Jeg snakker stort sett om tilbud til mennesker med alvorlige mentale sykdommer. Jesaja 5.21 Ve dem som er vise i egne øyne og kloke i egne tanker!

Like dokumenter
Moss kommune. Har metoder og erfaringer fra ACT team overføringsverdi til andre grupper?

ACT. oppsøkende behandlingsteam. Mosseregionen

Nasjonalt pilotprosjekt ACT-organisering av tjenester til brukere i Moss, Rygge, Råde og Våler Betyr det noe hvordan vi gjør det?

Organisering av psykiatritjenester

Ambulante akutteam, nasjonale anbefalinger

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik

NSH-konferanse Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett

Kreftkoordinatorfunksjonen Drammen kommune. Anne Gun Agledal - Kreftkoordinator Drammen kommune

Forskning/samarbeidsprosjekt (15 team i landet)

Fastlegen og individuelle planer

Samarbeidsavtale. Etablering av ACT-team som prosjekt. Aukra. Sunndal. Molde. Rauma Nesset. Gjemnes. Fræna Vestnes. Eide.

Hva betyr stortingsmeldingen for samhandlingen mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten?

HVA ER DINE ERFARINGER MED DØGNOPPHOLD I RUSINSTITUSJON?

Roller og oppgaver. Psykologer og palliasjon roller og oppgaver. Palliativt team. Pasientrettet arbeid i palliasjon Pasientgrunnlag

Hvordan sikre oppfølging og behandling av pasienter med alvorlig psykiske lidelser som har behov for koordinerte tjenester i samhandling mellom

Bergfløtt Behandlingssenter

Vestby kommune Helse- og omsorgsutvalget

Innledning og refleksjon over ACT, som samhandlingsarena mellom spesialisthelsetjenesten Roald Engman

Samhandlingsreformen Hovedinnhold:

HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk

Holdning til psykisk helsevern og bruk av tvangsbehandling. Landsomfattende Omnibus februar 2009

ACT-TEAM N-DPS TVERRETALIG SAMARBEID. Quality

Nærmiljøbasert TSB for ungdom

Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: G70 &13 Arkivsaksnr.: 13/ Dato:

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Housing first - Helse Vest

Ambulant akutt tilbud DPS Hamar & Gjøvik likheter & forskjeller

Friskliv. Vi samler trådene

:57 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten

Psykoterapi på hjul. Av: Tone Øiern

RUSFORUM BODØ 14.FEBRUAR Kjersti Thommesen Psyk.sykepleier og Mette Moe Ass.avd.leder/fagutvikler

Fastlegens kunnskaper om rusmedisin -spesialiteten uten spesialist

Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006

Fastlegen viktig samarbeidspartner for LAR?

samhandlingen mellom kommuner og

SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

Nasjonalt topplederprogram

Lindrende behandling hjemme, hva tenker fastlegen?

Den 3. Nordiske Miljøterapikonferansen om spiseforstyrrelser april 2014 Hvem bestemmer hva?

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

Litt om. Hvem som henvender seg til oss? Hva handler henvendelsene om? Et par case

Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn

Lindrende behandling hjemme, hva tenker fastlegen?

Vårt samspill med fastleger! Erfaringer fra arbeidet i Akutt-Teamet Psykiatrisk Senter for Tromsø og Omegn

Av: Tommy Sjåfjell Brukerrådet Blå Kors sør Borgestad.

Et kommuneperspektiv på samhandling. Lisbeth Slyngstad og Magne Sellereite Napha september 2012

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017

Behandling og oppfølging av alvorlig syke i deres hjem. Utfordringer i samhandlingen. Hilde Beate Gudim fastlege /PKO Bærum sykehus

FORPROSJEKT FACT ET SAMHANDLINGSPROSJEKT MELLOM KOMMUNENE LILLEHAMMER, ØYER, GAUSDAL, RINGEBU OG DPS LILLEHAMMER.

Et spesialistperspektiv på samhandling

STYREMØTE 24. september 2012 Side 1 av 5. Omstilling innen Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB)

Kommunikasjon og bruk av tolk v/ psykolog Kirsti Jareg

TERAPI PÅ HJUL LILLEHAMMER

Jubileumsseminar innen rusbehandling Haugesund 12. og 13. juni

FACT-team Kronstad DPS

Aktivt oppsøkende behandlingsteam (ACT) Opplæringsseminar i regi av NAPHA, Trondheim 24. sept Anette Mjelde prosjektleder avd.

FACT Kongsberg. Fagdag Velferdsteknologi og Samhandling. Torsdag 11. april 2019 Union Scene, Drammen

Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon

Prosjekt 24SJU AGENDA 24SJU 24SJU 24SJU. Lav terskel og høyt under taket 8.mai Lars Linderoth. Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo

UTGANGSPUNKT FOR EN RELASJON UTGANGSPUNKT UTGANGSPUNKT UTGANGSPUNKT ERFARINGER FRA ROP TØYEN

Rehabilitering først. Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering 19. og 20. mai 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Palliativ omsorg og behandling i kommunene

Akutte samhandlingsoppgaver og utfordringer innen psykisk helsevern og rusomsorg

Psykisk Helse

Gode og likeverdige helsetjenester samspillet mellom sykehus og kommuner

Fylkesmannen i Telemark Psykiatri og rus tjenester i egen kommune

24SJU Delmålsetninger hjelp og øyeblikksomsorg når behovet er der Bidra til bedret helsetilstand, psykisk og fysisk Bidra til økt sosial integrering,

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient?

DE SYKESTE PASIENTENE. Stort behov for samarbeid over alle grenser!

FACT-team Kronstad DPS Kliniske erfaringer for ergoterapeuter i ACT/FACT team

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Recovery- orientert praksis. Faglige rådgiver Gaute Strand 19. nov. 2014

SAMMEN SKAPES DET UNIKE TJENESTER. Masteroppgave i klinisk helsearbeid, Berit Kilde

VEDLEGG 1 (BESKRIVELSE AV TJENESTETILBUDET) til avtale mellom. Incognito klinikk. Helse Sør-Øst RHF

Psykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA

Oppfølging og samhandling Fra stafettpinnepraksis til felles ansvar

Pasienterfaringer med døgnopphold innen TSB Hvordan vurderes Tyrili sammenliknet med de andre TSBinstitusjonene

Kartlegging av familieambulatorier og alternative organisasjonsmodeller for pasientgruppen gravide og spedog småbarnsfamilier med psykisk helse-

Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014

MARBORG. Rusavhengige en vanlig pasientgruppe? MARBORG. Brukerorganisasjon for LARiNord

Kirsti Silvola. Karin Holt

Avansert hjemmesykehus

Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten

Styresak. Dette dokumentet viser resultatene for noen av de viktigste indikatorene, med utvikling fra 1.terial 2013 til 1.terial 2014.

Nasjonalt DPS-lederseminar Alta 15. og 16. juni 2011 Overlege Petter Bugge Nordfjord psykiatrisenter, Helse Førde

Høringsuttalelse til «Forebygging, utredning og behandling av psykiske lidelser hos eldre tjenester som møter dagens og morgendagens behov»

Senter for psykisk helse, Sør-Troms

Fra passiv mottaker til aktiv deltaker: Hverdagsrehabilitering i norske kommuner

Omsorg i livets siste fase.

Nyfødt intensiv Ambulerende Sykepleie Tjeneste - NAST

Handlingsplan for psykisk helse GJEMNES KOMMUNE

Hva er Rusmisbrukernes interesseorganisasjon? (Rio)

Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder.

Fremtidens kommunehelsetjeneste. Fylkesmannens høstmøte oktober 2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010

Den viktige hjemmetiden

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan.

Pleietjenesten Fransiskushjelpens hjemmehospice. Omsorg, pleie og lindrende behandling hovedsakelig til kreftpasienter som ønsker å være i eget hjem

Transkript:

Få på deg støvlene kom deg ut og jobb i det levde livet! Moss kommune Knut Michelsen Kommuneoverlege i Moss LAR 2010 Jeg snakker stort sett om tilbud til mennesker med alvorlige mentale sykdommer Jesaja 5.21 Ve dem som er vise i egne øyne og kloke i egne tanker! 1

Å bli behandlet med respekt og verdighet Mer tilpassede tjenester inkludert 24-timers tilgjengelighet ved kriser Alternativer til sykehus, ofte bare noen å snakke med Hjelp med bolig, arbeid og hjelp til livsopphold Bedre informasjon, særlig om medikamentene de bruker Støtte til pårørende 24 timers tilgjengelighet til tjenestene ved kriser Pusterom, avlastning Aktivitet på dagtid med fokus på arbeid Spesialtilbud til storforbrukere av sykehustjenester Bedre informasjon om tjenestene, rettigheter, aktuell behandling og hvor man kan klage 2

Hjelpende relasjoner 21% Holdninger hos de ansatte 20% Tilgjengeligheten fra de ansatte 18% Uspesifikk hjelp 17% Noen å prate med 14% Rekreasjon 11% Problemløsning 9% (McGrew, Wilson, & Bond 1996) Sykepleierne har lange tradisjoner i hjemmesykepleien Kommunale rus- og psykiatritjenester Frivillige organisasjoner Leger i allmennpraksis 1 Ja 2 Nei, aldri 3 Bare hos utvalgte pasientgrupper (f eks eldre og skrøpelige, demente, palliative pasienter osv) 3

Sykehus/spesialisthelsetjenesten har liten tradisjon for å arbeide ute Men gode forandringer er i gang ved ambulante team innenfor psykiatri, rehabilitering og palliasjon Innbyggere som har vansker med å få, og bevare, kontakt med hjelpeapparatet Hyppige innleggelser Bruk av tvang Innbyggere med alvorlige og langvarige mentale problemer Komplekse behov og ofte problemer med rus 4

6 Tilleggsproblemer - schizofreni 33 62 N 90 Mer enn 2 innleggelser Rusproblemer Boligproblemer 24 27 Kriminalitet Egenomsorg Unndrar seg behandling 38 62 Problemer familie/nettverk Kartlegging mosseregionen 2005 Knut Michelsen Fokus på god kontakt med den syke, på dennes premisser Tilgjengelig hele uken, også på kveldstid Tjenesten skal gis oppsøkende, utenfor kontoret Pågående kontakt (Assertive outreach) Teamansvar for å kunne arbeide med alle basale behov Det primære målet er å bedre brukerens funksjonsevne 5

Psykiater Sykepleier Vernepleier Sekretær Sosionom Psykolog Leder Den syke kan få de fleste behov dekket på samme sted Enklere samhandling, også over forvaltningsgrensen Alle har mulighet til å lære av hverandre og øke sin kompetanse Innsatsen blir mer effektiv og fleksibel, øket trygghet for brukere og ansatte Bedre arbeidsmiljø, mindre sykefravær 6

God ledelse viktigst for å få effektive, trygge og samhandlende team! Teamets moral Konflikter Produktivitet Trofasthet mot faglig innhold og mål God leder??????? Divisjon psykisk helsevern Overordnede avtaler En eller flere bydeler/kommuner Alle kommunene Lokale avtaler 7

Gjensidig kompetanseoppbygging gjennom tett og pasientnært samarbeid mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten Kommunene, SMP og DPS jobber i den samme populasjonen og alle barrierer bør brytes Samarbeidet på tvers må bli bedre fordi Det har vært en svær øking av kommunale rus- og psykiatri- tjenester de senere år Dette krever mer direkte samarbeid med spesialisttjenesten Mer kunnskapsbasert behandling, samhandling og organisering Klarere retningslinjer for behandlingen 8

Kommunen bør gi alle basistjenester Helse Arbeid Bolig Sosial støtte Staten støtter kommunen Medisin/psykologi/ behandling Alltid sammen med oss i kommunen og i den sykes miljø 9

Evidence based medicin, vitenskapsbasert medisin Forskning på forskning Kunnskapsbasert praksis er mer enn forskning Basert på klinisk erfaring Basert på kultur Hvilken behandling er best Hvordan kan behandlingen best leveres (organisering) Der det er sterke bevis som favoriserer noen behandlinger må man ha sterke grunner for ikke å gi disse til sine pasienter 10

11

Lise 19 år: Etter en tids feber og slapphet voksende kul på halsen. D: Lymfekreft Uten behandling svært dårlig prognose Lise får rask og intensiv behandling Basert på forskning Lik behandling i hele landet Intensivt internasjonalt forskningssamarbeied >95% overlevelse Stine 19 år: Har forandret seg veldig det siste året. Sluttet på skolen, isolerer seg på sitt rom hjemme. D: schizofreni Uten behandling svært dårlig prognose Stine får rask og intensiv behandling? Basert på forskning? Lik behandling i hele landet? Intensivt internasjonalt forskningssamarbeid? >95% overlevelse? Bolig: verdighet og trygghet Arbeid: status og sosial sikkerhet Helse: styrke og uavhengighet Sosiale nettverk: kjærlighet, vennskap, tilhørighet Troen på at svært mange kommer seg må være grunnlaget for alt psykisk helsearbeid 12

Aktivt oppsøkende behandlingsteam 1:10 bemanning Oppsøkende, ikke kontorbasert Tverrfaglig Psykiater Psykolog Sykepleier Sosionom Andre Teambasert Langvarig Alle følges opp hvor de enn måtte befinne seg Hver ansatt 20 besøk hos pasientene per uke Hver pasient i snitt 2 besøk per uke. Men noen hver dag over perioder, noen hver annen uke eller sjeldnere Teamet skal levere kunnskapsbasert behandling og rehabilitering Teamets produksjon måles ved fidelity kontroller 13

For mange alvorlig syke faller utenfor da kontorbasert praksis eller senger er de eneste alternativene For mye bruk av tvang ACT vil tvinge frem oppsøkende behandling og synliggjøre nytten For lite tett samarbeid rundt pasienten mellom kommune- og spesialistpsykiatrien For lite kunnskapsbasert psykiatri For lite rehabilitering og tverrfaglighet Modellen spres nå til hele landet Og derved forhåpentligvis også tankene om Oppsøkende virksomhet Tverrfaglige team Arbeide på tvers Arbeide kunnskapsbasert Og, ACT er sannsynligvis også den beste DD-behandlingen 14

Men vi må, sammen med våre pasienter, fortsatt lese, studere, forske og prøve ut nye behandlings- og organisasjonsmodeller Og vi må tenke mye mer på barn og ungdom Og hva med rusomsorgen, er den medikalisert, privatisert og defragmentert? Kanskje gjelder det jeg har snakket om likevel også rusomsorgen? 15

Ivar Aasen om kunnskap, fag og ledelse Kunnskap skal styra Riki og Land, og Yrkje skal Baaten bera, og Ingen maa vera ein Styrismann, som ikki ein Mann kan vera. 16