Hvordan kan nullvekstmålet finansieres? En analyse av politikernes preferanser Frokostseminar 22.mai 2019
MISSUM-prosjektet Analysere statlige insentivordninger for mer bærekraftig bytransport Stadsmiljøavtaler (Sverige) og Byvekstavtaler (Norge) Samarbeid mellom Universitetet i Lund, VTI, NTNU og Urbanet UTGANGSPUNKT Restriktive tiltak er samfunnsøkonomisk effektivt, men politisk krevende Kan lokale myndigheter ha styringen over virkemidlene, og staten finansiere resultater på biltrafikk og miljø? Ulike deloppgaver i prosjektet Internasjonale erfaringer Analyser av politikernes preferanser Utvikle en insentivmodell for statlige finansieringsordninger Teste modellen opp mot tiltakspakkene i Norge og Sverige
Byvekstavtaler i Norge Analyse av politikernes prioriteringer Holdninger til vekst i biltrafikken? Prioritering av virkemidler og finansiering? Hva påvirker valg av tiltakspakke/byvekstavtale?
HOLDNINGER TIL VEKST I BILTRAFIKKEN
Utfordringer knyttet til biltrafikk 60 Utfordringer knyttet til biltrafikk i ditt byområde i dag (prosent) 50 40 30 20 26 28 35 10 0 8 11 18 Miljø/forurensning Trafikksikkerhet Køproblemer I svært stor grad Til en viss grad
Holdninger til fortsatt vekst i biltrafikken 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 Biltrafikkveksten 39 32 19 10 Ikke noe problem Bør dempe veksten Bør ikke øke Bør reduseres Totalt
Holdninger til fortsatt vekst i biltrafikken Bystørrelse Politisk tilhørighet 45 40 35 30 25 20 15 10 5 32 32 9 11 24 16 34 41 Mindre byer Større byer 70 60 50 40 30 20 10 15 48 9 11 18 58 20 21 Venstresiden Høyresiden 0 Ikke noe problem Bør dempe veksten Bør ikke øke Bør reduseres 0 Ikke noe problem Bør dempe veksten Bør ikke øke Bør reduseres
PRIORITERING AV VIRKEMIDLER OG FINANSIERING
Prioritering av virkemidler for å redusere biltrafikken Virkemidler for redusert bilvekst (prosent) Forbedret kollektivtilbud 68 27 Økt tilrettelegging for sykkel 45 32 Lokalisering av arbeidsplasser rundt knutepunkt 33 38 Økt tilrettelegging for gående 37 31 Øke kostnader ved bruk av bil 11 26 Redusere offentlige p-plasser i sentrum 13 21 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 I svært stor grad Til en viss grad
I snitt mener politikerne at staten bør dekke 58 % av den nødvendige transportveksten, og at 45 % av midlene bør gå til forbedring av kollektivtilbudet 11 Hvor stor andel av den nødvendige transportveksten bør finansieres av de ulike aktørene (prosent, snittverdier) 12 3 Staten Fylkeskomunen/regionen Bykommunen Bilistene Kollektivtrafikantene 17 Hvor stor andel av midlene bør gå til de ulike tiltakene (prosent, snittverdier) 13 45 Forbedring av kollektivtilbudet Bedre fremkommelighet for biltrafikk Bedre tilrettelegging for syklister Bedre tilrettelegging for gående 58 16 25
Finansiering fordelt på byområde Hvem skal betale Hva skal pengene gå til? Kollektivtrafikantene 4 2 Syklende 15 17 Bilistene Bykommunen Fylkeskommunen 12 13 11 10 18 14 Gående Bilistene 13 13 24 29 Staten 55 61 Kollektivtrafikantene 41 48 0 10 20 30 40 50 60 70 3 største Mindre byer 0 10 20 30 40 50 60 3 største Mindre byer
HVA PÅVIRKER VALG AV TILTAKSPAKKE?
Faktorer som påvirker valg av tiltakspakke Faktorer som påvirker valget (Elastisitet) Behov for statlige insentiver (avhengig av tiltak) 1.00 0.80 0.60 0.91 0.80 0.60 0.69 0.40 0.20 0.25 0.40 0.30 0.00 0.20-0.20-0.40-0.28 0.00-0.60-0.80 Statlig finansiering -0.62 Bompenger Parkering Miljøsatsing -0.20-0.40-0.27 Bompenger Parkering Miljøsatsing
Oppsummering Lokale myndigheter bekymret for økende biltrafikk Men stor uenighet om utfordringene politisk Størst vilje til å satse med på kollektivtransport Større variasjon i vilje til å satse på vegutbygging Klar polarisering av debatten Behov for mer balanserte tiltakspakker Bedre kunnskap om hvem som rammes av bompenger Fordelingsvirkninger avhenger av hvem som får nytte av tiltakene Vegutbygging eller kollektivsatsing? «Pisk og gulrot»