Side 1 av 5 Arkivsak: 08/3173 SAMLET SAKSFRAMSTILLING REGULERT LEKEPLASS I SAGVEIENIGANGSETTING AV PROSESS FOR ERVERV ELLER BRUKSAVTALE Saksbehandler: Tone D Wabakken Arkiv: D35 Saksnr.: Utvalg Møtedato 239/08 HAMAR FORMANNSKAP 25.06.2008 Behandling/vedtak i HAMAR FORMANNSKAP den 25.06.2008 sak 239/08 Vedtak: Administrasjonen gis i oppdrag å ta kontakt med grunneier Akershus Eiendomsutvikling AS vedr. offentlig friområde ved Sagvegen (Fr2) med tanke på a) kommunalt erverv eller b) stedvarig bruksrett/servituttavtale. Som en oppfølging av dette skal det lages et kostnadsoverslag for erverv av grunn eller rettigheter. Videre gis administrasjonen i oppdrag å ta initiativ til at det, i regi av kommunen eller beboerne i området, utarbeides detaljplan for området og at området blir opparbeidet/tilrettelagt etter hensikten. Enstemmig vedtatt. Behandling: Innstilling: Administrasjonen gis i oppdrag å ta kontakt med grunneier Akershus Eiendomsutvikling AS vedr. offentlig friområde ved Sagvegen (Fr2) med tanke på a) kommunalt erverv eller b) stedvarig bruksrett/servituttavtale. Som en oppfølging av dette skal det lages et kostnadsoverslag for erverv av grunn eller rettigheter. Videre gis administrasjonen i oppdrag å ta initiativ til at det, i regi av kommunen eller beboerne i området, utarbeides detaljplan for området og at området blir opparbeidet/tilrettelagt etter hensikten.
Side 2 av 5 Utredning: VEDLEGG: FAKTA: Reguleringsplan for Områdene ved Sagvegen ble vedtatt 20.10.04. Planen omfatter bl.a. areal mellom Åkersvikvegen og Vangsvegen som er regulert til kombinert formål forretning/kontor/industri (F/K/I 1 og F/K/I 2), hvor den gamle meieribygningen og det nye Lefdal-bygget nå ligger. Inntil forretning/kontor/industri-området er det avsatt areal til bolig (B1) og til et offentlig friområde (Fr2), se kartutsnitt neste side. Det regulerte friområdet er på ca 2 daa. Bygning som tidligere sto på tomten er nå revet og området er planert, men ikke tilrettelagt som leke- og rekreasjonsområde på noen måte. Intensjonen med friområdet i reguleringssaken var at det skulle danne en naturlig grense mellom næringsområdet og boligområdet, og at det skulle tjene som leke- og rekreasjonsområde for boligene som ligger mellom Sagvegen og Vangsvegen/Brugata, samt for boligområdet B1. Behovet for friområdet ble ansett å være forsterket av den intensive utnyttingen og utviklingen av Vangsvegen 185 med trafikkskapende virksomhet som forsterket barrierene mot andre friområder. Sikringen av lekearealet må ses som en oppfølging av kommunens vedtekter til plan- og bygningsloven med krav til sentral- og kvartalslekeplass. Kartutsnitt fra GIS/LINE webinnsyn Hedmarkenkart
Side 3 av 5 Det fremmes nå et nytt reguleringsplanforslag for Sagvegen 31, som grenser til friområdet, med bakgrunn i et ønske fra Akershus Eiendomsutvikling AS (AE) om økt utnyttelse av tomta for næringsformål (se egen sak). VURDERING: Hvorfor saken bringes opp Forslag til reguleringsplan for Sagvegen 31 har på nytt satt fokus på område Fr2 fra den gamle planen og brakt fram en problemstilling som gjelder sikring av kvaliteter i dette friområdet spesielt og i andre friområder som ikke er i kommunalt eie generelt. Rikspolitiske retningslinjer for barn og unge setter krav om at det i nærmiljøet skal finnes arealer hvor barn kan utfolde seg og skape sitt eget lekemiljø. Dette forutsetter at arealene er store nok og egner seg for lek og opphold gir muligheter for ulike typer lek på ulike årstider kan brukes av ulike aldersgrupper, og gir muligheter for samhandling mellom barn, unge og voksne. I bestemmelsene til kommuneplanen for Hamar 2005-2016, 10, settes det areal- og kvalitetskrav mht. tilgang til sentrale lekefelt og kvartalslekeplasser både for nye boligområder og for fortettings- og omformingsområder. I retningslinjene til kommuneplanen er det beskrevet hva som menes med sentrale lekefelt og kvartalslekeplass og hva innholdet i slike områder bær være. I denne saken legges det til grunn at området Fr2 vil funger først og fremst som kvartalslekeplass for boligene i området. Boligområdet kan imidlertid ikke sies å ha tilgang til sentralt lekefelt pga trafikkerte veger som skaper barrierer. Friområdet Fr2 bør derfor så langt det er mulig dekke funksjoner både som kvartalslekeplass og sentralt lekefelt. I Miljøverndepartementets planveileder (T-1480) heter det om friområder: Friområder dekker avgrensede områder med spesiell tilrettelegging og eventuell opparbeiding for allmennhetens uhindrede rekreasjon og opphold. Områdene skal erverves (eies eller disponeres ved stedsvarig bruksrett), opparbeides og vedlikeholdes av kommunen og kan være offentlig tilgjengelige parker og lekeplasser, idrettsbaner, mv Reguleringsplanen har ingen føringer for innholdet i friområdet Fr2, ut over at det skal utarbeides detaljplan, og det er ikke satt noen frist for gjennomføring av tiltak ut over planering og fristilling av arealet til reguleringsformålet. Uten at saken tas tak i er det en fare for at området blir liggende brakk. Det er således viktig at ansvar for opparbeiding og vedlikehold plasseres, og at det avklares om kommunen ønsker å erverve arealet. I et offentlig friområde er det naturlig at kommunen tar initiativ til å utarbeide plan for området, opparbeiding og vedlikehold, enten i kommunens regi og/eller i samarbeid med velforening. I Hamar er det flere friområder som kommunen ikke eier, men som er regulert til friområde. Hvilke hensyn skal ivaretas? Offentlige friområder avsettes for å sikre kvaliteter til fellesskapet. Området Fr2 skal ha en funksjon først og fremst for bydelen og for barna som bor her i dag og i framtida. Med vedtaket av reguleringsplan i 2004 har kommunen påtatt seg det praktiske og økonomiske ansvaret for å realisere planen. I lys av kommunens mål om Barn og unge først er det viktig
Side 4 av 5 at kommunen følger opp relativt raskt slik at området kan opparbeides og få sin tiltenkte funksjon. Alternativer 1. Kommunen erverver arealet a) i overenskomst med AE eller b) ved ekspropriasjon og tomtepris fastsatt ved rettslig skjønn. 2. Kommunen inngår en tinglyst avtale med grunneier, som sikrer det offentlige og allmennheten bruksrettigheter over eiendommen, slik at området kan tilrettelegges med lekeapparater og lignende. Konsekvenser Når et areal reguleres til friområde må det påregnes at det kan komme krav om innløsning. Krav om innløsning må fremmes innen 3 år etter vedtatt regulering. Er grunnen bebygd, har eieren det samme krav når bebyggelsen er fjernet. Kravet må i så fall være satt frem senest 3 år etter dette tidspunkt, jf. PBL 42. Bebyggelsen på tomta er nå fjernet og det har foreløpig ikke blitt fremmet noe slikt krav fra AE. Kommunen kan selv ta initiativ til dialog med AE om mulig kjøp av eiendommen, der prisen evt. fastsettes i overenskomst mellom kommunen og grunneier. Om grunneier ikke ønsker en innløsning kan kommunen likevel velge å ekspropriere areal regulert til offentlig friområde med hjemmel i plan og bygningsloven. Ekspropriasjonsretten har en avgrensning på 10 år. Når et område skal sikres enten ved avtale om bruksrett eller ved erverv av eiendomsrett, vil det ofte være vanskelig å bedømme hvilken verdi arealene har og dermed hvilken kostnad som vil påfalle kommunen. Generelt kan det sies at prisen ofte vil gjenspeile det påregnelige brukspotensiale som eiendommen har. Dette vil avhenge av hvilke ressurser eiendommen innehar og i hvilken grad grunneier anses å ha muligheter til å utnytte disse (påregnelig bruk). For mindre friområder som ikke er en del av en sammenhengende overordnet grønnstruktur, som ligger inneklemt i bystrukturen og kun har en nærfunksjon må det likevel påregnes utjevnet tomteverdi med utgangspunkt i strøkspris ihht. opplysninger fra Direktoratet for naturforvaltning. Prisen må likevel ses i sammenheng med utnyttelsen av tilgrensende arealer som har samme grunneier. Dette gjelder både næringsarealer og areal for bolig. Det kan for eksempel vurderes å sette krav om utbyggingsrekkefølge knyttet til en økt utnyttelse av boligtomt som grenser til friområdet i nord, slik at lekeplass må opparbeides før det evt. kan tilrettelegges for et økt antall boligenheter her. Ved kjøp av eiendommen vil kommunen måtte ut med en større engangssum i tillegg til kostnader knyttet til opparbeiding og vedlikehold. Fordelen er at kommunen vil få full råderett over grunnen og at eiendommen inngår i ordinær drift av kommunale eiendommer. Det er ikke fare for omkamp om arealet til annet formål. Ved avtale om bruksrett vil det kunne påløpe en mindre årlig kostnad for kommunen i tillegg til kostnader knyttet til opparbeiding og vedlikehold. Grunneier må betale eiendomsskatt, men slipper vedlikeholdsansvar for området. Ansvarsforholdet kan pulveriseres noe når eier og bruker ikke er samme instans, men dette kan unngås i noen grad ved at det inngås en avtale som er klar på ansvarsfordeling samt at kommunen har et godt system for tilrettelegging og drift selv om det ikke er snakk om en kommunal eiendom. Med privat eier av friområdet kan det være fare for omkamp for å få avsatt arealet til annet formål.
Side 5 av 5 KONSEKVENSER FOR BARN OG UNGE: Arealet som er regulert til friområde er ikke egnet for lek og opphold slik det ligger i dag. Dersom kommunen ikke aktivt tar initiativ til å avklare bruks-/eiendomsrett ihht. vedtatt reguleringsplan vil friområdet kunne bli liggende som et ingenmannsland uten vesentlig bruksverdi for barn og unge. I dag finnes det ubebygde grønne arealer i bydelen, men ingen tilrettelegging for lek. Vedtatt reguleringsplan legger til rette for ytterligere boliger i området, og med det vil behovet for opparbeiding og tilrettelegging av Fr2 øke. Det er derfor nødvendig å sette i gang en prosess som avklarer framtidig eiendomsforhold og ansvar for opparbeiding/tilrettelegging nå. Svein M Skaaraas