Hvis dere vil bli profesjonelle matematikklærere



Like dokumenter
Sammen blir vi sterke! Prosjekt X. Matematikksatsingen i Nord-Gudbrandsdalen Svein H. Torkildsen Anne-Gunn Svorkmo 2.April 2013

VIRKSOMHETSPLAN 2013

REGNEPLAN FOR LANDÅS SKOLE

HANDLINGSPLAN FOR VURDERING FOR LÆRING

Gjett tre kort. Foreldrene betyr all verden! Grunntanken bak Multi. Mastermind. Faglig fokus og tydelige læringsmål. En bred matematisk kompetanse

Malvik Kommune. Pia Skog rådgiver Ester Sandtrø rektor Ingrid Nord Krogstad - rektor. Lærende skole/skolelederkonferanse Bergen

Pedagogisk plattform for Frelsesarmeens barnehager

Ny GIV og andre satsningsområder i skolen. Egil Hartberg, HiL 12. mars Værnes

LIKE MULIGHETER BERGER BARNEHAGE

VIRKSOMHETSPLANEN skoleåret 2012/2013 ALSTAD BARNESKOLE

Praksisplan for Sørbø skole, master spesped

BUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC

VIRKSOMHETSPLAN ÅSGÅRD SKOLE 2012

PROSJEKTPLAN «VURDERING FOR LÆRING» MOELV UNGDOMSSKOLE

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

«Selv-evalueringsverktøy» for arbeidet med å utvikle en helsefremmende barnehage

Familiematematikk. Mattelyst, Nord-Gudbrandsdalen mars Anne-Gunn Svorkmo

Eksempelundervisning utforsking. Nord-Gudbrandsdalen mars 2016 Anne-Gunn Svorkmo Astrid Bondø

Ungdomstrinn- satsing

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

Talentutviklingsprogrammet

PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN KROER SKOLE 2011

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

1. studieår vår mellomtrinn

FORORD. Karin Hagetrø

Fladbyseter barnehage

Læringsmiljøets betydning. Thomas Nordahl

Læringsfellesskap i matematikk utvikling og forskning i samarbeid.

Plan for sosial kompetanse ved Fagertun skole

Om muntlig eksamen i historie

KUNST, KULTUR OG KREATIVITET. Barn er kreative! Vi samarbeider og finner på nye leker, bruker fantasien og bygger flotte byggverk

Hei! Mvh Gry Engvik. Spørsmål 1: Side 1 av 5. Mener dere at de foreslåtte endringene gir en tilbudsstruktur som dekker behovet for SFO på en god måte?

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Messenlia skoles virksomhetsplan 2015/2016

Avdeling for lærerutdanning - En regnende organisasjon!

På lag med framtida. Virksomhetsplan. for. Lindesnes ungdomsskole LINDESNES KOMMUNE

Meningsfylt matematikk

Gjett tre kort. Mastermind. Resultat i matematikk på kunnskapsnivåer, 8.trinn. Mona Røsseland Lærebokforfatter, MULTI

Forskerspiren i ungdomsskolen

Barnehagen som språkarena. Spørreundersøkelse i 2014

Bergen språkstimulerings program

Virksomhetsplan

Vurdering for læring. Kirsten Fiskum, Majken Korsager & Reidunn Aarre Matthiessen. Naturfagkonferansen, 16. oktober 2014

Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark

Spørreskjema for Matematikk

Anne-Grete Melby Grunnskolesjef

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Plan for prosjektdeltakelse

Det profesjonelle møtet med elever og foresatte

REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN

Foreldrene betyr all verden

Pass på hva du sier. Ord kan ingen viske ut. De blir der. For alltid!

Skolebilde skoleåret

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER

Den systemteoretiske analysemodellen

3. MÅLEKART FOR BARNEHAGE, GRUNNSKULE, KULTURSKULE OG VAKSENOPPLÆRING

Årsplan Gamlegrendåsen barnehage

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Rustad skole

Dialogarena. Mat og helse i grunnskolen, markedsføring og reklame

Kom i gang med skoleutvikling

Modul nr Gjør Matte! 1-4 trinn.

God leseutvikling på 3. og 4. trinn. «Alt dette, -og så bare 29 bokstaver»!

GLEDEN VED Å MESTRE!

Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn

Presentasjon av Ny agenda. Samfunnsfag for videregående opplæring

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling»

Profesjonelle standarder for barnehagelærere

Gjett tre kort. Mastermind. Resultat i matematikk på kunnskapsnivåer, 8.trinn. Utstyr En kortstokk

EGENVERDI OG VERKTØY FOR LÆRING FYSISK AKTIVITET. Birgitte N. Husebye

Modul nr Gjør matte! 5-7 trinn

Handlingsplan mot mobbing - Gol vidaregåande skule

Hjemmet og matematikkundervisningen. (Uavhengig av de voksnes tidligere erfaringer med matematikk?!)

Etterutdanningskurs "Mestre Ambisiøs Matematikkundervisning" høst vår 2016

Årsmelding for Selvik skole skoleåret

En skole for alle, med blikk for den enkelte. Samarbeid hjem-skole. Elverum kommune. Bilde:

RUTINER FOR OVERGANG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE I SUNNDAL KOMMUNE

Etterutdanningsprosjektet MATTELYST Nord-Gudbrandsdalen

Vedlegg 3 Bruk av didaktisk relasjonstenkingsmodell som ramme for å kartlegge tilpasset opplæring (ordinær undervisning) og utbytte av denne

Melding til Sandved bydelsutvalg Nr 19/10

«Bruk av arbeidsplaner» Oppsummert fra artikkel av Sidsel og Einar M. Skaalvik. 7. og 8. november -12. Terje Agledahl

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Vahl skole

Ungdomstrinn- satsing

Studieplan 2015/2016

PLAN FOR SKOLE - HJEM SAMARBEID FOR. Tilpassa Åsen barne- og ungdomskole etter modell fra Brønnøysund barne- og ungdomsskole.

Skolelederen er nøkkelen til suksess - også når det gjelder digital kompetanse

VEILEDNING AV NYUTDANNEDE PEDAGOGER I BARNEHAGE OG SKOLE - DELRAPPORT 2015 VEILEDNING AV NYUTDANNEDE PEDAGOGER I BARNEHAGE OG SKOLE

SKOLENS VERDIGRUNNLAG. Visjon for vår skole

EN LITEN BUKETT AV FUNN FRA FORSKNINGEN

LK06. Hvordan lykkes med Kunnskapsløftet? Intensjonene med den nye læreplanen. Oversikt

Uteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Nordstrand skole

Elevenes psykiske helse i framtidens skole. Hva kan lærerne og forskningen bidra med?

Vurdering for læring

ÅRSMELDING 2014/2015 GALLEBERG SKOLE

A Faktaopplysninger om skolen. Ståstedsanalyse videregående skoler. Kunnskapsløftet fra ord til handling 1

RAMMEPLAN FOR SFO

Skolelederen er nøkkelen til suksess - også når det gjelder digital kompetanse

HØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng

Lærende nettverk i friluft. - en veileder -

Transkript:

Hvis dere vil bli profesjonelle matematikklærere Rammebetingelser. Tilrettelegging. Motivasjon. Finnmark, mars 2007 Ingvill Merete Stedøy-Johansen 7-Mar-07

Vil vi? JA! Vi gjør det!!! Ledelsen Personalet Foreldrene Elevene ALLE som er involvert i elevenes matematikklæring må være delaktige, motiverte og villige til å bruke tid og krefter på å bli gode. Det koster å bli god!! 7-Mar-07 2

Hvorfor skal vi endre praksis? Forskning viser at elevene forstår mer av matematikken i det lange løp ved en slik undervisning. Forskning viser at elevene nyter mer ålære matematikk på denne måten. Forskning viser at en slik undervisning gir større overføringsverdi til det virkelige liv. Det er politisk enighet i Norge om prinsippene i Kunnskapsløftet. Dette er vårt arbeidsdokument, og det er politisk korrekt å følge den. 7-Mar-07 3

Hva skal vi se etter? Aktive elever. Det vil si elever som tenker aktivt og ikke bare reproduserer/kopierer elever som er kreative problemløsere elever som leter etter sammenhenger og mønstre for å finne nyttige generaliseringer eller algoritmer elever som utforsker et fenomen elever som bruker språket i diskusjoner om begreper og om løsninger på problemer elever som reflekterer over det de har gjort/lært elever som tør å komme med egne hypoteser elever som bruker sine feil og misoppfatninger til en videre utvikling. (Fokus: Elevene) 7-Mar-07 4

Motiverte elever Tegn på at eleven er motivert er at de viser iver i arbeidet ser fornøyde ut og kanskje smiler går videre i arbeidet sitt stiller spørsmål har lyst til å fortelle om det de har funnet ut skriver mye uten å tenke på at det er slitsomt. (Fokus: Elevene) 7-Mar-07 5

Lærere som setter i gang prosesser hos elevene Det vil si lærere som ikke bare forteller hva og hvordan for at elevene skal imitere, men som gjør elevene nysgjerrige og motiverte for å finne ut av ting på egenhånd skaper et miljø der det er trygt å diskutere hypoteser, og der feil og misoppfatninger blir sett på som nyttige skritt på veien mot læring lar elever diskutere og løse problemer i grupper legger til rette for gode diskusjoner med hele klassen. (Fokus: Forholdet mellom lærer og elev) 7-Mar-07 6

Lærere som har en veilederrolle. Det vil si lærere som støtter elevene i deres prosesser diskuterer med elevene og stiller spørsmål istedenfor å gi framgangsmåte og svar. (Fokus: Forholdet mellom lærer og elev) 7-Mar-07 7

Trygge lærere Lærere som ønsker å ha kolleger eller andre veiledere til stede i sin undervisning. Lærere som liker å diskutere egen undervisning, både på forhånd og etter et gjennomført opplegg. Lærere som er sikre på matematikken og på problemløsing. (Fokus: Lærerne) 7-Mar-07 8

En skole med en felles, positiv holdning til utviklingsarbeid i matematikk Det vil si en ledelse som deltar i diskusjonene og som støtter prosjektene lærerne jobber med. Det vil si en skole som ønsker å jobbe videre med å utvikle matematikkfaget etter endt kurs. (Fokus: Forholdet mellom lærer og lærer, lærer og ledelse og skole og kursholder/veileder) 7-Mar-07 9

Foreldre som kan og ønsker å snakke med barna sine om matematikk uten å fokusere på regler og antall oppgaver, som kan diskutere innholdet i matematikken isteden. Det er foreldre med en positiv holdning til matematikk og en interesse for faget som ønsker at barna skal lære matematikk fordi det er et morsomt og spennende fag, ikke fordi det er viktig å kunne det. (Fokus: Forholdet mellom Foreldre og barn) 7-Mar-07 10

Ledelsen må Gi tid og rom for matematikksatsingen (frikjøp av nøkkelpersoner) Forankre prosjektet i eget personale Få prosjektet inn i skolens virksomhetsplaner Organisere og lede skolens prosjektgruppe Være pådriver og inspirator Vise interesse Stille krav og følge opp eget personale Sørge for at det lages underveisrapporter Lage en strategi for erfaringsdeling Ta initiativ til å informere og engasjere foresatte 7-Mar-07 11

Personalet må Ønske å prioritere matematikkundervisningen. Være villige til å arbeide hardt. Kartlegge og synliggjøre styrker og svakheter. Identifisere mål og forventninger. Få et bevisst elevsyn, fagsyn og læringssyn. Arbeide systematisk med planlegging, gjennomføring og refleksjon over egen og hverandres matematikk undervisning. Øke sin faglige og didaktiske kompetanse. Være villig til å dele med andre. Være villig til å lære av andre. Ta imot råd fra kritiske venner. Ta rollen som kritisk venn for kolleger. Informere og samarbeide med foresatte. 7-Mar-07 12

Foresatte må Engasjere seg i egne barns matematikklæring. Være åpne og nysgjerrige i forhold til ulike arbeidsmåter. Stimulere egne barns lyst til å lære matematikk. Være villig til å lære sammen med egne barn. Støtte skolens satsing på matematikk. 7-Mar-07 13

Elevene må Være villig til å arbeide hardt Ha en positiv innstilling til å lære. Være villige til å samarbeide med andre og lære seg å dele. Tørre å ta sjanser. Tørre å mislykkes. Forstå at matematikk er nyttig i livet og framtidig yrke Forstå at ikke alle kan nå like langt på samme tid Sette seg høye, men realistiske mål 7-Mar-07 14