Sammen for vannet Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram Vedlegg 2 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Neiden Bugøyfjorden Foto: Anna Buljo
Innhold 1. Innledning... 3 2. Om dokumentet... 4 2.1. Vannområdet vårt... 5 3. Miljøtilstanden i vannområdet hvordan står det til med vannet vårt?... 6 3.1 Økologisk tilstand i overflatevann i vannområdet... 6 3.3 Kjemisk tilstand og grunnvann... 10 3.4 Endringer i miljøtilstand... 10 4. Påvirkninger i vannområdet... 10 4.1 Hva påvirker vannforekomstene i vannområdet vårt?... 10 4.2 Samfunnsutvikling, klimaendringer, planlagt aktivitet og virksomhet... 13 4.3 Endringer i påvirkninger og utviklingstrekk... 13 5. Miljømål og unntak i vannområdet... 13 6. Tiltak i vannområdet når vi miljømålene?... 15 2
1. Innledning Fram mot 2021 skal de regionale vannforvaltningsplanene og tilhørende tiltaksprogrammene i hele Norge oppdateres og justeres. Gjeldende regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram har fått virke siden 2016. Vi skal nå gjennomgå hvordan det står til med vannet, og justere planene for hvordan vi best tar vare på vannet vårt fremover. Oppdaterte planer og tiltaksprogram skal være gjeldende fra starten av 2022 til utgangen av 2027. Les mer om vannforvaltningen i Norge her. I prosessen fram mot oppdaterte vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram vil det være to høringer, med to dokumenter i hver høring: På høring fra 1. april til 30 juni 2019: Planprogram (lenke til dokumentet) Hovedutfordringer i vannregionen med vedlegg (dette er vedlegg 2) På høring fra 1. oktober til 31. desember 2020: Forslag til oppdatert regional vannforvaltningsplan. Forslag til oppdatert regionalt tiltaksprogram. Dette dokumentet om hovedutfordringer inneholder oppdatert oversikt over miljøtilstand, påvirkninger og status for gjennomføring av tiltak, og er derfor et viktig dokument i prosessen fram mot oppdatert vannforvaltningsplan og tiltaksprogram. En felles forståelse av hva som er de viktigste utfordringene vil gi et godt grunnlag for videre samarbeid om oppdateringen av regional forvaltningsplan og tilhørende tiltaksprogram. Samtidig med høring av hovedutfordringer, høres også planprogrammet. I planprogrammet finner du mer om hvordan prosessen fram mot oppdaterte planer er tenkt å foregå, hvem som er involvert, når, og prosess for medvirkning. Med høringen av planprogram og hovedutfordringer er vi nå inne i planarbeidet for andre runde av regionale vannforvaltningsplaner. Gjeldende regional vannforvaltningsplan og tiltaksprogram ble utarbeidet i 2015, godkjent i 2016 og gjelder til slutten av 2021. Planen og tiltaksprogrammet som nå skal revideres og oppdateres, skal gjelde fra starten av 2022 til slutten av 2027. Gjeldende plandokumenter for planperiodene 2010 2015 og 2016 2021 finner du her: http://www.vannportalen.no/plandokumenter/ Utarbeidelsen av dette dokumentet er basert på uttrekk fra Vann-Nett og følgende møter og konsultasjoner: - 02.11.18: Møte i vannområdeutvalget for Pasvik og Neiden vannområder - 06.11.18: Samling for vannområdene i Finnmark vannregion - 26.11.18: Møte i vannområdeutvalget for Pasvik og Neiden vannområder Kirkenes, 16.01.19 Anne Randa Koordinator, vannområdeutvalget for Pasvik og Neiden vannområder 3
2. Om dokumentet Dette dokumentet ser på hva som var de viktigste utfordringene i forrige planleggingsrunde, og hvilke utfordringer som gjelder nå og som skal settes på dagsorden og arbeides videre med i neste forvaltningsplan og tiltaksprogram. Er det de samme utfordringene som gjelder? Spørsmål i høringen Dokumentet inneholder spørsmål vi særlig ønsker svar på i høringen. Alle spørsmålene er samlet i boksen under. Du må gjerne sende inn andre kommentarer i tillegg til høringsspørsmålene. Det legges til rette for innspill underveis i arbeidet fram mot nye plandokumenter og i kommende høring av plandokumentene fra 1. oktober 2020. Spørsmål vi særlig ønsker svar på i høringen: Er miljøtilstand og påvirkninger riktig beskrevet? Finnes det data hos sektormyndigheter eller lokal/erfaringsbasert kunnskap som kan bidra til en enda bedre beskrivelse? Er alle interesser av betydning ivaretatt? Er det interesser av betydning som ikke omtales? Har du eller din organisasjon/bedrift/myndighet innspill til prioriteringer eller andre momenter til det videre planarbeidet? 4
2.1. Vannområdet vårt Følgende kommuner ligger innenfor vannområde Neidens område: Sør-Varanger Vannområdet er et internasjonalt vannområde hvor også arealer i Finland inngår. I tillegg har deler av Nesseby kommune mindre areal innenfor vannområdet. Tabell 1 Vannforekomster i vannområdet. Vassdragene og kystområdene er delt inn i vannforekomster. Antall vannforekomster er ikke statisk, og kan endres underveis etter hvert som kunnskapen om vannmiljøet endres/forbedres. Kilde: Vann-nett 7. desember 2018. *Sterkt modifiserte vannforekomster Drikkevann Miljødirektoratet i samarbeidet med Mattilsynet skal utarbeide kart som viser drikkevannskilder med tilhørende varsomhetsområder. Kartene legges inn i dokumentet når det er klart. 5
3. Miljøtilstanden i vannområdet hvordan står det til med vannet vårt? 3.1 Økologisk tilstand i overflatevann i vannområdet Figur 1a: Oversikt over økologisk tilstand i overflatevann i vannområde Neiden. Kilde: Vann-nett 7. desember 2018. Økologisk tilstand er et uttrykk for tilstanden i vannet når det gjelder sammensetning og virkemåte for økosystemet i en forekomst av overflatevann. Man fastsetter den økologiske tilstanden for en vannforekomst basert på overvåkingsdata. Plassering av en vannforekomst i svært god-, god-, moderat-, dårlig-, eller svært dårlig økologisk tilstand er basert på kunnskap om økologiske forhold i naturlige vannforekomster. Tilstandsklassen relateres til naturtilstanden for den aktuelle vanntypen. Som vi ser er hovedvekten av naturlige vannforekomster i vannområde Neiden klassifisert som svært god eller god. Figur 2a Fordeling i prosent tilstand per vannkategori vannområde Neiden. Kilde: Vann-Nett 7. desember 2018 6
Figur 2b Fordeling areal og lengde vannkategori i vannområde Neiden. Kilde: Vann-Nett 7. desember. 2018. 3.2 Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) i vannområdet Figur 1b: Oversikt over økologisk potensial i sterkt modifiserte vannforekomster i vannområde Neiden. Kilde: Vann-nett 7. desember 2018. Sterkt modifisert vannforekomst (SMVF) er en forekomst av overflatevann som på grunn av fysiske endringer som følge av menneskelig virksomhet i vesentlig grad har endret karakter, og som er utpekt som sterkt modifisert i medhold av Vannforskriften 5. Eksempler på vannforekomster som kan bli utpekt som SMVF, er slike som er påvirket av vannkraftutbygging, kanalisert av hensyn til jordbruk, urbaniserte områder m.fl. Når vi her snakker om det økologiske potensialet er dette et uttrykk for mulig økologisk tilstand i en sterkt modifisert eller kunstig forekomst av overflatevann, basert på klassifiseringen i Vannforskriftens vedlegg V. 7
Figur 2c Fordeling i antall og prosent per vannkategori, Sterkt modifiserte vannforekomster i vannområde Neiden. Kilde: Vann-Nett 7. desember 2018. Figur 2d Fordeling areal og lengde sterkt modifiserte vannforekomster i vannområde Neiden. Kilde: Vann-Nett 7. desember 2018. 8
Kartet viser oversikt over økologisk tilstand og potensial for naturlige og sterkt modifiserte vannforekomster i vannområde Neiden. 9
3.3 Kjemisk tilstand og grunnvann Foreløpig har vi lite data om kjemisk tilstand. Du kan lese litt mer om dette i Hovedutfordringer for vannregionen. 3.4 Endringer i miljøtilstand I plandokumentene fra 2015 var den økologiske tilstanden for Neiden vannområde delt inn i tre kategorier: kystvann, elver og innsjøer. Det eksisterer derfor ikke en overordnet oversikt med den økologiske tilstanden i vannområde Neiden. Ut i fra plandokumentene av 2015 er det likevel mulig å si at den økologiske tilstanden i 2018 er vesentlig bedre kartlagt. Kun 5,8 % av vannforekomstene er registrert med udefinert økologisk tilstand. Denne andelen var betydelig høyere i tallene fra 2015. Det økologiske potensialet i vannområde Neiden er ikke kommentert i Vesentlige vannforvaltningsspørsmål for Neiden vannområde (2015). 4. Påvirkninger i vannområdet 4.1 Hva påvirker vannforekomstene i vannområdet vårt? De 10 største påvirkningene er vist for vannområde Neiden. Figur 3: Oversikt over de 10 største påvirkningsgruppene i vannområde Neiden. Kilde: Vann-nett 7. desember 2018. 10
Kilde: NVE Atlas 7. desember 2018. Bildet viser vannkraftpåvirkninger med størst påvirkningsgrad i vannområde Neiden. Som vi ser er disse i hovedsak lokalisert i Gallok/Garsjoøen-området. Garsjøelva, Gearretjohka samt Duttajohka er registrert som sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF). 11
Vannforekomster kan ha flere påvirkninger samtidig: Figur 8 Antall vannforekomster med 0, 1, 2, 3 og 4 eller flere påvirkninger i vannområde Neiden. Kilde: Vann-Nett 7. desember 2018. Påvirkninger vannområdet Den største påvirkningen på vannområde Neiden er vannkraft. Hovedsakelig defineres vannkraft til å påvirke i middels grad. De vannforekomstene hvor vannkraft er definert å ha stor grad av påvirkning er hydrologiske endringer uten minstevannsføring og innenfor hydromorfologiske endringer ved overføring av vann. Utover dette påvirker vannkraft i liten grad vannområde Neiden. Introduserte arter og sykdommer er den nest største påvirkningsfaktoren for vannområde Neiden. Av de påvirkningene som er definert til å påvirke i stor grad er det her vi finner den største påvirkningen som er kongekrabbe. De påvirkninger som er definert til i liten grad å påvirke vannområdet innenfor denne kategorien er pukkellaks. Kysttransport påvirker gjennom fysisk endring grunnet moloer og grunnet havneanlegg. Begge disse påvirker i stor grad ved to lokaliteter, mens fysisk endring grunnet havneanlegg også påvirker i liten grad ved én lokalitet. Industri påvirker vannforekomsten Bugøynes havn i stor grad på grunn av diffus avrenning fra nedlagt industriområde. Ukjente kilder til påvirkning har er markant mindre enn introduserte arter og sykdommer, samt vannkraft. Under definisjonen ukjent kilde påvirker diffus avrenning fra annen kilde i middels grad, men menneskelig påvirkning av annen årsak påvirker i liten grad. Drikkevann klassifisert med liten grad av påvirkning. Industri påvirker i stor grad, men kun for en vannforekomst hvor dette er spesifisert som diffus avrenning fra nedlagte industriområder. I figur 4 finner vi også urban utvikling som i middelsgrad påvirker vannområde Neiden gjennom punktutslipp fra søppelfyllinger. For mer informasjon se også omtale i hoveddokumentet. 12
4.2 Samfunnsutvikling, klimaendringer, planlagt aktivitet og virksomhet Framtidig aktivitet og virksomhet kan komme til å påvirke vannforekomstene framover i tid, noe som eksempelvis vil kunne ha konsekvenser for hvor når vi når miljømålene. Hvilken aktivitet og virksomhet kommer til å påvirke vannforekomstene i vår region framover? Hvilke utfordringer vil klimaendringer kunne få i vannområdet vårt? 4.3 Endringer i påvirkninger og utviklingstrekk Felles vannområdeutvalg for Neiden og Pasvik vannområder har gjennom to møter diskutert hvilke samfunnsutviklingstrekk som kan komme til å påvirke vannforekomstene i våre to vannområder. For vannområde Neiden pekes det på følgende: - Gjenoppstart av Sydvaranger Gruve. Dette gjelder i hovedsak for vannområde Pasvik, men kan også komme til å påvirke vannområde Neiden. - Skip til skipomlastning av olje/gass - Utbygging og oljeomlastning på Gamneset (regulert) - Havneutbygging på Høybukta Vest og Pulkneset (begge planlagte) - Oppdrettsanlegg og taredyrking - Skipstrafikk inn til havne og industriområder kan komme til å påvirke både vannområde Neiden og vannområde Pasvik ettersom Bøkfjorden er hovedled og deles mellom vannområdene. - Fisketurisme, i den grad det kan føre til smitte - Potensiell jernbaneutbygging i anleggsfasen kan påvirke Neiden vannområde, og kan også få konsekvenser for Pasvik vannområde De eksisterende plandokumentene for inneværende periode gir ikke tilstrekkelig grunnlag til å kunne sammenligne grad av endring i påvirkningene fra 2015 og fram til i dag. Ser vi på kunnskap om klimaendringer vil økt nedbør kunne skape utfordringer med overvannshåndtering i Neiden og Sør-Varanger kommune som helhet. Dette kan avhjelpes ved eksempelvis ikke å legge elveløp i rør. 5. Miljømål og unntak i vannområdet Miljømålene fra 2016 Vannforvaltningsplanene vi jobber etter nå (2016 2021) ble vedtatt i vannregionene i 2015, og godkjent av departementene i 2016. Miljømålene er viktige fordi de skal beskytte vassdragene og kystvannet mot forringelse, og å forbedre og gjenopprette miljøtilstanden for å oppnå god økologisk tilstand og god kjemisk tilstand. Vannforvaltningsplanene bidrar til felles innsats for å redusere forurensning og andre negativ påvirkninger på kystvann, grunnvann og i vassdragene våre. Vassdrag med god miljøtilstand har lite forurensning, er egnet for bading, som drikkevann, for sportsfiske og andre gode naturopplevelser. Kystvann med lite miljøgifter gir trygg sjømat og mulighet for å høste av havets goder for fremtidige generasjoner. Miljømålene for naturlige vannforekomster i gjeldende vannforvaltningsplan: 13
Figur fra Vann-Nett Portal, faktaark fra vannområde Neiden. 7. desember 2018 Godt økologisk potensial for sterkt modifiserte vannforekomster: Endringer i miljømål og unntak Vi ser av figur fra Vann-Nett Portal viser at 90 % av vannforekomstene oppnår miljømålene i inneværende planperiode som utløper i 2021. Det er ikke satt klart definerte miljømål for inneværende 14
planperiode og det er derfor ikke mulig å si noe om endring av miljømål for planperioden 2022-2027. Fokuset i vannområde Neiden vil fortsatt være å sikre god økologisk tilstand i våre vannforekomster. Viktige brukerinteresser i vannområdene og i regionen I tillegg til hovedmålet om godt vannmiljø, kan det være tilfeller der viktige brukerinteresser tilsier strengere miljømål. Viktige brukerinteresser er listet opp under: - Boliger: Bugøyfjord Neiden: ca. 140 hus. Antall hytter er foreløpig ukjent. - Drikkevannskilder: Neidenelva er kommunal drikkevannskilde - Elektrisk kraft-produsenter: Noen vann i området ved Garsjøen blir ledet til kraftverket i Gandvik. - Jordbruk: Neiden vannområde har fire sauebruk. - Reindrift: Reindriften har ca. 2000 rein i vannområdet vinterstid. Reinsdyr er et naturlig element, og antall dyr er innenfor grensene for beitegrunnlag. Reindriften vil liksom andre former for landbruk bidra med møkk, og kan være med på å bidra med næringstilførsler til vassdrag kanskje spesielt om våren. - Friluftsliv: Vannområde Neiden utgjør et viktig område for friluftsliv, med gode jakt og fiskemuligheter. Laksefisket i Neiden står i en særstilling. Bade og rekreasjonsmuligheter i Neiden vannområde har av vannområdeutvalget blitt trukket fram som et moment som behøver kunnskapsinnhenting. Neidenfjorden, hvor vi blant annet finner en populær badeplass, har både udefinert økologisk og kjemisk tilstand. 6. Tiltak i vannområdet når vi miljømålene? Figur 5: Tiltak fordelt på tiltaksansvarlig myndighet i Finnmark, basert på regional vannforvaltningsplan for årene 2016-2021. Kilde: Vann-nett 7. desember 2018. Fylkesmannen i Finnmark er den av sektormyndighetene som er ansvarlig for flest tiltak i vannområde Neiden. Det kommunale tiltaket er å følge opp undersøkelse om spredt avløp i Neiden. 15
Denne undersøkelsen er ikke fulgt opp på grunn av manglende midler til arbeidet. For uten tiltaket som står uten avklart virkemiddeleier, og kommunens tiltak knyttet til spredte avløp, er de øvrige tiltakene registrert inn som Forbedring av kunnskapsgrunnlaget. Fordelingen mellom grunnleggende og supplerende tiltak i vannområdet ser slik ut: Figur 6: Tiltak fordelt mellom grunnleggende og supplerende tiltak i vannområde Neiden, basert på regional vannforvaltningsplan for årene 2016-2021. Kilde: Vann-nett 7. desember 2018. Status for gjennomføring av tiltak Nedenfor vises progresjonen i tiltak som ble foreslått i vedtatt tiltaksprogram 2016-2021 i vannområdet. Tabell 3: Oversikt som viser tiltaksgjennomføring i vannområde Neiden. Kilde. Vann-nett 7. desember 2018. 16
Figur 7: Tiltaksgjennomføring pr sektor i vannområde Neiden. Kilde: Vann-nett 7. desember 2018. 17