Klimatilpasning i Jernbaneverket Vårt ansvar, roller og konkrete tiltak Elin Staurem Miljørådgiver, Avdeling Plan & Utvikling, Jernbaneverket
Klimaendringers konsekvenser for jernbane Stadig større klimautfordringer med mer nedbør og ekstremvær, fører til økt frekvens av skred og flom Fører til driftsavbrudd og sikkerhetsrisiko Skredvarsling kan ikke lenger baseres på bare historiske data flom- og sørpeskred gir problemer på nye steder Naboers vegetasjonsrydding (bygging av skogsbilveier/hogstfelt, boligfelt og annen arealtetthet) gir utfordringer da det endrer avrenningsforhold Sikringstiltak bygd tidligere kan vise seg å være utilstrekkelige Behov for nye retningslinjer for flomsikring, drenering og skredsikring
Strategisk og operativt arbeid med klimatilpasning Miljøseksjonen i stab: - Miljøstrategi - Miljøstyringssystemet FoU i Teknologi: - Koordinerer arbeid med klimatilpasning - Tverretatlige samarbeidsprosjekter Teknikkseksjonene i Banedivisjonens stab: - Bidrar med fagressurser innen klimatilpasningsarbeid, f.eks. Rasutvalg - Jobber i prosjekter koordinert av Teknologi (inkl. samarbeid med andre etater) - Gir fagstøtte til banesjefer for tiltak Strategisk miljøarbeid og klimatilpasning i JBV Banevedlikehold og regionale baneseksjoner i Banedivisjonen: - Gjennomfører fysiske tiltak og implementerer beredskap Utbygging: - Endringer i klima, særlig mer ekstremvær, må hensyntas i fremtidige prosjekter - Må tenke robusthet
Hvordan møter JBV disse utfordringene? Hvordan møter JBV disse utfordringene? JBV har ansvar og tar ansvar for klimatilpasning mht. jernbaneinfrastrukturen Sikkerhet har høyeste prioritet, jobbet lenge med sikkerhetstiltak knyttet til klima f.eks. rassikring Nytt de siste årene er økt fokus også på oppetid og robusthet (redusert sårbarhet) Jobbes med en rekke tiltak bl.a.: Kartlegging av risiko for rasfare og utsatte områder Fysiske tiltak: Tiltak innen investeringer, vedlikehold og fornyelse Størst potensial, men store økonomiske kostnader Beredskap: Varslingssystem osv. Viktig bidrag til lave kostnader
Fysiske tiltak for mer robuste baner Dovrebanen: Forberedende ballastrens og dreneringstiltak Hamar Lillehammer og Brennhaug Dombås: ca 100 millioner Rassikring, murer og dreneringsanlegg Dombås Oppdal: ca 62 millioner Bergensbanen: Drenerings- og klimatiltak, forberedende ballastrens inkl. dreneringstiltak Hønefoss Nesbyen, og is- og vannsikring Lågheller Myrdal: ca 77 millioner Nordlandsbanen: Dreneringstiltak, fjellsikring, bruvedlikehold og svillebytte: ca 45 millioner Ofotbanen: skinne-/svillebytte, KL-anlegg og forberedende ballastrens: ca 63 mill. Østfoldbanen: ballastrens (Moss Sarpsborg), forberedende ballastrens (Sarposborg Kornsjø): ca 64 millioner
Trinnvis beredskap mot ekstremvær Utvikler stadig videre beredskap for å forbedre proaktive tiltak, nytt er f.eks. vær-vakter i alle baneområder Trinnvis beredskap utfra værforhold og værmeldinger Rettet mot jordras, flom og flomskred utløst av nedbør og snøsmelting Trinn med forskjellige terskelverdier for nedbør og snøsmelting, og instruks for hva man skal gjøre i hvert trinn
Trinnvis beredskap mot ekstremvær forts. Trinnvis beredskap mot ekstremvær forts. Primær hensikt: ivareta jernbanesikkerheten. Positive bieffekter: hindre baneskader og bidra til mindre sårbarhet.
Eksempler på samarbeidsprosjekter Etatsprosjektet NIFS Naturfare, infrastruktur, flom og skred (SVV, JBV og NVE) 2013-2017 Mål: Fokus på områder hvor bedre samarbeid mellom etater gir bedre beredskap og håndtering av hendelser Skred og flom hovedfokus Felles problemstillinger ikke linjeoppgaver Effektmål: Mer robust infrastruktur Bedre samhandling i naturfare/naturskadesituasjoner Nasjonal skredvarsling stor satsing 2013 2017 (NVE, SVV, JBV, Meterologisk Institutt) InfraRisk forsknings- og kompetanseprosjekt med brukermedvirkning (ledet av NGI) Samordning av værinformasjon og kartportaler
Takk for meg! Spørsmål? Spør heller Trond Børsting i Bane Teknikk