Ferjefri E39 spennende utfordringer



Like dokumenter
Ferjefri E39 Trondheim-Kristiansand - status og problemstillinger

Surnadal Sparebanks Næringslivsdag 2014

Ferjefri E39 -kunnskapsprosjektet

Ferjefri E39 - er det realistisk?

Ferjefri E39 Trondheim-Kristiansand - status per i dag

Hvor går veien videre?

Statens vegvesens håndtering av nye krav

Ferjefri E39. Prosjektleder Olav Ellevset Vegdirektoratet. Stavanger 14. januar 2013

Ferjefri E39. Spennende utfordringer for samferdsels-norge. Novapoint Brukermøte, Haugesund, 21. mai 2014

Ferjefri E39 er det mulig å binde Vestlandet sammen?

Ferjefri E39. -enkeltprosjekter eller hele? Prosjektleder Ferjefri E39 Olav Ellevset Vegdirektoratet. Molde 22. november 2012

Ferjefri E39 industrien langs kysten fra båtbygging til brubygging?

Samferdselskonferansen 2013, Kristiansund Ny teknologi - betydning for E39?

Ferjefri E39 Konferansen Hotel Alexandra, Molde, 13. september 2012.

E39 og Kyststamvegen. Grensesprengende teknologi

Status E39 og andre viktige prosjekter

E39 Aktiviteter og status

Ferjefri E39 - Kontraktstrategi for gjennomføring

Ferjefri E39 Bruutforming og nye løysingar

Prosjekter med teknologisk gjennombrudd brukonseptene E39 og «Plussveger»

Temamøte policygruppa, 21. august 2012 Bjørvika.

På veg! 21. november 2013 Ferjefri E39 status i arbeidet. Kjetil Strand, Statens vegvesen Region midt

Ferjefri E39. Sammendrag og videre løp

Ferjefri E39 - opnar nye mulegheiter i Møre og Romsdal

Ferjefri E39. Fergefri E39 Kristiansand-Trondheim Prosjektleder Olav Ellevset Vegdirektoratet

E39 Ferjefri Kristiansand - Trondheim

Ferjefri E39 - Vegen videre

Eiermøtet etter Generalforsamlingen Fosenbrua AS Indre Fosen Rådhus 12. juni 2018

Nye angrepsmåter - ferjefri E39

Økt volum skjerper kravene til effektiv gjennomføring

Prosjekt framover i Region vest

Grensesprengende forskning og utvikling i fergefri E39-prosjektet

Ferjefri E39 nord for Sognefjorden?

E39 Rogfast Oppstart av arbeidet med reguleringsplaner Åpent møte i Bokn kommune 27. september 2011

Hvor bruker vi milliardene i vest? Status Vestlandet!

Presentasjon Flytebro med skipspassasje

Kryssing av Trondheimsfjorden

Hvordan krysse en fjord? NTNU Forskning relatert til ferjefri E39

Nettvekstreff Gardermoen 16. juni Ferjefri E Prosjektleder Ferjefri E39 Kjersti Kvalheim Dunham, Vegdirektoratet

E39 utfordringer og muligheter i et teknologisk landskap

Status Ferjefri E39 Fra utredning til utbygging. Kjersti Kvalheim Dunham Gardermoen 19. januar 2016

Ferjefri E39 Kristiansand - Trondheim

Veileder knyttet til valg av kontraktstrategi

Valg av kontraktsform og mekanismer for konflikthåndtering i Statens vegvesen

Maskinentreprenørenes Forbund

Statens vegvesen. Notat. Trøndelag fylkeskommune Statens vegvesen. Vedrørende bru- og tunnelprosjekter i Trondheimsfjorden

Byggherrestrategi og organisasjonsmodell, Statens vegvesen, Norge. Eirik Øvstedal, Statens vegvesen

Hva skjer de nærmeste årene?

KVU-prosessen fra A til Å

Ferjefri E39 en oversikt

E39 vidare planlegging og framdrift region midt

KVU for kryssing av Oslofjorden Et transportsystem som reduserer Oslofjorden som barriere

Entrepriseformer og erfaringer fra Norge

Anskaffelser Statens vegvesen Region vest

Ny teknologi og FoU-aktiviteter på en utbedret og ferjefri E39

Synspunkter på driftskontrakter Mesta Drift as

Vegutviklingskontrakt E6 Helgeland. Bransjemøte 9. november 2010

Trøndelag Høyre Litteraturhuset Trondheim 22. januar 2018

Hvordan sikre valg av optimal kontraktstrategi?

Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen

Nye entrepriseformer - dialogbaserte.

KVU for kryssing av Oslofjorden

Kostnadskalkyler og usikkerhetsanalyser i store industriprosjekt. Olav Torp Førsteamanuensis NTNU, Institutt for bygg, anlegg og transport

Prosjektutviklingsmodell - Teknologi

Nordisk driftssjefsmøte

Status Ferjefri E39 Fra utredning til utbygging. Kjersti Kvalheim Dunham Gardermoen 18. desember 2015

Statens vegvesen som byggherre og kontraktspart

Planlegging og gjennomføringsevne. Lars Aksnes

Tidlig oppstart av delstrekninger på riksvegprosjekt i Bymiljøpakken

Ferjefri E39 Forskningsbehov!

Kostnadseffektive lave flytebroer

Brukonferansen 2013 Norge rundt Region øst

Fosen Pendlerforening Rissa Rådhus 31. januar 2018

E18 Langangen - Grimstad. Magne Ramlo, Prosjektdirektør Rørdagene, 15.februar 2017

Ferjefri E39. Av Steinar Strøm, Vista Analyse

«Fjordkryssingsprosjektet» - eit delprosjekt av «Ferjefri E39»

Statens vegvesen Byggherrestrategi

Kryssing av Oslofjorden - Status pr januar Tom-Alex Hagen Statens vegvesen Region øst Akershus fylkeskommune, 12.

På jakt etter smartere veier og smartere gjennomføringer, et år med Nye Veier. RIF s høstmøte Ingrid Dahl Hovland Oslo, 15.

28. Mai 2015 Bergen Kjartan J Hove/ Kjersti Kvalheim Dunham. Foto: A. Jenssen, Statens vegvesen

Vegpakke E6 Helgeland. Orientering om prosjektet. 18. juni 2015

Mer om siling av konsepter

Statusrapport. Delprosjekt Fjordkryssingsprosjektet. Lidvard Skorpa Statens vegvesen Region vest

E6 Innlandet. Nye konkurranser på E6 Kolomoen - Øyer

Statens vegvesen Region øst KVU for kryssing av Oslofjorden

Slik prioriterer vi i Statens vegvesen

Ferjefri E39 Samfunn. Et sterkere Vestland 9. januar Sindre Blindheim, Statens vegvesen Region midt

Norsk Industri Olje & Gass. Status, strategi og aktiviteter. Åpent medlemsmøte 22.oktober Jan Skogseth Styreleder Norsk Industri Olje & Gass

SLIK BYGGER VI FREMTIDENS VEINETT. Ingrid Dahl Hovland, administrerende direktør

Anleggsdagene 2012, januar Samhandling. Bransjens eget opplegg for samhandlingsbestemmelser i entreprisekontrakter.

Krav til bruk av LCC ved beslutninger om investering

Ferjefri E39: Forskningsbasert kunnskap sparer kostnader!

Ferjefri E39 klimavenleg? Signe Eikenes. Tja.? Bonus?

E6 Helgeland. Gardermoen

Regjeringens satsing på infrastruktur

Fergefri E-39 Bransjesamarbeid - sett fra konsulentens side Ketil Aas-Jakobsen

Utredning om forbindelser mellom Østlandet og Vestlandet. Størst oppmerksomhet på Oslo - Bergen. Noen forutsetninger for analysene

Norsk offshore - erfaring - anvendbar for fjordkryssinger?

Utredning om forbindelser mellom Østlandet og Vestlandet

Et transportsystem som reduserer Oslofjorden som barriere

Transkript:

«Store utbyggingsprosjekter» 23. oktober 2014 Ferjefri E39 spennende utfordringer Fjordkryssingene Noen nøkkeltall (bredde, dybde) Halsafjorden, 2 km, 5-600 m Moldefjorden, 13 km undersjøisk tunnel - 330 m + 1,6 km bru, 5-600 m Storfjorden/Sulafjorden, 4-6 km, 500m Voldafjorden, 2,5 km, 600 m Nordfjorden, 1,7 km, 3-500 m Sognefjorden, 3,7 km, 1250 m Bjørnafjorden, 5 km, 5-600 m Boknafjorden, Rogfast undersjøiske tunneler, 27 km, - 390 m E39 har 8 av 11 ferjesamband på riksvegnettet

Ferjefri E39 Konseptvalgutredningene Regjeringen har avklart alle KVU-ene Olav Ellevset, Prosjektleder Ferjefri E39, Vegdirektoratet Samfunn E39 Kristiansand-Trondheim - et stort økonomisk system 15000 årsverk pr år (tilsv. antall sysselsatte i Haugesund) 20 mrd i kjøre- og tidskostnader pr år Reisetid fra 20 timer til 13 timer 1 krone investert gir 1,20-2,40 kroner tilbake, forrentning på 20-140% over 40 år BI: Økt produktivitet og verdiskapning i næringslivet mellom Stavanger-Bergen 30-100 mrd pr år

Fjordkryssingene Hovedkonseptene Sognefjorden 1300 m dyp Bruseksjonen i Vegdirektoratet Reinertsen Olav Olsen & Others Consortium Linker til videoanimasjoner: Norsk, kort (02:30) og lang (06:21) http://www.vegvesen.no/vegprosjekter/ferjefrie39/film Engelsk (06:20) http://www.vegvesen.no/vegprosjekter/ferjefrie39/engl ish/film Aas Jacobsen/Johs Holt/Cowi/NGI/Skanska Group Fjordkryssingene Grunnere fjorder som Bjørnafjorden 5-600 m dyp

Fjordkryssingene Med å kombinere teknologi kan vi teknisk sett krysse fjordlandskapene hvor som helst Kombinasjon av flytebru og rørbru forankret i kunstig sjøbunn Fjordkryssingene Teknisk optimalisering Vi er sikre på at det er teknisk mulig, men hvordan gjøre det smartest mulig? Byggemetodene Utnytte nye og «gamle» materialer best mulig Automatisering og robotassistert framstilling Kjetil Strand, Olav Ellevset, Statens vegvesen

Ferjefri E39-prosjektet Bidrag til å nå klimamålene? Flyter for flytebro Potensialene ser større ut enn det vi har sett for oss! Project 11 The E39 as a renewable European electricity hub NPRA ELIN long term investments EPOD hourly dispatch CHALMERS

Kan «kortreiste» materialer tilføres verdi? Store overskudd av masser med ulik kvalitet Hvordan kan de gjøres gode nok for ulike formål? Metoder for å kunne forutse langtidsegenskaper Kan redusere utslipp og skåne miljøet 11 Research into Concrete Technology Current design methods and requirements are not verified for large scale structures or long service life, and data are lacking for binder types used today. Three work packages to meet the needs for an improved design basis for large scale reinforced concrete structures. 12 Foto SINTEF

Tid for nye begreper? Passivveger eller Plussveger? «Passivveger»? Veger hvor det totale energibehovet til en veg er ca. 25 % av energibehovet av en vanlig veg. Betegnelsen passivveg kan brukes når man tar i bruk mest mulig passive tiltak for å redusere energibehovet «Plussveger»? Veger som produserer like mye eller mer energi enn det de forbruker. Primært menes veger som er energipositive i hele sin totale levetid - fra produksjon av materialene, drift og vedlikehold gjennom hele brukstiden, til riving og resirkulering. Spørsmålet er om det energibruket som vegens funksjon, dvs trafikkens energibehov over levetiden også skal dekkes inn. Gjennomføring Noen spørsmål vi anser som relevante Store volum framover effektivitet og kapasitet i bransjen klarer bransjen å framskaffe kapasitet til alt? eller, hvilke kontrakter ønsker bransjen å være med på? Må utnytte felles fagkompetanse og kapasitet totalt i verdikjeden av byggherre, konsulenter, entreprenører Konsortier konkurranseprega dialog (anskaffelsesprosedyre) hvem danner kjernen i konsortiet? Hvordan korte inn gjennomføringstid?

Brev av 17.10.2014 fra Samferdselsdepartementet til Jernbaneverket og Statens vegvesen om kostnadsreduksjoner i utbyggingsprosjekter Ekstern kvalitetssikring KS1 og KS2 KS1 Sikre reell politisk styring av konseptvalget av store statlige investeringsprosjekter Av konseptvalgutredninger (KVU) for prosjekter med forventet kostnad over 750 mill kroner KS2 Forventet prosjektkostnad over 750 mill kroner Kvalitetssikre kostnadsoverslag og styringsgrunnlag før investeringsbeslutning i Stortinget Basert på detaljert plan usikkerhet kostnader +/- 10% Grunnlaget for kostnadsoverslaget har vært detaljert reguleringsplan det betyr at kontrahering av entreprenør kommer sent, og medfører «låste» løsninger, lite involvering og utvikling av prosjektet

Ekstern kvalitetssikring Kan KS2 flyttes fram? Forslag i Ferjefri E39-utredningen: KS2 kan baseres på en grovere områdereguleringsplan Kan bety at entreprenør kan kontraheres langt tidligere Samme krav til medvirkning og rettssikkerhet FOU kan legges inn i både dialogfasen kontraktene Gjennomføringsstrategier og kontrakter Størrelse på kontrakter < 1 til 10 mrd kroner inntil 100 kilometer omfang og varighet som muliggjør innovasjon, FOU og industrialisering hos entreprenørkonsortiet for de større kontraktene Omfattende bruk av konkurranseprega dialog som kontraheringsprosedyre betydelig innhold av dialog for å finne optimal løsning, risikofordeling og spilleregler Entrepriseform avpassa det vi ønsker oppnå, for å kunne ta i bruk felles kompetanse mellom byggherre, rådgivere og entreprenør der dette er hensiktsmessig Kombinasjoner mellom utførelsesentrepriser og totalentrepriser ved å utnytte kompetanse og kapasitet i bransjen

Hva kreves av Statens vegvesen som bestiller? Kompetanse og kapasitet supplering eksternt byggherrens årsverk organisering Tilpasse kontraheringsform og kontraktstype Effektiv gjennomføring kostnader, ned, livsløpskostnader Plansystemet, lengre strekninger Inndeling i kontraktsstrekninger Ferjefri E39 Hvordan møte markedet? Forutsigbarhet krever at byggherren har rammebetingelser for det Økonomisk risiko mekanismer og fordeling forutsigbar risiko Gjøre bransjen trygg på anskaffelsesmetodene Leverandørutvikling også utvikling av små og mellomstore Invitere til tidlig involvering Unngå bruk av parallell kapasitet Er NS-kontraktene gode nok, behov for forenkling?

Ferjefri E39 Hva forventes av leverandørene? Matcher programmet og forbereder konsortier for bygging Positive til nye måter å jobbe på, tidlig involvering og FOU Bidra som diskusjonspartnere i å utvikle kontraktstyperne Internasjonalisering Ferjefri E39 Årsverk for bygging 150 mrd 20 år Tall fra entreprisedriften (MEF) i Statens vegvesen 17600 årsverk med omsetning på 24 mrd Dvs ca 1,4 mill pr årsverk (høyt internasjonalt) Ca 110 000 årsverk over 20 år 5-6000 årsverk pr år i gjennomsnitt Kan trolig reduseres med stordrift i store kontrakter og rutine med nye kontraktsregimer

SSB 2012 Strukturstatistikk for bygge- og anleggsvirksomhet, næring 41-43 53500 bedrifter omsatte 412 679 mill kroner med 210974 sysselsatte 1,95 mill kroner/sysselsatt Næring 42 Anleggsvirksomhet 1012 bedrifter omsatte 40 369 mill kroner med 15111 sysselsatte 2,67 mill kroner/sysselsatt Samfunn Netto innen- og utenlands flyttestrømmer 2000 Kilde: SSB

Samfunn Netto innen- og utenlands flyttestrømmer 2011 Fjordkryssinger Stålmengder på de store E39-bruene Dersom vi antar: 20 000 m 20 km 10 tonn stål/m 200 000 tonn stål 10 mrd kroner ved 50 kr/kg bearbeidet stål

Ferjefri E39 Et par spørsmål Er det mulig å ta noe av produksjonen av stål tilbake til Norge? Er det noe vi kan bidra med? Automatisering Robotisering Standardisering av tverrsnitt Skreddersøm har alltid kostet Kleven Maritime Ulsteinvik Sveiseroboter Lavere kostnad Bedre og jevnere kvalitet Mindre kontrollapparat Mindre utslipp til frakt av ferdige konstruksjoner

Standardisering og automatisering Har Kina bedre granitt enn oss? Bedre stål enn oss? Vi må ta det igjen ved å være smarte, med kompetanse BIM bidrar (Building Information Modeling) Hva kreves for å kunne utvikle og forenkle byggemetodene videre? Mulighetene er mange!