Fremtidens arbeidsmarked - prognose fram mot 2030
Hvordan blir framtiden? Globaliseringen vil øke. Datateknologi vil styre hverdagen mer og mer. Outsourcing vil bli enda mer utbredt. Endringer vil skje mye raskere. Den kunnskapsbaserte industrien vil være mest konkurransedyktig. Færre personer i arbeidsdyktig alder. Side 2
Færre yrkesaktive per pensjonist 2004 3,3 2030 2,7 Høy yrkesdeltakelse 2030 2,2 Lav yrkesdeltakelse Side 3
Befolkningsutvikling Prosentvis endring i folkemengden 2005-2030 (landet, MMMM) 80 % 70 % 68 % 60 % 50 % 49 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 3 % 11 % 5 % 24 % 0-15 år 16-24 år 25-49 år 50-66 år 67-79 år 80 år og over 17 % I alt Side 4
Befolkningsutvikling Eldrebølgen kommer etter 2020. Innvandring vil stå for halvparten av veksten i folketallet. Yrkesdeltagelsen må økes! Vi må utnytte alle arbeidskraftressursene! Side 5
Mangel på arbeidskraft gir store utfordringer Vi vil oppleve perioder med høyere ledighet. Behovet for omstilling og etterutdanning vil være stort. Økt innvandring kan løse noen flaskehalsproblemer, men er dette en løsning på lang sikt? Side 6
Ledighet blant innvandrere Side 7
Ledighetsutviklingen de siste 30 årene Ledighetsprosenter i Telemark og Riket 1975-2006 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % Telemark Riket 3 % 2 % 1 % 19 76 19 78 1980 1982 1984 19 8 6 19 8 8 1990 1992 1994 19 9 6 1998 2000 2002 2004 2006 0 % Side 8
Globalisering Språkkunnskaper og kunnskaper om andre land og kulturer vil bli viktig. Stor handel mellom to land vil føre til at arbeidsmarkedet i de to landene blir ett. Konsekvensen kan bli økte lønnforskjeller i norsk næringsliv. Fram til i dag har globaliseringen ført til høyere økonomisk vekst i Norge. Side 9
Forventet utvikling i sysselsettingen innenfor ulike næringer Vi ser nærmere på følgende næringer: Industri Bygg og anlegg Forretningsmessig tjenesteyting Varehandel, hotell og restaurant Undervisning Helse og omsorg Side 10
Næringsstrukturen i Telemark i dag Annen offentlig 10 % Sysselsetting i Telemark Annet 6 % Industri 16 % Helse/sosial 22 % Undervisning 7 % Bygg/anlegg 8 % Forr. tjenesteyting/ eiendomsdrift 8 % Transport/ kommunikasjon 5 % Varehandel, hotell/restaurant 18 % Side 11
Forventet utvikling i sysselsettingen innenfor ulike næringer Industri Man forventer en økning i produksjonen. Maskiner og ny teknologi vil overta for en del av sysselsettingen. Økt bruk av outsourcing. Side 12
Eksempel; outsourcing Kjerne av fast ansatte Side 13 IKT Produksjon Halvfabrikata HMS ol
Fast ansatt versus kontraktarbeid Ordretilgang Fortid Nåtid Framtid? Tid De rette linjene viser bemanningsnivå, mens den andre linjen viser ordretilgang. Side 14
Forventet utvikling i sysselsettingen innenfor ulike næringer Bygg og anlegg Som tidligere regner man med store svingninger i sysselsettingen innenfor denne næringen. Stort behov for faglært arbeidskraft. Side 15
Forventet utvikling i sysselsettingen innenfor ulike næringer Forretningsmessig tjenesteyting Økt spesialisering av oppgaver samt stigende utdanningsnivå i befolkningen tilsier økt sysselsetting i denne bransjen. Side 16
Forventet utvikling i sysselsettingen innenfor ulike næringer Varehandel, hotell og restaurant Økt inntektsnivå tilsier økning i disse næringene. Dette er en bransje med lavt utdanningsnivå, og vi vil derfor være lite konkurransedyktige. Side 17
Forventet utvikling i sysselsettingen innenfor ulike næringer Undervisning Det vil ikke være flere barn i skolealder, men behovet for etterutdanning vil øke. Full barnehagedekning vil øke behovet for førskolelærere. Høy gjennomsnittsalder blant dagens lærere. Stort behov for realfagslærere. Side 18
Forventet utvikling i sysselsettingen innenfor ulike næringer Helse og omsorg Eldrebølgen fører til økt behov for tjenester. Inntektsnivået tilsier økte krav til helsetjenester. Den teknologiske utviklingen vil gjøre det mulig å tilby flere tjenester. I dag er det stort omfang av deltidsarbeid, og ved å øke stillingsprosenten får man flere årsverk. Side 19
Eksempel: Helse og omsorg For å opprettholde 2003-nivået på kommunale pleie- og omsorgstjenester vil arbeidskraftbehovet øke med 120 % i 2050. Dette innebærer en økning på 130 000 årsverk. Om man antar at vi blir friskere i fremtiden, vil behovet bare øke med 70 %. Men flere ting trekker i retningen av at behovet vil bli større. Side 20
Hvilke yrker vil være spesielt etterspurt i framtiden? Alle utdanninger innen helsesektoren, men spesielt hjelpepleiere og leger og sykepleiere. Tannleger Faglært arbeidskraft til industrien og bygg og anlegg. Ingeniører/sivilingeniører IKT-personell Lærere, førskolelærere og realfagslærere. Side 21
Kilder Rapport om arbeidsmarkedet (NAV/Aetat) 1/2006, 3/2006 Økonomiske analyser (Statistisk sentralbyrå) 2/2006, 6/2005, 5/2004 Diverse informasjon og statistikk fra NAV, Norges Bank, Statistisk sentralbyrå og media Side 22