Grunnlag for parkeringspolitikk i Akershus. Jan Usterud Hanssen Plantreff 2016, Akershus fk. Thon hotell, Ski,

Transkript

1 Grunnlag for parkeringspolitikk i Akershus Jan Usterud Hanssen Plantreff 2016, Akershus fk. Thon hotell, Ski,

2 McShane og Meyer (MIT): Parkeringspolitikk har tradisjonelt dreiet seg om å tilfredsstille etterspørselen Man har ikke samtidig forsøkt å vise hvordan en slik strategi påvirker andre strategiske mål Nå konkluderer fagfolk med at det er en klar forbindelse mellom parkering og måloppnåelse på andre områder Transportation vol 2: 1982 Side 2

3 Bakgrunn for kommunenes helhetlige og bevisste parkeringspolitikk Grunnleggende 1: Parkeringspolitikk dreier seg om mer enn normer Grunnleggende 2: Ingen parkeringsplass er gratis (men svært ofte er det ikke brukeren av plassen som betaler) Grunnleggende 3: De fleste bilturer både starter og ender med en parkert bil Viktig spørsmål: Skal boligparkeringen ses som en boligkostnad (dvs. integreres i boligprisen også for dem som ikke har bil) eller som en bilholdskostnad ved at den skilles fra boligen? Side 3

4 Rapportutkastets innhold Bakgrunn/status Hva kan parkeringspolitikken påvirke? Virkemidler Eksisterende parkeringsplasser Planlegging av nye parkeringsplasser Eierskap og organisering Interkommunalt samarbeid Virkemidler tilpasset formål og lokalisering Lang referanseliste Side 4

5 En bevisst og målrettet parkeringsstrategi kan Påvirke bilbruken Påvirke bilholdet Påvirke arealbruken (arealbeslaget og tettheten) Bidra til mer trivelige bolig- og sentrumsområder Påvirke boligprisene Påvirke lokaliseringsvalg hvor utbygging skjer Gi tettere og bedre utnyttede sentrumsområder Styrke grunnlaget for lokal og regional kollektivtransport Stimulere befolkningen til mer mosjon gå og sykle mm. Side 5

6 Bilbruken arbeidsreiser 10 største byer (TØI rapport 1439/2015) Side 6

7 Bilbruken sannsynlig andel bilbruk etter ulike forutsetninger (TØI rapport 1439/2015) Side 7

8 Andel reiser til arbeid med kollektivtransport avhengig av parkeringstilbud og relativ reisetid (TØI rapport 1178/2011) Side 8

9 Tilgang til parkering ved arbeidsstedet Tilgang på parkering - gratis Tilgang på parkering - betaling Ikke tilgang på parkering Vet ikke O S L O R O M E R I K E ( R E S T ) U L L E N S A K E R S K E D S M O L Ø R E N S K O G ASKER B Æ R U M F O L L O ( R E S T ) * O P P E G Å R D * N E S O D D E N * * ÅS* SKI* Side 9

10 Hva kan gjøres med de eksisterende plassene? 1. Redusere antall plasser - kommunen har kontroll med gateparkering og bruk av kommunal eiendom utenfor gategrunn (kanskje også noen leieavtaler). Må ellers forhandle med private grunneiere 2. Kanskje sjekke om all parkering er lovlig etablert - regulert 3. Parkeringsavgifter 4. Tidsbegrensning 5. Andre reguleringer (parkeringsforbud) 6. Boligsoneparkering/beboerparkering 7. Reservere til spesielle formål 8. Bedre overvåking og håndhevelse Er de eksisterende private plassene en tapt sak? Hvis de er en utfordring allerede i dag skal vi likevel fortsette med privatiseringen av parkeringen? Side 10

11 Parkering er forbudt bortsett fra hvor og når det er tillatt! Side 11

12 25 % av fortausarealet = parkering Side 12

13 En utfordring: Avkjørsler - Antallet - Lokalisering - Tar plass - Lite oversikt - Gir utrygghet i ellers fredelige miljøer Side 13

14 Gateparkering i sentrum? - konkurransen om gaten langs kvartalet El-/Hydrogendrevne kjøretøyer (lading) HC Tjenestebiler Drosje Bussholdeplass/-bussfelt Sykkelfelt Varelevering 5 m fra fotgjengerfelt eller kryss Avkjørsler (portrom, atkomst også til P) Hva er igjen til vanlig avgiftsparkering på gaten i en tett by? Side 14

15 Nye parkeringsplasser: parkeringspolitikken er en viktig del av arealplanleggingen (k-plan og regulering) Minimumsnormer Maksimumsnormer Frikjøp Sambruk Lokalisering av parkeringen Eierskapet Interkommunalt samarbeid Side 15

16 Minimumskrav er uheldig Henger igjen fra den tiden da vi ønsket å dekke etterspørselen etter gratis parkering Bilbruken kan være en følge av parkeringstilbudet (ikke det motsatte) Det er klar forskjell på etterspørsel og behov Kan en mer markedsstyrt parkeringsstrategi gjøre at vi klarer oss med langt færre nye parkeringsplasser? (fordi vi også kan utnytte de eksisterende plassene bedre) Side 16

17 Grad av utnytting KMD: Veiledning H-2300 Side 17

18 Parkering beslaglegger mye areal Veileder (KMD) i anlegg: 25 kvm på tomt: 18kvm BYA / BRA veileder H-2300 parkeringsareal inngår i beregningen; jo færre plasser jo mer areal til byggets primære formål Parkering samlet i separate anlegg vil være et virkemiddel for å oppnå en bedre utnyttelse av enkelttomter og en mer ønsket tetthet/arealbruk Side 18

19 Parkeringens arealbeslag Kommer parkeringsarealet i tillegg til andre arealer eller i stedet for? Side 19

20 P-arealet er i bruk, men ikke brukt Det er bare midlertidig beslaglagt Side 20

21 Side 21

22 Det merkede arealet tilsvarer den parkeringsplassen som må skaffes for at Sarpsborg kommunes forventede, nye innbyggere frem til 2050 skal kunne parkere og bruke sine biler på samme måte som dagens innbyggere TØI rapport 1141/2011 Parkering i Sarpsborg Side 22 Side

23 Bør parkeringsplassen være en del av boligen? Garasjeplass: kr og 25 kvm Dvs % i pris % i areal Side 23

24 Tendenser til en ny praksis Side 24

25 Frikjøp Bare en frivillig ordning i dag Tvungent frikjøp har vært ønsket lenge lovforslaget ble lagt i en skuff i KMD i 2012 Kommunene kan på ulike måter motivere utbyggere som kan få tilgang til flere plasser i et større parkeringsanlegg Det bygges med bidrag fra flere utbyggere men da må man ha et minimums- eller fastkrav å gå ut fra Side 25

26 Sambruk = bedre utnyttelse = færre plasser Side 26

27 Bilen handler ikke det er folk til fots som handler Side 27

28 Side 28

29 Interkommunalt samarbeid Samarbeide om praksis tilpasset lokalisering. Spesiell oppmerksomhet på tettstedenes rolle (nærhet til Oslo og de øvrige byene i regionen) Samordnete normer som bygger på felles forståelse av mål og virkemidler Forvaltning, overvåking og håndhevelse Brannvesen, renovasjon, mv. er allerede delvis interkommunalt. Hvorfor ikke også parkering? Rasjonelt, kompetanse, enhetlig praksis, mv. Side 29

30 Eierskap Mål: Gradvis større andel av parkeringen som kan styres av kommunene Større parkeringsanlegg i kommunal regi finansiert av frikjøpsmidler - i hvert fall delvis Alternativt sikre kommunal styring gjennom avtaler Parkeringens betydning som virkemiddel for å nå målsettinger på andre politikkområder svekkes hvis tilbudet kontrolleres av private aktører Også (inter-)kommunale foretak kan benytte markedsmessige prinsipper Side 30

31 Kapittel 5: eksempler på en tilpasset bruk av parkering i oppfølgingen av den regionale planen for areal og transport Parkeringspolitikken er viktig for en vellykket utvikling av regionens tettsteder og byer der hoveddelen av veksten skal skje Normene har betydning for utbyggingsmønsteret Det kan styres med maksimalnormer (lave) for kontor og handel Sambruk av plasser (i større anlegg) og frikjøp gir grunnlag for å begrense antall plasser og tilby en mer fleksibel bruk av disse. Bruken kan kan tilpasses over tid Offentlige virksomheter kan allerede nå vise hvordan det kan gjøres, ved å utforme en moderne strategi for egne, eksisterende plasser Side 31

32 Boligparkeringen bør diskuteres grundig Skille bolig og parkering - det bør være frivillig for boligkjøpere (og utbyggere) om man vil ta kostnaden forbundet med parkeringsplassene - boligene kan bli rimeligere - gir mulighet for større tetthet og mer attraktive boligområder - gir mulighet for sambruk - bilen blir mindre tilgjengelig I dag løses boligparkeringen på ulike måter Kommunene har liten kontroll med hvordan plassene i tettbebyggelsen brukes over tid Hvordan forvalter utbyggere plasser som ikke selges? Side 32

33 Sykkelparkering Sørge for at det alltid er nok plasser alle steder det sykles til Her kan vi ta inn minimumsnormer Hvis det er for få plasser kan nærmeste bilplass erstattes av ca. 10 sykkelplasser legg inn muligheten i bestemmelsene Her kan vi stille krav til beliggenhet, service, overdekning, dusj, mv. Viktig med å ta hensyn til ryddighet og fotgjengeres framkommelighet Også sykkelparkering må overvåkes sikkerhet, fjerne vrak Side 33

34 Automatiske anlegg en løsning i den tette byen? Side

35 Side 35

36 Referanser TØI-rapport 1439/2015 Parkeringstilbud ved bolig og arbeidsplass Begrense parkeringstilbudet Parkeringsavgift Parkering atskilt fra boligen Side 36

37 Noen viktige punkter: Vi må være fleksible for å kunne finne gode løsninger Parkeringspolitikken må knyttes til og være et virkemiddel for å få til ønsket utbyggingsmønster Arealbruken (lokaliseringen av målpunktene for reiser) er grunnlaget for å skape tilgjengelighet uten bil ( riktig lokaliserte arealer kan (bør) brukes til andre formål enn parkering) Et omfattende parkeringstilbud kan bare rettferdiggjøres hvis et reisemål allerede er blitt galt lokalisert (parkeringspolitikken påvirker aktørers lokaliseringsvalg) En god løsning er å gjøre det mulig og åpenbart lurt å la bilen stå mest mulig ubenyttet hjemme bilholdet er den enkeltes sak bilbruken er i større grad en felles utfordring Side

38 Da gjelder det bare å peke ut kursen og bestemme hva som er viktige mål og ikke la de mange mindre utfordringene bli et uoverstigelig hinder Takk for oppmerksomheten Side 38 Side Transp ortøkon omisk