ERDAL BARNEHAGE VIRKSOMHETSPLAN 2012-2015



Like dokumenter
Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Kropp, bevegelse og helse

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni

PROGRESJONSPLAN EIKELIA BARNEHAGE

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Virksomhetsplan

Minoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere

Foreldremøte høst Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

FORELDREMØTE PICASSO LEK, LÆRING OG OMSORG

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012

Årsplan Gamlegrendåsen barnehage

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage

Årsplan for Furumohaugen familiebarnehage 1

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN

Årsplan Venåsløkka barnehage

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016

Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE

Fladbyseter barnehage

Årsplan Ervik barnehage

PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET

Velkommen til furumohaugen familiebarnehage.

Vetlandsveien barnehage

Staup Natur- og Aktivitetsbarnehage

ÅRSPLAN Trygghet og glede hver dag!

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Storstuggu. Vår 2011

Halvårsplan for Voll og Nerskogen barnehager, avd. Nerskogen. Høst 2011

FORORD. Karin Hagetrø

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

Det dugger, det dugger. Det regner, det regner. Det hagler, det hagler. Det lyner, det lyner. Det tordner, det tordner. Alle barna løper hjem.

Salsnes oppvekstsenter Barnehagen ÅRSPLAN

Hestehoven barnehage Blomsterbakken LILLEHAMMER Tlf: E-post:

Evaluering av prosjekt og hverdag på Veslefrikk. Høsten 2015

Pedagogisk plan

1 2 år Kommunikasjon, språk og tekst

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, Avdeling Kjillarstuggu

Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi

NATUR, MILJØ OG TEKNIKK HVA GJØR VI I BARNEHAGEN? BARNEHAGENS MÅL

August Grandehagen Barnehage 3 FERIE 6 FERIE 4 FERIE 2 FERIE 5 FERIE. 9 Planleggings dag bhg stengt

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Loftet. Høsten 2011

Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Sø`stuggu

Halvårsplan for Voll og Nerskogen barnehager, avd. Nor`stuggu. Vår 2011

Årsplan for Hol barnehage 2013

VIRKSOMHETSPLAN

Sammen skaper vi mestring, glede og trygghet

Fladbyseter barnehage 2015

PEDAGOGISK PLAN FOR SEPTEMBER, OKTOBER OG NOVEMBER Gruppe Lillebjørn

STORM&KULING-VARSEL FOR TODDLERNE MARS 2013

Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Sø`stuggu Høsten 2011

Året rundt. Gjennomgangstema for året er vennskap, mobbing og anerkjennende kommunikasjon. 1. august 18.november: Nye vennskap

Foreldrene oppfordres til å gi personalet tilbakemeldinger og innspill på barnehagedriften, slik at vi kan ha et best mulig samarbeid.

August Grandehagen Barnehage 4 FERIE 1 FERIE 3 FERIE 7 FERIE 5 FERIE 2 FERIE 6 FERIE. 8 Planleggin gsdag. Foreldre møte kl.18.

Progresjonsplan 2016/17

Årsplan for Sjøstjerna barnehage

U D N E S N A T U R B A R N E H A G E

HANDLINGSPLAN FOR MÅNETOPPEN 2014 / 2015

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, Kjillarstuggu Vår 2013

PROGRESJONSPLAN FOR DE SYV FAGOMRÅDENE

Ilabekken barnehager

Søndre Dal gård barnehage er en privat, foreldreeid barnehage som ble startet i Barnehagen er medlem av private barnehagers landsforbund.

Måne og sol, skyer og vind og blomster og barn skapte vår Gud!

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN

Årsplan 2011/2012 for Ebbestad barnehage

Få erfaring med å skape en tekst regler. Ikt finne informasjon, ta ut Vi benevner alt vi gjør,

KANUTTEN PRIVATE FAMILIEBARNEHAGE. Årsplan

Årsplan Gimsøy barnehage

ÅRSPLANEN 2015/16 VI ER BEST SAMMEN

Periodeplan for september/oktober/november/desember 2013

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage

Årsplan Klara`s familiebarnehage 2016

Furuhuset Smart barnehage

Småforskerne i Ås - kan, vil og våger

Halvårsplan for INNSET BARNEHAGE

GROVPLAN TEAM 4 ÅR Barnehageåret 2014/2015

Årsplan Furulunden barnehage 2017/2018.

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

Årsplan, Ebbestad barnehage. Ebbestad Barnehage Årsplan 2010/ 2011

Kommunikasjon, språk og tekst

Mellombølgen barnehage

SUPERKLUBBEN. Vi har en plan for «avgangselevene» våre... Et arbeidsdokument for barnehagene Haugtussa, Krabat og Våland

BREDSANDKROKEN BARNEHAGE

Velkommen til. Kringletoppen barnehage

Kvalitet i barnehagen

Årsplan Preståsen Kanvas-barnehage

Elvland Naturbarnehage - Årsplan 2008

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

Språkplan for. Stella Maris Kultur. barnehage

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Storstuggu. Høsten 2011

Uteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet

ÅRSPLAN barnehagen for de gode opplevelsene

Klatremus familiebarnehage avd. Knerten

Årsplan 2018/2019 Enhet Raet barnehager

LEKER'N ÅPEN BARNEHAGE

Villabyen Barnehage. Halvårsplan for avdeling Rød ved Villabyen barnehage.

MEBOND BARNEHAGE

Transkript:

ERDAL BARNEHAGE VIRKSOMHETSPLAN 2012-2015 Klart vi kan! 0

Innledning Side 2 Visjon Side 2 Erdal barnehages historie Side 2 Pedagogisk forankring Side 3 Pedagogisk innhold Side 5 Dannelse Side 5 Lek Side 7 Læring Side 7 Barns medvirkning Side 8 Fysisk miljø Side 9 Fagområdene Side 10 Kultur og tradisjoner Side 12 Et levende språkmiljø Side 13 Prosjektarbeid Side 14 En flerkulturell barnehage Side 15 Overgang barnehage skole Side 15 Pedagogisk dokumentasjon Side 16 Vurdering Side 17 Samarbeid Side 18 1

Innledning V i ønsker deg og ditt barn velkommen til Erdal barnehage. Dette dokumentet er Erdal barnehages virksomhetsplan. Her gjør vi rede for barnehagens pedagogiske forankring og hva vi vektlegger i det daglige arbeidet i barnehagen. Virksomhetsplanen er sammen med barnehagens årsplan og annet planarbeid et arbeidsverktøy for oss som jobber i barnehagen, og informasjon til foreldre og andre interesserte. Virksomhetsplanen revideres hvert tredje år. Det er foreldrene som har hovedansvaret for barnas omsorg, utvikling og oppdragelse, og barnehagen skal være et supplement til hjemmet. Foreldrene har ansvar for å velge hva slags tilbud barna deres skal få, og barnehagen skal drives i nær forståelse med hjemmet. Lov om barnehager bygger på foreldreretten, og alle barnehager skal drives i samsvar med denne loven og tilhørende regelverk og forskrifter. Virksomhetsplanen bygger på lov om barnehager og Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (forskrift til barnehageloven). Rammeplanen ligger til grunn for personalets arbeid i barnehagen. Visjon «Klart vi kan, med kompetanse og engasjement» Askøy kommunes barnehager har utarbeidet en visjon som skal gi våre barnehager en tydelig profil og si noe om kvaliteten på barnehagene våre. Vi vil møte barn, foreldre og hverandre med et kompetent og engasjert personale. Erdal barnehage har laget sin egen visjon. Vår barnehage er preget av raushet og engasjement. Vi har barn som kan og vil medvirke i egen hverdag, i lek og prosjektarbeid, og vi har deltagende, engasjerte og lyttende voksne. Erdal barnehages historie Erdal barnehage er en sammenslåing av to mindre barnehager med lang historie. Erdal barnehage startet i 1977 på Skogvik og Bakarvågen barnehage startet i 1981. I desember 2004 flyttet barnehagene, barna og personalet sammen i nytt bygg på Steinrusten. Barnehagen ble samtidig utvidet, og vi kan i dag tilby plass til ca. 70 barn fordelt på fire baser. Sukkertoppen, Kanelsvingen, Pepperdalen og Saltkroken. Barnehagen ligger sentralt på Steinrusten med Erdal ungdomsskole og Erdalsbanen som nærmeste naboer. Der er variert og fint turterreng like utenfor gjerdet som gir mange muligheter, og i skogen har vi egen lavvo som benyttes flittig. 2

Pedagogisk forankring Pedagogisk forankring handler om vår virkelighetsoppfatning, de verdier vi bygger vår hverdag på. Barnehagen formidler verdier og holdninger. Utgangspunktet vokser fram via pedagogenes historie, utdanning, interesser og livssyn. Den pedagogiske forankring er en kontinuerlig prosess som skapes gjennom erfaringer, læring og dannelse. Vi har latt oss inspirere av boken «Lyttende Pedagogikk» (Åberg og Taguchi, 2006), og vår pedagogiske forankring bygger på ideene fra denne boken. Vi er også inspirert av John Dewey. Han hadde fokus på erfaringenes grunnleggende betydning for vår kunnskap. Tradisjonelt hadde kunnskap vært en passiv innsamling av data etterfulgt av en kontroll om data stemte overens med vår teori. Dewey så, imidlertid, kunnskap som en proaktiv handling som forutså og rettledet våre tilpasninger til fremtidige opplevelser og interaksjoner med omgivelsene. Han står bak tesen: «learning by doing». «Pedagogen må være en reisevenn på veien mot kunnskap, en rådgiver» Menneskesyn: - Erdal barnehage har et humanistisk syn på mennesket. - Mennesket er født med iboende evner til gode handlinger og til utvikling, danning og læring. Barnesyn: - Barn er født kompetente, med evne og ønske om å medvirke til sin egen hverdag. - Barna er medskapere i sin egen danning, kultur, kunnskap og læring. Læringssyn og syn på dannelse: - Barnehagen er en arena for dannelse og læring. - Dannelse er en prosess der vi blir bevisst hva gode handlinger er for oss og for andre. - Vi utvikler evne til å reflektere over egne handlinger og væremåter. - Dette er en livslang prosess som skjer i samspill med andre (Jfr. Rammeplan) Læring handler om å lære noe vi ikke kan fra før. Vi utvikler ny kunnskap, nye evner og egenskaper. Læring skjer i samspill med omgivelsene. Vi lærer av det vi ser, gjør, våre erfaringer og refleksjoner. 3

Pedagogen er: - Tilrettelegger, medspiller og medskaper i barnas utvikling. - Aktiv lytter til barns innspill og behov. - Inspirator i barns dannelse og læring. Den pedagogiske forankring kommer til syne ved at pedagogen: - Deltar aktivt i barnas hverdag og læreprosesser. - Er i dialog med barna. - Viser interesse for barnas tanker og spørsmål, deres nysgjerrighet og utforskertrang. - Skrur på hørestyrken og lytter aktivt til det en ser og hører. - Er støttespiller og inspirator. - Lar seg inspirere av det barna er opptatt av og bruker dette i aktiviteter og prosjekter. - Bruker det fysiske miljø som en tredje pedagog. Miljøet endres i takt med barnas behov, interesser, aktiviteter og prosjekter. - Dokumenterer prosjekter og aktiviteter via bilder, tekst og barnas egne uttrykk (tegning, maling, konstruksjoner), samt bruker dette aktivt sammen med barna. 4

Pedagogisk innhold Dannelse: Danning er en kontinuerlig og livslang prosess. Danning skjer i samhandling mellom barn/barn og barn/voksne. Barnet utvikler evne til å reflektere over egne handlinger og væremåter. Den voksne setter grenser på en omsorgsfull måte og gjør handlingsvalg ut fra hensyn til barns velvære. I Erdal barnehage har vi barn som: - Får utfordringer - Får muligheter til å utvikle kunnskap og ferdigheter - Tar begrunnede valg - Viser omsorg for hverandre For å oppnå dette har barnehagen voksne som: - Formidler forventninger til barnet på en positiv måte - Tar barnet med på å finne gode løsninger - Oppfordrer barna til å bruke språket aktivt for å inkludere hverandre i gruppen - Støtter barnet og gir veiledning med utgangspunktet i barnets og barnegruppens behov Danning rommer utvikling, læring, omsorg, oppdragelse og sosialisering. Danning er grunnlaget for barnas allsidige utvikling. Omsorg: Barnet har rett til omsorg og skal møtes med omsorg. Vi handler omsorgsfullt overfor alle barn i barnehagen. Dette betyr at personalet er oppmerksomme og åpen overfor det unike hos hvert enkelt barn, det unike i situasjonen og i barnegruppen. Omsorg preger alle situasjoner i hverdagslivet og kommer til utrykk når barna leker og lærer, i stell, måltider og påkledning. God omsorg styrker barnas forutsetninger for å utvikle tillit til seg selv og andre, gode relasjoner og til å ta større ansvar for seg selv og fellesskapet. I Erdal barnehage har vi barn som: - Er trygge - Er tillitsfulle både overfor seg selv og andre - Opplever mestring og har tro på at de kan - Får utfordringer - Har positivt selvbilde 5

For å oppnå dette har barnehagen voksne som: - Lytter og er lydhør overfor barna - Har øyekontakt med barna - Viser positiv interesse - Gir utfordringer - Bekrefter og beskriver barnets opplevelser Lek: Astrid Lindgren sa om sin barndom: Vi lekte och lekte, så det var underligt att vi inte lekte ihjel oss Det viktigste barna gjør i barnehagen er å leke. Leken har betydning for barns trivsel og er en grunnleggende livs- og læringsform. Den er barnas primære arena for å uttrykke seg selv. Barn leker for lekens skyld, den er gøy og lystbetont. Samtidig gir den grunnlag for læring og for barnets allsidige utvikling. Barn er sosiale aktører som selv bidrar til egen og andres læring. Samspill med andre mennesker er avgjørende for barns utvikling og læring. Gjennom leken lærer barna sosial kompetanse, sosiale spilleregler som å gi og ta, ta hensyn, vise empati, tålmodighet og respekt. Leken gir en opplevelse av mestring som gir barna trygghet og økt selvfølelse. Barna tilegner seg kunnskap gjennom leken. Gjennom lek etablerer barn vennskap, gjerne på tvers av alder, språklig og kulturell ulikhet. I Erdal barnehage har vi barn som: - Synes det er gøy å leke - Opplever mestring i leken - Opplever vennskap i hverdagen For å oppnå dette har barnehagen voksne som: - Er til stede i barnas lek - Gir barna inspirasjon til å videreutvikle leken - Lytter til barna - Søker barneperspektivet og barnets kompetanse - Har fokus på barnekultur - Tilrettelegger og bruker det fysiske rommet for variert lek - Er lekende 6

Læring Læring er en prosess, som handler om lære om seg selv, andre mennesker, samspill og om den fysiske verden omkring. Barn oppsøker læringssituasjoner selv. De utforsker og eksperimenterer, søker nye utfordringer og spør. Det er den voksne som skaper miljø for god læring. Barns lærelyst og læreevne er sterkt knyttet til deres selvbilde, dermed er trygghet og tillit til omgivelsene og miljøet rundt spesielt viktig. Voksenrollen blir helt sentral for å skape denne tryggheten og et godt læringsmiljø for barna. Det er vi voksne som skaper miljøet ved å være åpne for barnas undring, nysgjerrighet og vitebegjær. Vi må undre oss sammen med barna og la det være rom for prøving og feiling. Barn lærer gjennom erfaringer, alene og sammen med de rundt seg. I Erdal barnehage har vi barn som: - Opplever det som positivt å prøve noe nytt - Stiller spørsmål og undrer seg over det de ser og opplever For å oppnå dette har barnehagen voksne som: - Vekker barnas interesse - Undrer seg sammen med barna - Deler kunnskap og erfaringer - Er aktivt med og utviser engasjement - Stiller spørsmål - Sammen med barna viser nysgjerrighet og leter etter svar Hver gang vi møtes, har vi det bra Vi e venna førr livet Sånne e gode å ha Halvdan Sivertsen 7

Barns medvirkning Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltagelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkt skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet.( Barnehageloven 3) Barna har rett til å uttrykke seg og bli hørt, men de skal ikke overlates til et ansvar de ikke er rustet til å ta. Det er de voksne som har ansvaret. Barn uttrykker seg på ulik måteavhengig av alder og modenhet. Barns rett til medvirkning krever kompetente voksne som har gode og oppdaterte kunnskaper om og respekt for barn.( Dep Merknad til loven 3) De voksnes evne til fange opp barnas kroppslige og verbale uttrykk, prøve å tolke dem med et godt blikk, og svar på uttrykkene på en tydelig og ansvarlig måte er avgjørende for små barns medvirkning. Medvirkning handler dessuten om at de voksne ser hva slags aktiviteter som ser ut til å gi mening for barna, og at de planlegger virksomheten i barnehagen med dette til minne. Barn må både få oppleve tilknytning og fellesskap og kjenne at de kan utøve sin selvbestemmelse og uttrykke egne intensjoner. Barn må støttes til å leve seg inn i andres situasjon og til å ta hensyn til andre. Samtidig er det av betydning at de voksne ikke slår seg til ro med hva barna ser ut til å ha lyst til å holde på med. Deres ansvar omfatter å inspirere og utfordre barna til nye aktiviteter, flytte grensene for hva som er innenfor mulighetens rekkevidde. De kan vise vei gjennom selv å være aktive. Selve den voksne aktiviteten vekker gjerne interesse hos barn. Hva gjør du? kan barnet spørre, verbalt eller kroppslig, og når svaret er gitt, vil barnets respons ofte være: jeg også! I Erdal barnehage har vi barn som: - Gir uttrykk for egne ønsker og behov - Bidrar til innholdet i hverdagen, i lek og prosjekter For å oppnå dette har barnehagen voksne som: - Lytter - Som tar barns uttrykk på alvor - Som inspirerer og utfordrer når to personer møter hverandre, og den ene står på hodet, er det ikke alltid så enkelt å si hvem av dem som står den rette veien Sitat fra boka Hallo? Er det noen her? av Jostein Gaarder 8

Fysisk miljø Fysisk miljø et pedagogisk læringsmiljø. Barn lærer gjennom det de ser, opplever og erfarer. Hva rommene inviterer, inspirerer og utfordrer barna til, spiller en vesentlig rolle for hvordan de bruker rommene og for hvilken læring de tilegner seg. Derfor jobber vi kontinuerlig med utformingen og uttrykket i det fysiske miljøet i vår pedagogiske virksomhet. Vi jobber for å legge til rette for et miljø som stimulerer og inviterer til utfordrende lek og spennende prosjekter, og samtidig skal det være rom for hvile og rolige aktiviteter. Vi legger vekt på at rommene skal være oversiktlige, estetiske og at materiell vi ønsker barna skal benytte seg av, er tilgjengelig for dem. Målet vårt er å ha et fysisk miljø som oppmuntrer til dialog, læring og medvirkning! Aldersinndeling: 0-3 år og 3-6 år For kunne tilrettelegge det pedagogiske innholdet og det fysiske miljøet best mulig har vi småbarnsbaser (0-3 år) og storbarnsbaser (ca 2 ½ - 6 år). Slik kan vi gi de yngste barna bedre tumleplass og lekemuligheter på gulvet med materiell som passer for dem. De litt større barna kan ha leker og materiell som er spennende for dem stående framme slik at de kan finne det selv. Sosialt vil dette kunne gi barna flere jevnaldrende lekekamerater. De yngste har stor glede av hverandre. 9

Fagområdene Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i 1barnets interesser, kunnskaper, ferdigheter og alder. Gjennom et positivt syn på barn og barndom skal vi bygge gode relasjoner. (Barnehageloven) Med utgangspunkt i lov, rammeplan, virksomhetsplan og årsplan utarbeider basene egne planer. Planene tar utgangspunkt i barnegruppas alder og størrelse. Barn er forskjellige, og forskjelligheten er en ressurs. Planene er veiledende, dvs at barnas medvirkning er viktig i gjennomføring og resultat. Ett fagområde opptrer sjelden isolert. Flere fag kan være representert samtidig i ett prosjekt eller i hverdagen. For å sikre et helhetlig stimulerende utviklingstilbud, arbeider barnehagen etter de 7 fagområdene rammeplanen definerer. I Barnehagens årsplan finner en mer om hvordan vi tenker å jobbe med fagområdene i det aktuelle året. Kommunikasjon, språk og tekst Gjennom arbeid med kommunikasjon, språk og tekst skal barnehagen bidra til at barna - Lytter, observerer og gir respons i gjensidig samhandling med barn og voksne - Videreutvikler sin begrepsforståelse og får et variert ordforråd - Bruker språket for å uttrykke følelser, ønsker og erfaringer, til å løse konflikter og å skape positive relasjoner i lek og annet samvær - Får et positivt forhold til tekst og bilde som kilde til estetiske opplevelser og kunnskaper, samtaler, og som inspirasjon til fabulering og nyskaping - Får interesse for tall og bokstaver - Lytter til lyder og rytme i språket og blir fortrolig med symboler som tallsiffer og bokstaver - Blir kjent med bøker, sanger, bilder, media m.m. Kropp, bevegelse og helse Gjennom arbeid med kropp, bevegelse og helse skal barnehagen bidra til at barna - Får en positiv selvoppfatning gjennom kroppslig mestring - Skaffer seg gode erfaringer med varierte og allsidige bevegelser og utfordringer - Videreutvikler sin kroppsbeherskelse, grovmotorikk og finmotorikk - Får gode erfaringer med friluftsliv og uteliv til ulike årstider - Utvikler glede ved å bruke naturen til utforskning og kroppslige utfordringer og får en forståelse av hvordan en bruker og samtidig tar vare på naturen - Utvikler forståelse og respekt for egen og andres kropp og for at alle er forskjellige 10

Kunst, kultur og kreativitet Gjennom arbeid med kunst, kultur og kreativitet skal barnehagen bidra til at barna - Utvikler sin evne til å lytte, iaktta og uttrykke seg gjennom allsidige møter med kultur, kunst og estetikk - Tar i bruk fantasi, kreativ tenkning og skaperglede - Blir kjent med ulike genre innenfor musikk og litteratur Etikk, religion og filosofi Gjennom arbeid med etikk, religion og filosofi skal barnehagen bidra til at barna - Får anledning og ro til undring og tenkning, samtaler og fortellinger - Tilegner seg samfunnets grunnleggende normer og verdier - Utvikler toleranse og interesse for hverandre og respekt for hverandres bakgrunn, uansett kulturell og religiøs eller livssynsmessig tilhørighet - Får innsikt i kristne grunnverdier - Får kjennskap til kristne høytider og tradisjoner - Får kjennskap til tradisjoner knyttet til høytider i religioner og livssyn som er representert i barnegruppen - Blir kjent med religion, etikk og filosofi som del av kultur og samfunn Nærmiljø og samfunn Gjennom arbeid med nærmiljø og samfunn skal barnehagen bidra til at barna - Utvikler tillit til egen deltakelse i og påvirkning av fellesskapet - Erfarer at alle mennesker, uansett alder og forutsetninger, inngår i og bidrar til barnehagens fellesskap - Opplever at det tas like mye hensyn til gutter og jenter - Utvikler forståelse for ulike tradisjoner og levesett Antall, rom og form Gjennom arbeid med antall, rom og form skal barnehagen bidra til at barna - Opplever glede over å utforske og leke med tall og former - Tilegner seg gode og anvendbare matematiske begreper - Erfarer, utforsker og leker med form og mønster - Erfarer ulike typer størrelser, former og mål gjennom å sortere og sammenligne 11

Kultur og tradisjoner Dagens barn møter visuelle inntrykk via tv og media daglig. Ofte er dette kommersielle produkter som selger seg selv. Som barnehage og kulturformidlere ønsker vi å supplere den kommersielle kulturen. Vi vil at barna skal få varierte opplevelser; fra klassisk til moderne musikk; fra folkeeventyr til å skape egne historier. Vi vil at de skal møte og delta i teater og kunst, dramatisering og lek. Derfor jobber vi med kulturelle inntrykk gjennom litteratur, sanger, rim, regler, drama, musikk og forming. Vi har samlingsstunder og fellessamlinger på tvers av basene. Vi oppfordrer barna til å opptre, fremføre og dramatisere alene, sammen med andre barn eller sammen med voksne. I Erdal barnehage har vi barn som - Får møte både ny og gammel kultur. - Gjenskaper og skaper ny kultur gjennom ulike «språk» - lek og estetisk uttrykk, sang og musikk. - Som synes det er gøy å vise for andre For å oppnå dette har barnehagen voksne som: - Er bevisst sin rolle som kulturformidlere - Formidler tradisjoner som skaper tilhørighet - Oppfordrer barna til å delta i formidling Kjære barn, du e`framtida for mæ Alt æ trur på ska væks i lag med dæ Du e sannhet og sang, sjølve livet! Eldorado av Åge Aleksandersen 12

Et levende språkmiljø Å lytte, å tale, å lese og å skrive Erdal barnehage har i flere år hatt Språk og språkmiljø som satsingsområde. Vi ser at arbeidet har gitt «frukter», men vi ser også at fokus på barnehagens språkmiljø og barnas språkutvikling er noe vi aldri skal gi slipp på.. Språk er en av de viktigste ferdighetene et barn lærer seg i førskolealder. Uten et funksjonelt språk er det vanskelig å delta aktivt i sosiale sammenhenger samt tilegne seg kunnskaper og ferdigheter. Språk har en formside, en uttrykksside og et innhold. Dette skal vi jobbe med. Alle aktiviteter som gjør at barnet må bruke språket sitt er gode tiltak på veien til å utvikle et godt språk og en språklig bevissthet. Alle grep vi gjør er også viktig med tanke på å skulle utvikle lese- og skriveferdigheter senere. Når barn skal lære seg å lese og skrive, skjer det med utgangspunkt i de muntlige ferdighetene deres. Et godt utviklet ordforråd er den viktigste enkeltfaktoren for at en skal bli god til å lese og skrive. Derfor er alle aktiviteter som fremmer språkutvikling og styrker bruk av det muntlige språket, viktige å ta vare på og bruke aktivt sammen med barna. Språkutvikling skjer best gjennom bruk av språket i meningsfulle sammenhenger. Å samtale er å kommunisere med barnet i en meningsfull sammenheng. Vi snakker med barna om det som skjer her og nå, om det som opptar oss og det som opptar barnet. Det er viktig at vi voksne er bevisst vår egen språkbruk og vår rolle som språkmodeller for barna. Barnehagen og barnas familie har en viktig rolle i barnas språkutvikling. Vi vil bruke språket aktivt gjennom rim, rytme, regler, høytlesing, sang, musikk, eventyr, drama, lek inne og ute, på tur og via andre kulturelle opplevelser. Sammen med barna vil vi utforske og utvikle språket og skape et levende språkmiljø. Eg må lære meg til å snakke med deg. Ikkje slik eg snakkar med andre. Du er ikkje lik nokon n andre eg kjenner. Difor må eg læra- å snakke med deg. Og du - må øve deg på det same. 13

Prosjektarbeid Prosjekt er en arbeidsform der barnas medvirking står sentralt, og der vi tar utgangspunkt i barnas iver etter å undersøke, finne utav, fabulere og lære. Vi ønsker å få frem barnas undring, tanker, ideer og teorier. Veien blir til mens vi går, og vi vet aldri hvilken retning den tar. Prosjektarbeidet starter som regel med en eller annen form for INSPIRASJON uti fra årets satsingsområde eller hovedtema. Inspirasjonen vekker nysgjerrigheten og interessen hos barna og gir de lyst til å undersøke og finne ut av ting. Slik inspirasjon kan eksempelvis være en gjenstand, en lyd, et musikkstykke, et bilde, noe som smaker og lukter, noe vi finner i skogen eller på uteområdet i barnehagen. Nesten hva som helst. Noen ganger er det vi voksne som tar initiativ til prosjekter, andre ganger er det barna. Prosjektarbeidet skal inneholde fagområdene fra rammeplanen, men vektleggingen kan variere ut i fra hvilke barn vi jobber sammen med (bakgrunn, interesse, forutsetninger osv..) og hvilken retning prosjektarbeidet tar. Vi har klare målsettinger for hva vi vil med prosjektet, men er åpne for barnas innspill og medvirkning. Kanskje dukker det opp et nytt prosjekt i prosjektet? Leken skal være sentral og sammen med fokus på sosial - og språklig kompetanse, danner den rammene for prosjektarbeidet! Prosjektarbeidene kan variere i størrelse, noen kan være unnagjort på en dag andre kan vare over lang tid. Prosjektarbeidet gjennomføres like gjerne utendørs som innendørs. Alle barn har en gnist i seg, alt vi trenger gjøre er å tenne den. Roald Dahl 14

En flerkulturell barnehage Erdal barnehage har barn fra ulike land og kulturer. Noen barn har deler av familien sin som kommer fra andre land eller kulturer. I barnehagens verdigrunnlag fokuserer vi på det som er felles for alle mennesker, samt at vi understreker retten til - og det verdifulle i å være forskjellig. Mennesker er forskjellige og forskjellighetene er en ressurs. Overgang barnehage - skole Askøy kommune har utarbeidet rutiner for overgangen mellom barnehage og skole. Rutinene er utarbeidet i et samarbeid mellom barnehageavdelingen og undervisningsavdelingen for å sikre at skolen får relevant informasjon om barna før de starter og kan ta godt i mot barna. Informasjonen som gis til skolen drøftes med foreldrene på en foreldresamtale/sluttsamtale i februar/mars. Skolen får informasjonen skriftlig når foreldrene har gitt sitt samtykke. Barnehagen bidrar til at barn og foreldre ser fram skolestart og nye utfordringer med glede. I Erdal barnehage har vi barn som: - Føler seg trygge og klar for å begynne på skolen For å oppnå dette har barnehagen voksne som: - Samler barn som skal begynne på skolen i egne grupper to ganger i uken - Har samtaler med barna omkring deres forventninger til det å være skolebarn - Har vi ulike aktiviteter som barna kan dra nytte av når de starter på skolen - Besøker Erdal skole sammen med barna. 15

Pedagogisk dokumentasjon I dokumentasjonen jakter vi på barneperspektivet og synliggjør dette for barna, for oss som jobber i barnehagen, for foreldrene og for andre som besøker barnehagen. Dokumentasjon viser barna at det de gjør er betydningsfullt og meningsskapende. Dokumentasjonen forteller en historie og de som ser eller leser den kan gjenkjenne seg selv, reflektere over og lære av det de ser/leser Vi dokumenterer for å få kunnskap om det enkelte barn og for å få informasjon om hva barna er opptatt av. Slik kan vi gripe fatt i deres interesser og ta dette inn i prosjektarbeid og daglige samtaler. På denne måten blir dokumentasjon en metode for å fremme barnas medvirkning i barnhagen. Dokumentasjonen brukes samme med barna som utgangspunkt for samtaler og aktiviteter. Dette er nyttig når vi skal skape et levende språkmiljø og stimulere barnas evne til å gi uttrykk for sine tanker og ideer. Dokumentasjonen vil også vise hvordan barna lærer og utvikler seg. Videre brukes dokumentasjon i vurderingsarbeidet for å synliggjøre og utvikle barnehagens praksis. Noe av dokumentasjonen henges på veggen på basene og noe vises på foreldresamtaler og møter. Vårt mål for pedagogisk dokumentasjon: - Styrke og utvikle barnas språklige kompetanse. - Synliggjøre barnas læring i lek og prosjekter. - Skape refleksjoner og ny innsikt om barns læring. For å oppnå dette: - Har vi fokus på barnas læring og opplevelser når vi dokumenterer. - Bruker vi dokumentasjonen som utgangspunkt for samtaler med barna. - Gjør vi dokumentasjonen synlig og tilgjengelig 16

Vurdering Vurdering er viktig for å kunne fornye virksomheten og barnehagen som organisasjon. Et systematisk vurderingsarbeid legger grunnlaget for barnehagen som en lærende organisasjon. Vurdering av barnehagens pedagogiske virksomhet skal gjennomføres på en planlagt, systematisk og åpen måte. Samtalen med barnet står sentralt i vurderingsarbeidet: Gjennom å utveksle tanker og idéer før, under og etter aktiviteter, medvirker barnet i egen hverdag, og får god innsikt i det som skjer. Dokumentasjon gjennom bilder og tekst vil være et utgangspunkt for refleksjon sammen med barna, og skal sammen med observasjoner av enkeltbarn og gruppe gi grunnlag for videre pedagogisk arbeid. I årsplanen presenterer vi hva skal ha fokus på i vurderingsarbeidet det aktuelle barnehageår. Både barn, foreldre og personalet deltar i vurderingsarbeidet. Hvem Mål Hvordan Når Personalet Reflektere over - og utvikle egen praksis Foreldre Barna Invitere foreldre til å engasjere seg i - og til å bidra til barnehagens innhold, samt gi tilbakemelding på det arbeidet vi gjør. Medvirke i sin egen hverdag Vurderingsoppgaver Hva fungerer bra, hva må endres hvordan og hvorfor? Brukerundersøkelser Samtaler Gruppearbeid Barneintervju Samtaler i hverdagen Observasjoner Aktiv lytting, på «jakt» etter barnas innspill og uttrykk Kontinuerlig, på basemøter og baseledermøter Kontinuerlig Foreldresamtaler Foreldremøter Daglig Samlingsstunder Intervju om våren 17

Samarbeid Foreldresamarbeid Skal vi nå våre mål i arbeidet med barna er vi avhengig av et godt og konstruktivt samarbeid med barnas hjem. Barnehagen ønsker et aktivt samarbeidsutvalg som sammen med ansatte bidrar til å skape et godt sted å være for barn, foreldre og ansatte. Barnehagen skal representere et kompletterende miljø i forhold til hjemmet, og vi skal utvise en gjensidig respekt og anerkjennelse for hverandres ansvar og oppgaver i forhold til barna, jfr. barnehageloven. Barn i dag har mange valg. For barna kan det bli vanskelig å forstå hva som kan være greit og ikke, hva de kan få og ikke. Å sette tydelige, forutsigbare og forståelige grenser er normalt. Å si nei uten begrunnelse både fra foreldre og barnehagen personale må være lov. Vårt mål: - Vi ønsker at barn og foreldre skal føle seg velkommen i barnehagen. - At foreldre skal føle seg trygge på at barnet blir godt ivaretatt. - At barnet får en god oppstart i barnehagen. - At foreldre får god og nyttig informasjon. - At foreldre opplever oss som en lærende organisasjon som er i pedagogisk og faglig utvikling til det beste for barna og de ansatte. Vi forventer: - At det brukes god tid ved tilvenning. - At dere gir beskjed hvis barnet ikke kommer i barnehagen. - Gjensidig respekt og god dialog. - At informasjon fra barnehagen blir lest. - Konstruktiv kritikk - At dere møter på foreldremøter, foreldresamtaler, - At dere sier ha det når dere drar. Foreldreråd Foreldrerådet består av barnas foresatte. Foreldrerådet skal ivareta barnas og foreldrenes interesser når det gjelder å sikre barna gode utviklings- og aktivitetsmuligheter. Foreldrerådet skal fremme samarbeidet mellom hjem og barnehage. På foreldremøte velges 2 representanter med vara til samarbeidsutvalget. Samarbeidsutvalget (SU) SU er samarbeidsorganet for foreldre, personalet og eierne. SU har ansvar for alminnelig drift i nært samarbeid med styrer. 18

Samarbeid med andre instanser Vi samarbeider med Pedagogisk Psykologisk Tjenestekontor (PPT). Her får barn, personale og foreldre kyndig veiledning, hjelp og støtte ved behov. I tillegg samarbeider barnehagen med skolen, helsestasjonen, sykehus, primærlege og barnevern etter behov. Vi tar også imot lærlinger, studenter, elever. At ulike mennesker er innom i barnehagen vår, er både lærerikt, spennende og nødvendig for å utvikle barnehagen. Med en venn deles minnene fra i går, gleden i dag og håpet i morgen. 19