Framtidas kompetanse. En medlemsdialog KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON. The Norwegian Association of Local and Regional Authorities

Framtidas kompetanse En medlemsdialog KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities

2 Innhold

3 Definisjonen av kompetanse Ludvigsen- utvalget definerer kompetanse slik i sin delutredning NOU 2014:7: Utvalget legger et bredt kompetansebegrep til grunn. Kompetanse handler om å kunne løse oppgaver og møte utfordringer i ulike sammenhenger og omfatter både kognitive, praktiske, sosiale og emosjonelle sider ved elevenes læring, inkludert holdninger og etiske vurderinger. Kompetanse kan utvikles og læres og kommer til uttrykk gjennom hva personer gjør i ulike situasjoner og aktiviteter. Den brede kompetansedefinisjonen er begrunnet i kravene til kompleks problemløsning i samfunns- og arbeidslivet og er i tråd med bredden i skolens samfunnsmandat, slik det beskrives i formålsparagrafen. Følgende sentrale kompetanseområder har vært utgangspunkt for utvalgets diskusjon og er beskrevet nærmere på Ludvigsen-utvalgets blogg, sak 7-2, vedlegg 1: Fagkompetanse Lese- og skrivekompetanse IKT-kompetanser Vitenskapelige metoder Kommunikasjon og samhandling Metakognisjon og selvregulering Medborgerkompetanse og sosialt ansvar Kreativitet og innovasjon Les mer: Ludvigsen utvalget Fremtidens skole OECD har i mange år brukt DeSeCo-definisjonen på kompetanse (Definition and Selection of Key Competencies): Evnen til å møte og håndtere komplekse utfordringer i en bestemt sammenheng. Å handle kompetent eller effektivt krever en mobilisering av kunnskap, kognitive og praktiske ferdigheter, i tillegg til sosiale og atferdsmessige komponenter som holdninger, emosjoner, verdier og motivasjoner. En kompetanse et helhetlig begrep kan derfor ikke reduseres til den kognitive dimensjonen, og begrepene kompetanse og ferdighet er følgelig ikke synonyme. Det finnes mer informasjon om kompetansebegrepet i bakgrunnsnotat i Dialogpakka.

4 Problemstillinger som løftes fram i temaheftet: 1 2 3 4 5 Hva kjennetegner framtidas samfunns- og arbeidsliv? Hvilke samfunnstrekk legger premisser for opplæringen? Hvilken kompetanse må barna utvikle i barnehage og skole for å møte og bygge framtidas samfunns- og arbeidsliv? Hva kreves av framtidas barnehage og skole for å utvikle den brede kompetansen som er nødvendig? Hvordan utfordrer ansatte og ledere etablerte modeller og arbeidsmåter i barnehage og skole og tester ut nye? Hvordan kan kommunens kunnskap om innovasjon få relevans for profesjons- og skoleutvikling? Hvordan kan skolen bruke teknologien til å styrke elevenes kompetanse? I hvilken grad brukes IKT som pedagogisk verktøy for å variere og tilpasse undervisningen? Hvilke strategier for bruk av IKT i undervisningen har kommunen, og hva omfatter en slik strategi? Ansatte, foreldre, barn og unge, ledere, kommune og fylkeskommune, frivillig sektor, arbeidsliv er alle aktører som er med å utvikle framtidas barnehage og skole. Hvordan samspiller kommuner og fylkeskommuner med medarbeidere og andre aktører i sin styring og ivaretakelse av ansvar for barnehage og skole? Dersom barnehage, skole og arbeidsliv etterspør kreativitet og problemløsning, sosial og emosjonell kompetanse og evne til samarbeid: Hvordan kan kommuner og fylkeskommune legge til rette for et livslangt lærings- og 6 7 8 9 utviklingsløp med gode overganger? På hvilke områder er det viktigst å se barnehage og skole i sammenheng? Ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal være ferdig i løpet av 2016. Hvordan bør rammeplanen formes for å bli et godt styringsverktøy for kommunene? Hvordan kan rammeplanen bli tydeligere på hva barna skal lære og samtidig ta barndommens egenverdi på alvor? Norge har nasjonale læreplaner og et kvalitetsvurderingssystem som forutsetter lokal konkretisering og tilpasning. Hvordan kan skoler og kommuner arbeide for å sikre at tverrfaglig og fagovergripende kompetanser får oppmerksomhet i planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning? Mange tiltak har vært satt inn de senere årene for å fremme balansen mellom praksis og teori i opplæringen. Hvordan kan opplæringen bidra til at elevene utvikler hele sin kompetanse og unngå en ensidig vektlegging av teori og det kognitive? Hvordan kan opplæringen bidra til økt status for yrkesfaglige utdanningsprogram? Hvordan utvikle karriereveiledning som har som mål å gjøre den enkelte til sin egen karriereplanlegger? Hvilke grep må tas for at selvinnsikt, valgkompetanse, kjennskap til egne muligheter og ferdigheter i å håndtere overganger skal bli del av barn og unges kompetanse?

5 1 Utfordringer og muligheter I refleksjonsheftet «Skodd for framtida» beskriver KS et samfunnsog arbeidsliv i endring. Hva betyr denne utviklingen for barn og unge som vokser opp i dag? Hvilke impulser og ulike læringsarenaer påvirker deres utvikling, og hvilke konsekvenser har dette for innhold i barnehage og skole? Hvilken kompetanse må barna utvikle i barnehage og skole for å møte og bygge framtidas samfunns- og arbeidsliv? Vi lever i et globalisert samfunn preget av internasjonalt samarbeid og konkurranse. Mennesker forflytter seg i langt større grad enn før. De unge vokser opp i et samfunn preget av ulikhet og mangfold på mange arenaer. Mobilitet er et av kjennetegnene på globalisering. Stadig flere unge velger opphold i utlandet, enten som del av grunnopplæring eller høyere utdanning, eller som en pause i studiene. Også i Norge ser vi denne mobiliteten. Veldig mange er på flyttefot, særlig de unge, og særlig inn til byene. Vi ser en økt sentralisering, og dette vil påvirke tilgang til både arbeidskraft og kompetanse i kommunene. Individualisering har vært en trend som har preget samfunnsutviklingen over tiår. Dette kjennetegnes av individuell tilpasning, medvirkning og valgmuligheter. Ludvigsen-utvalget, som vurderer grunnopplæringens fag opp mot krav til kompetanse i et framtidig samfunns- og arbeidsliv, har bestilt ulike forskningsgjennomganger som grunnlag for sitt arbeid. Her vises det blant annet til at den norske læreplanen i for stor grad fokuserer på individuelle ferdigheter fremfor komplekse kompetanser. Læreplanen tar ikke tilstrekkelig hensyn til vurdering av samarbeid, problemløsning og kreativitet.

6 Digitalisering gir nye muligheter og skjer på alle områder i samfunns- og arbeidsliv. Kommunikasjon og samarbeid løftes fram som et gjennomgående kompetanseområde i fire internasjonale rammeverk. Kompetanse på disse områdene blir stadig viktigere fordi arbeidslivet er blitt mer globalt organisert og oppgavene i arbeidslivet mer sammensatte. Samarbeid mellom ulike fag- og kompetansegrupper, på tvers av nasjoner og ofte via digitale verktøy, er oftere nødvendig. Digitalisering gir nye muligheter og skjer på alle områder i samfunns- og arbeidsliv. Den unge generasjonen representerer en viktig ressurs. I hvilken grad foredler barnehage og skole den digitale ressursen? Hvilken kompetanse kreves av ledere og medarbeidere? TIL DIALOG Hva kjennetegner framtidas samfunns- og arbeidsliv? Hvilke samfunnstrekk legger premisser for opplæringen? Hvilken kompetanse må barna utvikle i barnehage og skole for å møte og bygge framtidas samfunns- og arbeidsliv? Hva kreves av framtidas barnehage og skole for å utvikle den brede kompetansen som er nødvendig? Les mer: Om fremtidens kompetansebehov

7 2 Arbeidsformer i barnehage og skole Implementering av ny viten og utprøving av ny praksis forutsetter innsikt i systematisk endringsarbeid og ledelse. Erfaring fra innovasjonsarbeid fra andre sektorer viser at det er avgjørende å skaffe kunnskap om behovet før løsninger implementeres. I dette arbeidet må aktører som har slik kunnskap og innsikt involveres. Eventuelle nye løsninger og former for arbeid må også testes ut, og blir derfor et nødvendig og riktig utgangspunkt for neste praksis. Denne eksperimenterende arbeidsformen krever en ledelse som bygger tillit og kreativitet, og som tar høyde for kompleksitet. Innovasjon forutsetter at ulike mennesker og fag møtes. Ledere må legge til rette dynamisk samspill mellom mennesker og grupper med ulike perspektiv En felles anerkjennelse av at vi alle er avhengig av at det utdannes unge med relevant kompetanse er et viktig utgangspunkt for samskaping. Endringene i samfunnet skjer i et stadig høyere tempo. Teknologiutvikling, globalisering, kulturelt mangfold og demokrati, klima og miljø og den raske utviklingen i kunnskapssamfunnet setter nye krav til hva som er nødvendig kompetanse for den enkelte, for samfunns- og arbeidslivet og for skole og barnehage. Forskning viser at elevenes kompetanse utvikles i samspill mellom faglige, sosiale og emosjonelle sider ved læringen. Et bredt kompetansebegrep handler om å løse oppgaver og møte utfordringer i ulike sammenhenger. Det inkluderer både kognitive, praktiske, sosiale og emosjonelle sider ved elevenes læring. I fremtiden vil kanskje nytt lærestoff vektlegges i større grad enn i dag.

8 En viktig forutsetning for profesjons- og skoleutvikling er evnen til å skape nytt ved å utfordre etablerte modeller for oppgaveløsning. Et endret innhold utfordrer også etablerte arbeidsformer. Det som fungerte tidligere er ikke nødvendigvis godt nok i fremtiden. Både teknologi og samarbeid med ulike aktører i arbeids- og samfunnsliv kan ha potensiale i seg til å utvikle nye og bedre arbeidsformer. At skolen klarer å spille på lag med relevante aktører i arbeidslivet får betydning for kvaliteten og relevansen for skolens leveranse. Denne evnen til fornyelse og innovasjon setter krav til systematikk og ledelse. Det er ikke slik at relevant forskning automatisk blir tatt i bruk av seg selv i skolen. Nye arbeidsformer skapes heller ikke av seg selv. En viktig forutsetning for profesjonsog skoleutvikling er evnen til å skape nytt ved å utfordre etablerte modeller for oppgaveløsning. Det som fungerer godt for noen, kan aldri og skal aldri overføres i sin helhet til andre. Premissene og betingelsene for en suksess er ikke nødvendigvis de samme på ulike steder. TIL DIALOG Hvordan utfordrer ansatte og ledere etablerte modeller og arbeidsmåter i barnehage og skole og tester ut nye? Hvordan kan kommunens kunnskap om innovasjon få relevans for profesjons- og skoleutvikling? Les mer: KS eierstrategi for skole og barnehage

9 3 Et digitalisert samfunn Norske barn og unge lever i et digitalisert samfunn. IKT er en grunnleggende ferdighet i skolen. Norge befinner seg blant de beste landene i en internasjonal undersøkelse som tester elevers digitale ferdigheter i 18 land. Undersøkelsen ICILS viser at norske elever gjør det bra, men skolen har ikke tatt ut hele potensialet som ligger i teknologien. Sammenlignet med andre land er det lite databruk i norske klasserom. Dette gjelder særlig innenfor realfagene og kunst- og håndverk. I likhet med mange andre land presterer jenter bedre enn guttene. Kjønnsforskjellene i Norge er litt større enn gjennomsnittet i undersøkelsen. Sosioøkonomisk bakgrunn har mye å si for hvordan elevene skårer på prøven. Sammenlignet med andre land er det lite databruk i norske klasserom Lærerne bruker i dag først og fremst verktøy for tekstbehandling og presentasjon. Det er svært liten bruk av verktøy som regneark og digitale læringsspill. Selv om elevene rapporterer om lite IKT-bruk, er lærerne positive til mulighetene som digitale verktøy gir i undervisningen. Norske lærere har i mindre grad enn lærere i andre land deltatt på kompetansehevingstiltak innen IKT. Mangelfulle IKT-ferdigheter hos lærerne er det største hinderet. IKT kan gjøre undervisningen mer variert og praktisk for elevene. Digitale læremidler gir store muligheter for individuelle tilpasninger. Men IKT i skolen er mer enn bruk av digitale læremidler. Det omfatter også bruk av ulike di-gitale verktøy og tjenester, og digitale ressurser som ikke nødvendigvis er utviklet til lærings-formål (f. eks. oppslagsverk, videoklipp, nettaviser og blogger). Sosiale medier representerer et mangfold av

10 IKT i skolen er mer enn bruk av digitale læremidler. Det omfatter også bruk av ulike digitale verktøy og tjenester, og digitale ressurser som ikke nødvendigvis er utviklet til læringsformål (f. eks. oppslagsverk, videoklipp, nettaviser og blogger). tjenester og muligheter for læring og undervisning, og innfører nettverk og åpenhet som arenaer for læring og fremmer prosesser som langsomt fører oss fra lukkede klasserom til åpne nettverk. Bruk av IKT i egenstyrt læring og læring i grupper på tvers av klasser, klassetrinn og skoler gir mulighet for tids- og sted suavhengig læring, slik at den enkelte elev kan få individuelt tilpasset læring. For at alle, uavhengig av funksjonsevne, skal kunne ta i bruk IKT-løsningene, må prinsippet om universell utforming følges. TIL DIALOG Hvordan kan skolen bruke teknologien til å styrke elevenes kompetanse? I hvilken grad brukes IKT som pedagogisk verktøy for å variere og tilpasse undervisningen? Hvilke strategier for bruk av IKT i undervisningen har kommunen, og hva omfatter en slik strategi? Les mer: KS digitaliseringsstrategi KILDE: ICILS (International Computer and Information Literacy Study) er en studie av ungdomselevers digitale ferdigheter. Studien er organisert av IEA (The international Association for the Evaluation of Educational Achievement). : http://iktsenteret.no/ aktuelt/icils-2013-norske-elever-har-gode-digitale-ferdigheter#. VIcG8urKymT

11 4 Samarbeid om framtidas kompetanse I KS Eierstrategi for barnehage og skole 2013 2016 understrekes betydningen av tett samhandling mellom politikere, administrasjon og skole/barnehage. Politikere skal sette mål og rammer for virksomhetene, men trenger kunnskap gjennom dialog med skole og barnehage for å treffe med sitt ambisjonsnivå. At dialogen også omfatter barn og unge, foreldre og lokalsamfunn for øvrig er nødvendig for å finne nye løsninger på komplekse spørsmål. Administrasjonen har en viktig oversetterrolle mellom de ulike aktørene i dialogen. Det er en stadig større erkjennelse i samfunnet om at samarbeid er nødvendig for å løse komplekse problemer. Det er en stadig større erkjennelse i samfunnet om at samarbeid er nødvendig for å løse komplekse problemer. Samtidig har vi studier som viser at fagprofesjonene synes det er vanskelig å inngå i samarbeidsarenaer som omfatter andre ansatte, politikere, brukere/ borgere, organisasjoner og virksomheter. Profesjonene er vant til høy grad av selvbestemmelse i sitt arbeid og til at de selv er drivkraften i utviklingsarbeid. Studiene er foretatt av FTF i Danmark, en hovedorganisasjon som blant annet omfatter Danmarks lærerforening, BUPL, Dansk Sygeplejeråd, Finansforbundet og Kommunale Chefer. Studiene viser både barrierer og drivkrefter for samarbeidsdrevet innovasjon: Fagprofesjonens ekspertviten og selvstyring oppfattes som barrierer for innovasjon, mens innovasjonslederskap løftes fram som en drivkraft. Med innovasjonslederskap menes at man i det tverrfaglige samarbeidet utfordrer og stiller spørsmål ved fagprofesjonens grunnleggende viten, teorier, normer, verdier og rolle. Men dette må gjøres i et åpent og tillitsfullt miljø hvor man anerkjenner de ulike aktørenes betydning for felles mål.

12 Ideen om samarbejdsdrevet innovation udspringer af tanken om, at mange forskellige former for viden skal bringes sammen for at skabe innovation. Når forskelle mødes, kan nye ideer og forståelser udvikle sig og måske føre til nye måder at løse oppgaver på i det offentlige. (Sehested og Leonardsen 2013) Michael Fullan er internasjonalt anerkjent for sitt arbeid for å bygge kollektiv kapasitet på tvers av skoler og skolesystemer. Han sier at politikerne må ta det første skrittet for å få til et konstruktivt samarbeid, fordi det er særlig politikerne som drives av et ønske om å skape mer rettferdige og framgangsrike samfunn. Samtidig sier han at ikke bare må lærerne være med på laget, vi er også avhengig av at de ustanselig streber etter mer kompetanse og innovasjon. For å få til dette trenger vi gode relasjoner mellom politikere, profesjonelle, foreldre og samfunn generelt: TIL DIALOG Ansatte, foreldre, barn og unge, ledere, kommune og fylkeskommune, frivillig sektor, arbeidsliv er alle aktører som er med å utvikle framtidas barnehage og skole. Hvordan samspiller kommuner og fylkeskommuner med medarbeidere og andre aktører i sin styring og ivaretakelse av ansvar for barnehage og skole? Den kompetente og innovative profesjonelle vet at foreldre og lokalsamfunn må være en del av løsningen, ikke en del av problemet. Fullan 2014 Michael Fullan er internasjonalt anerkjent for sitt arbeid for å bygge kollektiv kapasitet på tvers av skoler og skolesystemer. KILDER: Fullan M. 2014. Å dra i samme retning. Et skolesystem som virker. Kommuneforlaget. Oslo Sehested K. og Leonardsen L. 2013. Fagprofessionelles rolle i samarbejdsdrevet innovation. I Sørensen E. og Torfing J. (red.): Samarbejdsdrevet innovation i den offentlige sektor. Jurist- og økonomforbundets forlag. København.

13 Et bredt kompetansebegrep handler om å løse oppgaver og møte utfordringer i ulike sammenhenger. Det inkluderer både kognitive, praktiske, sosiale og emosjonelle sider ved elevenes læring.

14 5 Barnehage og skole et helhetlig utdanningsløp? Barnehage og skole er to pedagogiske virksomheter innenfor kommunenes ansvarsområde, men har til dels ulike formål. Mens skolen er obligatorisk med tydelige kompetansemål, er barnehagen et frivillig tilbud med et formål som understreker barndommens egenverdi og et helhetlig syn på læring der lek og omsorg er viktige deler. Barnas opplevelser tidlig i livet har en dyp varig innvirkning på deres fremtid. Positive opplevelser i barndommen gir dem gode liv og bidrar til utvikling av framtidsrettede samfunn. De første årene er en periode med intens læring og utvikling, og det skjer store endringer i hjernen i løpet av kort tid. Studier har vist at denne prosessen er sterkt påvirket av barns tidlige erfaringer med sine omgivelser. Studier viser at positive erfaringer i barndommen fører til bedre livskvalitet, som igjen blant annet fører til færre tilfeller av depresjon og bedre helse gjennom hele livet. Barndommen er preget av formidabel økning i fysiske, sosiale, emosjonelle, kognitive evner. Den beste måten å redusere prestasjonsgapet senere i livet er å gi gode opplevelser til barn før skolealder. Men det er ikke bare akademiske evner vi legger grunnlaget for i barndommen. Også sosiale ferdigheter og evnen til å bidra konstruktivt til fellesskapet blir grunnlagt i barndommen. Studier viser at positive erfaringer i barndommen fører til bedre livskvalitet, som igjen blant annet fører til færre tilfeller av depresjon og bedre helse gjennom hele livet. De økonomiske fordelene av investeringer i de første årene er godt dokumentert og har fått mye oppmerksomhet internasjonalt, blant annet takket være den amerikanske økonomen James Heckman.

15 Studier viser at positive erfaringer i barndommen fører til bedre livskvalitet, som igjen blant annet fører til færre tilfeller av depresjon og bedre helse gjennom hele livet. Med dette som bakteppe er det naturligvis en stor interesse for barnehagens betydning for læring generelt, for språkutvikling spesielt og for barnehagens betydning for utjevning av sosiale forskjeller og det videre utdanningsløpet. Samtidig bygger rammeplanen på et mer helhetlig læringssyn der barndommens egenverdi har en viktig plass. Med det menes at barndommens verdi ligger ikke i mål senere i livet, men i barndommen her og nå. TIL DIALOG Dersom barnehage, skole og arbeidsliv etterspør kreativitet og problemløsning, sosial og emosjonell kompetanse og evne til samarbeid: Hvordan kan kommuner og fylkeskommune legge til rette for et livslangt lærings- og utviklingsløp med gode overganger? På hvilke områder er det viktigst å se barnehage og skole i sammenheng?

16 6 Lek og læring i barnehagen Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver skal revideres. En ny rammeplan skal etter planen være klar i løpet av 2016. Regjerningen har signalisert at de ønsker mer læring i barnehagen, men at denne læringen skal være på barnehagens premisser. TIL DIALOG Ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal være ferdig i løpet av 2016. Hvordan bør rammeplanen formes for å bli et godt styringsverktøy for kommunene? Hvordan kan rammeplanen bli tydeligere på hva barna skal lære og samtidig ta barndommens egenverdi på alvor? Det er stor enighet om at barnehagen ikke skal bli «skolsk», men mange ønsker seg likevel en tydeligere rammeplan for hva barna skal lære i barnehagen. Det er et spesielt stort fokus på språkutvikling i barnehagen generelt og om kartlegging av språkferdigheter spesielt. Samtidig står barndommens egenverdi sterkt i norsk barnehagetradisjon. I Stortingsmelding 24( 2012-2013) Framtidens barnehage står det at Småbarnsalderen er ikke en livsfase som i hovedsak handler om forberedelser til en voksenverden, men en fase der det enkelte barn skal vokse ut fra egne forutsetninger og oppleve å bli sett og respektert som seg selv». Det foregår mye læring i dagens barnehage. Norske barnehager har tradisjon for såkalt ikke-instrumentell pedagogikk. Med det menes at barna lærer gjennom egeninitiert lek og erfaring som kommer ut av denne leken. Læring skal skje spontant i møte med nye fenomener og erfaringer. Mange norske barnehagelærere er inspirert av den italienske Reggio Emilia pedagogikken som innebærer å se barnet som et kompetent, kreativt, og nysgjerrig individ. Pedagogikken innebærer å la barnas ideer, interesser, tanker og nysgjerrighet vise vei for læring. Utviklingen skjer i en vekselvirkning mellom barnets spor og den voksnes blikk for barnet. Se video: Introduction to Reggio Emilia Les mer: For mange barnehager er ren oppbevaringsplass

17 7 Lokalt ansvar for den helhetlige kompetansen Kommunen som skoleeier har ansvar for at barn og unge i egen kommune og fylkeskommune får en god grunnopplæring. Som skoleeier er det nødvendig både å ha ambisjoner og mål for skolens struktur-, prosess- og resultatkvalitet, og å vurdere skolenes måloppnåelse i henhold til disse. KS Eierstrategi for barnehage og skole 2013 2016 Læreplanverket består av ulike deler som til sammen uttrykker den kompetansen norske elever skal utvikle i løpet av 13 års skolegang. Målstyring er et bærende prinsipp i norsk forvaltning og styringssystem. Nasjonale myndigheter uttrykker mål og forventinger for grunnopplæringen i opplæringslov og forskrifter, herunder læreplanverket og i andre styringsdokumenter som stortingsmeldinger og strategidokumenter. Kvalitetsvurderingssystemet har bidratt til større oppmerksomhet om elevenes læringsresultater og utviklingen av skolen, men kunnskapsgrunnlaget i kvalitetsvurderingssystemet er kvantitativt og omfatter bare deler av elevenes kompetanse (Meld. St. 20 (2012 2013) På rett vei). Læreplanverket består av ulike deler som til sammen uttrykker den kompetansen norske elever skal utvikle i løpet av 13 års skolegang. Generell del ble skrevet i 1993 av daværende utdanningsminister Gudmund Hernes. Denne beskriver ulike mennesketyper som samles i det ideelle integrerte mennesket. Prinsipper for opplæringen beskriver blant annet den sosiale og kulturelle kompetansen. I denne delen finner vi også Læringsplakaten som beskriver 11 krav til skolene. Læreplanene for fag består av kompetansemål, samt formålsbeskrivelser og spesifisering av grunnleggende ferdigheter i faget. Kompetansemål og grunnleggende ferdigheter var nytt med Kunnskapsløftet.

18 Hele læreplanverket er forskriftsfestet og skal ses i sammenheng når skolene planlegger, gjennomfører og evaluerer opplæringen, men forskning viser at Generell del og Prinsipper for opplæringen i liten grad er en del av skolers lokale læreplaner under Kunnskapsløftet. (NOU 2014:7) En lokal læreplan kan gi føringer som ivaretar skolens brede mandat slik det er definert i Generell del og i Prinsipper for opplæringen. Den kan også prioritere lokale satsingsområder for opplæringen. Her må skoleeier og skolene sammen gå opp grensene for handlingsrommet slik at den lokale læreplanen sikrer sammenheng og det brede mandatet samtidig som at det lokale arbeidet med læreplanen styrker lærernes profesjonalitet og ivaretar deres metodefrihet. TIL DIALOG Norge har nasjonale læreplaner og et kvalitetsvurderingssystem som forutsetter lokal konkretisering og tilpasning. Hvordan kan skoler og kommuner arbeide for å sikre at tverrfaglig og fagovergripende kompetanser får oppmerksomhet i planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning? Les mer: Lokalt arbeid med læreplaner etter LK06

19 8 Komplekse utfordringer krever mobilisering av helhetlig kompetanse Utviklingen i næringsstrukturer, informasjons- og kommunikasjonsteknologi, økt konkurranse og effektivisering har gjort at behovet for ufaglært arbeidskraft har gått ned. Framskrivinger viser at etterspørselen etter arbeidstakere med fag- og svennebrev fra videregående opplæring og personer med høyere utdanning vil fortsette å øke. Meld. St. 20 (2012 2013) På rett vei TIL DIALOG Mange tiltak har vært satt inn de senere årene for å fremme balansen mellom praksis og teori i opplæringen. Hvordan kan opplæringen bidra til at elevene utvikler hele sin kompetanse og unngå en ensidig vektlegging av teori og det kognitive? Hvordan kan opplæringen bidra til økt status for yrkesfaglige utdanningsprogram? Med innføringen av Kunnskapsløftet ønsket man å komme vekk fra skillet mellom teori og praksis, uten at man la noen føringer på hvordan dette skulle gjøres, bortsett fra at alle kompetansemål skulle ha både en praktisk og en teoretisk tilnærming. En mulig strategi er å praksisrette de såkalte teorifagene. I FYR prosjektet prøves organisatoriske og metodiske grep ut for å forbedre yrkesretting av fellesfag i fag- og yrkesopplæringen (Meld. St. 20). Mange av disse grepene vil også kunne være aktuelle å bruke for å praksisrette fag i grunnskolen. Dette kan bidra til å øke motivasjon, forståelse og status for håndverksfag, så vel som teorifag. Mange er opptatt av at de praktisk- estetiske fagene også krever en god teoretisk forståelse at det ene forutsetter det andre. I Meld. St. 20 vektlegges at de estetiske fagdisiplinene skal bidra til kreativitet, skaperglede og mestring på tvers av fag, og at disse fagene skal ha høy status i skolen. Mye tyder på at vi i framtida trenger mer generell og overgripende kompetanse for å håndtere mer hyppige omstillinger og innovasjonsbehov i alle sektorer: Streng faginndeling kan gjøre det utfordrende å jobbe med temaer og problemstillinger og utvikle kompetanse på tvers av fag. Utvalget vil vurdere om sentrale utviklingstrekk i samfunnet gjør at fagene i større grad bør ses i sammenheng. (NOU 2014:7)

20 9 Karriereveiledning for framtidas kompetanse Både internasjonalt og nasjonalt er arbeidslivet i stadig større grad preget av raske endringer og større ustabilitet. Behovene for kompetanse endrer seg raskt, framtidens arbeidstakere vil sannsynligvis foreta mange skift mellom arbeid og utdanning gjennom hele karrieren. Økt globalisering vil prege konkurransen om arbeidsplassene. Det er derfor behov for arbeidstakere som kan utvikle sin kompetanse hele tiden, som kan foreta stadige valg og som klarer å orientere seg. Til dette trenger de karriereferdigheter. Karriereferdigheter er ofte beskrevet som selvinnsikt, valgkompetanse, kjennskap til muligheter og ferdigheter i å håndtere overganger. Å lære karriereferdigheter kan være avgjørende for å få robuste borgere som kan møte et arbeidsliv med stadige endringer og økende konkurranse og usikkerhet. Dette kan sees som en styrking av individets identitet og bidra til livsmestring gjennom hele livet i møte med de mange valgene som skal tas. Livslang karriereveiledning er ett av fem satsingsområder anbefalt av OECD for Norge i sin siste landrapport. En styrking av dette området i skolen kan også forebygge frafall, få flere ut i lære, hindre feilvalg og styrke unge i veien inn til arbeidslivet. Det kan dessuten være et vesentlig bidrag for å få flere til å søke yrkesfag og rette opp noe av skjevheten i kjønnsfordelingen i videregående opplæring. Livslang karriereveiledning er ett av fem satsingsområder anbefalt av OECD for Norge i sin siste landrapport (OECD Skills strategy Action Report Norway, 2014). I statsbudsjettet for 2015 er det varslet at det skal settes i gang et arbeid for å utvikle et helhetlig system for karriereveiledning. Hva kan denne satsingen innebære for kommunesektoren?

21 Hvilke grep må tas for at selvinnsikt, valgkompetanse, kjennskap til egne muligheter og ferdigheter i å håndtere overganger skal bli del av barn og unges kompetanse? I forskriften om retten til nødvendig rådgiving som gjelder grunn- og videregående skole er det beskrevet hva unge har rett til av yrkes- og utdanningsveiledning i dag. Denne retten blir blant annet ivaretatt i faget Utdanningsvalg i ungdomsskolen, men i barneskolen og i videregående opplæring er det ikke et tilsvarende fag. Desto viktigere er det da at lærere og rådgivere har oppdatert kunnskap om arbeidslivet og utdanning, og at de har gode veiledningsferdigheter og veiledningsverktøy i dette arbeidet. Her har de regionale og fylkesvise partnerskapene og karrieresentrene en nøkkelrolle. Slike sentre finnes i dag i 14 fylker. Deres oppgave er todelt; de skal drive aktiv karriereveiledning for voksne og være et kompetansesenter for blant annet skoler og NAV. TIL DIALOG Hvordan utvikle veiledning som har som mål å gjøre den enkelte til sin egen karriereplanlegger? Hvilke grep må tas for at selvinnsikt, valgkompetanse, kjennskap til egne muligheter og ferdigheter i å håndtere overganger skal bli del av barn og unges kompetanse?

Design: Crop.no Februar 2015 Postadresse: Besøksadresse: Postboks 1378 Vika, 0114 Oslo Haakon VIIs gt. 9, 0161 Oslo Telefon: 24 13 26 00 ks@ks.no www.ks.no