Den kommunale tilbudsvifte Institutioner som del av tilbudsviften
Evidence-based practice (James, 2014). Institusjonsbehandling har blitt utformet over tid av politikk og praksisutvikling uten særlig påvirkning av forskning, og i stor grad styrt av ideologier. Bekymringene har vært mange: Feiling i å engasjere familie Utilfredsstillende planlegging av utflytting Utilfredsstillende kompetanse Høye rater av turnover i personalet Høy risiko for overgrep Risiko for «iatrogeniske» effekter eller negativ læring og utvikling Mangel på støtte for effekter /
Forskning Resultater fra institusjonsopphold påvirkes av en rekke faktorer i institusjonsoppholdet (relasjoner, metoder, personalkompetanse og kultur, osv). Sentrale hindringer for å oppnå gode resultater påpekes i tillegg til å være: 1. Blanding av ulike målgrupper i samme institusjoner (påvirker hverandre negativt og gir vansker med tilrettelegging for ulike behov i samme institusjon) 2. Svakt fokus på skole 3. Svakt fokus på involvering av familie 4. Svakt fokus på oppfølging etter institusjonsopphold /
Ulike målgrupper har ulike behov Den struktur og metodikk som fungerer for rus- og atferdsproblemer fungerer kanskje ikke for ungdom uten slike problemer Det kan være skremmende for barn uten slike problemer og være sammen med barn med rus- og utagerende atferd. Forskning støtter sterkt å unngå blanding av slike grupper Forskning støtter også å unngå å blande barn med atferdsvansker og få risikofaktorer (lavrisiko unge) med barn med atferdsvansker og mange risikofaktorer (høyrisiko unge) Det anbefales at unge med tung rusproblematikk ikke plasseres sammen med unge uten slik problematikk.
Hvilke målgrupper barn og unge kan drage nytte av institutionsopphold? Komplisert spørsmål Handler om ulike behov, og om de kan drage nytte av åpne interventioner eller må de i en periode ha sterkere kontroll? Hvem er de andre unge i institution? Ikke bland unge med og uten atfærdsproblemer, ikke bland lav og høy risiko unge, ikke bland unge med og uten rusproblemer. Dersom man unngår å blande målgrupper, kan institutioner være hensiktsmessige for flere målgrupper. Må uansett ha interventioner utenfor institution, under og etter oppholdet.
Hva kan forventes av et institutionsopphold? Gilligan, R. (2014) Historisk har det vært en stor feil vedrørende tenking om bruk av institusjoner. Feilen er at man har overvurdert betydning av et institusjonsopphold i et barns liv og undervurdert betydningen av verden utenfor institusjonen, før, under og etter institusjonsoppholdet. Det er en stor utfordring å oppnå forandringer hos barnet fra plassering til utskriving. Det er en enda større utfordring å oppnå varige forandringer, forandringer som består over tid etter utskriving. Fokus må være ikke bare på forandring av barnet, men på forandring av omgivelsene eller barnets økologi etter oppholdet. /
Hair (2005) og Frensch & Cameron (2002) Begge gjennomgangene av mange studier viste følgende: Ungdommer i institusjon kan være i bedre posisjon når de utskrives sammenlignet med innskriving. Et alvorlig problem er imidlertid vanskeligheter med å opprettholde disse forandringene. Ungdommer som forlater institusjoner er sårbare og svært avhengige av omgivelsene. Studiene viste konsistent betydning av kontakt med og arbeid med ungdommenes familier underveis i institusjonsoppholdet og etterpå. Det konkluderes i begge gjennomgangene at feiling i å inkludere foreldre eller erstatninger for disse synes å representere den største enkeltbarriere for generalisering av forandringer som er oppnådd til en samfunnssituasjon. /
Institusjonsbehandling må forstås som del av et helhetlig tilbud Kvaliteten ved omgivelsene etter institusjonsoppholdet særlig familiefungering, kontakt med prososiale jevnaldrende og involvering i skole og prososiale aktiviteter er kritiske prediktorer for å lykkes. Uten forandring av ungdommens omgivelser etter institusjonsoppholdet, har institusjonsopphold alene liten mulighet for å lykkes. Howard A. Liddle (2001)
Etablere og opprettholde samarbeid med familier Økende støtte for at involvering av familie utgjør en forskjell i resultater. Konsensus i litteraturen om dette (Small m.fl., 2014). Involvering av familie er en nødvendig, men ikke tilstrekkelig element for å oppnå resultater. Familiefokusert praksis innebærer: Bevare og når mulig, styrke forbindelse mellom ungdom og utvidet familie Bidra til og støtte familiens deltagelse i behandlingen. Fremme delt ansvar for resultater, delt beslutningsmyndighet, og aktivt samarbeid mellom familie og personale på institusjonen. /
Familien bør selv få identifisere hvem familiens medlemmer er og hvordan de kan ha en rolle i behandlingen. Dersom et barn plasseres uten å ha identifiserte familiemedlemmer, bør institusjonen umiddelbart arbeide med henvisende instans for å identifisere noen som kan ha denne rollen. Kan involvere intensive anstrengelser for å identifisere biologiske familiemedlemmer, finne en fosterfamilie som ungdommen kan flytte til etter institusjonsoppholdet, eller minimum identifisere noen som kan følge opp ungdommen på daglig basis. Fokus bør alltid være på hvordan ungdommen kan returnere til familie og samfunnet og samtidig opprettholde bånd mellom ungdom og familie. /
Leichtman m.fl. (2001): Varige forandringer fra institusjon avhenger av: Involvering av familie fra starten av, og på en måte hvor familien vurderes som en ressurs Fokus på områder direkte relatert til plasseringsårsak mer enn på alle mulige problemområder Sterkt fokus på planlegging av utskriving inkludert hjelp til ungdom og familie for å fortsette arbeidet hjemme (ettervern). Etablere tjenester og støtte til familien i samfunnet. Intensivt fokus på samfunnsinvolvering inkludert skole. Etablering av systemer for måling av utvikling som muliggjør forandring av planer dersom mål ikke nås.
Oppholdstid i institusjon? Det meste av forandring skjer den første tiden. Lengre opphold gir ikke nødvendigvis bedre resultater, og i noen tilfeller dårligere resultater. Bør ikke vare særlig lengre enn 6 måneder (Latimer m.fl., 2004; Hair, 2005; Bourgon m.fl., 2005). Institusjon bør uansett kun sees som en del av behandlingen. Oppfølging etter oppholdet er like viktig for å oppnå gode resultater, særlig for høyrisiko ungdommer. Ungdommene er sårbare ved utflytting fra institusjon. Familiearbejd vil også bidra til å redusere tid i institution. Ikke bare lengden på oppholdet har betydning, men også at lengden er planlagt. Planlagt oppholdstid er funnet å være sterkt korrelert med behandlingsresultat (Lindqvist, 2010).
Barn og unges utvikling foregår i et samspill mellom ulike sosiale sammenhenger (Bronfenbrenner, 1979; 2000) Tjenesteytere Nabolag Skole Venner Familie Ungdom
Dette betyr at Uavhengig av kontekst er det viktige å påvirke familiefungering, skolefungering, og fritid/venner, i tillegg til å gjøre ungdommen i stand til å fungere i «normale» miljøer, dvs. trening i nødvendige ferdigheter. Må søke etter metoder som gjør dette. Mange programmer finnes med fokus på dette både for barn og ungdommer Utfordring er ikke mangel på kunnskap, men overføring av kunnskap til praksis!
Viktige elementer i forebyggende indsats Støtte familjen ift. kommunikasjon, monitorering, oppdragerstil, osv. Bidra til integrering og fungering i normal skole, unngå segregering i specialskoler eller grupper Bidra til at den unge får kontakt med positive ungdomsmiljøer og aktiviteter Bidra til godt samarbejde mellom familjen og ulike instanser (skole, etc.) Bidra til samarbejde mellom de ulike indsatser som er involveret.