Midtveis rapport. RØRE 6-19 prosjektet. Om bevegelse, matglede og læring. Av Førsteamanuensis Kjersti Lien Holte, Høgskolen i Østfold

Midtveis rapport RØRE 6-19 prosjektet. Om bevegelse, matglede og læring. Av Førsteamanuensis Kjersti Lien Holte, Høgskolen i Østfold «Dette har virkelig satt i gang en prosess på vår skole! Endring tar tid og gode, gamle opplegg sitter godt i veggene Fokus på aktiv læring er viktig!! Varierte opplegg som treffer de ulike elevgruppene vi har! Trivselsledere er i gang med masse flott utstyr og kantina fremstår som fresh og fin!! Utekjøkken skal bygges og deilig, sunn mat blir allerede servert både ute og inne!» RØRE ambassadør 2018

Sammendrag Denne rapporten er utarbeidet i forbindelse med midtveisevalueringen av RØRE 6-19 prosjektet. Rapporten er skrevet på oppdrag fra Østfold fylkeskommune, folkehelseavdelingen og oppsummerer prosessevalueringen midtveis i prosjektperioden. Rapporten inneholder en kort presentasjon av prosjektet og dets målsettinger, beskrivelse av metoder for datainnsamling og evaluering av implementeringsprosessen i prosjektet. Som bakgrunnsinformasjon presenteres kort noen relevante folkehelseutfordringer som ligger til grunn for prosjektet. Kunnskap om disse utfordringene kan være nyttig å ha for å forstå hvorfor prosjektet er viktig. Videre inneholder rapporten en oversikt over kjernekomponentene i prosjektet; kosthold, bevegelse, søvn, medvirkning, samarbeid med foreldre og det å søke midler. Rapporten presenterer også et nærmere kunnskapsgrunnlag om bevegelse, kosthold og søvn som grunnforutsetninger for læring, helse og trivsel. Rapporten avsluttes med en evaluering av de mest sentrale implementeringsfaktorene ambassadørene/koordinatorene og tilskuddsordningen. Her forsøker jeg å vise hvilken merverdi prosjektet har gitt. Jeg kommer også med noen anbefalinger for veien videre. Fellestiltakene i prosjektet blir ikke evaluert i denne rapporten. Jeg går heller ikke konkret gjennom delmålene i prosjektet. Konklusjonene i rapporten knyttes til hovedmålsettingene i prosjektet og presenteres helt til slutt. Det er mange flinke folk som har bidratt i denne evalueringsprosessen. Jeg vil gjerne rette en takk til prosjektlederne i RØRE prosjektet; Cathrine Rød Gundersen og Elsie Brenne, folkehelsekoordinatorene og RØRE ambassadørene og skoleledere for deres vilje til å svare på masse spørsmål, dele erfaringer og tanker rundt prosjektet. Kjersti Lien Holte Kråkerøy februar 2019 1

Innhold Sammendrag... 0 Oppdraget... 3 RØRE-prosjektet... 3 Målsetting og implementering... 4 Evalueringsoppdraget... 5 Aktuelle folkehelseutfordringer... 8 Sosial ulikhet i helse... 9 Kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner og utdanningsløp... 10 Fedmeepidemien blant barn og unge... 10 Psykiske plager hos barn og unge... 11 Ungdom og søvn... 12 Evaluering av kjernekomponentene i RØRE-prosjektet... 13 Kosthold... 15 Bevegelse... 16 Søvn... 19 Evaluering av prosjektets implementeringsdrivere... 20 Ambassadørene og koordinatorene... 20 Tilskuddsordningen... 24 Konklusjon... 26 Litteraturliste... 28 2

Oppdraget RØRE-prosjektet RØRE-prosjektet eies av Østfold fylkeskommune og folkehelsepartnerskapet Østfoldhelsa. Styret for Østfoldhelsa består av fire ordførere og tre fylkestingspolitikere. Prosjektet driftes av Østfold fylkeskommune ved Folkehelseseksjonen og ledes av Elsie Brenne og Cathrine Rød Gundersen. Det er også opprettet en bredt sammensatt prosjektgruppe for prosjektet som har hatt i oppgave å gi faglige råd i utviklingen av prosjektet. Jeg, Kjersti Lien Holte ved Høgskolen i Østfold, har ansvar for prosessevaluering av prosjektet. Rektorene er prosjekteier for prosjektene på skolene. RØRE-ambassadørene og folkehelsekoordinatorer skal være pådrivere og koordinere i prosjektet på skolene. Østfold fylkeskommune samlet erfaringer fra «Løp og spis»-prosjektet på Skjønhaug skole og det systematiske arbeidet for helsefremmende skoler i fylkeskommunen og søkte Sparebankstiftelsen DNB om midler til RØRE prosjektet. Sparebankstiftelsen DNB ga en gave på 26 540 000 kroner og prosjektet startet våren 2017 med en forprosjektperiode. Prosjektet gjennomføres i skoleårene 2017-18, 2018-19 og 2019-20 og et ønske er at det skal videreføres også etter dette. RØRE-prosjektet bygger på fire hovedstrategier. For det første så skal tiltak i prosjektet være kunnskapsbaserte. For det andre skal det legges til grunn en helhetlig tilnærming til utvikling av skolene for å nå målsettingene. Dette kalles en Whole school approach og er i tråd med verdens helseorganisasjon sine anbefalinger for helsefremmende skoler. Det innebærer at elever, ansatte, foreldre og lokalsamfunnet skal engasjeres i skoleutviklingen. For det tredje så skal tiltak i prosjektet bygge på etablerte arbeidsmåter i skolen og være mulig å få til innenfor rammene av en skoledag. Den fjerde strategien legger spesielt vekt på elevenes mulighet for medvirkning for at de skal bli myndiggjort gjennom tiltakene. Med det menes at de skal bli i stand til å ta gode valg for eget liv. Navnet RØRE representerer de grunnleggende verdiene i prosjektet som er: 3

Målsetting og implementering Prosjektet har fem hovedmålsettinger og åtte delmål. Hovedmålsettingene i prosjektet er ifølge prosjektbeskrivelsen: 1. Elevene skal få kunnskap om kosthold, fysisk aktivitet og ferdigheter til å kunne gjøre gode valg for eget kosthold og aktivitetsnivå. 2. Arbeidet med kosthold og fysisk aktivitet skal bidra til utjevning av sosial ulikhet. 3. Elevene skal få kunnskap og ferdigheter om betydningen av nok søvn som forutsetning for læring. 4. De voksne rundt elevene skal ha kunnskap og ferdigheter om betydningen av godt kosthold, god fysisk form og nok søvn som grunnlag for læring. 5. Prosjektet skal mobilisere ildsjeler og frivillige til innsats og arbeid med fysisk aktivitet og kosthold i skolen. Delmålsettingene er ifølge prosjektbeskrivelsen: 1. Alle grunnskoler og videregående skoler i Østfold skal delta i prosjektet. (Østfold har 125 grunnskoler og 14 videregående skoler, med til sammen 46.000 elever.) 2. Skolene i prosjektet har forankret det helsefremmende arbeidet i sine styringsdokumenter. 3. Skolene i prosjektet oppfyller krav i «Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv.» 4. Prosjektet har gjennomført og evaluert strategiske og/eller strukturelle tiltak for å bedre kosthold og fysisk aktivitetsnivå. 5. Prosjektet har gjennomført og evaluert tiltak knyttet til læring i bevegelse / aktiv læring / aktivitetsbasert læring. 6. Halvparten av skolene i prosjektet er godkjent som helsefremmende skole 7. Halvparten av skolene i prosjektet legger til rette for 60 minutter fysisk aktivitet hver dag. 8. 80 % av skolene i prosjektet oppfyller Helsedirektoratets retningslinjer for mat og måltider i skolen. Prosjektet startet med disse kjernekomponentene for implementering; bevegelse, kosthold, søvn og medvirkning. For å lykkes med implementeringen av dette for skolen, elevene, ansatte og foreldre ble det opprettet en tilskuddsordning med mulighet for at skoleleder ved alle skolene i Østfold kunne søke om midler til prosjekter som kunne bidra til å nå målsettingene i prosjektet. Tiltak for å lykkes 4

med implementeringen kalles i det følgende for implementeringsdrivere (Fixsen mfl 2005 1 ). I tillegg ble det opprettet en ambassadørordning for grunnskolene hvor ambassadørene skulle ha rollen som pådrivere på skolene og være med i et nettverk for kompetanseheving. Det ble organisert som et nettverk med fire møter i året hvor det ble lagt opp til kompetanseheving og deling. Det er opprettet to kull med RØRE-ambassadører. Kull 1 består av ambassadører fra første utlysning. Kull 2 består av ambassadører fra tredje utlysning. Begge kullene får tilbud om oppfølging i to år. For grunnskolene har også Cathrine Røed Gunnersen gitt kurs, trening og veiledning i fysisk aktiv undervisning til skoler som har ønsket det. For videregående skoler fortsatte det allerede etablerte nettverket for helsefremmende videregående skoler. «Min livsstil» og interessebasert kroppsøving er et tilbud som er aktuelt for å lykkes i videregående skoler. De har ikke hatt et eget tilbud om kurs, trening og veiledning i forhold til kjernekomponentene. Evalueringsoppdraget Arbeidet med prosessevaluering av RØRE-prosjektet startet våren 2017 og pågår kontinuerlig til prosjektslutt våren 2020. Hensikten med evalueringen har vært å få en oversikt over implementeringsprosessene og vurdere hvordan det fungerer i forhold til målsettingene med prosjektet. Prosjektets størrelse har vært en utfordring. For å få best mulig oversikt har jeg valgt å bruke forskjellige metoder som på forskjellige måter har bidratt til at jeg har fått oversikt over prosessene og kunne bidra til å styrke dem. Jeg har intervjuet prosjektlederne ved oppstart og midtveis i prosjektet. Ved oppstart ønsket jeg å vite mest mulig om hvordan prosjektet hadde kommet i gang, hvordan de tenkte å gjennomføre det og hvorfor de hadde valgt å gjøre det slik og hva de trodde ville bli utfordrende å få til. Midtveis intervjuet jeg dem om hvordan de syns at det gikk i forhold til målsettingene og hva de syns var spesielt viktig å tenke over i det videre arbeidet med prosjektet. Som prosjektledere har de god oversikt over prosjektet og har gitt meg mye nyttig informasjon for å forstå prosessene. Dokumentanalyser har også være en viktig metode å bruke. Jeg har analysert prosjektbeskrivelsen, møtereferat, Skolefrokostundersøkelsen 2018, nettsiden til prosjektet (https://www.ostfoldfk.no/folkehelse/prosjekt-rore-6-19/), powerpoint presentasjoner og facebookfeeden for gruppene; RØRE 6-19 Helsefremmende skoler i Østfold og RØRE-ambassadører i Østfold hvor det deles opplegg, kunnskap, bilder og annen info i prosjektet. 1 Fixsen mfl (2005) Fixsen, D.L., Naoom, S.F., Blase, K.A., Friedman, R.M. & Wallace, F. (2005). Implementation Research: A Synthesisof the Literature. Tampa, Florida: University of South Florida. 5

Deltakende observasjon har også være en viktig metode. Da har jeg deltatt på ambassadørsamlinger og nettverkssamling for helsefremmende skoler og på Oppstartskonferansen. Jeg har fulgt det samme opplegget som deltakerne, snakket med deltakerne innimellom og informert og gjort meg tilgjengelig for innspill knyttet til evaluering av prosjektet. Våren 2018 gjennomførte jeg en kvalitativ spørreundersøkelse blant ambassadørene og folkehelsekoordinatorene ved hjelp av Surveyexact. Hensikten med dette var å få mer kunnskap om hva prosjektet har ført til på de ulike skolene og hvordan de har opplevd å være med i prosjektet og hvilke tanker eller ønsker om forbedring eller tydeliggjøring de har. Undersøkelsen hadde bare fire spørsmål. Hensikten med det var at de skulle skrive om hva som betyr mest for dem når det kommer til implementeringsdrivere i prosjektet og ikke måtte svare på spørsmål som ikke nødvendigvis var så relevante for dem. Her er de fire spørsmålene: 1. Som RØRE ambassadør i grunnskolen og folkehelsekoordinator i videregående skole har du en viktig rolle som inspirator for resten av skolen. Hvordan har det vært for deg å være RØRE ambassadør eller folkehelsekoordinator? 2. Hva har vært bra med RØRE-ambassadør-samlinger eller samlinger for helsefremmende videregående skoler? 3. Hva skulle du ønske at det var mer av på disse samlingene? 4. Hva opplever du at dere har fått til på skolen i forbindelse med at dere er med i RØREprosjektet? Prosjektledelsen fikk rapporten fra denne undersøkelsen straks den var ferdig. Anerkjennende intervju (Appreciative Inquiry) er en metode som går ut på å undersøke det som har fungert, hvorfor det har fungert og hva som skal til for at man skal kunne få mer av det man ønsker. Dette ble gjennomført med ambassadørene i det første kullet og folkehelsekoordinatorene. De gjennomførte anerkjennende intervju med hverandre (helst en de ikke kjenner fra før) ved hjelp av intervjuguide som jeg hadde utarbeidet. Den så slik ut: - Kan du nevne en eller to ting som du verdsetter med å være RØREambassadør/folkehelsekoordinator? - Kan du nevne en eller to ting som du er god på i ditt arbeid med dette? - Kan du fortelle om ett eller flere eksempler hvor du følte at du lyktes med å få med kolleger eller foreldre i arbeidet med å tenke eller jobbe med helsefremmende skole? - Hvem og hva bidro til at det ble så vellykket? Var det noen konkrete handlemåter, tenkemåter, verdier osv som skapte liv, glede, energi og lærelyst? - Hva skal til for å få foreldre enda mer med? Hvilke handlinger kan hjelpe? 6

- Hva skal til for å få skolens personale enda mer med? Hvilke handlinger kan hjelpe? - Hvordan syns du det har vært å jobbe på denne måten? Etter at intervjuene var gjennomført brukte jeg et digitalt verktøy som heter LearnLab for at deltagerne skulle se hverandres svar på tvers av parene som intervjuet hverandre. Hensikten med å bruke disse to metodene var å skape refleksjon rundt spørsmålene, men også fremme organisasjonskapasitet hos deltagerne ved å legge til rette for erfaringsdeling. Metodene ble brukt også for at de selv skulle få erfaring med metoder som kan brukes for å bygge kapasitet i personalgruppen og elevgruppen på egne skoler. Denne undersøkelsen har gitt nyttig informasjon om viktige implementeringsdrivere i prosjektet, og som jeg skal presentere nærmere i denne rapporten. Prosjektledelsen og deltakerne har fått rapportene fra disse prosessene. IdePRO er også en metode som jeg har brukt for å oppnå dette. Det er en IGP-metode (individueltgruppe-plenum) som kan brukes på et hvilket som helst åpent spørsmål. Metoden er brukt med ambassadørene på utfordringene; «hvordan få med resten av kollegiet» og «hva kan helsefremmende lekser være». I etterkant av disse prosessene lagde jeg referat som ble oversendt til prosjektledelsen. I prosjektbeskrivelsen står det at det var et ønske om å bruke allerede eksisterende kartlegging og kunnskap om elevers helse og læring som f.eks. Elevundersøkelsen for å evaluere prosjektet. Jeg har derfor gått systematisk gjennom resultatene for Elevundersøkelsen for 2018, 2017 og 2016 for alle skolene som ble med i prosjektet gjennom første og andre utlysning. Jeg undersøkte om det var noen endring i resultatene på variablene; Elevdemokrati og medvirkning, Mestring, Motivasjon og Trivsel. Hypotesen var at dersom prosjektet har god måloppfyllelse på disse skolene så vil det være en forbedring av disse variablene, men jeg fant dessverre ikke det. I noen tilfeller var det til og med endring i negativ retning. Det kan ha mange forklaringer. En kan være at det for tidlig i prosjektet og implementeringsprosessen til at vi kan se endring. En annen forklaring kan være at det er så mange faktorer som spiller inn på disse variablene at det er vanskelig å si noe om hva som kan være årsaken til at resultatene er som de er. Her er en skjematisk oversikt over datagrunnlag for prosessevalueringen: Dokumentanalyse Dybdeintervju med prosjektlederne ved oppstart og underveis Juni 2017 og kontinuerlig. Juni 2017 og november 2018 7

Deltakende observasjon Spørreundersøkelse til ambassadører og folkehelsekoordinatorer. Den ble sendt elektronisk til 46 deltagere. 53% svarte på undersøkelsen. Anerkjennende intervju og LearnLAB med RØRE-ambassadørene og folkehelsekoordinatorer på videregående skoler IdePRO-prosesser med RØRE ambassadører om helsefremmende lekser og strategier for å få med resten av kollegiet. Systematisk gjennomgang av resultater på Elevundersøkelsen for skoler som fikk midler ved første og andre utlysning. Fire ambassadørsamlinger og to møter i nettverket for helsefremmende videregående skoler. Oppstartskonferansen. Juni 2018 November 2018. Januar 2019 Våren 2018. Høsten 2018 Januar 2019 I denne rapporten presenterer jeg først noen folkehelseutfordringer som er relevante for RØREprosjektet. Deretter presenterer jeg min vurdering av hvilke kjernekomponenter prosjektet består i med henvisning til kunnskapsgrunnlag der det er relevant. Hensikten er å bidra til at kjernekomponentene tydeliggjøres og synliggjøres i prosjektet. Deretter presenterer jeg min evaluering av implementeringsdriverne i prosjektet. Jeg kommenterer de ulike målsettingene i prosjektet og kommer med noen anbefalinger for veien videre. Aktuelle folkehelseutfordringer Fokuset for dette prosjektet er en helsefremmende tilnærming fremfor en sykdomsforebyggende tilnærming. Hele prosjektet har som målsetting å bruke skolen som arena for befolkningsrettede tiltak eller universaltiltak som er et tilbud til alle uavhengig av om de er spesielt utsatte for sykdom (Mæland 2016) 2. RØRE-prosjektet fokuserer på at det som er god helseatferd også kan føre til bedre læring og trivsel. Det er en bevisst valgt strategi for å motivere skoleeiere, skoleledere, lærere og andre ansatte i skolen til å se og gjøre noe med skolens muligheter for å være en helsefremmende arena. Prosjektet berører noen konkrete folkehelseutfordringer som det kan være fint å vite mer om. Det gjelder særlig utfordringer med sosial ulikhet i helse, kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner, 2 Mæland, J. G. (2016) Forebyggende helsearbeid. Folkehelsearbeid i teori og praksis. Oslo: Universitetsforlaget. 8

fedmeepidemien blant barn og unge, søvnmangel blant barn og unge og eksplosjonen i psykiske plager hos barn og unge. Sosial ulikhet i helse Uttrykket det nordiske helseparadokset brukes om at det er relativt store helseulikheter i skandinaviske land, til tross for en sterk velferdsstat med støtteordninger som forebygger fremveksten av andre typer ulikhet. Sosial ulikhet i helse handler om at det er systematiske helseforskjeller i befolkningen på grunnlag av blant annet utdanningsnivå og inntektsnivå. Jo lavere utdanningsnivå, jo kortere levealder og større sannsynlighet for redusert livskvalitet gjennom fysisk og psykisk sykdom. 3 I folkehelseprofilen som utarbeides for fylker og kommuner vises dette gjennom disse indikatorene: Antall lavinntektsfamilier Utdanningsnivå Frafall i videregående Antall på lavest mestringsnivå i lesing 5. klasse Antall på lavest mestringsnivå i matte 5. klasse Antall arbeidsledige Antall personer med uføretrygd Forskjellen i forventet levealder for de som har fullført videregående skoler og de som ikke har fullført er stor. I Moss kommune, som et eksempel, er forskjellen 5,3 år generelt og 5,8 år for menn. Landsgjennomsnittet for dropout i videregående skoler er 22 %. I Østfold ligger det på 27 %. Landssnittet for lavinntektsfamilier er på 12,3 %. Også dette er vesentlig høyere i Østfold. En oversikt fra SSB viser at barn og unge som vokser opp i familier med høyt utdanningsnivå, har god økonomi og tilgang til hytte er mest aktive i friluftsliv og andre fritidsaktiviteter utendørs som barn, men også i et livslangt perspektiv. (SSB 2009) Dette mønsteret ser man også i forhold til annen helserelatert atferd som for eksempel næringsrikt kosthold. RØRE-prosjektet har en uttalt målsetting om å redusere sosial ulikhet i helse. Det skal skje gjennom at elevene får erfaring med og kunnskap om både bevegelse i undervisning, i skolegården og i naturen, næringsrikt kosthold og søvn. Skolen er en arena der elevene uansett sosioøkonomisk 3 Helsedirektoratet Anbefalte tiltak mot sosial ulikhet I helse. Fagrådet for sosial ulikhet i helse. https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/anbefalte-tiltak-mot-sosial-ulikhet-i-helse 9

bakgrunn kan få de samme erfaringene. Det er et mål for prosjektet at alle elevene skal fullføre videregående skole med best mulig resultat. Kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner og utdanningsløp Det er flest gutter som dropper ut av videregående skole, iflg den ferske rapporten fra Stoltenbergutvalget «Nye sjanser bedre læring. Kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner og utdanningsløp». 4 Den slår fast at det er tydelige kjønnsforskjeller på alle nivåer i utdanningssystemet. Det er små forskjeller når det kommer til lesing og regning i starten av grunnskolen, mens jentene har høyere prestasjoner når de kommer i tenårene. Jentene har bedre karakterer enn guttene i alle fag unntatt kroppsøving. Det er flere gutter som trenger ekstra hjelp til læring. 70 % av de som får spesialundervisning i grunnskolen er gutter. Fem år etter påbegynt videregående opplæring er det 30 % av guttene og 20 % av jentene som ikke har fullført. Jentene gjør det bedre enn guttene i videregående skole. Jentene får flest karakterpoeng, og det er flest gutter nederst i karakterfordelingen. En undersøkelse som ble publisert i 2010 viser at gutter i 5.-7. trinn har dårligere psykisk helse enn jentene. De har også dårligere psykisk helse enn guttene på småskoletrinnet (1.-4.) (Druglig & Larsson 2010) 5 I RØRE-prosjektet er det en forventning og en hypotese om at en mindre stillesittende skolehverdag med bevegelse i, før og etter undervisning vil være særlig gunstig for gutters læring i skolen. I følge Stoltenberg utvalget 2019 s 193 er gutter i gjennomsnitt mer fysisk aktive. Det kan være en årsak til at de taper mest på en stillesittende skolehverdag. Fedmeepidemien blant barn og unge En rapport fra verdens helseorganisasjon slår fast at fedme er den største trusselen mot barn og unges helse. 6 I Norge er 19 % av alle åtteåringer overvektige. Siden 70-tallet har antall barn med overvekt og fedme blitt mer enn tredoblet. Fedme starter ofte i barnehagen og følger med barnet helt inn i voksen alder hvis det ikke blir gjort noe. Fedme innebærer økt risiko for en rekke sykdommer som igjen gir økt risiko for tidlig død og redusert livskvalitet. Hovedårsakene til fedmeepidemien anses å være stillesitting og dårlig kosthold. Ifølge Andersen mfl 2005 er det en 4 Stoltenberg utvalget NOU 2019:3 Nye sjanser bedre læring. Kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner og utdanningsløp. 5 Drugli, M.B. og Larsson, B. (2010) Psykisk helse blant norske skolebarn i 1. 7. klasse. Målt med bruk av Teacher Report Form (TRF) https://uit.no/content/184732/psykisk%20helse%20blant%20norske%20skolebarn%20i%201.%20- %207.%20klasse.pdf 6 WHO report Ending Childhood Obesity https://apps.who.int/iris/bitstream/handle/10665/204176/9789241510066_eng.pdf;jsessionid=0ee16fab5554 99C271ABA3EB7A42EB62?sequence=1 10

betydelig andel av barn og ungdom i Norge som ikke oppfyller anbefalingene for fysisk aktivitet. De unges fysiske aktivitet reduseres også jo eldre de blir (Andersen mfl 2008) 7. En kunnskapsoppsummering som har sett på effekten av skolebaserte tiltak for å øke fysisk aktivitet og form hos barn og unge viste flere positive effekter. Skjermtid ble redusert og det skjedde en økning i fysisk aktivitet og formen ble bedre. Det var 26 studier som inngikk i denne metaanalysen (Dobbins mfl. 2009) 8. En av målsettingene i RØRE-prosjektet er at halvparten av skolene i prosjektet skal legge til rette for minimum 60 minutter med fysisk aktivitet hver dag. Den målsettingen må tolkes som forsiktig med tanke på at man ikke ønsker å pålegge skolene en organisering av skoledagen som ikke er mulig innenfor rammene. Samtidig er det en tydelig ambisjon for prosjektet å vise at det er mulig å få til 60 minutter med fysisk aktivitet innenfor rammene for skoledagen. Det er også viktig å presisere at hver enkelt skole står fritt til å organisere skoledagen på ulike måter. Et flertall i Stoltenberg-utvalget foreslår at det innføres en obligatorisk heldagsskole for 1.-4. trinn uten at timetallet for fagene økes. (2019 s 195). I prosjektet Liv og Røre i Telemark har de samlet og publisert et kompendium med undervisningsopplegg sortert etter fag som gjør det mulig å få til fysisk aktiv læring innenfor rammene av en vanlig skoledag. 9 Senter for fysisk aktiv læring (SEFAL) ved Høgskolen på Vestlandet har utdanning på masternivå knyttet til temaet fysisk aktiv læring 10. Det skjer en lignende innsamling og systematisering av opplegg som deles i RØRE-prosjektet, som jeg skal komme tilbake til. Psykiske plager hos barn og unge Når det gjelder den psykiske helsen hos barn og unge, så har antall selvmord gått ned, samtidig med at forekomsten av psykisk plager fortsetter å øke markant for både gutter og jenter (Madsen, 2018) 11. Ungdataundersøkelsen viser at ca 20 % av norsk ungdom opplever så sterke symptomer på dårlig psykisk helse at det påvirker deres livskvalitet negativt. 8 % av barn og unge mellom 6 og 18 år har en psykiatrisk diagnose. 7 Anderssen, S. mfl (2008) Fysisk aktivitet blant barn og unge i Norge. Oslo: Helsedirektoratet. 8 Dobbins, M. De Corby K, Robeson P mfl (2009) School-based physical activity programs for promoting physical activity and fitness in children and adolescents aged 6-18. Cochrane Database Systematic review. 2009 nr 1. 9 Liv og Røre i Telemark. Undervisningsopplegg fra ressurslærersamling høsten 2018. file:///c:/users/klh/downloads/kompendium+med+undervisningsopplegg_ressursl%c3%a6rersamling+liv+og +r%c3%b8re_2018.pdf 10 https://www.hvl.no/om/sefal/utdanning-fal/ Lenke til Emnebeskrivelsen for emnet Fysisk aktiv læring ved Høgskolen i Vestlandet. 11 Madsen, O. J. (2018) Generasjon prestasjon. Hva feiler det oss? Oslo: Universitetsforlaget. 11

30 % av dem som bruker lang tid på videregående eller faller fra, oppgir psykiske plager som årsak. Tall fra reseptregisteret viser også at det er en økning i bruk av antidepressiva blant unge. Skaalvik og Federici viser i en undersøkelse fra 2015 12 at elever som rapporterer stort prestasjonspress i skolen rapporterer mer nedstemthet, lavere selvverd og sterkere utmattelse enn elever som opplever mindre press. Den samme undersøkelsen viser at det er en langt større andel som opplever stort prestasjonspress i skolen enn utseendepress. Sletten og Bakken (2016 13 ) skriver også at prestasjonspress i skolen er en viktig forklaring og viser til flere nordiske studier som viser det samme. Professorene Trond Diseth og Stein Førde ved Rikshospitalet 14 skrev i et leserinnlegg i Dagbladet i 2017 om deres utredninger av sykehusinnlagte barn med sammensatte fysiske og psykiske plager, at skolen er den viktigste faktoren for barns helse i Norge i dag. De knytter dette til prestasjonspress knyttet til testing og bruk av metoder som kan sammenlignes med mobbing. Ifølge Holte (2016) 15 kan høyt press om skolearbeid også etter skoletid være en trussel mot elevenes psykiske og fysiske helse. Det kan for en del elever også føre til enda mer stillesitting også på elevenes fritid. Forskning viser at at dårlig psykisk helse hos elever fører dem inn i en ond sirkel med dårlige skoleresultater som igjen følger med dem videre gjennom skoleløpet og inn i voksen alder (Currie mfl. 2008 16 og Gustafsson mfl. 2010 17 ) Ungdom og søvn Undersøkelser viser at det er mange ungdommer som sover for lite, bruker for lang tid på å sovne og sliter med søvnløshet. En søvnundersøkelse gjennomført av folkehelseinstituttet, universitet i Bergen og Uni Research, med over 10.000 deltakere, viser at ungdom i alderen 16-19 år i gjennomsnitt bare sover 6 timer og 25 minutter i ukedagene. De rapporterer at de har behov for mer søvn, men at det er vanskelig å få det til. Dette fører til at ungdommene forsøker å ta igjen søvn i helgene, samtidig som de forskyver døgnrytmen med i gjennomsnitt 4,5 timer. Det kan igjen forstyrre døgnrytmen 12 Skaalvik og Federici (2015) Prestasjonspresset i skolen. https://utdanningsforskning.no/artikler/prestasjonspresset-i-skolen/ 13 Sletten og Bakken (2016) Psykiske helseplager blant ungdom tidstrender og samfunnsforklaringer. Notat nr. 4/16 (Oslo: NOVA) 14 Diseth, T. og Førde S. (2017) Kan skolen gjøre barn syke? https://www.dagbladet.no/kultur/kan-skolen-gjorebarn-syke/68672530 15 Holte, K. L. (2016) Homework in primary schools: Could it be made more childfriendly? Studia Paedagogica. https://digilib.phil.muni.cz/bitstream/handle/11222.digilib/136284/1_studiapaedagogica_21-2016-4_4.pdf 16 Currie, C., Nic Gabhainn, S. Godeu, E., Roberts, C., Smith, R. og Currie, D. (2008) Inequalities in Young People s Health: International Report From rhe 2005/2006 Survey. WHO Regional Office for Europe. 17 Gustafsson,J. E., Allodi Westling, M., Alin Åkerman, B. Eriksoon, C. Eriksson, Fischbein, S. (2010) School, Learning and Mental Health: A systematic Review. Health Commitetee. The Royal Swedish Academy of Science Stockholm. 12

tilsvarende en jetlag man pådrar seg med å reise til f.eks USA. Mange ungdommer får problemer når hverdagen kommer og de skal finne tilbake til en normal døgnrytme igjen. Dette fører til at mange har problemer med å sovne på ukedagene og blir trøttere om morgenen. Guttene har kortere søvntid enn jentene, mens jentene sliter mer med søvnløshet. For voksne er kort søvntid relatert til blant annet sykefravær. Det er lite oversikt over hvordan dette henger sammen for ungdom. Vi vet generelt lite om søvnvansker og søvnkvalitet som årsak til skolefravær. Innsovningsproblemer og søvnvansker omtales i folkehelsemeldingen som en av de store helseutfordringene i befolkningen. Søvnvansker er en sterk risikofaktor for frafall i arbeidslivet og utvikling av både psykisk og fysisk uhelse. 18 Det var litt om noen folkehelseutfordringer som er relevante for RØRE prosjektet. I det neste avsnittet skal vi se nærmere på kunnskapsgrunnlaget for de ulike delene av prosjektet. Evaluering av kjernekomponentene i RØRE-prosjektet I tillegg til de opprinnelige kjernekomponentene i prosjektet; bevegelse, kosthold, søvn og medvirkning har jeg gjennom mine analyser av prosjektet funnet at det også legges stor vekt på samarbeid med foresatte og det å søke midler. Dette henger sammen med at temaene bevegelse, kosthold og søvn i stor grad tilhører elevenes fritid. Foresatte har i tillegg til skolen stor innvirkning på elevens holdninger og valg i forhold til dette. Det å få til samarbeid med hjemmet om å tilrettelegge for at elevene tar gode valg har blitt sentralt. I forbindelse med at det ble opprettet en tilskuddsordning, så er det å søke midler også et sentralt tema. Dette er et viktig moment for at midlene i prosjektet skal gå til flest mulig skoler i Østfold og prosjektet skal føre til varige endringer for elevene og skolene. Det å ha kompetanse i å søke midler også fra andre tilskuddsordninger blir således et viktig element. 18 Hysing, M., Pallesen, S, Stomark, K., Lundevold, A., Sivertsen, B. (2013) Patterns and insomnia among adolescents: a population-based study. Journal of Sleep Res. 13

Bevegelse Kosthold Søvn Medvirkning Søke midler Samarbeid med hjem Figur 1 Oversikt over de seks kjernekomponentene i RØRE-prosjektet Ifølge implementeringsforskningen så er det viktig at det ikke er for mange kjernekomponenter og at det er god forståelse for hver enkelt av dem. I det følgende skal jeg derfor presentere et nærmere kunnskapsgrunnlag for henholdsvis kosthold, bevegelse og søvn. I RØRE-prosjektet understrekes det ofte at disse tre har stor betydning for elevenes læring, helse og trivsel. Kosthold Bevegelse Søvn Grunnforutsetninger for læring, helse og trivsel i skolen. 14

Kosthold Hva sier forskning om sammenhengen mellom næringsrik mat og skoleprestasjoner? En oversiktsartikkel fra 2012 viser at effektene av et sunt og balansert kosthold bedrer hjernekapasiteten, maksimerer kognitiv kapasitet og forbedrer de skolefaglige prestasjonene for barn og unge i skolealder. Motsatt viser forskningen at det å spise for mye dårlig eller usunn mat virker negativt på hjernekapasitet, kognitive muligheter og prestasjoner. Forskningen viser også farene knyttet til å spise for lite og underernæring. Det kan lede til både feilernæring og dårlige skoleprestasjoner. Oppsummert viser forskningen viktigheten av et balansert kosthold med næringsrik mat for skoleelevers helse og læring. Studien understreker at samfunnet har et ansvar for at barn kan få dette både hjemme og på skolen for å sikre alle like muligheter for å få gode skolefaglige prestasjoner. Det å komme fra en familie med lav sosioøkonomisk status skal ikke redusere et barns mulighet for kunne være en vel tilpasset og sunn elev. 19 Denne studien viser betydningen av næringsrik mat for læring, og hvordan det er et tiltak som kan være med å utjevne sosial ulikhet i helse over tid. Oversiktsartikkelen viser også hvorfor det er sentralt for skoleeiere, skoleledere og skoleansatte å sette seg inn i de nasjonale retningslinjene for mat og måltider i skolen. Når jeg har prøvd å finne ut hva som menes med godt kosthold i RØRE-prosjektet, så har det ikke alltid vært like tydelig. Dette har imidlertid blitt mye bedre. Nå er prosjektledelsen tydelig på at det er Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen utgitt av Helsedirektoratet 20 som skal følges. Det er min erfaring at lærere ikke alltid er enige i disse rådene og at de syns det er vanskelig å snakke med hverandre, elever og foresatte om mat. Det burde derfor etter min mening legges til rette for mer åpen erfaringsdeling knyttet til praktiseringen av retningslinjene i prosjektet. I Østfoldhelsas kriterier for helsefremmende grunnskoler 21 og helsefremmende videregående skoler 22 fra 2015 finnes mer informasjon om dette. 19 Rausch, R. (2012) Nutrition and Academic Performance in School Age Children. The Relation to Obesity and Food insuffiency. Journal of Nutrition and Food science. https://www.omicsonline.org/nutrition-and-academic- performance-in-school-age-children-the-relation-to-obesity-and-food-insufficiency-2155-9600.1000190.php?aid=11123 20 Helsedirektoratet: Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen. https://helsedirektoratet.no/folkehelse/kosthold-og-ernering/skole-og-sfo-mat-maltider-mat-og-helsefaget#nasjonal-faglig-retningslinje-for-mat-og-m%c3%a5ltider-i-skolen 21 Kriterier for helsefremmende grunnskoler https://www.ostfoldfk.no/_f/p1/i2f9de45f-9b63-4c83-9961- 23e9314af3d2/kriterier-grunnskole-2015-hefte.pdf 22 Kriterier for helsefremmende videregående skoler https://www.ostfoldfk.no/_f/p1/ibd4e0e7f-3966-4b2fa264-d7ff8dc9c252/kriterier-helsefremmende-vgs-2015.pdf 15

Gjennom tilskuddsordningen er det gitt tilskudd til diverse tiltak som legger til rette for at elevene skal ha et godt kosthold. Det er også gjennomført en evaluering av skolefrokostordningene i prosjektet. 23 Bevegelse I RØRE-prosjektet knyttes økt fysisk aktivitet til tre forskjellige kjernekomponenter. Det ene er fysisk aktiv undervisning i fag. Det andre er fysisk aktivitet utenom undervisning og det tredje er betydning av utemiljø som skolegård, nærområde og tilgang på natur for fysisk aktivitet. Fysisk aktiv undervisning Fysisk aktiv utenom undervisning Aktive utemiljø Figur 2 Tre former for bevegelse som har betydning for elevenes læring. Det finnes en rekke studier som viser positiv sammenheng mellom barns læring og fysisk aktivitet. Det er forsket mest på fysisk aktivitet før undervisning, men også under undervisning og etter. Når det gjelder fysisk aktivitet før undervisning, så har hypotesen vært at det skal føre til at oppmerksomheten skjerpes. Stoltenberg-utvalgets rapport konkluderer med at det ikke finnes kunnskapsgrunnlag som gir entydig belegg for at fysisk aktivitet bedrer skoleprestasjoner (NOU 2019 s 193). De skriver også at det er uklart hvilke aspekter ved fysisk aktivitet som eventuelt bidrar til økt læring og slår fast at øvelse i spesifikke kognitive ferdigheter uansett vil gi større forbedring. De trekker likevel fram at enkelte studier har vist at læring i sammenheng med fysisk aktivitet kan være fordelaktig for gutter. De vurderer det slik at tiltak for en mer variert skolehverdag tar hensyn til forskjeller i fysisk aktivitet og 23 https://www.ostfoldfk.no/_f/p1/ibfe45239-39f0-4e3f-81c7-dd312e1e0145/skolefrokostrapporten-2018.pdf 16

evne til selvregulering mellom gutter og jenter. Formålet med varierte undervisningsmetoder med bruk av fysisk aktiv læring er å gi bedre muligheter for elever med forskjellig utgangspunkt og progresjon å lykkes innenfor de samme læreplanmålene. De skriver at en stillesittende lite variert skolehverdag med lange økter og få pauser er mindre egnet for gutter enn for jenter. De har liten tro på at slike tiltak vil være gjennomførbart eller ha noen effekt fordi skolens organisatoriske muligheter er så begrenset. Dette gjør RØRE-prosjektet og prosjektet «Liv og Røre i Telemark» til svært interessante utviklingsprosjekt nettopp fordi de viser hvordan dette med fysisk aktivitet kan gjøres som en del av den vanlige undervisningen i både barneskole, ungdomsskole og i videregående skole. Nyere hjerneforskning gjør det mulig å følge med på hvilke deler av hjernen som er aktiv når, og hva det trigges av. (Hillman mfl 2011) 24 En nylig gjennomført studie ved Institutt for idrett og ernæring ved Københavns universitet, fant at fysisk aktivitet etter undervisningen gjør at elevene lærer mer fordi det påvirker hukommelsen positivt (Lundbye Jensen mfl. 2017) 25. Resultatene viste at 15 minutter med aktivitet hvor barna fikk opp pulsen var nok til at de så en effekt for bedre hukommelse. Studien besto av tre grupper med elever som fikk den samme undervisningen. Den ene gruppen hadde løping med høy intensitet etter undervisningen, den andre gruppen hadde landhockey og kontrollgruppen hadde ikke noen spesielle aktiviteter. Effekten viste seg først etter en uke. Da hadde gruppene som hadde vært fysisk aktive ti prosent bedre hukommelse enn kontrollgruppen. Resultatene viste også at elevene hadde bedre kunnskap om temaet etter en uke enn rett etter undervisningen. Forskerne bak denne undersøkelsen forklarer det med at hjernen krever endringer av nervesystemet når informasjon skal lagres i langtidsminnet. Fysisk aktivitet bidrar til nettopp det. Deres anbefaling er da at lærere legger inn fysisk aktivitet før, under og etter undervisning og at det å legge inn 15 minutter med aktivitet med høy intensitet etter undervisning bedrer hukommelse. Valg av aktivitet spiller ingen rolle, men pulsen må opp og det må skje rett etter undervisning. Dette endrer ikke på det Stoltenberg-utvalget slår fast om at det uansett vil være øving i spesifikke kognitive ferdigheter som gir mest læring. Det kan derfor være interessant å se nærmere på en danningsteoretisk tilnærming for å komplettere det sterke fokuset på effekt. 24 Hillman, C. H., Keita Kamijo & Mark Scudder (2011) A review of Chronic and Acute Physical Activity Participation on Neuroelectric Measures of Brain Health and Cognition During Childhood. Preventive Medicine., 52 21-28 25 Jesper Lundbye-Jensen m.fl (2017) «Acute Exercise Improves Motor Memory Consolidation in Preadolescent Children», Frontiers in Human Neuroscience 2017, doi: 10.3389/fnhum. 2017.00182 17

En annen måte å forstå fysisk aktivitet på er å se det som en del av del av den kroppslige danningen (Klafki 2001 i Ommundsen 2013 26 ). Fysisk aktivitet forstås da som en fysisk motorisk ferdighet som har en egenverdi som kompetansefelt og bør inngå i allmenn dannelse av enkeltmennesket. Den franske filosofen Merleu Ponty hevder at motoriske ferdigheter er en praktisk form for kunnskap som er avgjørende for barnets interaksjon med omverden og viktig for læring. Kroppen som helhet, (ikke bare hjernen) blir betraktet som et umiddelbart erfarings- og læringsmedium i barnas møte med omverden. Variert motorisk stimulering og kroppslige erfaringer bidrar i hans perspektiv til at barn og unge utvikler bevissthet om seg selv og sin egen kropp. Dette representerer en viktig dimensjon ved barn og unges personlighetsutvikling (Ommundsen 2013). En norsk studie dokumenterer at den fysisk aktive leken i barnas livsverden i hovedsak er rettet mot å være sammen med andre (barn). Studien viser også at barna samtidig tilegner seg kroppslig kunnskap om de omgivelsene de inngår i, på måter som skaper sammenheng, oversikt, mestring og mening i barnas tilværelser (Løndal 2010 27 ). I følge Gurholt (2010) så kan barns lek og ferdsel i natur oppfattes som en strukturell ramme for åpne, transformerende og (selv)dannende eventyr. Selv om barns lek utendørs og friluftsturer ofte foregår i kjent terreng så åpner naturens kompleksitet og uforutsigbarhet for at noe uventet alltid kan og vil skje. I kognitiv læringsteori kalles et «åpent transformerende og selvdannende eventyr» for elaborering og er en av de tre mest sentrale læringsstrategiene for å lagre kunnskap i langtidsminnet og for å gjenkalle kunnskap. (Pettersen 2009) 28 I følge Ommundsen (2013) er motoriske ferdigheter og god bevegelseskompetanse i vid forstand, viktig grunnlagskapital som har betydning for aktivitetsmønsteret videre inn i ungdomstid og voksen alder (Barnett mfl 2009, Lopes mfl 2011, 2012 og Lubans mfl 2009, Stodden mfl. 2008 i Ommundsen 2013). I en artikkel av Sanderud og Gurholt (2014 29 ) i Nordic studies in Education argumenterer man for at barn i alle fall opp til tiårsalder sanser verden kroppslig og erfarer den relasjonelt som sammenhengende og meningsfulle helheter eller «livsverdener» i interaksjon mellom de fysiske, sosiale og kulturelle omgivelser og steder barna inngår i til enhver tid. De introduserer begrepet nysgjerrig lek og sier at det inneholder grunnleggende spørsmål for barnet som; Hvem er jeg, hva 26 Ommundsen, Y. (2013) Fysisk-motorisk ferdighet gjennom kroppsøving. Et viktig bidrag til elvenes allmenndanning og læring i skolen. Norsk pedagogisk tidsskrift. Årgang 97 s 155 166. 27 Løndal, K. (2010) Childrens lived experience and their Sense of Coherence. Bodily Play in a Norwegian After School Programme. Child Care in Practice. 16 (4) 391 407. 28 Pettersen, R. (2009) Læringens hvordan. Strategier, motivasjon og tilnærminger til læring. I Svaneberg og Wille (red) 2009 La stå! Læring - på veien mot den profesjonelle lærer. Oslo: Gyldendal Akademisk. 29 Sanderud, J. R og Gurholt, K. P. (2014) Barns nysgjerrige lek i natur. Nordic Studies in Education. 18

kan jeg (klare), hva er det som omgir meg, og hvilken plass har jeg i tilværelsen og i verden? De argumenterer for at dette er en måte å utforske seg selv og sin verden, sin egen kropps muligheter i interaksjon med de menneskelige og materielle omgivelsene sine. Den fysisk aktive leken er en viktig del av den helhetlige dannelsesprosessen elevene er i. I RØRE-prosjektet er det mange tiltak som går på tilrettelegging for fysisk aktivitet i skolegården eller i nærområdene. I følge Gibson (1979) og Whitehall (2003) er tilegnelse av bevegelseskompetanse i vid forstand miljøavhengig. Utstyr, landskap og natur som utfordrer bevegelseskvaliteter samt pedagogisk tilbakemelding er viktige forutsetninger for motorisk læring (Gibson 1979 Whitehall 2003 i Ommundsen 2013). I en systematisk kunnskapsoversikt utarbeidet av Kunnskapssenter for utdanning om temaet «Hvordan fysisk aktivitet i skolen kan fremme elevers helse, læringsmiljø og læringsutbytte» 30 kan vi lese at de har et inntrykk av at det er et komplekst og mangfoldig forskningsfelt med mange sprikende og usikre funn. I kapittel 4 viser de til at noen forskere argumenterer for at hvis lærerne får lede implementeringen av tiltak, vil tiltaket bli bedre forankret i skolehverdagen og konkluderer med at lærerstyrte pauser med fysisk aktivitet i klasserommet ser ut til å være en lovende strategi for å øke elevenes oppmerksomhet og konsentrasjon. I RØRE-prosjektet har det skjedd en omfattende kunnskapsutvikling og konkretisering av hvordan dette med fysisk aktivitet i og utenfor undervisning er mulig å få til på skolene. Det er lagt opp til systematisk deling av opplegg på samlingene. Det er viktig at det arbeides videre med å samle og sortere disse oppleggene og gjøre dem lett tilgjengelige for alle som måtte ønske det, både de som er med i prosjektet og de som ikke er med. Det er også laget en One Note med opplegg, men den er ikke lett tilgjengelig. Søvn Som nevnt innledningsvis er det mange ungdommer som sliter med innsovning, lite søvn og forstyrret døgnrytme og at dette oppfattes som et folkehelseproblem. Spørsmålet er om det er noen sammenheng mellom søvn, søvnkvalitet og læring. I søvnundersøkelsen til Hysing mfl svarer 22 % av ungdommene at de ofte eller veldig ofte følte seg søvnige på skolen. Kun 6 % svarte at de ikke følte seg søvnig. Det er naturlig å tenke at det kan være vanskelig å følge med og å konsentrere seg i undervisning på skolen når man er trøtt. 30 Lillejord, S., Vågan, A., Johansson, L., Børte, K. og Ruud, E. (2016) Hvordan fysisk aktivitet i skolen kan fremme elevers helse, læringsmiljø og læringsutbytte. En systematisk kunnskapsoversikt. 19

En studie publisert i The Journal of Neuroscience 31 viser at hjernen lagrer minner mens vi sover og at hjernen til og med gjør en utvelgelse av hva den vil lagre mens vi sover. Funnene viste at hjernen prioriterer å lagre det som personen ville ha mest bruk for. Professor i psykologi, Ståle Pallesen ved universitetet i Bergen, bekrefter at søvn og hukommelse henger sammen og forklarer det med at hjernen konsoliderer hukommelse, eller lager varige strukturelle endringer i søvnen. Dette skjer både når vi er våkne og når vi sover, men det skjer mest når vi sover fordi vi blir mindre forstyrret. Dårlig eller lite søvn kan derfor gå ut over både hukommelse og læring. Pallesen forteller at forskning viser at folk med søvnproblemer som for eksempel søvnapne generelt scorer dårligere på kognitive tester. Dette med søvn har vist seg å være en av de vanskeligste kjernekomponentene å relatere til i prosjektet. Det er fordi det er en aktivitet som først og fremst ikke foregår på skolen. Tilrettelegging for dette kan først og fremst skje gjennom økt bevissthet og kunnskap hos eleven og samarbeid med hjemmene om tilrettelegging for at elevene skal gjøre gode valg. Dette er også et problemområde som er mindre relevant for elever på barnetrinnet, men svært relevant på ungdomstrinn og i videregående skole. I RØRE-prosjektet er det utviklet flere gode undervisningsopplegg for søvn som lett kan tas i bruk av lærere. Det er både utviklet materiell som kan brukes med elever og på foreldremøter. «Min livsstil»-undersøkelsen retter også søkelys på søvn. Det er en undersøkelse hvor elevene svarer hvor mye de sover. Evaluering av prosjektets implementeringsdrivere For å lykkes med implementering er det viktig å utvikle et implementeringsteam, skape gode støttesystem i organisasjonen, utvikle en implementeringsplan med kvalitet, legge til rette for trening og veiledning, skape samarbeid mellom aktørene som deltar og å evaluere prosessen (Roland og Westergård (2015 32 ). Ambassadørene og koordinatorene I RØRE-prosjektet fungerer ambassadørene og folkehelsekoordinatorene som et implementeringsteam. Samlingene er arenaer som gjør det mulig for aktørene som deltar å samarbeid med hverandre om oppgavene. Ambassadørene og koordinatorene får kompetanseheving gjennom forskjellige foredrag, erfaringsdeling og deling av undervisningsopplegg, slik at de skal kunne være implementeringsdrivere på egen skole. 31 Jan Born et. al., (2011) Sleep Selectively Enhances Memory Expected to Be of Future Relevance,The Journal of Neuroscience, 2. februar 32 Roland og Westergård (2015) Implementering. Å omsette teorier, aktiviteter og strukturer i praksis. Oslo. Universitetsforlaget. 20

På spørsmål om hva de verdsetter med å ha rollen, så svarer de slik; På spørsmål om hva de er gode på, så svarer de: engasjere, være pådriver, dele, ville bidra, legge planer og få i gang nye prosjekter. På spørsmål om hva de har lykkes med å få med kolleger på, så svarer de blant annet at de har lyktes med å: Formidle og videreføre kunnskap om aktiv læring på skolen. Ha samlinger med kolleger der vi deler erfaringer og opplegg. Ha aktiviteter med fysisk læring for kollegaer som engasjerer både faglig og sosialt. Ha en praktisk dag for kolleger. La alle kan komme med innspill og ideer. (medvirkning) Ukentlig nyhetsbrev hvor kolleger blir utfordret til å prøve opplegg. Å få lærere med på hverdagsaktiviteter. Bidra til mer bevisst arbeid med kosthold. Legge inn frokostdeltagelse fra ansatte som en del av inspeksjonen deres. Få til fellessamling med lærere og SFO Bevisstgjøre kollegiet på bra ting vi allerede gjør. Skape engasjement for målet om å bli helsefremmende skole. 21

Av dette ser vi at RØRE-ambassadørene og koordinatorene kan ha viktige funksjoner for kritiske implementeringsfaktorer som det å skape gode støttesystem på skolene, legge til rette for trening og veiledning og for å skape samarbeid mellom aktørene på skolen. Noen av de som har disse rollene er også veldig gode på planarbeid og kan bidra til å lage gode implementeringsplaner for skolene. På spørsmålet hva som gjorde at de lyktes så er det seks forhold som blir trukket fram: Positiv ledelse Eleven i fokus Positive ansatte Tid/organisering Engasjert ambassadør/koordinator Samarbeid Positiv ledelse blir nevnt oftest. Det å ha en positiv leder som tydelig viser at de er med på laget, som gir tid og ressurser til arbeidet og som legger det inn i skolens styringsdokumenter, gjør det mulig å lykkes. Positive ansatte er viktig for å få med flere. Det å gi kolleger praktisk erfaring med øvelsene, gjøre det enkelt, legge det fram på en enkel og positiv måte og ta ett steg om gangen bidrar til positive ansatte som begynner å prøve ut. Her er det også viktig at nyansatte er positive. En engasjert og kreativ ambassadør/koordinator trekkes også fram som viktig faktor for å lykkes, samt godt samarbeid mellom ledelse og RØRE-ambassadør/folkehelsekoordinator. Tid og organisering er suksessfaktorer og forklares med at når tiltakene er implementert i skolens styringsdokumenter, det er satt av tid og ressurser til trening, veiledning og deling, så bidrar det til at terskelen for å bli med blir veldig lav. Et annet suksesskriterium er at eleven er i fokus. Det tyder på at det i seg selv utløser et engasjement. Flere har også prøvd ut forskjellige måter å gi elevene medvirkning i tiltakene. 22

Til slutt nevnes samarbeid som kriterium for å lykkes. Samarbeid med foreldre, kantine, lokalmiljøet, elever, kolleger og andre skoler er da relevant. På spørsmål om hva som skal til for å få skolen enda mere med så pekes det igjen tydelig på ledelsens betydning, kompetanseheving og organisatorisk tilrettelegging og støtte. For å lykkes bedre hevdes det at ledelsen bør komme med pålegg eller oppfordring om faste fysiske aktiviteter og at de må ha tydelige forventninger til personalet. Når det gjelder kompetanseheving så kommer det frem at det er behov for flere kurs og fagdager med praktiske øvelser, at det bør være fokus på dette i felles tid og at det må gis små drypp til de ansatte i hverdagen. Det må ufarliggjøres og gis masse rom og trygghet for å prøve og feile. Når en får muligheter for å gjøre erfaringer blir dette lettere. Det trekkes også fram behov for å vise til kunnskapsgrunnlag og forskning som ligger til grunn for tiltakene. Undersøkelsene blant ambassadørene og koordinatorene viser også at flere har opplevd en endring i fokus og kunnskap knyttet til fysisk aktivitet i timene. En skriver: «Vi har fått en delingskultur innad på skolen med aktiviteter og mer bevissthet rundt aktiv læring.» Flere har laget permer med opplegg de har samlet fra RØRE-samlingene og gjort dem tilgjengelige. Det å ha fått noe å jobbe med i fellesskap blir også trukket fram som verdifullt. Flere skriver om at engasjementet har blitt større blant lærerne, for å tilrettelegge for aktiviteter der elevene RØRER seg mer i og utenfor klasserommet. Organisatorisk støtte handler om å tilrettelegge, eventuelt timeplanfeste tiltak, framsnakke og engasjere, ha permen med opplegg mer tilgjengelig og at ambassadørene/koordinatorene følger opp og er en støtte. På grunnlag av dette vil jeg anbefale: At det etableres implementeringsteam på den enkelte skolen som ledes av rektor og består av en engasjert RØRE-ambassadør/koordinator og et par positive ansatte på skolen. Slike team kan også ha foreldrerepresentant og representanter fra lokalmiljøet for å øke sannsynligheten for samarbeid. At ledelsen tar eierskap til disse endringsprosessene. At det lages en implementeringsplan for de ulike kjernekomponentene på skolene med mulighet for kompetanseutvikling for personalet. At det lages en nettside i RØRE-prosjektet som gir mulighet for kompetanseheving og deling. En side som viser kunnskapsgrunnlaget og forskningen som ligger til grunn for prosjektet. En samling av opplegg for fysisk aktivitet i og utenfor undervisning. Samling av erfaringer med utvikling og vedlikehold av aktive nærmiljø. At det etableres et større team som kan gi opplæring og veiledning i kjernekomponentene i prosjektet. At det legges like mye vekt på at fysisk aktiv læring skal skje i videregående skoler som i grunnskolen. 23

At det lages kompetansehevingstiltak for rektorer i alle skoleslag. Tilskuddsordningen Alle skoler i Østfold har blitt invitert til å søke midler. Det har blitt sendt ut mailer og annonsert på diverse arenaer for å nå ut med tilbudet. Rektor må stå som søker og skoler som får penger må forplikte seg til å starte en prosess for å bli godkjent som helsefremmende skole etter kriteriene fra Østfoldhelsa. Det ble også lagt inn føringer om at prosjektforslag skal være av varig karakter og ikke bare engangsforeteelser. I prinsippene har skolene stått fritt til å søke om midler til tiltak som de mener er relevant for hovedmålsettingene i prosjektet. Det har vært tildelt midler i tre omganger. Den fjerde utlysningen har frist i april 2019. Dette prosjektet har vært uvanlig på den måten at det er masse ressurser tilgjengelig. Det spesielle er også at det er blitt gjort tilgjengelig for skoler som ikke er vant til å ha mye ressurser. Dette har i seg selv skapt mye positivitet i prosjekt og ført til at mange spennende initiativ har kunnet bli realisert. Hittil har 81 av 139 skoler på en eller annen måte fått midler i prosjektet. Målet er at alle skoler skal ta del i prosjektet. Tre skoler har fått avslag på sine søknader. Øvrige Østfold-skoler har ennå ikke søkt. I fjerde utlysning blir det viktig å se hva som kan må gjøres annerledes for å nå målsettingen om at alle skoler skal være. Mange av skolene som ikke har søkt har opplegg som treffer kjernekomponentene i RØRE-prosjektet og kunne kanskje vært en del av prosjektet selv om de ikke har fått midler. Dersom det å ha fått midler er et kriterium for å kunne si at en skole er med i prosjektet, så vil det bli vanskelig å nå målsettingen. Her er det viktig å ta et steg tilbake og finne ut hva som skal være kriterium for å være med i RØRE-prosjektet. Prosjektet kan ha skapt seg et problem ved å tildele 50.000 kroner for RØRE-ambassadører når andre skoler kan få til det samme uten disse midlene. Det kan være et argument for å tone ned bevilgninger til ambassadørordningen mot slutten av prosjektet for å sikre en mer bærekraftig overgang. Det kan være at prosjektet har fått for mye penger. Når det blir mye penger så kan det bli at det fokuseres mer på fordeling av ressurser og jakt på ressurser enn på det som faktisk skal gjøres i prosjektet. Jeg tar ikke dette med for å argumentere for at det bør bevilges mindre penger, men for å argumentere for at det er viktig med balanse og fokus på de praktiske gjøremålene for å få til de endringene man ønsker. Når det er nevnt, så vil jeg mot slutten rette fokuset mot hvilken merverdi gaven har gitt for skolene. På spørsmål om hva ambassadørene og koordinatorene føler at de har fått til på grunn av prosjektet, så kommer det fram positive ting i forhold til alle kjernekomponentene i prosjektet. En sier det slik: 24

«Jeg føler vi har fått til mye. Ledelsen er veldig på og er interessert i aktiv læring. Det fører til at de ansatte på skolen også henger med på prosjektet. Vi har blitt en mer aktiv skole, mer bevisst på kosthold og ernæring, på alle avdelinger på skolen. Både når det gjelder SFO, mat og helse og "kose" dager på skolen. Det har vært et positivt prosjekt. Tror ikke vi hadde fått til dette eller blitt en helsefremmede skole uten RØRE-prosjektet.» En annen skriver at det har blitt mer fokus på helsefremmende mat, helsefremmende aktivitet og at de har fått mulighet til å utforske organisering av oppsett på aktiviteter for å finne ut hva som funker på skolen og hva som ikke funker så godt. Når det gjelder tiltak for læring i bevegelse så viser svarene at prosjektet har bidratt med innkjøp av masse utstyr som kan fremme fysisk aktivitet i timer og friminutt. Dette har ført til at noen voksne bruker flere aktiviteter med fysisk innhold. Dette har også ført til at noen får gjennomført større prosjekter med annet innhold enn en vanlig skoledag. På en skole meldes det om at de har innført en time med praktisk matematikk i uka på alle trinn. Nytt utstyr på Berg skole. Tiltak med interessebasert kroppsøving har også ifølge en gitt et bedre tilbud til en sammensatt elevgruppe og mer aktiv læring. Interessebasert kroppsøving er at elevene kan velge innretning på kroppsøving. Matserveringen på skolene har flere steder blitt sunnere og bedre og flere skriver at elevene viser engasjement og er opptatt av kantinetilbudet og hva de skal spise. 25