Å ta i bruk teknologi i klasserommet

Like dokumenter
- et nytt fagområde. Diskuter hvorvidt og eventuelt hvordan studiet kan bidra til endringer i skole og undervisning. Eva Bergheim

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål)

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen

Handlingsplan Asker vgs skoleåret 2014/2015

Refleksjonsnotat 1. et nytt fagområde. «Diskuter hvorvidt og eventuelt hvordan dette studiet kan bidra til endringer i skole og undervisning»

Høringsinnspill til forslag til nye nasjonale retningslinjer for praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag

Utarbeidet Kommunal oppfølgingsplan for pedagogisk bruk av læringsbrett i Nes-skolen

KVALITETS- OG UTVIKLINGSMELDING KJELDÅS SKOLE

IKT STRATEGI NES - SKOLEN

Innhold DEL 1 TO SØYLER I FREMTIDENS SKOLE Forord Kapittel 1 Teknologi og læringsmiljø... 19

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

DIGITALISERINGSSTRATEGI FOR GRUNNOPPLÆRINGEN I RINGSAKER KOMMUNE

1. Pedagogisk ledelse

ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning

Pedagogisk plan ATLANTEN VIDEREGÅENDE SKOLE

RAPPORT FRA SKOLEVURDERING. Solvin skole, november 2014

Rammeverk for Lærerens Profesjonsfaglige Digitale Kompetanse UTKAST 2

2PEL171N-1 Pedagogikk og elevkunnskap 1

Hvordan få ny kunnskap om læring, basert på forskning og data, implementert i klasserommet?

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT

Pedagogisk plan. Gode faglige prestasjoner gjennom trygge og tydelige rammer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Holmlia skole

PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ellingsrud skole (U22)

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule

Digitale kompetanse et begrep i endring

Digitale fristelser og åndelig fravær

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 1

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring

Klasseledelse med IKT: Hvem har regien læreren, elevene eller digitale medier?

Masterstudium i IKT-støttet læring. Refleksjonsnotat 2. nye praksisformer

Strategiplan pedagogisk IKT

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler Morten Vedahl Arkiv A20 Arkivsaksnr. 19/1279. Saksnr. Utvalg Møtedato / Kultur- og oppvekstutvalget

TALIS 2013 oppsummering av norske resultater

Utviklingsplan for Ener ungdomsskole

Rammeverk for Lærerens Profesjonsfaglige Digitale Kompetanse og andre innsatser i 2017

STRATEGISK PLAN FOR CHRISTI KRYBBE SKOLER

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole

Tau ungdomsskole SLIK VIL VI HA DET HOS OSS! Vår visjon: Læring og trivsel for alle!

STRATEGISK PLAN SMØRÅS SKOLE

Alteren skole Plan for kvalitetsutvikling Denne planen er laget ut fra Rana kommunes Plan for skole og kvalitetsutvikling

Virksomhetsplan. Ringebu skole

STUDIEBAROMETERET FOR FAGSKOLESTUDENTER Svarprosent: 45% Antall besvarelser: Totalrapport

STRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE. 1. Skolens verdigrunnlag. 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse

Handlingsplan Sandgotna skole skoleåret

Høringsuttalelse. Høringssvar til forskrifter om rammeplan for lærerutdanninger trinn 8-13

MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE. Mal for skoleeier

BEDRE LÆRING KVALITETSPLAN FOR BÆRUMSSKOLEN

"Hva er god. matematikkundervisning. Mål at alle matematikklærerne skal: Resultat i matematikk på kunnskapsnivåer, 8.trinn

Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling?

Virksomhetsplan 2016

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015

God opplæring for alle

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Midtstuen skole

Midtun skoles. Plan for helhetlig vurdering

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Lilleborg skole

Norsk jernbaneskole Side 3 av 21 Studiebarometeret for fagskolestudenter 2019

Dina Dalaaker STL+ konferansen, Drammen 5.mai

Oppdatert utgave: Skolens verdigrunnlag. Visjon for vår skole: Vår skoles læringssyn: Vårt læringsmiljø:

Velkommen til innskrivning ved Løren skole -informasjonsmøte 5. Desember 2016

EIKSMARKA SKOLE - PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN høsten 2017

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Huseby skole

Roger Federici Hege Ose

Handlingsplan for grunnskolen

STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø.

Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune

Ledelse av et inkluderende læringsmiljø. Lars Arild Myhr - SePU

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Årvoll skole

Strategisk plan for den digitale Larviksskolen. Aktiviteter i planperioden

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Huseby skole

Ungdomstrinn i Utvikling

Temaene i Elevundersøkelsen. Motivasjon, arbeidsforhold og læring. Ha tydelige forventninger til og motivere elevene

PfDK Profesjonsfaglig digital kompetanse. Inger Lise Valstad Maja Henriette Jensvoll

DET FUNGERER! Dysleksivennlig skole: Systematisk arbeid som metode for å lykkes.

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Bogstad skole

Last ned På vei mot Kunnskapsløftet. Last ned. Last ned e-bok ny norsk På vei mot Kunnskapsløftet Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stasjonsfjellet skole

Utviklingsorientert forvaltningsorgan under KD. Etablert 1.jan. Tromsø VIRKEOMRÅDE. Oslo. Sammenslåing av kompetansemiljø. Barnehagelærerutdanning

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Jordal skole

PROSJEKTPLAN ATLANTEN UNGDOMSSKOLE

Arbeidstittel: Forventninger og krav til systemforståelse hos lærere og skolen

Last ned Lærerarbeid for elevenes læring 1-7. Last ned

Last ned Lærerarbeid for elevenes læring Last ned

Emneplan Kompetanse for kvalitet Engelsk /18. Høst 2017 emne 1 Tekst og skriftlig kommunikasjon

Tiltaksplan pedagogisk utviklingsarbeid våren 2015

Individuelle utviklingsplaner som tilpasset opplæring

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Høyenhall skole

Strategisk plan 2017/2020. Eidsberg ungdomsskole

"Hva er god matematikkundervisning?

Fjellsdalen skole. Strategisk plan 2012/ /2016. Fjellsdalen skole sin visjon: Læring

Om praksis - praksisplan og vurderingsrapport

Innhold. Forord Rune Johan Krumsvik. Introduksjon Digital innovasjon i skole og lærerutdanning? Rune Johan Krumsvik

Paradokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Kirsti L. Engelien. Praksis 4.semester i Lektorprogrammet

Transkript:

Å ta i bruk teknologi i klasserommet

Dere er nå rektorer på egen skole. Kommunen har kjøpt inn ipader til alle på skolen og du som rektor må velge hvordan du skal gå frem når du skal implementere det nye verktøyet. IPAD Hvordan skal du tilrettelegge for at lærerne skal tilegne seg de nødvendige kunnskapene for å ta i bruk ipaden? Nevn minst 5 punkter du vil vektlegge.

Singapore 2018 New skills and teaching methods following the implementation of ipads Dette bildet av Ukjent forfatter er lisensiert under CC BY

TPACK-modellen er bygd opp av tre typer kunnskap som til sammen viser lærernes sammensatte kompetanse. (CK) er fagkunnskapen (PK) er den pedagogiske kunnskapen (TK) er den teknologiske kunnskapen

(PCK) - pedagogisk fagkunnskap (TCK) - teknologisk fagkunnskap (TPK) - teknologisk pedagogikk kunnskap. Innerst finner vi det skjæringsområdet hvor disse tre krysser de tre første kunnskapsområdene, hovedområdet som har fått navnet: Technological Pedagogical Content Knowledge (TPACK) teknologisk pedagogisk fagkunnskap.

Når ny teknologi tas i bruk som hjelpemiddel for å oppnå mer og bedre læring utfordres den eksisterende pedagogikk i skolen av en ny og innovativ pedagogikk som består av flere komponenter enn tidligere.

Klasseledelse i den digitale skolen «Nå skal jeg tale og dere skal lytte og jeg håper at dere ikke er ferdig før meg.»

ipads in the Classroom https://www.youtube.com/watch?v=mll4fayjpk8&feat ure=youtu.be

«Classrom orchestration» (Roschelle, Dimitriadis & Hoppe, 2013), Begrepet «classroom orchestration» illustrerer hvordan læreren må «orkestrere» klasseledelsen siden læringen skjer i både virtuelle og fysiske klasserom. Det kreves en utvidet forståelse av hva klasseledelse er i den digitale skolehverdagen, og en revitalisering av lærerens didaktikk (Krumsvik, 2014).

I 2007 bestemte regjeringen at absolutt alle elever, lærere og rektorer på samtlige trinn i norske skole skulle bli digitale. Kunnskapsløftets femte basiskompetanse digitale ferdigheter kom inn i alle fagplaner fra 1. til 10. trinn og ble presentert som et nettbasert verktøy, en IKT-plan.

Klart mål! For at en skole skal lykkes digitalt, er det helt nødvendig at ledelsen ved skolen vet: Hva de ønsker å oppnå med de nye verktøyene Hvordan de skal oppnå det Tidsplan for å få det til

Hva med Norge? Blikstad-Balas (2015) konkluderer med at lærernes digitale kompetanse er avgjørende for at elever skal få økt utbytte av den digitale teknologien. Den største suksessfaktoren er ifølge Blikstad-Balas god klasseledelse, og hun trekker frem arbeidsro, positivt læringsmiljø og lærernes evne til å motivere elevene til arbeidsinnsats. «Læreren er limet som holder alt sammen. I våre studier så vi hvor viktig læreren var både i forbindelse med strukturering av elevenes arbeidsforløp og som støttespiller i utviklingen av elevenes faglige forståelse» (Blikstad-Balas, 2015 s.112).

1 2 3 4 Hvordan har ipad i klasserommet endret på strukturen i undervisningen? Hvordan har ipad i klasserommet endret på utførelsen av støttende relasjoner? Hvordan har ipad i klasserommet ført til endringer i læringskulturen? Hvordan har ipad i klasserommet endret elevenes motivasjon og forventninger?

Endringer i utøvelse av Klasseledelse Etter innføring av ipad oppgir lærerne at de «har fått en større mulighet til differensiering av læringsaktiviteter og nivå.» «det er i tillegg lettere å gi støtte til elevene underveis.»

Endringer i utøvelse av Klasseledelse Behovet for differensiering av vanskelighetsgraden på arbeidsoppgaver gjelder i stor grad de svakeste elevene: «Spesielt denne elevgruppen er blitt mer selvstyrte og lærte mer etter innføringen av ipad.» «mulighet til å skape mer rom for elevene, samtidig som jeg kan vise mer interesse, være støttende og uttrykke forventninger om utvikling for den enkelte elev på en annen måte enn tidligere.» «Jeg kan nå ivareta elevenes behov på en mer effektiv og hensiktsmessig måte.» «relasjonene mellom meg og elevene er blitt bedre».

Endringer i utøvelse av Klasseledelse «Når jeg har laget et undervisningsopplegg er det mer komplett og når timen starter så har jeg alt der som jeg vil vise frem til elevene. Malen sikrer at jeg tar hele prosessen i en undervisningsøkt. Før opplevde jeg at tiden plutselig var brukt opp og da var jeg heller ikke så nøye på å få oppsummert og gi tilbakemeldinger.»

Endringer i utøvelse av Klasseledelse «Visualiseringen førte til at elevene så sammenhengen i hva som skulle læres på en tydeligere måte enn før, noe som også kom frem gjennom elevenes presentasjoner av eget arbeid.» «Presentasjonene bar preg av at elevene hadde en helhetlig forståelse av de læringsmål som skulle oppnås hvordan de kunne løse oppgavene og hvilke kriterier de skulle vurderes ut ifra.»

Rammeverket for lærernes profesjonsfaglige digitale kompetanse i Norge viser til betydningen av at klasselederen også i digitale omgivelser vurderer elevens læring ved å benytte ulike arbeidsformer som bidrar til å utvikle elevenes læringslyst, læringsstrategier og kompetanse til å lære (Kelentrić, Helland og Arstorp, 2017:8).

Endringer i utøvelse av Klasseledelse Klasselederens forventninger til elevene bør være både høye og realistiske, og det må samtidig være utfordringer og høyt driv i læringsaktivitetene ipad gir lærerne tilgang til et bredt spekter av læringsaktiviteter, mulighet for utforskning av alternative aktiviteter og det er enklere å fremme selvstendig læring hos elevene (Clark & Luckin, 2016).

Endringer i utøvelse av Klasseledelse motivasjon og forventninger «de kan sette sammen bilde, lyd og tekst i større grad enn før de har jo tilgang til internett hele tiden. Fotoapparat og lydopptaker har de jo på ipad-en så det blir mer allsidig og motiverende. De produserer mer fra bunn av, de fyller ikke bare inn.» «de jobber og har så stor motivasjon, de vet ikke en gang at de gjør lekser, det er bare en ny utfordring og de jobber som bare det for å gjøre seg ferdige med det de holder på med.» https://www.youtube.com/watch?v=iprmioa2zh8

Ett og et halvt år etter innføring av ipad forteller rektor og lærerne som vi intervjuet at: «prosjektet har skapt et solid grunnlag for en mer motiverende, praktisk og variert undervisning ved skolen, og endringene i utøvelse av klasseledelse er tydelig merkbare.» Videre at: «Vi vektla (etter føringer fra RIKT) en tydelig struktur rundt planlegging og gjennomføring av undervisning, og fokuset på klasseledelse og vurdering for læring satte læringen inn i et helhetlig system Når klasselederen planla undervisningen skulle alle elementer ivaretas.»

Ett og et halvt år etter innføring av ipad forteller rektor og lærerne som vi intervjuet at: Lærerne vi fulgte opplevde endringene i klasseledelse som forbedringer: «den systematiske planleggingen ga en bedre struktur og oversikt over lærestoffet.» Den nye måten å strukturere undervisningen på ga lærerne en utvidet mulighet til å holde læringstrykket oppe for samtlige elever: «Jeg har fått bedre tid til tilrettelegging for den enkelte elev, og dette kom spesielt de svakeste og sterkeste elevene til gode.»

Ny bok Forfatterne av denne boken diskuterer sammenhengen mellom teknologi og læringsmiljø og hva slags betydning den har for elevenes læringsutbytte. Boken bidrar til en forståelse av hvordan teknologi og læringsmiljø kan påvirke hverandre, og på den måten skape nye forståelser hos lærerstudenter, lærerutdannere og etablerte lærere som ønsker å ta i bruk digitale verktøy i læringssituasjoner.

Læringsdialogens plass i det teknologirike klasserommet Vurdering gjennom tilbakemeldinger Vurdering gjennom samtaler med elevene Vurdering gjennom elevinvolvering Deling av digital kompetanse i et lærerkollegie

I lys av TPACK-modellen: Nå er du deg selv, lærer på skolen som skal ta i bruk ipad som verktøy. Hvilket av de tre hovedområdene (Pedagogisk kunnskap, Teknologisk kunnskap eller Fagkunnskap) behersker du best? Hvor trenger du faglig påfyll? I forhold til skjæringspunktene (Pedagogisk fagkunnskap, Teknologisk Pedagogisk kunnskap, Teknologisk fagkunnskap), hvilket område behersker du best? Hvilken kompetanse mangler du innen de ulike skjæringspunktene? Hvordan kan dere få kompetansen dere mangler?