Er Park & Ride et miljøtiltak?

Like dokumenter
Innfartsparkering som klimatiltak

Innfartsparkering - for bil og sykkel

Når bidrar innfartsparkering til reduserte utslipp av klimagasser?

Parkering! Er det noe å satse på?

Innfartsparkering for biler

Hva koster gratis parkering?

SAKSFRAMLEGG. Høringsuttalelse - Strategi for Innfartsparkering Oslo og Akershus

Hva skjer når ansatte må betale for parkering?

Oversikt over parkeringspolitiske virkemidler. Petter Christiansen Fagseminar Akershus fylkeskommune

Strategi for innfartsparkering i Buskerud. Geografiske utfordringar og omsyn

Innfartsparkering - resultater fra kartlegging. Petter Christiansen pch@toi.no Fagseminar 16. september 2014

Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg. Katrine Kjørstad Urbanet Analyse

Hvem bruker innfartsparkering, og hva påvirker etterspørselen? Petter Christiansen Kollektivtransportforum 3.

Innfartsparkering undersøkelse av bruk og brukere

Prinsipper for parkering i sentrumsområder i Follo

Hvilke typer innfartsparkering kan gi reduserte klimagassutslipp?

Overordnet parkeringsstrategi i Jernbaneverket

Bærekraftig arealbruksutvikling i Vestfold

Parkering som planpremiss og kostnadsdriver alternative hovedgrep

Dyrere og lengre avstand til parkering: Hvordan nye parkeringsregimer kan påvirke bilbruk og bilhold. Petter Christiansen

RVU Brønnøysundregistrene. Resultater fra undersøkelsen

Boområder og bilkjøring områdetyper for miljøvennlige arbeidsreiser

Kollektivtransportens finansieringsbehov:

NAFs innspill og noen inntrykk fra Edinburgh/York. Ny giv for innfartsparkering Christer Tonheim

HØRINGSUTTALELSE FRA NANNESTAD - STRATEGI FOR INNFARTSPARKERING I AKERSHUS OG OSLO

Hva kan kommunene oppnå med parkeringspolitikk som virkemiddel?

Parkeringstilbudet ved bolig og arbeidsplass. Fordelingseffekter og effekt på bilbruk og bilhold i byer og bydeler

Innsigelser til detaljregulering for Norwegian Outlet i Vestby kommune departementets vedtak

Bransjetreff Arendal Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør. Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben

Uttalelse til forslag til handlingsprogram (2024) for Miljøpakke for transport i Trondheim

Grunnlag for parkeringspolitikk i Akershus. Jan Usterud Hanssen Plantreff 2016, Akershus fk. Thon hotell, Ski,

Forprosjekt: Kollektivtrafikkplan for Drammensregionen

Innfartsparkering i Osloområdet

Saknr. 12/ Ark.nr. Q50 &13 Saksbehandler: Øystein Sjølie

LOV OM KOMMUNALT PÅLEGG OM BETALINGSPARKERING (PARKERINGSLOVEN) - HORINGSUTTALELSE

Smarte reisevaner. OSU Bjørvika. Mobilitetsplanlegging Sivilingeniør Paal Sørensen. VISTA Utredning AS

Mobility Management En effektiv strategi for å begrense bilbruken i byer?

Parkeringspolitikken i fem norske byer - mål, normer og erfaringer

Høringsuttalelse «Strategi for innfartsparkering i Akershus og Oslo» - kommentarer fra Ruter AS

Eidsvoll kommune Samfunnsutvikling og miljø

Miljø OL-94 - Transport og samferdsel. «Kollektivtransport Miljøprioritering i Lillehammer»

ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK

Tekna konferanse, Kristiansand. «Lillehammer, best på buss i Norden?» 1 f f /f r"; I Z:, :.:)/ ,, ; f L/ /T ; f' "i '..

Høyland forsøksgård, Au

Innfartsparkering for sykkel

Strategi for innfartsparkering i Buskerudbyen og Buskerud

Parkering for Eidsvoll Prinsipper for parkering

Norske reisevaner. Guro Berge Sosiolog, Seniorrådgiver. Transportplanseksjonen Vegdirektoratet

SAKSFRAMLEGG skedsmokommune

Tilgjengelighet til kollektivtilbud

Indikatorer for arealbruk og parkering for oppfølging av bymiljøavtaler - høring

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Øistein Brinck Arkiv: Q50 &13 Arkivsaksnr.: 14/680

Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge

Hvordan må byene utvikles for at toget skal bli en suksess?

Restriksjoner på bilbruk og parkering

Statens vegvesen Vegdirektoratet. Nasjonal gåstrategi. Miljøseksjonen. Alf Støle

Regional parkeringsstrategi for Buskerudbyen. Parkeringspolitikk som miljøpolitisk virkemiddel - differensiert strategi

Argumentsamling for forlengelse av T-banen til Ahus

Referat fra arbeidsseminaret «Hvordan få bussen raskere frem?»

MÅL OG STATUS Oslo 3. desember Bård Norheim Katrine N Kjørstad

Virkningsfulle tiltak for mer miljøvennlige arbeidsreiser i byer og tettsteder Eller hvordan få Thomas til å endre sine reisevaner?

Innfartsparkering i Hordaland resultater fra spørreundersøkelse og nummerskiltregistrering

TRAFIKKSIKKERHET OG ITS ITS TOOLBOX KJERSTI MIDTTUN AVDELINGSLEDER TRAFIKK

Innfartsparkering ved Ski stasjon

Transportanalyser for kollektiv- gang- og sykkel i by. Bård Norheim

TRANSPORTTJENESTEN FOR FUNKSJONSHEMMEDE I VEST-AGDER Forslag til nytt reglement.

Saksutskrift. Høringsuttalelse - Strategi for innfartsparkering i Akershus og Oslo

Kollektivtransport i byområder

Historisk utvikling 3 strategiske grep: Elv Hovedveisystem - Sentrum

Prosessbeskrivelse: Plan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk i Sandnessjøen og omegn

for utbyggere - Mobilitetsplanlegging FutureBuilt Sivilingeniør Paal Sørensen VISTA Utredning AS

Selma Knudsen COWI AS

Ålgårdbanen. Mulighetsstudie Tormod Wergeland Haug

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 08/2087 Q37 Tone Hiorth

Sørum Kommune Plan- og regulering. Oversendelse av vedtak - høringsuttalelse innfartsparkeringsstrategi

Innledning til transportstrategier Politisk verksted den

Da vi startet arbeidet: En forstudie for et evt videre KVU arbeid

Buskerudbysamarbeidet. Hva er Buskerudbyen - og hvorfor Buskerudbyen?

Parkeringsrestriksjoner Plassmyra

Sammendrag fra åpent møte på Larvik Museum

Byene i lavutslippssamfunnet

Mobilitetsplan for NSB Kompetansesenter

Saksbehandler: Liv Marit Carlsen Arkiv: Q62 Arkivsaksnr.: 14/ Dato:

Hvordan reagerer bilister på høyere parkeringsavgifter? Resultater fra en litteraturstudie samt virkninger av parkeringsavgift i Vegdirektoratet

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan Terje Moe Gustavsen Vegdirektør

Holmestrand kommune innsigelse til reguleringsplan for Holmestrand kollektivknutepunkt

HEDMARK FYLKESKOMMUNE. Fylkesrådet

Ny tilnærming til trafikantbetaling i by. En ideskisse.

Revidert bymiljøavtale

Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan

Handlingsplan for parkering

Faktanotat Klimavirkninger av innfartsparkering. Annegrete Bruvoll

ER PARKERINGSPOLITIKKEN I OSLO TILRETTELAGT I FORHOLD TIL VARELEVERANSENE?

Ulike typer analyser er studert

Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive. Offentlig informasjon

Parkeringspolitikk og bærekraftig byutvikling

SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN, KOMMUNENS UTTALELSE

Ullensaker kommune Plan og næring

Ullensaker kommune Plan og næring

Trafikk- og parkeringsmuligheter i Lillehammer. Njål Arge, Civitas 8. juni 2015

Transkript:

Er Park & Ride et miljøtiltak? Eller: Blir biltrafikkarbeidet redusert hvis vi øker antall parkeringsplasser? Trafikkdage Aalborg 2012 Jan Usterud Hanssen

Overskrifter for presentasjonen Foreløpig: Få klare svar, men det kan stilles en rekke spørsmål 1. Hva er egentlig P&R? 2. Målsettinger Begrunnelser Naive? 3. Mulige effekter Pluss Minus Usikre 4. Arealbruk - lokalisering 5. Ansvarsforhold: Hvem planlegger? Hvem beslutter? Hvem bygger? Hvem følger opp? Side 2

Side

Side

Sykkelparkering er også del av P&R Ikke primært for å avlaste bilveiene, men gir tilgjengelighet Tilrettelegging ved flest mulig holdeplasser/stasjoner Billig, men det bør være Tak Låsbar boks Arbeide med atkomstene Prioritere slike plasser 1 bilplass = 10-12 sykler Side

Side 6

Salisbury, UK Petersfinger 650 plasser Side

-- men, fritt valg av transportmåte videre Side

Side 9

Målsetting / effekt - Positive argumenter P&R kan (eller vil) gjøre det lettere for flere å velge kollektivtransport P&R kan konsentrere etterspørsel og bidra til et bedret tilbud på en prioritert trasé P&R kan høyne standarden på kollektivtilbudet (mer kostnadseffektiv drift) P&R kan øke influensområdet for den aktuelle stasjonen eller holdeplassen P&R kan begrense belastningen på sentrale byområder P&R kan begrense belastningen på hovedveinettet nærmere byens sentrum P&R kan redusere behovet for mer utbygging av mer veikapasitet P&R kan redusere energibruken, ulike miljøulemper og ikke minst utslipp av klimagasser P&R kan utnytte ledige arealer P&R er ofte lett å anlegge ingen / få motforestillinger Side 10

Effekter - Negative P&R kan gjøre det lettere å redusere kollektivtilbudet i spredt bebygde områder P&R reduserer grunnlaget for mating med lokale bussruter P&R stimulerer til bilbruk dvs. det kan redusere andelen som går eller sykler til stasjonen/holdeplassen P&R beslaglegger (ofte) sentrale arealer i tettsteder og mindre byer. Ville annen arealbruk vært mer nyttig miljømessig sett (redusert bilbruk/flere kollektivreisende)? P&R innebærer (ytterligere) subsidiering av bilbruk når det ikke er brukeren som betaler direkte P&R stimulerer til spredt og lite rasjonelt utbyggingsmønster økte avstander Summen av mulige positive og negative effekter: Å tilby P&R kan innebære flere bilturer, flere korte bilturer, noen flere lengre bilturer og derfor kanskje flere kjørte kilometer samlet sett Side 11

Hva kan oppnås ved å tilby mange nye parkeringsplasser? NewZealand: the main objective is to transfer parking demand fram the central business district to suburban/urban fringe locations Finnes det dokumenterte undersøkelser på at trafikken på hovedveiene faktisk blir redusert? Finnes det eksempler på at antallet parkeringsplasser i sentrale deler av en by blir redusert? Side 12

Utbyggingsmønsteret kan påvirkes av innfartsparkering Side 13

Side 14

Pepperstad skog, Vestby kommune Side 15

Hvor finner vi den idelle lokaliseringen? Influensområde (Catchment area). Seattle modell. Kilde: Spillar 1997 Det finnes mange tilnærminger (NB: fra andre land) De fleste viser til varianter av en parabol Bilistene fanges primært opp langs reisens hovedretning I hvilke grad er slike funn overførbare? Har vi et veisystem som gjør dette mulig? Hvordan ser bildet ut rundt Oslo? Side 16

En utfordring for pendlerparkeringen Det forutsetter enten samarbeid mellom kommuner eller overordnet styring BOLIG Hjemkommune PARKERING I annen kommune ARBEIDSSTED I tredje kommune Side

Hvem bruker parkeringstilbudene og hvorfor? Hvalstad stasjon. Nesten alle 33 brukere bor innen 1 km Fordi tilbudet finnes? Fordi det er lettvint? Fordi man har et reelt behov? Fordi det er gratis? Bil uten barnesete Bil med barnesete Side 18

Når vil folk bruke IP-tilbudet? Dårlig fremkommelighet på veien Det må være lite eller ingen tid å tape i forhold til å sitte i bilkøen Det må være vanskelig å finne parkering ved eller nær bestemmelsesstedet Det må koste noe / være dyrt å parkere der Kollektivtransportalternativet må være godt dvs i hvert fall komfortabelt og pålitelig Side

Er dette løsningen? Hvor stor skal avgiften være? Hvordan skal avgiften utformes? Hvem skal kreve inn avgiften? Hva skal inntekten brukes til? Side 20

Køge kommune: Interessant case Sentral pendlerparkering flyttes ut (475 plasser fjernes) Men antallet plasser sentralt i kommunen skal likevel økes fra 1250 til 2670 Det innføres betaling for å finansiere nye P-hus og P-kjellere Side 21

Bosted for dem som benytter pendlerparkeringen i Køge (kilde: Tetraplan 2010) Side 22

Nasjonale og andre overordnete føringer Nasjonal transportplan Klimameldingen (Meld.St.21 (2011-2012)) Jernbaneverket Statens vegvesen? Fylkeskommunene? Kommunene? Overordnet parkeringsstrategi bygg i vei Transportselskapene NSB:? Ruter: Doble antall reisende innen 2030 Innfartsparkeringsstrategi (rapport 2010:9) K2012 Strategisk plan Side 23

Er innfartsparkering et godt virkemiddel for å nå denne målsettingen? Side 24

Side 25

Parkeringsloven: Lov om kommunalt pålegg om betalingsparkering For å begrense og redusere trafikk skal kommunene selv kunne vedta at det skal legges avgift også på private parkeringsplasser Dvs: innenfor et nærmere angitt område skal parkering på lovlig anlagte plasser bare kunne tilbys mot betaling Det foreslås også forbud mot å refundere betalt parkeringsavgift direkte eller indirekte Side 26

Vi trenger flere svar I Hvem er brukerne av innfartsparkeringsplassene? Hva gjorde brukerne før? Hvorfor bruker de tilbudet? Hvilke alternativer har de? Hva ville de gjort hvis ikke dette parkeringstilbudet var der? Hvilke krav stiller brukerne til en innfartsparkeringsplass? (sikkerhet, service, mv.) Hvor viktig er det at tilbudet finnes? eller: Kan det synliggjøres gjennom betalingsvillighet? I så fall: Hvor stor er denne? (Kanskje arbeidsgiverne vil betale?) Side 27

Vi trenger flere svar II Skal innfartsparkering finansieres av midler fra veisektoren, fra kollektivsektoren eller av brukerne? Skal vi anlegge innfartsparkering selv om det ikke kan vises å være samfunnsøkonomisk lønnsomt? Hvor viktig er innfartsparkering for at både andelen og antallet som reiser kollektivt skal kunne økes? Side 28

Vi har en stor oppgave foran oss hvis vi skal dekke all etterspørsel eller alle behov for parkering! Kommentarer og referanser til dokumenterte undersøkelser mottas med stor TAKK juh@toi.no Side 29