TELEMARK FYLKESKOMMUNE Verktøykasse for regional utvikling - fylkeskommunens rolle Magne Reiersen, rådgiver, Telemark fylkeskommune FAGSAMLING OM NÆRINGSUTVIKLING OG VERDISKAPING I LANDBRUKET Vrådal 20.10.2010
Fylkeskommunen har flere ulike roller.. - myndighets-/forvaltningsorgan - tjenesteprodusent - utviklingsaktør - internasjonal rolle med ei stor verktøykasse
EU-penger til Telemark Et CO2-prosjekt som Tel Tek i Porsgrunn er prosjektleder for har fått 5.6 mill kr fra EUs Interregprogram Prosjektet skal kartlegge mulighetene for fangst, transport og lagring av CO2 i Kattegat/Skagerakregionen
Stedsutvikling Mjølkerampene tilbake Samlingssted Modernisert og produsert i Telemark
Fra næringspolitikk til attraksjonspolitikk Utviklingen i bosettingsmønsteret kan ikke lenger bare forklares med tilgang på arbeid. Fra de tradisjonelle harde faktorene knyttet til fysiske og økonomiske forhold, har vekten etter hvert flyttet seg til myke faktorer som livskvalitet, kompetanse, kultur m.m. I den økende konkurransen om etableringer, investeringer og den høyt utdannede arbeidskraften er det ofte den egenutviklede attraksjonskraften til kommunen eller regionen som synes å være avgjørende.
En grunnleggende erkjennelse For å få til endring og utviklingsprosesser i en stadig mer kompleks virkelighet, vil ulike aktører ha en gjensidig avhengighet av at ferdigheter og ressurser settes inn for å realisere felles mål.
Regionalpolitikk Regionalpolitikken er ikke sektorpolitikk, og de regionalpolitiske målene kan bare nås gjennom en bred tilnærming og gjennom samspill mellom ulike politikkområder og godt samarbeid mellom aktørene. St.meld.nr.25 (2004-2005) Om regionalpolitikken
Forvaltningsreformen Regionreformen skal være et svar på utfordringene fylkeskommunene i dag har knyttet til legitimitet, handlekraft og rollen som regional utviklingsaktør. St.meld.nr.12(2006-2007) Regionale fortrinn regional framtid
Hva fikk vi? Samferdsel 785 km nye fylkesveger Totalt 80% av det overordna vegnettet i fylket Mulighetene ligger i sterkere regionalpolitisk styring av samferdselsområdet større muligheter til å se samferdsel i en regionalpolitisk helhet
Hva fikk vi? Næringsutvikling Fylkeskommunene får samlet 49% eierskap i Innovasjon Norge Mulighetene ligger i strategisk innflytelse på utviklingen av selskapet, strategiske satsinger og utformingen av virkemidlene gjennom Samarbeidsforumet, eiermøter og foretaksmøtet.
Hva fikk vi? Forskning og utvikling Det etableres regionalt forskningsfond (4 fylker) som årlig skal forvalte ca 30 mill Mulighetene ligger i At regionale forskningsfond er et nytt virkemiddel for regional utvikling fylkeskommunene får en viktig rolle, både strategisk og operativt
Hva fikk vi? Miljø-/friluftslivsområdet Forvaltningsoppgaver knyttet til - Friluftsliv - Forvaltning av vilt og fisk - Vannregionmyndighet - Miljødata Mulighetene ligger i å se disse oppgavene i sammenheng med annen virksomhet f.eks. idrett, reiseliv, folkehelse, næringsutvikling
Hva fikk vi? Landbruks- og matområdet Ansvar for: rekruttering og kompetanseheving i landbruket. oppfølging av verdiskapingsprogrammene (mat, tre og bio) oppgaver fra fylkeslandbruksstyret - uttalelsesrett i landbrukspolitiske saker - innspill til det årlige jordbruksoppgjøret Mulighetene ligger i å se verdiskapingen i landbruket i sammenheng med øvrig næringspolitisk arbeid
Hva fikk vi? Regional planlegging Fylkeskommunens rolle som planmyndighet styrkes gjennom: ny planlov og ordningen med regional planstrategi anledning for å fastsette regional bestemmelse knyttet til retningslinjer for arealbruk for et tidsrom av inntil ti år Mulighetene ligger i at fylkeskommunen gis økt legitimitet og ansvar for et helhetsperspektiv på regionale planutfordringer
Forvaltningsreformen utfordrer oss På helhet : Sterkere samordning regionalt skal motvirke sektoriseringen og bidra til økt verdiskaping På samhandling : Flere virkemidler skal styrke fylkeskommunenes legitimitet. Det forutsetter økt samhandling med kommuner, næringslivet og organisasjoner.
Forventninger Det er særlig to forhold som må ivaretas for at forventningene om at regionene skal utgjøre en forskjell (fra dagens fylkeskommuner) blir innfridd. sterkere grad av samordning og helhetstenkning enn dagens fylkeskommuner. større evne til å inngå forpliktende samarbeid med likeverdige partnere enn dagens fylkeskommuner. St.meld.nr.12(2006-2007) Regionale fortrinn regional framtid.
Telemarkskanalen som regionalpark et forpliktende partnerskap Regional utvikling knyttet til Telemarkskanalen innebærer at det er en gjensidig avhengighet mellom de ulike aktørene for å nå et felles mål om å ta vare på og utvikle Telemarkskanalen som grunnlag for å styrke den regionale utviklingen i området.
Forholdet om kommunene Kommunene har gjennom sitt ansvar for tjenesteproduksjon, løsning av viktige velferdsoppgaver og arealbruk, stor påvirkning på den regionale utviklingen. Dette gjør det nødvendig at kommunene og fylkeskommunene i fellesskap tar grep om den regionale utviklingen. Prosesser og planer i kommuner og fylkeskommuner må underbygge og støtte hverandre. St.meld.nr.19(2001-2002)
Hvilke forventninger har kommunene til fylkeskommunen? Fylkeskommunens to store oppgaver, infrastruktur/samferdsel og kompetanse/videregående opplæring går igjen som områder hvor kommunene er misfornøyd med kvaliteten på samhandlingen og ser et stort behov for utvikling Kultur og bostedsutvikling framheves også som et viktig område Fylkeskommunens plankompetanse anerkjennes, men en mer aktiv rolle i utnyttelsen av denne kompetansen etterlyses (rådgivning, veiledning, medvirkning i planprosesser) Kommunene etterlyser klare, men differensierte strategier tilpasset kommunenes/regionenes særegenhet
Virkemidler 2010 Utviklingstiltak/-prosjekter (ekskl. samferdsel/opplæring) - tilskuddsmidler ca. 125 mill.kr. Regionale utviklingsmidler (KRD) Spillemidler/kulturbygg Andre statlige tilskuddsmidler Budsjettmidler 55.0 mill.kr. 44.2 mill.kr. 18.7 mill.kr. 7.0 mill.kr.
Prosjektmidler for regional utvikling Regionale utviklingsmidler (KRD) 60.000.000 RDA-midler (KRD) 3.000.000 Tilskudd til friluftstiltak (MD) 230.000 Tiltak i friluftsområder (MD) 1.350.000 Tilskudd til viltformål, hjortevilttiltak (MD) 200.000 Tilskudd til lokale vilttiltak (MD) 100.000 Helhetlig vannforvaltning (MD) 150.000 Tilskudd til kompetanseheving i landbruket (LD) 740.000 Spillemidler (KD) 44.000.000 Tilskudd til kulturminnevern (KD) 3.000.000 Tilskudd til regionale utviklingstiltak (TFK) 1.500.000 Tilskudd til div. kulturformål (TFK) 1.500.000 Tilskudd til internasjonale prosjekter (TFK) 1.500.000 Telemark interkommunale næringsfond (fri del) 2.000.000 Telemark Utviklingsfond (fra 2011) 35.000.000
Erfaringer (særlig KRD-midler) Mange og små prosjekter (årlig 130-150 tilsagn) Behov for bedre kvalitet på prosjektsøknader Behov for tydeliggjøring av lokal forankring / strategisk grunnlag Behov for å skille driftsoppgaver fra utviklingsprosjekt Krav til resultatmåling fra aktivitetsrapportering til resultatrapportering
Samordning av virkemiddelbruken Mange ulike virkemidler, som i tillegg blir forvaltet av ulike organ, er en utfordring mht effekt Problemet er at relaterte virkemidler ikke i tilstrekkelig grad under støtter hverandre Sterkere samordning gjennom tematiske satsinger (eks mat/reiseliv/kultur.) Sterkere samordning gjennom geografiske satsinger (eks fjellregionsamarbeidet.) Forutsetter : Sterkere forankring/eierskap til strategier og planer Sterkere forpliktende samhandling (partnerskap)
Ny politikk? For å få til mer forpliktende samhandling i utviklingsarbeidet og sterkere samordning av virkemiddelbruken bør det etableres brede avtalebaserte partnerskap med periodiske handlingsplaner om tematiske eller geografiske satsinger med forankring i regional planstrategi og avledede regionale planer. Eks : VRI, Partnerskap for folkehelse, Telemarkskanalen som regionalpark
Ulike roller krever ulik kompetanse Utøvelse av god forvaltning innebærer på ingen måte at man også er en god utviklingsaktør. Når det å være utviklingsaktør stiller krav til sosial entreprenørskap, fleksibilitet, respons- og beslutningsevne, initiativ, tempo og gjennomføringsevne, vil rollen som utviklingsaktør ikke få mye drakraft fra de tradisjonelle byråkratiske dydene som planmessighet, ryddig og skikkelig saksbehandling, forutsigbarhet og likebehandling. Arbeidsforskningsinstituttet. Rapport 2/2003. Fylkeskommunen som regional utviklingsaktør.
Lokal samfunnsutvikling i kommunene (LUK) Nasjonalt program (KRD) 30 mill på statsbudsjettet 5 årig satsing Bakgrunn : Stor variasjon i hvordan kommunene arbeider med lokal samfunnsutvikling Mange er aktive, flere mangler kompetanse og kapasitet til å mobilisere lokale krefter og gjennomføre utviklingsprosjekter
LUK. Mål : Heve utviklingskapasiteten og utviklingskompetansen (planlegging, prosessledelse, mobilisering etc.) og styrke bevisstheten i kommunene om ansvaret for lokal samfunnsutvikling Styrke fylkeskommunens rolle som aktiv rådgiver og støttespiller for kommuner med utviklingsbehov. Størstedelen av midlene skal forvaltes av fylkeskommunene. Midlene skal ikke fordeles til kommunene. Skal heller ikke nyttes til ordinære utviklingsprosjekter. Ca 1 mill kr til hver fylkeskommune.
LUK Telemark Kriterier 1. Kompetanseutvikling 2. Læring gjennom handling 3. Differensiering etter lokale/kommunale utfordringer 4. Tverrsektorielt perspektiv Programinnhold 2011 : Prosjektlederprosessen (PLP) Strategisk planlegging utviklingsprosesser/-planer Målgruppe Målgruppe for LUK Telemark er tilsatte i kommunene/ regionene/ fylkeskommunen som arbeider med lokal samfunnsutvikling.
Telemarksbarometer - et nytt verktøy under utvikling Et web-basert verktøy for presentasjon og analyse av statistikk, trender, brukerundersøkelser mm om samfunnsutviklingen i Telemark om utviklingen innen sektorer/tjenesteområder Publisere statistikk og undersøkelser Pedagogiske presentasjoner av status og utviklingstrekk Bidra til felles virkelighetsforståelse Stimulere kunnskapsbasert samfunnsdebatt
Aktuelt innhold Statistikk for: - Kommuner/regioner -Fylkesnivå - Sammenligninger med andre/landsgjennomsnitt
Befolkning Folketallsutvikling Alderssammensetning Folketetthet Flytting Prognoser Utdanning Skoleporten (div statistikk) Søker, inntak- og formidlingsstatistikk Fagopplæring Utdanningsnivå (etter høyeste utdanning) Næringsliv Sysselsatte Arbeidsledighet Næringsstruktur Pendling Varehandelsstatistikk Reiselivsstatistikk Landbruksstatistikk Nøkkeltall Forklaringer Ekspertvurderinger
Gjess i formasjon 1 Hvert vingeslag i en gåseformasjon skaper en oppdrift for fuglen som flyr bakom. Ved å fly i V-formasjon legger flokken til 71% større flygeavstand enn hvis de hadde fløyet alene. Læring: Å fly i samme retning og å skape et fellesskap gjør at man kan komme lengre, raskere og lettere frem
Gjess i formasjon 2 Fugler i formasjon roper og kvekker til hverandre under flyvingen. Hensikten er å oppmuntre fuglene i fronten til å holde farten oppe. Læring : Husk alltid å støtte opp om de andre og pass på at dine handlinger virker støttende.