E6 Brattåsen Lien Grane kommune

E6 Brattåsen Lien Grane kommune Konsekvensutredning tema: nærmiljø og friluftsliv Mars 2010

. Forside: Dagens E6 har lav standard Kartgrunnlag: Statens vegvesen og Statens kartverk Foto: Multiconsult AS

Forord Forord Statens vegvesen Region nord planlegger å bygge ny E6 på strekningen mellom Brattåsen og Lien i Grane kommune. I forbindelse med kommunedelplanen for vegstrekningen skal det utarbeides konsekvensutredning, i tråd med bestemmelsene i planog bygningslovens kapittel VII-A og forskrift om konsekvensutredninger. Utbygging av denne parsellen er en del av Helgelandspakken, som er en prioritert oppgave i Nasjonal transportplan (NTP) for 2010 19. Utbyggingen vil gi bedre trafikksikkerhet og framkommelighet på en strekning som lenge har vært preget av mange alvorlige ulykker. Foreliggende rapport er en konsekvensutredning av ny E6 for temaet nærmiljø og friluftsliv. Det er tidligere utarbeidet et eget registreringsnotat for temaet i regi av Vegvesenet. Dette inngår som en del av grunnlagsinformasjonen i denne rapporten. Arbeidet er ledet av Statens vegvesen Region nord ved Dagfinn Brækken. Multiconsult AS har vært engasjert til å utrede temaet. Naturforvalter Vegard Meland har ledet arbeidet fra konsulentens side. Denne rapporten er utarbeidet av Meland, mens siv.ing. Lars Hjermstad har hatt ansvaret for kvalitetssikring. Eventuelle spørsmål til delrapporten eller øvrige deler av planleggingen kan rettes til: Statens vegvesen Region nord Helgelandspakken Prosjekt E6 Lien Brattåsen Prosjektleder Dagfinn Brækken Telefon 75 11 34 42 E-post: dagfinn.brakken@vegvesen.no Oslo, 9. mars 2010 3

E6 Brattåsen Lien Konsekvensutredning, tema nærmiljø og friluftsliv Innhold Forord... 3 Innhold... 4 0 Sammendrag... 5 0.1 Innledning... 5 0.2 Metode... 5 0.3 Tiltaket... 5 0.4 Registrering og verdivurdering... 5 0.5 Omfang og konsekvens... 6 0.6 Konsekvenser i anleggsperioden... 7 0.7 Avbøtende tiltak... 7 0.8 Oppfølgende undersøkelser... 7 1 Innledning... 8 1.1 Bakgrunn... 8 1.2 Mål for prosjektet... 8 1.3 Dagens situasjon... 8 1.4 Planprosess... 8 2 Beskrivelse av tiltaket... 9 2.1 Alternative korridorer... 9 2.2 Alternativer... 9 3 Metode... 12 3.1 Planprogrammet... 12 3.2 Metodikk... 12 3.3 Influensområde... 14 3.4 Innsamling av grunnlagsinformasjon... 15 4 Registreringer... 16 4.1 Grane kommune... 16 4.2 Skole og barnehage... 16 4.3 Tettsteder... 17 4.4 Overnattingssteder... 17 4.5 Idrettsanlegg... 18 4.6 Friluftsliv... 19 4.7 Fiske... 20 4.8 Jakt... 21 5 Verdivurdering... 24 6 Omfang og konsekvenser... 28 6.1 Innledning... 28 6.2 Støy... 28 6.3 Luftforurensning... 29 6.4 Fiske og friluftsliv... 29 6.5 Alternativ 0... 29 6.6 Alternativ 1b... 29 6.7 Alternativ 1b-Svenningåsen... 33 6.8 Alternativ 4... 34 6.9 Oppsummering... 36 6.10 Konsekvenser i anleggsperioden... 37 6.11 Avbøtende tiltak... 37 6.12 Oppfølgende undersøkelser... 37 Referanser... 38 4

Sammendrag 0 Sammendrag 0.1 Innledning Bakgrunnen for arbeidet med ny E6 mellom Brattåsen og Lien er at vegen i dag har svært dårlig standard i forhold til funksjon, og er ulykkesutsatt. Dette er en..konsekvensutredning av ny veg for tema nærmiljø og friluftsliv. 0.2 Metode Metodikken er beskrevet i Statens vegvesens håndbok 140 Konsekvensanalyser. Influensområde for tiltaket for tema nærmiljø og friluftsliv omfatter det området og de forbindelseslinjene som berøres direkte av de ulike vegalternativene og områder ved dagens E6. Det er gjort registreringer innenfor influensområdet, og det er delt i delområder som er gitt verdi. Omfang og konsekvens av de ulike alternativene for ny E6 er så vurdert. 0.3 Tiltaket Det utredes tre alternativer, alt. 1b, alt. 1b- Svenningåsen og alt. 4. De har felles føring på parsellene Brattåsen Stormoen og Høgtun Lien. Alternativ 1b Alternativet startet i dagens E6 ved Brattåsen, og legges stort sett øst for denne i skogsområdene fram til Stormoen. Her anlegges det kryss med dagens E6 før Svenningdalselva og jernbanen krysses på bru. Videre er vegen lagt i skogsområdene vest for jernbanen. Rett sør for Trofors legges vegen i to korte tunneler (hhv. 275 og 180 m) før jernbanen igjen krysses på bru like nord for stasjonen. Det bygges kryss og nye lokalveger på Trofors. Forbi Nedre Svenningdal er alternativet lagt tett på jernbanen Videre nordover følges jernbanen helt fram til Valryggen. Vefsna krysses med bru over til Lien. Her anlegges kryss som gir tilkobling til dagens E6. Alternativ 1b-Svenningåsen Dette alternativet er lagt vest for bebyggelsen på Trofors. Det følger alt. 1b over Svenningdalselva og jernbanen. Herifra dreier det gradvis vestover fra alt. 1b. Det stiger så opp mot Bergdalen som krysses på bru før det går rett inn i en omtrent 230 meter lang tunnel. Etter tunnelen følger en dagsone før Storlarsbekken krysses på bru. En ny omtrent like lang tunnel følger og to nye bruer, bl.a. over Stengvassbekken. Gjennom Svenningåsen er alternativet lagt i en 350 meter lang tunnel før det faller ned mot jernbanen som krysses på ny bru. Etter kryssing av jernbanen ved Høgtun følges alt. 1b videre. Atkomst til Trofors fra sør blir via dagens vegsystem fra kryss på Stormoen og fra nord via kryss på Lien. Alternativ 4 Fra Stormoen følger dette alternativet i grove trekk dagens E6 fram til Vegset. Det bygges ny bru over Austervefsna øst for dagens bru som sikrer tilkobling til Trofors og rv. 73. På Vegset forlates dagens E6 og alternativet legges i skogsområdene øst for den for å unngå negativ påvirkning på bebyggelse og landbruket på Fellingfors. Dagens E6 krysses ved Almdalselva, og Vefsna krysses på bru i dette området. Rett etter kryssing av Vefsna legges alternativet i en ca. 200 m lang tunnel under Eriksmoen, før alternativet følger de andre fram til Lien. 0.4 Registrering og verdivurdering Vefsnavassdraget er gitt stor verdi for nærmiljø og friluftsliv. Bruken per i dag forsvarer ikke så stor verdi, men vassdraget er varig vernet og potensialet for økt bruk ifm. fiske og friluftsliv generelt er stort, spesielt om kampen mot gyro lykkes. Tettstedet Trofors (inkludert Vegset) er også gitt stor verdi. Her er det mange boliger, skole, barnehage og sentrumsfunksjoner. Tettstedet Grane gis middels verdi. Det har ikke så mange nærmiljøfunksjoner, og heller ikke så tett bosetning. Nevermoen med 5

E6 Brattåsen Lien Konsekvensutredning, tema nærmiljø og friluftsliv skytebane og turområde er også gitt middels verdi. Mindre områder med bebyggelse som Båfjellmoen, Fellingfors og Nedre Svenningdal er gitt liten til middels verdi. Resterende utmarksområder er gitt liten verdi. Bruken er forholdsvis liten, og det er ikke spesielle verdier for dette temaet selv om områdene brukes noe til turgåring og jakt. Det er også god tilgang på alternative områder. 0.5 Omfang og konsekvens Alternativ 0 0-alternativet er å beholde dagens veg uten større endringer. Trafikken på E6 vil øke i framtida, slik at ulemper for beboere langs vegen vil øke. 0-alternativet er sammenligningsgrunnlaget, og har pr. def. ingen konsekvenser. Alternativ 1b Alternativ 1b er for en stor del lagt i skogsområder. Bruken av disse er begrenset til noe turgåing, jakt og bærplukking. Unntaket er Nevermoenområdet med skytebane som brukes noe mer. Tiltaket innebærer et nytt inngrep som forringer dette området som turområde noe. Alternativet gir en avlastning av dagens veg mellom Stormoen og Lien. På denne strekningen er det flere boliger som ligger tett på dagens veg. Trafikken vil bli kraftig redusert, noe som gir en bedring for nærmiljøene og det blir også mye tryggere å ferdes etter vegen for gående og syklende. For nærmiljøene på Nedre Svenningdal og Valryggen medfører alternativet et nytt inngrep. Føringen er spesielt uheldig for Nedre Svenningdal. Ny lokalvegtilknytting på Trofors gir et nytt inngrep i nærheten av boliger. En bolig innløses. Vassdraget krysses med bru to ganger, mens alternativet gir mindre nærføring til elva enn dagens E6. En fjerning av dagens veg mellom Brattåsen og Stormoen er positivt i så måte, her er vegen lagt nær elva. På resten av strekningen vil dagens E6 opprettholdes som lokalveg, så inngrepet forsvinner ikke selv om trafikken vil avta. Samlet sett bedømmes likevel alternativet å ha en liten negativ konsekvens for vassdraget siden bruer er et nytt inngrep. Samlet sett har alternativet liten positiv konsekvens (+). Begrunnelsens for det er positiv avlastning for en rekke boliger langs dagens veg. Føringen forbi Nedre Svenningdal er negativ, men her bor det så få at det ikke gir store utslag i de samlede vurderingene. To kryssinger av vassdraget er også negativt. Alternativ 1b-Svenningåsen Alternativ 1b-Svenningåsen er identisk med alt. 1b bortsett fra at det er lagt lenger vest for Trofors. Dette medfører at det ikke har noen påvirkning på bebyggelsen på Nedre Svenningdal. Alternativet har heller ikke noen nye lokalveger på Trofors. Det kommer derfor bedre ut enn alt. 1b. Som 1b gir alternativet en positiv avlastning for bebyggelse langs dagens E6. Konsekvensen vurderes som liten til middels positiv (+/+ + ). Alternativ 4 Mellom Brattåsen og Båfjellmoen er det negative omfanget av alternativet knyttet til at det utgjør et nytt inngrep i skogsområder, herunder Nevermoen, og innløsning og nærføring til boliger. Siden alternativet legges i samme korridor som dagens E6 mellom Svebakken og Vegset innebærer alternativet ingen ny situasjon, men ny veg gir inngrep. For bebyggelse mellom Vegset og Lien er alternativet positivt siden ny veg først legges øst for dagens E6 og siden krysser elva og legges på vestsiden. Alternativet medfører tre nye bruer over vassdraget. Dette har et visst negativ omfang. Fem boliger må innløses. Konsekvensen vurderes samlet sett å være liten negativ ( ). Oppsummering Alt. 1b og alt. 1b-Svenningåsen gir en avlastning for nesten all bebyggelse langs dagens E6. Alternativene gir inngrep i skogsområder, men bruken i friluftssammen- 6

Sammendrag heng er såpass liten at den negative konsekvensen er begrenset. For alt. 1b er føringen forbi Nedre Svenningdal uheldig. Det er trangt mellom elva og jernbanen, og en ny veg her vil gi ulemper for beboerne. Alternativ 4 følger for en stor del eksisterende E6, og gir derfor ikke så positiv avlastning for nærmiljøer langs dagens. Alle alternativer krysser Vefsnavassdraget på bruer. Dagens bruk av elva er liten, men den har et stort potensial i friluftssammenheng. Dette har derfor et visst negativt omfang. Alt. 1b-Svenningåsen rangeres som det beste alternativet fulgt av alt. 1b og alt. 0. Alt. 4 er det dårligste. Tabell 0-1: Oppsummering av omfangs- og konsekvensvurderingene for de ulike alternativene Alternativ Konsekvens Rangering 0-alt. 0 3 Alt. 1b + 2 Alt. 1b-Svenningåsen +/++ 1 Alt. 4 4 0.6 Konsekvenser i anleggsperioden kan gi forbigående problemer knyttet til støy og forstyrrelse, og naturlige ferdselslinjer kan bli stengt. Støy vil først og fremst være et problem i normal arbeidstid, en periode hvor turområder benyttes lite. Anleggsaktiviteten kan også gi begrenset fremkommelighet på lokalveger. 0.7 Avbøtende tiltak Avbøtende tiltak kan dempe de negative konsekvensene av en ny veg. Følgende tiltak er aktuelle for dette prosjektet. informasjon til berørte beboere om hva de kan forvente av støy, vibrasjoner, stenging av veger og andre faktorer både i forkant og underveis støytiltak 0.8 Oppfølgende undersøkelser Det anses ikke nødvendig med spesielle oppfølgende undersøkelser i forbindelse med konsekvensutredningen. I den videre planleggingen må det gjøres detaljerte støyutredninger og nødvendige tiltak må prosjekteres. Ny veg vil medføre anleggsaktivitet i nærheten av boliger og i turområder. Dette 7

E6 Brattåsen Lien Konsekvensutredning, tema nærmiljø og friluftsliv 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Parsellen Brattåsen Lien inngår i planene med dels utbedring og dels ombygging av E6 på en 29 km lang strekning mellom Brenna og Lien. På strekningen Brenna Brattåsen foreligger det vedtatte reguleringsplaner. E6 Brenna Brattåsen Lien er beskrevet i Nasjonal transportplan 2010 2019 /23/. Der heter det at det er knyttet usikkerhet til valg av løsning på deler av strekningen grunnet manglende planavklaring, og dermed også knyttet stor usikkerhet til kostnadsanslag og virkningsberegninger. Om finansiering heter det: I første fireårsperiode prioriteres også omlegging av E6 på strekningen Harran Nes bru med bygging av ny bru over Namsen i Grong kommune i Nord-Trøndelag. I tillegg legges det opp til å videreføre utbedringen av E6 i Nordland ved at det foreslås statlige midler til strekningen Brenna Brattås Lien i Grane kommune. Lokalt arbeides det med opplegg for delvis bompengefinansiering av den videre utbyggingen av E6 på Helgeland. Framdriften på dette prosjektet vil derfor være avhengig av om det blir tilslutning til et slikt opplegg. Dersom det ikke blir tilslutning til et opplegg for delvis bompengefinansiering av E6- utbyggingen på Helgeland, fullføres prosjektet E6 Brenna Brattås Lien med statlige midler i siste seksårsperiode. 1.2 Mål for prosjektet De overordnede mål for prosjektet er å: redusere reisetid og bedre forutsigbarhet for langdistansetransporter redusere ulykkesrisiko legge til rette for overføring av lokal trafikk, og skille myke trafikanter og saktegående kjøretøy fra E6-trafikken for å redusere ulykkesrisikoen og miljøulemper sikre høy framkommelighet og sikkerhet på E6 mellom Brattåsen og Lien 1.3 Dagens situasjon Parsellen starter ved Brattåsen, ca. 7 km sør for Trofors i Grane kommune. Strekningen fram til Lien er ca. 17 km lang og ligger på stamvegrute 7 (E6) som går fra Trondheim til Fauske. E6 er den eneste fergefrie vegforbindelsen mellom Trondheim og Nord-Norge. Foruten betydningen som hovedforbindelse mellom landsdelene har ruten en viktig regional funksjon som intern forbindelse mellom Grane og Mosjøen. E6 har tilknytning til de ytre deler av kysten i Nordland via øvrig riksvegnett. Næringslivet i Nordland, spesielt fiskeindustrien på kysten, er i høy grad avhengig av E6. Dagens E6 er en tofeltsveg som går gjennom tettstedene Trofors og Grane. Vegen er smal, har dårlig kurvatur og har nedsatt fartsgrense på hele strekningen (60- og 70-soner). Det er randbebyggelse mellom Svebakken sør for Trofors, og helt nord til Grane. Det er ikke gang- eller sykkelveg på strekningen. Årsdøgntrafikken på strekningen varierer mellom ca. 1 500 og 1 900 kjøretøy. Tungtrafikkandelen varierer mellom 20 27 %. Vegen er ulykkesbelastet og holder ikke kravene til stamvegstandard etter vegnormalene. På strekningen ble det i perioden 1999 2007 registrert 21 personskadeulykker, hvorav tre dødsulykker, tre ulykker med alvorlig skade og 15 ulykker med lettere personskader. I tillegg var vegen på strekningen gjennom vintrene i perioden 2003/2004 2006/2007 stengt 32 ganger pga. bilberging. I den samme perioden ble det registrert 16 tilfeller av ras ned på vegen fra Reinfjellnasen. 1.4 Planprosess Statens vegvesen utarbeidet vinteren 2008 forslag til planprogram for parsellen /1/. Programmet var til høring våren 2008. Det kom 14 merknader til programmet. Planprogram ble vedtatt av Grane kommune, som er planmyndighet 18.12.08. Delutredninger for ulike fagtemaer vil ferdigstilles tidlig i 2010, og konsekvensutredning og kommunedelplan for ny E6 vil sendes på høring i løpet av våren 2010. 8

Beskrivelse av tiltaket 2 Beskrivelse av tiltaket 2.1 Alternative korridorer Gjennom planarbeidet så langt er det foretatt en forhåndsvurdering av aktuelle korridorer for ny E6 på øst- og vestsiden av Svenningdalselva/Vefsna. Det er gjennomført et åpent møte like etter annonsert oppstart av planarbeidet, og både på og i etterkant av dette møtet kom det inn flere forslag til alternative vegføringer fra beboerne i Grane. Det har vært en lang prosess fra planprogrammets ulike korridorer og fram til de endelige alternativene som nå utredes. Det har foreligget en rekke ulike alternativer tidligere, men de er etter en medvirkningsprosess med kommunen forkastet. Dette er nå sammenfattet og det foreligger tre alternativer. Disse er vist i figur 2-5. 2.2 Alternativer Ny E6 planlegges med stamvegstandard etter vegnormalene. ÅDT ligger mellom 1 500-4 000, noe som med fartsgrense 80 km/t gir vegklasse S2 som er 8,5 meter vegbredde fordelt på 1 meter skulder pr. side og 2 felt à 3,25 meter kjørebanebredde. Av sikkerhetsmessige årsaker er enkeltavkjørsler unngått. Tilknytningen til E6 skjer via lokalt vegnett og et fåtall kryss. krysses på bru og alternativet fortsetter vekselvis i skjæring og fylling i skoglandskapet fram til Stormoen. Her anlegges det kryss med dagens E6 som blir hovedkryss til rv. 73 (Hattfjelldal) og Trofors (fv. 73) før Svenningdalselva krysses på bru. Opp fra elva legges vegen på fylling. Jernbanen krysses med bru. Videre er vegen lagt i skogsområdene vest for jernbanen. Rett sør for Trofors legges vegen i to tunneler før jernbanen igjen krysses på bru like nord for stasjonen. I dette området bygges avkjørsel og nye lokalveger på Trofors. Forbi Nedre Svenningdal er alternativet lagt tett på jernbanen for å begrense tapet av dyrket jord og gi så stor avstand som mulig til bebyggelsen. Videre nordover følges jernbanen helt fram til Valryggen. Terrenget er forholdsvis flatt her, og en unngår derfor store terrenginngrep. Flere lokal-/gårdsveger må legges om på denne strekningen Tre bekker krysses på bru. Vefsna krysses med bru over til Lien. Her anlegges et kryss for å sikre atkomst til dagens E6. Alternativ 1b Alternativet starter i dagens E6 ved Brattåsen. Den følges fram til kryssing av Høgåsbekken. Her gjør dagens veg en markert sving, mens ny veg legges mer rett fram og krysser bekken på bru. Etter bekkekryssingen krysses dagens E6 og ny veg legges i skogsområdene på østsida. Rotstokkmobekken Figur 2-2. Det er mange boliger langs dagens E6 Figur 2-1: Tverrprofil 9

E6 Brattåsen Lien Konsekvensutredning, tema nærmiljø og friluftsliv Alternativ 1b-Svenningåsen Dette alternativet er lagt vest for jernbanen forbi Trofors. Det følger alt. 1b over Svenningdalselva og jernbanen. Herifra dreier det gradvis vestover fra alternativ 1b. Det stiger så opp mot Bergdalen som krysses på bru før det går rett inn i en omtrent 230 meter lang tunnel. Etter tunnelen følger en dagsone før Storlarsbekken krysses på bru. En ny omtrent like lang tunnel følger og to nye bruer, bl.a. over Stengvassbekken. En 350 meter lang tunnel gjennom Svenningåsen før alternativet faller ned mot jernbanen som krysses på ny bru. Etter kryssing av jernbanen ved Høgtun følges alternativ 1b videre. Alternativet er lagt i et sidebratt terreng, noe som medfører store terrenginngrep. Alternativ 4 Alternativ 4 sammenfaller med alternativ 1b fram til Stormoen. Herifra følges dagens E6 fram til Vegset, men økt vegbredde og strengere kurvaturkrav medfører store terrenginngrep. Austervefsna krysses på bru. På Vegset blir det som i dag et kryss som gir atkomst til Trofors, Hattfjelldal og lokalveger. Nord for Vegset dreier alternativet østover og legges i skogområdene øst for dagens E6 forbi Fellingfors. Et stykke sør for Almdalselva dreier alternativet vestover. Her bygges atkomstveg til dagens E6. Vefsna krysses så på bru like sør for Fellingforsholmen. Etter kryssing av elva følger en tunnel på omtrent 200 meter før alternativet faller sammen med alt. 1b. ved Høgtun. Figur 2-4: Dagens E6 Figur 2-3: Fra Vegset 10

Beskrivelse av tiltaket Figur 2-5. Alternativer for ny E6 11

E6 Brattåsen Lien Konsekvensutredning, tema nærmiljø og friluftsliv 3 Metode 3.1 Planprogrammet Under tema nærmiljø og friluftsliv heter det i planprogrammet /1/. Nærmiljø defineres som menneskers daglige livsmiljø. Friluftsliv defineres som opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelse. Temaet nærmiljø og friluftsliv skal ta for seg tiltakets virkning for beboerne i og brukerne av det berørte området. Relevante forhold knyttet til nærmiljø og friluftsliv skal dokumenters ut fra den grunnlagsinformasjonen som ligger tilgjengelig fra offentlige etater, lag, organisasjoner og andre i tillegg til fra befaringer i området. Områder for utendørs aktivitet, friluftsområder, ferdselslinjer, bruk av strandsone ved elva og andre spesielle friluftskvaliteter skal kartlegges. Konsekvensene av vegtiltaket vil kunne omfatte endringer av utearealenes kvalitet på grunn av arealbeslag, endret tilgjengelighet og endret støynivå. Barn og unges muligheter for aktiviteter ute, samt forhold for gående og syklende skal også vurderes under dette temaet. Barrierevirkninger og arealforbruk som følge av tiltaket skal vurderes i forhold til bebyggelse og fritidsaktiviteter. I Trofors og Grane vil det nok være viktige problemstillinger knyttet til dette temaet. Det skal utføres støyberegninger i henhold til Miljøverndepartementets retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442). Disse beregningene skal vises i støysonekart. Støy på uteplasser og konsentrasjoner av luftforurensning i forhold til nasjonale mål, skal inngå i vurderingene for nærmiljø og friluftsliv. Endringer i støy for boenheter og lokal luftforurensing fra vegtrafikken behandles som del av prissatte konsekvenser. For støyutsatte nærmiljø og friluftsområder skal det vurderes behov for og eventuell utforming av ulike avbøtende tiltak, som for eksempel skjermer eller voller. Eventuelle avbøtende tiltak for andre negative konsekvenser for nærmiljø og friluftsliv skal også vurderes og beskrives. 3.2 Metodikk Vegvesenet håndbok 140 Konsekvensanalyser er brukt i arbeidet /2/ : 3.2.1 Registreringskategorier Følgende registreringskategorier er lagt til grunn /2/ : boliger og heldøgnsinstitusjoner (antall boliger, tetthet, boligenes uteplasser, fellesområder for opphold og lek mellom husene) skoler, barnehager, kulturinstitusjoner, arbeidsplasser, butikker og servicetilbud (bygninger der mange oppholder seg store deler av dagen) møtesteder (type, aktivitet, brukergrupper, beliggenhet, klimatiske forhold, opplevelseskvaliteter og bruksfrekvens) felles uteområder (type, aktivitet, brukergrupper, beliggenhet, klimatiske forhold, opplevelseskvaliteter og bruksfrekvens) veg- og stinett for gående og syklende (type/funksjon, målpunkter, bruksfrekvens/trafikkomfang, framkommelighet, hindre og barrierer, ubehag/utrygghet for brukerne, betydning som innfallsport til turområder, opplevelseskvaliteter) identitetsskapende områder og elementer (beskrivelse av hva som gjør at området/ elementet er identitetsskapende, hvor mange som kjenner til området/elementet, og hvem området har betydning for) friluftsområder (omfatter områdetype, størrelse, aktivitet, brukergrupper, beliggenhet, sti- og løypenett, opplevelseskvaliteter og bruksfrekvens) 12

Metode Alle boliger har stor verdi for de som bor der uavhengig av standard, utsikt, solforhold og miljøproblemer. Det er ikke slik at det er mindre alvorlig å belaste en bolig med reduserte kvaliteter enn en bolig med gode kvaliteter, eller av mindre betydning å bedre forholdene for disse. Konsekvensene av støy og luftforurensning er for en stor del prissatt og inngår som en del av et tiltaks nytte. Antall boliger som er forutsatt innløst er vist i beskrivelsen av det enkelte alternativ. Detter er hus som ligger i selve veglinjen med tilhørende fyllinger og skjæringer, eller hus som blir liggende svært nær vegkant på ny E6. Utover dette kan det være aktuelt å innløse boliger hvor de samlede kostnadene ved å sikre atkomst og tiltak for å tilfredsstille grenseverdier for luft og støy blir på nivå med innløsningskostnadene. Dette vil først bli avklart på reguleringsplannivå, der støytiltak for de enkelte bygninger vil bli vurdert mer detaljert. Innløsning av boliger er en prissatt konsekvens, og inngår i kostnadsoverslaget, og er derfor ikke med i vurderingen av nærmiljøet. Betydningen av at boliger blir borte fra det gjenværende nærmiljøet skal imidlertid vurderes. Det er derfor tatt med tabeller som viser innløste bygninger for de ulike alternativene. 3.2.2 Verdikriterier Figur 3-1 viser verdikriteriene fra Håndbok 140 /2/. Figur 3-1: Verdikriterier for delområder innen tema nærmiljø og friluftsliv Liten verdi Middels verdi Stor verdi Vanlige boligfelt og boligområder Lav tetthet av boliger og få boliger. Vanlige boligfelt og boligområder. Tette konsentrasjoner av mange boliger. Fritidstilbud der en del barn og unge oppholder seg Lav bruks- og oppholdsintensitet. Ingen skoler, barnehager, lite fritidstilbud for barn og unge. Middels bruks- og oppholdsintensitet. Svært stor bruks- og oppholdsintensitet. Fritidstilbud der en del Grunnskoler/barnehager /fritidstilbud barn og unge oppholder der mange barn og unge oppholder seg. seg. Offentlige/ felles møtesteder og andre uteområder i byer og tettsteder (plasser, parker, løkker med mer) Uteområder som er lite brukt. Uteområder som brukes ofte/av mange. Områder som har betydning for barn og unges fysiske utfoldelse. Uteområder som brukes svært ofte / av svært mange. Viktige områder for barn og unges fysiske utfoldelse. Områder som har betydning for et større omland. Veg- og stinett for gående og syklende Identitetsskapende områder/elementer Veg- og stinett som er lite brukt, og/eller som mange føler ubehag og utrygghet ved å ferdes langs. Ferdselslinjer med flere barrierer og/eller som oppleves som omveier og dermed er lite brukt. Områder/elementer som få knytter stedsidentitet til. Veg- og stinett som er mye brukt. Ferdselslinjer til sentrale målpunkter. Ferdselslinjer som er en del av sammenhengende ruter. Områder/elementer som noen knytter stedsidentitet til. Sentrale ferdselslinjer for gående og syklende som er svært mye brukt, har god framkommelighet, og oppleves som trygge og attraktive å ferdes langs. Hovedferdselslinjer til sentrale målpunkter. Områder/elementer som svært mange knytter stedsidentitet til. Friluftsområder Områder som er mindre brukt til friluftsliv. Områder som brukes av mange til friluftsliv. Området som er særlig godt egnet til friluftsliv. Områder som brukes svært ofte /av svært mange til friluftsliv. Områder som brukes av svært mange til friluftsliv. Området som er en del av større sammenhengende områder for langturer over flere dager. Områder som er attraktive nasjonalt og som i stor grad tilbyr stillhet og naturopplevelse. 13

E6 Brattåsen Lien Konsekvensutredning, tema nærmiljø og friluftsliv Figur 3-3: Kriterier for å vurdere omfang for tema nærmiljø og friluftsliv Stort positivt omfang Middels positivt omfang Lite/intet omfang Middels negativt omfang Stort negativt omfang Bruksmuligheter Tiltaket vil i stor grad bedre bruksmulighetene for området. Tiltaket vil bedre bruksmulighetene for området. Tiltaket vil ikke endre bruksmulighetene for området. Tiltaket vil redusere bruksmulighetene for området. Tiltaket vil ødelegge bruksmulighetene for området. Barriere for ferdsel og opplevelse Tiltaket vil fjerne betydelige barrierer mellom viktige målpunkter. Tiltaket vil i noen grad redusere barrierer mellom viktige målpunkter. Tiltaket vil i liten grad endre barrierer. Tiltaket vil i noen grad medføre barrierer mellom viktige målpunkter. Tiltaket vil medføre betydelige barrierer mellom viktige målpunkter. Attraktivitet Tiltaket vil i stor grad gjøre området mer attraktivt. Tiltaket vil gjøre området mer attraktivt. Tiltaket vil stort sett ikke endre områdets attraktivitet. Tiltaket vil gjøre området mindre attraktivt. Tiltaket vil i stor grad redusere områdets attraktivitet. Identitetsskapende betydning Tiltaket vil i stor grad øke områdets identitetsskapende betydning. Tiltaket vil øke områdets identitetsskapende betydning. Tiltaket vil stort sett ikke endre områdets identitetsskapende betydning. Tiltaket vil forringe områdets identitetsskapende betydning. Tiltaket vil ødelegge områdets identitetsskapende betydning. 3.2.3 Vurdering av omfang og konsekvens Omfang og konsekvens av de ulike alternativene er vurdert. Kriterier for å bedømme omfang er gitt i figur 3-3. I henhold til håndbok 140 skal omfang og konsekvens først vurderes i naturlige delområder. Dette er vist i tabell. Ellers er omfang og konsekvens vurdert for hvert enkelt alternativ fra start til slutt. Konsekvensen framkommer ved å sammenholde miljøet/områdets verdi og omfanget. Vifta som er vist i figur 3-4 er en matrise som angir konsekvensen ut fra gitt verdi og omfang. Som det framgår av figuren, angis konsekvensen på en ni-delt skala fra meget stor positiv konsekvens (+ + + +) til meget stor negativ konsekvens ( ). Midt på figuren er en strek som angir intet omfang og ubetydelig/ingen konsekvens. 3.2.4 Andre Som støtte i arbeidet er også Direktoratet for naturforvaltings håndbok 25-2004, Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder benyttet /17/. Håndboka har en egen metodikk for kartlegging og verdsetting av områder for friluftsliv. Begrepene samsvarer ikke helt med håndbok 140, men de er sammenlignbare. DN-håndbok 18-2001, Friluftsliv i konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven, er også benyttet /18/. Det har kommet både ny plan- og bygningslov og ny forskrift om konsekvensutredninger etter at håndboka ble skrevet, slik at alt ikke lenger er like relevant. Figur 3-2: Fra Finnsås 3.3 Influensområde Influensområdet er vist med stipling på verdikartene på sidene 26 og 27. Det er begrenset til områder hvor det kan oppstå støymessige virkninger, endret tilgjengelighet eller endret barrierevirkning. Dagens E6 er også inkludert i influensområdet sidene alle alternativer medfører avlastning av den. Det er utarbeidet registreringskart som viser registrerte verdier utover influensområdet (tilsvarer kartutsnitt). I de sammenfattende verdikartene er det bare vist verdier innenfor det definerte influensområdet. Forhold som kan ha betydning utenfor dette området er omtalt, men ikke kartfestet. 14

Metode 3.4 Innsamling av grunnlagsinformasjon Grunnlagsinformasjon er i hovedsak innhentet fra følgende kilder: notat utarbeidet av Statens vegvesen /15/ støyberegninger utført av Statens vegvesen digitalt eiendomskart (DEK) kommuneplan samtaler med lokalkjente ulike rapporter som omhandler temaet egen befaring 24. september 2008 Kilder er oppgitt fortløpende i teksten. Figur 3-4: Konsekvensvifta. Fra Håndbok 140 /2/ 15

E6 Brattåsen Lien Konsekvensutredning, tema nærmiljø og friluftsliv 4 Registreringer 4.1 Grane kommune 4.1.1 Befolkning Grane kommune hadde et folketall på 1500 personer 1.1.2009. Befolkningsstrukturen er lik mange lignende små kommuner. Andel eldre og andel menn per kvinne ligger over landsgjennomsnittet, mens andel barn og unge ligger under snittet /3/. Tabell 4-1: Befolkningsstruktur i Grane kommune 2008. Fra SSB /3/ Antall menn per 100 kvinner i aldersgruppen 20-39 år Andel barn og unge 0-17 år (%) Andel eldre 80 år og over (%) Grane Fylket Landet 107,9 104,5 104,0 21,5 22,8 23,0 5,5 5,2 4,6 Folketallet har gått ned de siste årene, men SSBs befolkningsframvekst viser en økning i årene framover. Hovedtyngden av innbyggerne bor i kommunesenteret Trofors. Øvrig befolkning bor i og omkring de mindre bygdesentrene Grane, Svenningdal, Fiplingdal og Majavatn /4/. 4.1.2 Sysselsetting De fleste som arbeider i kommunen er sysselsatt i tertiærnæringen (tabell 4-2). Dette er imidlertid godt under landsgjennomsnittet (75,7 %). Andelen sysselsatt i primær- og sekundærnæringene ligger over landsgjennomsnittet /3/. Næringslivet er variert og stabilt innenfor jordbruk, skogbruk, reindrift, turisme, småindustri, handel og offentlig tjenesteyting. Kommunen har solide tradisjoner innenfor trebearbeidende virksomhet, hvor Norgesvinduet Svenningdal AS er hjørnesteinsbedriften. I tillegg til lokal sysselsetting er det arbeidspendling særlig rettet mot nabokommunen Vefsn /4/. Tabell 4-2: Sysselsatte fordelt på næring i 2006. Tall fra SSB /3/ Næring Prosent Primær 12,8 Sekundær 33,3 Tertiær 53,7 4.1.3 Kommunikasjon E6 og Nordlandsbanen går gjennom kommunen. Det er jernbanestasjoner på Majavatn, Svenningdal og på Trofors. Det er riksvegforbindelse fra Trofors ved rv. 73 om Hattfjelldal og videre til Sverige. Kysten nås ved Tosenveien (rv. 76) som går fra Vasselv (sør for influensområdet). Det er tre bussruter i området: Majavatn Trofors Brønnøysund Tosbotn Mosjøen Susendal Hattfjelldal Trofors Mosjøen Det er ikke gang- og sykkelveg langs E6. Trafikkmengden tilsier ikke behov for dette. På Trofors er det gang- og sykkelveg mellom Hjellekollen og rutebilstasjonen. 4.1.4 Arealbruk Kommunen har et areal på 2017 km 2. Det meste av dette er fjell og utmark. I gjeldende kommuneplan dominerer LNF-områder der spredd bebyggelse i utgangspunktet ikke tillates. Men det er også flere soner i dalen der spredt boligbebyggelse kan tillates på visse vilkår (eksempelvis skal det ikke bygges ned dyrket mark). Det er også vist områder for råstoffutvinning, annet byggeområde (campingplasser), samt at Trofors er skilt ut som et eget område /13/. 4.2 Skole og barnehage Grane barne- og ungdomsskole ligger i Skolevegen på Stormoen. Kommunen har også en skole i Fiplingdal (utenfor influensområdet). Dette skoleåret 16

Registreringer har den sju elever /5/. I tilknytting til skolen er det også en barnehage. Grane kommunale barnehage ligger ved Stormoen boligfelt. Den har fire avdelinger. 4.3 Tettsteder Trofors er kommunesenteret i Grane. Her bor omtrent 1000 av kommunens innbyggere. Senteret er på mange måter delt av elva. På vestsiden ligger jernbanestasjonene, butikker, kommunehus, samfunnshus, legekontor, sykehjem, lensmannskontor, mens på østsiden (Vegset) finnes bensinstasjon, vegkro, idrettsanlegg og skoler. De fleste bor også på denne siden av elva (125 boliger vest for elva, og 210 på østsiden /15/ ). På Trofors er det to boligfelter med ledige tomter. Hjellekollen boligfelt har ni ledige tomter. Tomtene er østvendt og ligger i gangavstand fra butikker og skole. Vassbekkmoen er det nyeste byggefeltet. Der tilbys 33 nye solrike tomter med fin utsikt og god nærhet til både skole og barnehage /6/. Det andre tettstedet er Grane. Her ligger det omtrent tretti boliger, mens det er omtrent ti på Gluggvasshaugen. På Grane ligger Brennhaugen boligfelt. Det har ti ledige tomter /6/. I tilknytting til boligområdet er det anlagt leikeanlegg med akebakke. Det var tidligere dagligvarebutikk på Grane, men den er nå lagt ned. Her finnes imidlertid kirke og ungdomshus. I tillegg er det en del spredt bebyggelse innenfor influensområdet. Dette er for en stor grad knyttet til landbruk, og det er boliger på Fløtnes, Båfjellmoen, Fellingfors, Skogstad og Lamoen øst for elva og Nedre Svenningdal og Finnsås vest for elva. Det er tidligere vurdert at ca. 30 boliger ligger i "rød" sone og ca. 80 boliger i "gul" sone etter eksisterende E6. Dette er ikke beregnet med støyprogram, men erfaringsvurdert med utgangspunkt i terrengform, trafikktall, avstand til veg etc. i andre prosjekter /34/. 4.4 Overnattingssteder Innenfor influensområdet ligger Storforsen Camping ved Fløtnes. Campingplassen, som tidligere het Elvetun camping, har 16 hytter og plass til 40 vogner/bobiler /9/. Standarden på hyttene er forholdsvis enkel. Haugen camping ligger på Gluggvasshaugen. Her er det både hytter og muligheter for bobil. Område er vist som annet byggeområde på kommuneplanen. Det er også en vegkro på Vegset som leier ut rom. Figur 4-1: Fra Trofors sentrum 17

E6 Brattåsen Lien Konsekvensutredning, tema nærmiljø og friluftsliv 4.5 Idrettsanlegg Grane skytterlag har bane på Nevermoen. Det er en moderne bane med elektroniske skiver, innendørs miniatyrskytebane og elektronisk viltmålbane for løpende elg /8/. På Vegset er det stadion og idrettsanlegg på Stormyra. Her er det bl.a. ny idrettshall med styrkerom, ballbinge og en 5,7 km lang lysløype i tilknytting til anlegget. Om vinteren kjøres det ofte opp skiløype som en forlengelse av lysløypa opp mot Almvatnet og videre ned mot Fellingforsjordene /39/. 4.5.1 Identitetsskapende elementer Grane samfunnshus Grane samfunnshus ligger på Vegset. Det har en kapasitet på i underkant av 500 besøkende, og kan leies i forbindelse med diverse kulturelle arrangement, fester, sluttet lag, møter og private arrangement som konfirmasjon, bryllup m.m. /19/. Grane kirke Grane kirke er en langkrike som ble innviet i 1860. Byggverket er i tømmer og har 230 plasser. Kirke betraktes som prestegjeldets hovedkirke og det holdes gudstjenester i kirken ca. 30 ganger i løpet av året /14/. I Grendestua på Trofors holdes det ca. 10 gudstjenester i året /14/. Svenningåsen gruver Det har vært omfattende gruvedrift i Svenningåsen. Sølvgruvene var i drift i tidsrommet 1877 1900. Det er Norges nest største sølvgruve, og det ble utvunnet 17,7 tonn sølv og 37 kg gull i driftsperioden /7/. Det er ingen aktiviteter knyttet til området i dag, men det er mange spor fra aktiviteten i form av slagghauger, stoller og gruveganger. Disse sporene av virksomheten er et identitetsskapende element. Figur 4-3. Slagghauger fra gruvedriften i Svenningåsen Grane bygdetun Grane Bygdetun består av flere laftede tømmerbygninger fra Graneområdet samt en rekonstruert sagmare inne på tunet plassert ved Austervefsna. Bygdetunet ble offisielt åpnet i 1998 og har en sentral plass i gjennomføring av Granedagene, som blir arrangert i midten av juni hvert år /20/. Andre kulturminner Langs vegen opp til Nevermoen skyteranlegg ligger et felt med sju fangstgroper. På Tromen er det et felt med seksten fangst- Figur 4-2: Dyrket jord på Grane med kirka i bakgrunnen 18

Registreringer groper fra yngre jernalder. En av gropene er rekonstruert. Det er opparbeidd tursti til fangstanlegget Grane bygdetun. Ved Vollen er det registrert en røys som kan være en gravhaug /16/. Kulturminner er for øvrig mer utførlig beskrevet i egen temarapport. 4.6 Friluftsliv Den søndre del av influensområdet omfatter skogsområdene ved dagens E6 på østsiden av Svenningdalselva. Fram til Fløtes er det ingen bebyggelse langs vegen, og dette området er lite brukt i friluftsøyemed. Enkelte avkjøringer fra E6 benyttes ifm. skogsdrift, og det går flere skogsveger østover som kan benyttes til turgåing /15/. På Fløtnes er det avkjøring til Nevermoen skytteranlegg og videre til Korsdalen. Dette området er mye brukt som nærtur- og rekreasjonsområde for befolkning i Trofors. Lite trafikkerte skogsbilveger gir her lett atkomst til naturen /15/. For beboere på Vegset og Trofors er området opp mot Almvatnet et populært turområde. Skogsbilvegen opp til Almvatnet og videre rundt vatnet og ned til Fellingfors er en fin rundtur /15/. På Grane gir vegen forbi boligområdet Brennhaugen atkomst til fjellområdene i Haustreisdalen. Lisetera er et populært mål som nås herifra. Området sør for Trofors, langs Vestsidevegen er et viktig nærturområde for beboerne på Trofors. Vollen i Svenningdalselva er en populær badeplass /15/. Stavassgården er et turmål i området. Det er en gammel husmannsplass som ble bygget for rundt 250 år siden. Gården ble fraflyttet i 1948. Den har 14 sengeplasser, Kjøkkenet står åpent hele året mens resten av gården er låst med egen nøkkel som kan bestilles. Kjøkkenet, stua og et av soverommene har dører som er tilpasset rullestolbrukere. Området rundt har en spennende historie fra 2. verdenskrig. /11/. Gården ligger utenfor det definerte influensområdet, men atkomst via den gamle Stavassvegen ligger innenfor. Den følger Vestsidevegen ca. 2,2 km sørover fra Trofors sentrum til man passerer Øvregårdselva. Der er delvis opparbeidet parkeringsplass med noe skilting, og den gamle ferdselsvegen følges inn til gården /12/. Brurskanken turlag planlegger å T-merke sti i dette området; Stavassleden. Den vil starte ved Russeleiren sør for Trofors og går til Stavassdalen om Stavassetra og videre til Langskardnasen. Denne stien blir 16 km lang /10/. Stavassetra er som Stavassgården åpen for fjellvandrere. Området ved Finnsåsbrua er også noe brukt som nærturområde for lokalbefolkningen. Videre gir skogsbilveg mot Langvatnet en fin tur til vatnet /15/. Det er gode muligheter for plukking av bær og sanking av sopp i området. Figur 4-4: Vefsna 19

E6 Brattåsen Lien Konsekvensutredning, tema nærmiljø og friluftsliv Fellingforsholmen ligger ute i Vefsna. Her ble det iverksatt områdetiltak i 2002 som foruten å bedre forutsetningene for å kunne drive rasjonelt jordbruk på øya, også skulle tilrettelegg for friluftsliv, bl.a. ved å skjøtte landskapet og restaurere bygg for friluftsliv /24/. 4.7 Fiske Innenfor influensområdet for ny E6 berøres Vefsna med sideelver. Vefsnavassdraget kommer fra Børgefjell og har et nedbørsfelt på 4 220 km 2. Det er det største vassdraget i Nordland fylke. Vassdraget består av to hovedgrener, Austervefsna og Svenningdalselva som møtes ved Trofors. Laksforsen er endepunktet på den naturlige anadrome strekningen. Det er imidlertid bygget 14 laksetrapper i Vefsna som til sammen gir en lakseførende strekning på 126 km /22/. Vefsna var tidligere det viktigste laksevassdraget i Nordland, og et av de beste i hele Norge. I perioden 1963 1974 var Vefsna hvert år blant de 20 beste elvene i landet regnet ut fra oppfisket kvantum. Fangstutbyttet minket imidlertid kraftig etter introduksjon av Gyrodactylus salaris på slutten av 1970-tallet (se figur 4-5). Fangstene av laks sank til et minimum på 260 kg i 1988. For å opprettholde laksebestanden er det blitt utsatt betydelig mengder fisk. Foruten laks har vassdraget (sjø)ørret og harr. Spesielt sjøørretfiske har i den siste tiden blitt populært. Sjøørreten går ikke opp til influensområdet /22/. Anadrome laksefisk kan også vandre ca. 1 km opp i Gluggvasselva. Selv om det ikke finnes god fiskestatistikk for elva, rapporteres det at fangstene av fisk har gått ned etter at de øvre deler av vassdraget ble overført til Røssvatnet i 1965 /29/. Regulanten har utført biotopforbedrende tiltak i elva /30/. Laksetrappa i Laksforsen er i dag stengt som følge av G. salaris-infeksjonen. For å bekjempe parasitten er det planlagt rotenonbehandling av Vefsna /22/. De aller fleste av rettighetshaverne i Vefsna er med i Vefsnlaks AS. Det selges fiskekort (døgnkort og sesongkort) på alle strekninger med unntak av valdet under Laksforsen der rettighetshaverne Statkraft og Elkem driver et mer eksklusivt fiske. Fiskekort selges på Hydro Texaco og Shell i Mosjøen. I tillegg finnes flere lokale kortselgere /22/. Det er i dag lite fisking i vassdraget oppstrøms Laksforsen, og det selges knapt fiskekort for dette området /31/, /32/. Det er iverksatt et prosjekt for å bedre tilbudet omkring fisketurisme, Grenseløs fisketurisme som er et samarbeid mellom seks kommuner på begge sider av grensa. deriblant Grane. Vefsna vil være sentralt i dette prosjektet som finansieres av EU /28/. Friluftsinteresser var et av argumentene som ble brukt for vern av Vefsna. Det varierte landskapet gir særlig stor opplevelsesverdi. Nærheten til Børgefjell og Lomsdal-Visten nasjonalparker øker bruken av området. Figur 4-5: Fangststatistikk Vefsna. Rød pil markerer introduksjon av gyro. Hentet fra Handlingsplan mot lakseparasitten /22/ 20

Registreringer Figur 4-6: Vestsidevegen Bortsett fra fiske er det i dag liten bruk av elvene til friluftsliv. Noe bading foregår. Potensialet bedømmes å være betydelig innenfor fiske, jakt, bading, padling, rafting, turopplegg, guiding, grottevandring, matservering (lokal mat), utleievirksomhet, rideturer, sykkelturer og villmarksopplevelser generelt. 4.8 Jakt Mulighetene for å drive jakt er svært gode i Grane. Elgjakta er svært ettertraktet og det felles årlig i overkant av 100 dyr, se figur 4-7. I de siste årene har det også blitt felt noen hjort i kommunen /21/. Statskog har tretti jaktvald som administreres gjennom Inatur /25/. Det meste av influensområdet omfattes av Nedre Grane Storviltområde. Her jakter hovedsaklig grunneierne, men det er også noe mer kommersielt utleie /31/. Rypejakta er særlig omfattende, men det jaktes også en god del på skogsfugl og hare. Snarefangst er en gammel tradisjon som fortsatt er tillatt for rype /26/. Inatur administrer småviltjakta på statsgrunn, samt noen andre eiendommer som forvaltes av Statskog. Innenfor resten av influensområdet er det ingen organisering av jaktkortsalg, men noen grunneiere leier ut jaktterreng, eksempelvis tilbyr Din tur større terreng ved Finnsås og i Båfjelldalen som leies ut eksklusivt til skogsfugl- og rypejakt /27/. 140 120 100 80 60 40 20 0 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Figur 4-7: Felte elg i Grane kommune i den siste tiårsperioden 21

E6 Brattåsen Lien Konsekvensutredning, tema nærmiljø og friluftsliv Figur 4-8: Registreringskart, nærmiljø og friluftsliv, sør 22

Registreringer Figur 4-9: Registreringskart, nærmiljø og friluftsliv, nord 23

E6 Brattåsen Lien Konsekvensutredning, tema nærmiljø og friluftsliv 5 Verdivurdering Verdivurderingen tar utgangspunkt i kriterier gitt i metodekapitlet og er basert på registreringene. Influensområdet er delt inn i enhetlige delområder som er gitt verdi, se figur 5-3 og figur 5-4. Alternativer for ny E6 er også vist på verdikartene. Vefsnavassdraget er gitt stor verdi for dette temaet. Bruken per i dag forsvarer ikke en så høy verdi, men det er her lagt vekt på at vassdraget er varig vernet og at potensialet for økt bruk ifm. fiske og friluftsliv generelt er stort, spesielt om kampen mot gyro lykkes. Tettstedet Trofors (inkludert Vegset) er også gitt stor verdi. Her er det mange boliger, skole, barnehage og sentrumsfunksjoner. Tettstedet Grane gis middels verdi. Det har få nærmiljøfunksjoner, og heller ikke så tett bosetning. Skytebanen på Nevermoen er også gitt middels verdi. Mindre områder med bebyggelse som Båfjellmoen, Fellingfors og Nedre Svenningdal er gitt liten til middels verdi. Utmarksområder er gitt liten verdi. Bruken er forholdsvis liten, og det er ikke spesielle verdier for dette temaet selv om områdene brukes noe til turgåing og jakt. Figur 5-1: Influensområdet er preget av granskog omgitt av fjellområder i øst og vest Figur 5-2: Brannstasjonen på Trofors 24

Verdivurdering Tabell 5-1: Verdivurdering av delområder Område navn/nr. Egenskaper/kvaliteter Verdivurdering 1. Vefsna Omfatter Vefsna inklusive Svenningdalselva og Austervefsna. Bruken av elva i friluftssammenheng er liten i dag. Noe bading og fisking foregår. Gyro og stenging av fiksetrappa i Laksforsen har ført til at vassdraget innenfor influensområdet ikke er viktig for laks og sjøørret i dag. Det er imidlertid gode fiskemuligheter etter ørret. Vassdraget er varig vernet, der fiske og friluftsliv var av begrunnelsen for vernet. Vassdraget har et betydelig potensial for friluftsliv. Området er derfor gitt stor verdi. 2. Brattåsen Båfjellmoen Området omfatter skogsområdene på østsiden av Svenningdalselva mellom Brattåsen og Båfjellmoen. Det er ingen boliger innenfor delområdet. Det drives noe jakt i skogsområdene, ellers er bruken i friluftsøyemed liten. Verdien er liten. 3. Fløtnes Delområdet med bebyggelse med to boliger og campingplassen på Fløtnes. Dagens E6 utgjør en belastning for nærmiljøet her. Verdien er liten til middels. 4. Nevermoen Delområdet omfatter Nevermoen med skytebane, fangsgravsystemet og turområde. Vegen til banen og videre innover gir tilgang til friluftsområder for befolkningen på Trofors. Fangstgravanlegget er med på å gjøre området attraktivt i friluftssammenheng. Området har middels verdi. 5. Svebakken/ Fossheim Delområdet omfatter bebyggelsen på Fossheim og Svebakken. Her er det i følge kartdataene ti boliger. Det er ingen spesielle nærmiljøfunksjoner her. Dagens E6 går nære flere boliger, og utgjør en belastning for nærmiljøet. Verdien er liten til middels. 6. Båfjellmoen Delområde som omfatter boligbebyggelsen på Båfjellmoen. Her er det registrert sju boliger, hvorav en er et rekkehus med tre boenheter. Dagens E6 utgjør en belastning for nærmiljøet. Verdien er liten til middels. 7. Vegset Delområdet som er en del av Trofors sentrum. Omfatter boligområder med viktig nærmiljøfunksjoner som skole, barnehage og idrettsanlegg med lysløype. Dagens E6 deler området. Området gis stor verdi. 8. Vegset Lien Delområdet omfatter dagens E6 og spredt bebyggelse langs denne øst for Vefsna. Grane er skilt ut som eget delområder siden det har litt tettere bosetning og en del senterfunksjoner. Fellingfors er også skilt ut. Det hadde også vært mulig å skille ut flere delområder her, for eksempel Lamoen og Gluggvasshaugen, men siden ingen alternativer av ny E6 går her, er det av enkelhetsskyld definert et større delområde. Utover spredd bosetning er det ingen spesielle funksjoner i dette området som forsvarer en høyere verdi enn liten. Dagens E6 utgjør også her en belastning for nærmiljøene ved vegen. 9. Fellingfors Fellingfors er skilt ut som et eget område siden det er litt tettere med boliger her. Kartdata viser seks boliger. Fellingfors er også et visst identitetsskapende element som en storgård som tidligere var skysstasjon. Verdien er liten til middels. 10. Grane Tettsted med ca. 20 boliger, kirke og boligfelt med ledige tomter. Verdien er middels. 11. Lia Delområdet omfatter bebyggelsen på Lia. Her er det en bolig. Verdien er liten til middels. 12. Skogsområdene på vestsiden Stort delområde som omfatter all skog innenfor influensområdet på vestsiden av vassdraget. Området benyttes noe til friluftsliv, spesielt sør for Trofors. Jakt foregår også. Jernbanen er i dag er barriere mellom boliger/hytter og fjellområdene i vest. Verdien er liten. 13. Trofors Delområdet omfatter Trofors sentrum med boligområder og sentrumsfunksjoner som offentlige tilbud, butikk og jernbanestasjon. Området gis stor verdi. 14. Nedre Svenningdal Skilt ut som eget område grunnet bebyggelse. Her viser byggdata ti boliger. Verdien er liten til middels. 15. Finnsås Område med gårdsbebyggelse. Her ligger det ni boliger og en fritidsbolig. Brukes også noe som nærturområde. Verdien er liten til middels. Liten Liten Liten Liten Liten Liten Liten Liten Liten Liten Liten Liten Liten Liten Liten Middels Stor Middels Stor Middels Stor Middels Stor Middels Stor Middels Stor Middels Stor Middels Stor Middels Stor Middels Stor Middels Stor Middels Stor Middels Stor Middels Stor Middels Stor 16. Valryggen Valryggen er også skilt ut som eget område grunnet gårdsbebyggelse. To boliger inngår. Verdien er liten til middels. Liten Middels Stor 25

E6 Brattåsen Lien Konsekvensutredning, tema nærmiljø og friluftsliv Figur 5-3: Verdikart naturressurser, sør 26

Verdivurdering Figur 5-4: Verdikart naturressurser, nord 27

E6 Brattåsen Lien Konsekvensutredning, tema nærmiljø og friluftsliv 6 Omfang og konsekvenser 6.1 Innledning I dette kapitlet vurderes omfang og konsekvens for de ulike alternativene. Siden alternativene bare er forskjellige forbi Trofors, er de delt i tre parseller for å unngå identisk beskrivelse mellom Brattåsen og Stormoen, og Høgtun og Lien. 6.2 Støy Regelverk Ved utarbeidelse av arealplan som omhandler etablering av nye støykilder, gjelder anbefalte grenseverdier i Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442) /33/. Støyretningslinjen har anbefalte utendørs støygrenser for boliger, fritidsboliger, sykehus/pleieinstitusjoner, skoler og barnehager. Grensene er forskjellige avhengig av hvilken type kilde som lager støyen. Retningslinjen anbefaler også at det stilles krav til innendørs støy som følger grenseverdiene i Norsk standard NS 8175 klasse C. Retningslinjen er ikke i seg selv juridisk bindende, men kommunen bør i henhold til Klima- og forurensningsdirektoratets veiledning TA-2115 vedta juridisk bindende støygrenser for nye anlegg ved å nedfelle disse i reguleringsbestemmelser i planen /35/. For dette prosjektet vil dette ivaretas i reguleringsplan, når veglinje er valgt og støy mer detaljert utredet. Støyretningslinjen deler de områdene som har støy over anbefalte grenseverdier inn i to soner, gul og rød sone. For disse sonene er det gitt retningslinjer for anbefalt arealbruk. I rød sone skal i utgangspunktet ny støyfølsom bebyggelse unngås. Den gule sonen er en vurderingssone, hvor ny støyfølsom bebyggelse kan tillates dersom det gjennomføres tilstrekkelig med avbøtende tiltak. Konsekvenser Alle alternativer for ny veg innebærer vesentlig avlastning av dagens E6 forbi boliger. Det blir derfor en reduksjon i antall boliger som ligger nær veg og har høye støynivåer. Det er ikke foretatt beregninger av støy fra dagens veg, men erfaringsvurderinger basert på terrengform, trafikktall, avstand til veg, viser at det ligger ca. 30 boliger i "rød" sone og ca. 80 boliger i "gul" sone /34/. Det er gjort støyberegninger for de ulike alternativene uten støyskjermingstiltak. De er vist på egne støysonekart. Figur 6-1 viser utsnitt fra et slik støysonekart. Antall berørte boliger i rød og gul sone er vist i tabell 6-1. Alternativ 1b har boliger i gul sone på Svebakken/Forsheim, Trofors, Nedre Svenningdal, Valryggen og Lien. Alt. 1b-Svenningåsen berører de samme boligene på Forsheim, Valryggen og Lien. I tillegg kommer bolig (nå fritidsbolig) på Høgtun i gul sone. Denne innløses ved alt. 1b. Alt. 4 har boliger i gul (og rød) sone langs dagens veg på Forsheim, Båfjellmoen, Vegset Valryggen og Lien. Kartdataene når det gjelder bygninger er noe år gamle. Det kan derfor være feil i tallene som er oppgitt. For boliger i gul sone må det gjennomføres tiltak som sikrer at grenseverdiene i Miljøverndepartementets retningslinje T-1442 overholdes. Lokal skjerming vil trolig være det mest aktuelle tiltaket. Tabell 6-1: Antall støyutsatte boliger og utleiehytter i ulike alternativer. Gul sone (L den 55-65 db) Rød sone (L den >65 db) Boliger Utleiehytter Boliger Utleiehytte Alt. 0 80 Ikke oppgitt 30 Ikke oppgitt Alt. 1b 15 2 - - Alt. 1b-Svenningåsen 6 2 - - Alt. 4 58 2 5-28

Omfang og konsekvenser Figur 6-1: Utsnitt fra støysonekart. Alt. 4 gjennom Vegset 6.3 Luftforurensning Ambisjonsnivå ved planlegging av nye veger er at nasjonale mål for luftkvalitet /37/ skal overholdes. Dette er i tråd med anbefalingene i Miljøverndepartementets rundskriv T- 2/89 /38/. Klima- og forurensningsdirektoratet og Folkehelseinstituttets har også utarbeidet luftkvalitetskriterier /36/. Det er ikke foretatt beregninger av luftkvaliteten (svevestøv PM 10 og nitrogendioksid NO 2 ). Innenfor beregningsperioden har ny veg så liten trafikk at man med stor sikkerhet kan si at grenseverdier ikke vil overstiges. Bakgrunnskonsentrasjonene i området er også generelt lave. 6.4 Fiske og friluftsliv Alle alternativene medfører nye bruer over Svenningdalselva og Vefsna/Austervefsna. Hvordan dette stiller seg i forhold til utøvelsen av friluftsliv i og ved vassdraget er usikkert. En kan anta at det vil være mindre populært å fiske under eller like i nærheten av ei bru og ved en europaveg enn i et mer uberørt område. For de som ønsker å fiske i områder uten menneskeskapt støy og inngrep vil dette være en lite attraktiv fiskeplass. For mange fiskere er mulighetene for å ta fisk det vesentligste. Med andre ord er det områdets kvaliteter i forhold til fiske som er viktigst. De fleste av våre gode lakseelver renner gjennom bebygde dalfører der det er mye forstyrrelse. Eksempelvis er det gode og populære fiskevald langs trafikkert veg og ved bruer både i Orkla og Nidelva. Uansett er det en meget liten del av vassdraget som blir påvirket av en brukryssing. Per i dag er også omfanget av fritidsfiske begrenset, men dette kan endre seg over tid. 6.5 Alternativ 0 0-alternativet er å beholde dagens veg uten større endringer. Trafikken på E6 vil øke i framtida, slik at ulemper for beboere langs vegen vil øke. 0-alternativet er sammenligningsgrunnlaget, og har pr. def. ingen konsekvenser. 6.6 Alternativ 1b Parsell 1 Brattåsen Stormoen Den søndre del av influensområdet omfatter skogsområdene ved dagens E6 på østsiden av Svenningdalselva. En omlegging av E6 til skogsområdene i øst medfører at vegen blir langt lenger bort fra Svenningdalselva. Selv om dagens veg ikke har noen stor negativ 29