilgjengelighet. - Rettelse; slag er i dag på alle sykehusene i modell 1. - Reiseavstanden vil ikke være den samme i 2030 som den er i dag. Konklusjon: Alle modeller: 4 poeng. Økonomiske analyser (kriterium 5) v/ Per Qvarnstrøm (se vedlagt presentasjon) Den økonomiske vurderingen av modellene er satt ut til PWC. Dette er en styrke både for å få et objektivt syn på strukturmodellene og fordi det gir tilgang på dyktige konsulenter som har erfaringer fra lignende oppdrag. En av oppgavene til PWC er å regne på om pasientforløpsgruppens fremskriving står i stil til forventet økonomisk ramme i 2030. Konklusjonen er at det pasientforløpsgruppene har fremskrevet er litt i overkant av forventede rammer og vil kreve ytterligere 5 % effektivisering, men det er overkommelig. PWC har kartlagt hvilke økonomiske drivere som gjør en vesentlig forskjell på de tre modellene. 9 kostnadsdrivere er identifisert og vurdert: fødetilbud, barneavdeling, akuttmottak, vaktordninger, operasjonskapasitet, medisinsk service, intensivsenger, areal, administrative funksjoner. Totalt besparingspotensial sett i forhold til modell 1: Modell 2: 100 MNOK.
Sørlandet sykehus HF side 5 av 5 Modell 3: 300 400 MNOK. Intensivsenger som koster mye, vil kreve en stor økning de neste årene, uavhengig av hvor de plasseres. Det er foreløpig ikke regnet på kostnader knyttet til investering for de tre modellene. - A-hus er store, men sliter økonomisk. - A-hus sliter av helt andre grunner enn drift. SSHF og A-hus er svært ulike med tanke på økonomi og kan ikke sammenlignes. - Vaktordningene som er i dag er ikke bærekraftige. - Det kan oppstå problemer med at leger faller fra hvis det kun blir ett stort sykehus. Konklusjon: Modell 1: 1 poeng, modell 2: 3 poeng, modell 3: 5 poeng. Kriteriene ble ikke vektet mot hverandre. 5/7 2014 Eventuelt Ingenting på eventuelt.