Aktuelle folkehelseutfordringer og RØRE-prosjektet

Transkript

1 Aktuelle folkehelseutfordringer og RØRE-prosjektet Av Kjersti Lien Holte, førsteamanuensis Høgskolen i Østfold Fokuset for RØRE-prosjektet er en helsefremmende tilnærming fremfor en sykdomsforebyggende tilnærming. Hele prosjektet har som målsetting å bruke skolen som arena for befolkningsrettede tiltak eller universaltiltak som er et tilbud til alle uavhengig av om de er spesielt utsatte for sykdom (Mæland 2016) 1. RØRE-prosjektet fokuserer på at det som er god helseatferd også kan føre til bedre læring og trivsel. Det er en bevisst valgt strategi for å motivere skoleeiere, skoleledere, lærere og andre ansatte i skolen til å se og gjøre noe med skolens muligheter for å være en helsefremmende arena. Prosjektet berører noen konkrete folkehelseutfordringer som det kan være fint å vite mer om. Det gjelder særlig utfordringer med sosial ulikhet i helse, kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner, fedmeepidemien blant barn og unge, søvnmangel blant barn og unge og eksplosjonen i psykiske plager hos barn og unge. Førsteamanuensis Kjersti Lien Holte har ansvar for evaluering av RØRE-prosjektet. Sosial ulikhet i helse Uttrykket det nordiske helseparadokset brukes om at det er relativt store helseulikheter i skandinaviske land, til tross for en sterk velferdsstat med støtteordninger som forebygger fremveksten av andre typer ulikhet. Sosial ulikhet i helse handler om at det er systematiske helseforskjeller i befolkningen på grunnlag av blant annet utdanningsnivå og inntektsnivå. Jo lavere utdanningsnivå, jo kortere levealder og større sannsynlighet for redusert livskvalitet gjennom fysisk og psykisk sykdom. 2 I folkehelseprofilen som utarbeides for fylker og kommuner vises dette gjennom disse indikatorene: Antall lavinntektsfamilier Utdanningsnivå Frafall i videregående Antall på lavest mestringsnivå i lesing 5. klasse 1 Mæland, J. G. (2016) Forebyggende helsearbeid. Folkehelsearbeid i teori og praksis. Oslo: Universitetsforlaget. 2 Helsedirektoratet Anbefalte tiltak mot sosial ulikhet I helse. Fagrådet for sosial ulikhet i helse.

2 Antall på lavest mestringsnivå i matte 5. klasse Antall arbeidsledige Antall personer med uføretrygd Forskjellen i forventet levealder for de som har fullført videregående skoler og de som ikke har fullført er stor. I Moss kommune, som et eksempel, er forskjellen 5,3 år generelt og 5,8 år for menn. Landsgjennomsnittet for dropout i videregående skoler er 22 %. I Østfold ligger det på 27 %. Landssnittet for lavinntektsfamilier er på 12,3 %. Også dette er vesentlig høyere i Østfold. En oversikt fra SSB viser at barn og unge som vokser opp i familier med høyt utdanningsnivå, har god økonomi og tilgang til hytte er mest aktive i friluftsliv og andre fritidsaktiviteter utendørs som barn, men også i et livslangt perspektiv. (SSB 2009) Dette mønsteret ser man også i forhold til annen helserelatert atferd som for eksempel næringsrikt kosthold. RØRE-prosjektet har en uttalt målsetting om å redusere sosial ulikhet i helse. Det skal skje gjennom at elevene får erfaring med og kunnskap om både bevegelse i undervisning, i skolegården og i naturen, næringsrikt kosthold og søvn. Skolen er en arena der elevene uansett sosioøkonomisk bakgrunn kan få de samme erfaringene. Det er et mål for prosjektet at alle elevene skal fullføre videregående skole med best mulig resultat. Kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner og utdanningsløp Det er flest gutter som dropper ut av videregående skole, iflg den ferske rapporten fra Stoltenbergutvalget «Nye sjanser bedre læring. Kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner og utdanningsløp». 3 Den slår fast at det er tydelige kjønnsforskjeller på alle nivåer i utdanningssystemet. Det er små forskjeller når det kommer til lesing og regning i starten av grunnskolen, mens jentene har høyere prestasjoner når de kommer i tenårene. Jentene har bedre karakterer enn guttene i alle fag unntatt kroppsøving. Det er flere gutter som trenger ekstra hjelp til læring. 70 % av de som får spesialundervisning i grunnskolen er gutter. Fem år etter påbegynt videregående opplæring er det 30 % av guttene og 20 % av jentene som ikke har fullført. Jentene gjør det bedre enn guttene i videregående skole. Jentene får flest karakterpoeng, og det er flest gutter nederst i karakterfordelingen. 3 Stoltenberg utvalget NOU 2019:3 Nye sjanser bedre læring. Kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner og utdanningsløp.

3 En undersøkelse som ble publisert i 2010 viser at gutter i trinn har dårligere psykisk helse enn jentene. De har også dårligere psykisk helse enn guttene på småskoletrinnet (1.-4.) (Druglig & Larsson 2010) 4 I RØRE-prosjektet er det en forventning og en hypotese om at en mindre stillesittende skolehverdag med bevegelse i, før og etter undervisning vil være særlig gunstig for gutters læring i skolen. I følge Stoltenberg utvalget 2019 s 193 er gutter i gjennomsnitt mer fysisk aktive. Det kan være en årsak til at de taper mest på en stillesittende skolehverdag. Fedmeepidemien blant barn og unge En rapport fra verdens helseorganisasjon slår fast at fedme er den største trusselen mot barn og unges helse. 5 I Norge er 19 % av alle åtteåringer overvektige. Siden 70-tallet har antall barn med overvekt og fedme blitt mer enn tredoblet. Fedme starter ofte i barnehagen og følger med barnet helt inn i voksen alder hvis det ikke blir gjort noe. Fedme innebærer økt risiko for en rekke sykdommer som igjen gir økt risiko for tidlig død og redusert livskvalitet. Hovedårsakene til fedmeepidemien anses å være stillesitting og dårlig kosthold. Ifølge Andersen mfl 2005 er det en betydelig andel av barn og ungdom i Norge som ikke oppfyller anbefalingene for fysisk aktivitet. De unges fysiske aktivitet reduseres også jo eldre de blir (Andersen mfl 2008) 6. En kunnskapsoppsummering som har sett på effekten av skolebaserte tiltak for å øke fysisk aktivitet og form hos barn og unge viste flere positive effekter. Skjermtid ble redusert og det skjedde en økning i fysisk aktivitet og formen ble bedre. Det var 26 studier som inngikk i denne metaanalysen (Dobbins mfl. 2009) 7. En av målsettingene i RØRE-prosjektet er at halvparten av skolene i prosjektet skal legge til rette for minimum 60 minutter med fysisk aktivitet hver dag. Den målsettingen må tolkes som forsiktig med tanke på at man ikke ønsker å pålegge skolene en organisering av skoledagen som ikke er mulig innenfor rammene. Samtidig er det en tydelig ambisjon for prosjektet å vise at det er mulig å få til 60 minutter med fysisk aktivitet innenfor rammene for skoledagen. Det er også viktig å presisere at hver enkelt skole står fritt til å organisere skoledagen på ulike måter. Et flertall i Stoltenberg-utvalget 4 Drugli, M.B. og Larsson, B. (2010) Psykisk helse blant norske skolebarn i klasse. Målt med bruk av Teacher Report Form (TRF) %207.%20klasse.pdf 5 WHO report Ending Childhood Obesity 9C271ABA3EB7A42EB62?sequence=1 6 Anderssen, S. mfl (2008) Fysisk aktivitet blant barn og unge i Norge. Oslo: Helsedirektoratet. 7 Dobbins, M. De Corby K, Robeson P mfl (2009) School-based physical activity programs for promoting physical activity and fitness in children and adolescents aged Cochrane Database Systematic review nr 1.

4 foreslår at det innføres en obligatorisk heldagsskole for trinn uten at timetallet for fagene økes. (2019 s 195). I prosjektet Liv og Røre i Telemark har de samlet og publisert et kompendium med undervisningsopplegg sortert etter fag som gjør det mulig å få til fysisk aktiv læring innenfor rammene av en vanlig skoledag. 8 Senter for fysisk aktiv læring (SEFAL) ved Høgskolen på Vestlandet har utdanning på masternivå knyttet til temaet fysisk aktiv læring. Det skjer en lignende innsamling og systematisering av opplegg som deles i RØRE-prosjektet, som jeg skal komme tilbake til. Psykiske plager hos barn og unge Når det gjelder den psykiske helsen hos barn og unge, så har antall selvmord gått ned, samtidig med at forekomsten av psykisk plager har «eksplodert». (Generasjon prestasjon 2018) 9 Ungdataundersøkelsen viser at ca 20 % av norsk ungdom opplever så sterke symptomer på dårlig psykisk helse at det påvirker deres livskvalitet negativt. 8 % av barn og unge mellom 6 og 18 år har en psykiatrisk diagnose. 30 % av dem som bruker lang tid på videregående eller faller fra, oppgir psykiske plager som årsak. Tall fra reseptregisteret viser også at det er en økning i bruk av antidepressiva blant unge. Skaalvik og Federici viser i en undersøkelse fra at elever som rapporterer stort prestasjonspress i skolen rapporterer mer nedstemthet, lavere selvverd og sterkere utmattelse enn elever som opplever mindre press. Den samme undersøkelsen viser at det er en langt større andel som opplever stort prestasjonspress i skolen enn utseendepress. Professorene Trond Diseth og Stein Førde ved Rikshospitalet 11 skrev i et leserinnlegg i Dagbladet i 2017 om deres utredninger av sykehusinnlagte barn med sammensatte fysiske og psykiske plager, at skolen er den viktigste faktoren for barns helse i Norge i dag. De knytter dette til prestasjonspress knyttet til testing og bruk av metoder som kan sammenlignes med mobbing. Ifølge Holte (2016) 12 kan 8 Liv og Røre i Telemark. Undervisningsopplegg fra ressurslærersamling høsten file:///c:/users/klh/downloads/kompendium+med+undervisningsopplegg_ressursl%c3%a6rersamling+liv+og+r %C3%B8re_2018.pdf 9 Generasjon prestasjon 10 Skaalvik og Federici (2015) Prestasjonspresset i skolen Diseth, T. og Førde S. (2017) Kan skolen gjøre barn syke? 12 Holte, K. L. (2016) Homework in primary schools: Could it be made more childfriendly? Studia Paedagogica.

5 høyt press om skolearbeid også etter skoletid være en trussel mot elevenes psykiske og fysiske helse. Det kan for en del elever også føre til enda mer stillesitting også på elevenes fritid. Forskning viser at at dårlig psykisk helse hos elever fører dem inn i en ond sirkel med dårlige skoleresultater som igjen følger med dem videre gjennom skoleløpet og inn i voksen alder (Currie mfl og Gustafsson mfl ) Ungdom og søvn Undersøkelser viser at det er mange ungdommer som sover for lite, bruker for lang tid på å sovne og sliter med søvnløshet. En søvnundersøkelse gjennomført av folkehelseinstituttet, universitet i Bergen og Uni Research, med over deltakere, viser at ungdom i alderen år i gjennomsnitt bare sover 6 timer og 25 minutter i ukedagene. De rapporterer at de har behov for mer søvn, men at det er vanskelig å få det til. Dette fører til at ungdommene forsøker å ta igjen søvn i helgene, samtidig som de forskyver døgnrytmen med i gjennomsnitt 4,5 timer. Det kan igjen forstyrre døgnrytmen tilsvarende en jetlag man pådrar seg med å reise til f.eks USA. Mange ungdommer får problemer når hverdagen kommer og de skal finne tilbake til en normal døgnrytme igjen. Dette fører til at mange har problemer med å sovne på ukedagene og blir trøttere om morgenen. Guttene har kortere søvntid enn jentene, mens jentene sliter mer med søvnløshet. For voksne er kort søvntid relatert til blant annet sykefravær. Det er lite oversikt over hvordan dette henger sammen for ungdom. Vi vet generelt lite om søvnvansker og søvnkvalitet som årsak til skolefravær. Innsovningsproblemer og søvnvansker omtales i folkehelsemeldingen som en av de store helseutfordringene i befolkningen. Søvnvansker er en sterk risikofaktor for frafall i arbeidslivet og utvikling av både psykisk og fysisk uhelse. 15 Det var litt om noen folkehelseutfordringer som er relevante for RØRE prosjektet. I det neste avsnittet skal vi se nærmere på kunnskapsgrunnlaget for de ulike delene av prosjektet. 13 Currie, C., Nic Gabhainn, S. Godeu, E., Roberts, C., Smith, R. og Currie, D. (2008) Inequalities in Young People s Health: International Report From rhe 2005/2006 Survey. WHO Regional Office for Europe. 14 Gustafsson,J. E., Allodi Westling, M., Alin Åkerman, B. Eriksoon, C. Eriksson, Fischbein, S. (2010) School, Learning and Mental Health: A systematic Review. Health Commitetee. The Royal Swedish Academy of Science Stockholm. 15 Hysing, M., Pallesen, S, Stomark, K., Lundevold, A., Sivertsen, B. (2013) Patterns and insomnia among adolescents: a population-based study. Journal of Sleep Res.

6 Evaluering av kjernekomponentene i RØRE-prosjektet I tillegg til de opprinnelige kjernekomponentene i prosjektet; bevegelse, kosthold, søvn og medvirkning har jeg gjennom mine analyser av prosjektet funnet at det også legges stor vekt på samarbeid med foresatte og det å søke midler. Dette henger sammen med at temaene bevegelse, kosthold og søvn i stor grad tilhører elevenes fritid. Foresatte har i tillegg til skolen stor innvirkning på elevens holdninger og valg i forhold til dette. Det å få til samarbeid med hjemmet om å tilrettelegge for at elevene tar gode valg har blitt sentralt. I forbindelse med at det ble opprettet en tilskuddsordning, så er det å søke midler også et sentralt tema. Dette er et viktig moment for at midlene i prosjektet skal gå til flest mulig skoler i Østfold og prosjektet skal føre til varige endringer for elevene og skolene. Det å ha kompetanse i å søke midler også fra andre tilskuddsordninger blir således et viktig element. Bevegelse Kosthold Søvn Medvirkning Søke midler Samarbeid med hjem Figur 1 Oversikt over de seks kjernekomponentene i RØRE-prosjektet Ifølge implementeringsforskningen så er det viktig at det ikke er for mange kjernekomponenter og at det er god forståelse for hver enkelt av dem. I det følgende skal jeg derfor presentere et nærmere kunnskapsgrunnlag for henholdsvis kosthold, bevegelse og søvn. I RØRE-prosjektet understrekes det ofte at disse tre har stor betydning for elevenes læring, helse og trivsel.

7 Kosthold Bevegelse Søvn Grunnforutsetninger for læring, helse og trivsel i skolen. Kosthold Hva sier forskning om sammenhengen mellom næringsrik mat og skoleprestasjoner? En oversiktsartikkel fra 2012 viser at effektene av et sunt og balansert kosthold bedrer hjernekapasiteten, maksimerer kognitiv kapasitet og forbedrer de skolefaglige prestasjonene for barn og unge i skolealder. Motsatt viser forskningen at det å spise for mye dårlig eller usunn mat virker negativt på hjernekapasitet, kognitive muligheter og prestasjoner. Forskningen viser også farene knyttet til å spise for lite og underernæring. Det kan lede til både feilernæring og dårlige skoleprestasjoner. Oppsummert viser forskningen viktigheten av et balansert kosthold med næringsrik mat for skoleelevers helse og læring. Studien understreker at samfunnet har et ansvar for at barn kan få dette både hjemme og på skolen for å sikre alle like muligheter for å få gode skolefaglige prestasjoner. Det å komme fra en familie med lav sosioøkonomisk status skal ikke redusere et barns mulighet for kunne være en vel tilpasset og sunn elev. 16 Denne studien viser betydningen av næringsrik mat for læring, og hvordan det er et tiltak som kan være med å utjevne sosial ulikhet i helse over tid. Oversiktsartikkelen viser også hvorfor det er sentralt for skoleeiere, skoleledere og skoleansatte å sette seg inn i de nasjonale retningslinjene for mat og måltider i skolen. Når jeg har prøvd å finne ut hva som menes med godt kosthold i RØRE-prosjektet, så har det ikke alltid vært like tydelig. Dette har imidlertid blitt mye bedre. Nå er prosjektledelsen tydelig på at det er 16 Rausch, R. (2012) Nutrition and Academic Performance in School Age Children. The Relation to Obesity and Food insuffiency. Journal of Nutrition and Food science. performance-in-school-age-children-the-relation-to-obesity-and-food-insufficiency php?aid=11123

8 Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen utgitt av Helsedirektoratet 17 som skal følges. Det er min erfaring at lærere ikke alltid er enige i disse rådene og at de syns det er vanskelig å snakke med hverandre, elever og foresatte om mat. Det burde derfor etter min mening legges til rette for mer åpen erfaringsdeling knyttet til praktiseringen av retningslinjene i prosjektet. I Østfoldhelsas kriterier for helsefremmende grunnskoler 18 og helsefremmende videregående skoler 19 fra 2015 finnes mer informasjon om dette. Gjennom tilskuddsordningen er det gitt tilskudd til diverse tiltak som legger til rette for at elevene skal ha et godt kosthold. Det er også gjennomført en evaluering av skolefrokostordningene i prosjektet. 20 Bevegelse I RØRE-prosjektet knyttes økt fysisk aktivitet til tre forskjellige kjernekomponenter. Det ene er fysisk aktiv undervisning i fag. Det andre er fysisk aktivitet utenom undervisning og det tredje er betydning av utemiljø som skolegård, nærområde og tilgang på natur for fysisk aktivitet. Fysisk aktiv undervisning Fysisk aktiv utenom undervisning Aktive utemiljø Figur 2 Tre former for bevegelse som har betydning for elevenes læring. 17 Helsedirektoratet: Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Kriterier for helsefremmende grunnskoler 23e9314af3d2/kriterier-grunnskole-2015-hefte.pdf 19 Kriterier for helsefremmende videregående skoler

9 Det finnes en rekke studier som viser positiv sammenheng mellom barns læring og fysisk aktivitet. Det er forsket mest på fysisk aktivitet før undervisning, men også under undervisning og etter. Når det gjelder fysisk aktivitet før undervisning, så har hypotesen vært at det skal føre til at oppmerksomheten skjerpes. Stoltenberg-utvalgets rapport konkluderer med at det ikke finnes kunnskapsgrunnlag som gir entydig belegg for at fysisk aktivitet bedrer skoleprestasjoner (NOU 2019 s 193). De skriver også at det er uklart hvilke aspekter ved fysisk aktivitet som eventuelt bidrar til økt læring og slår fast at øvelse i spesifikke kognitive ferdigheter uansett vil gi større forbedring. De trekker likevel fram at enkelte studier har vist at læring i sammenheng med fysisk aktivitet kan være fordelaktig for gutter. De vurderer det slik at tiltak for en mer variert skolehverdag tar hensyn til forskjeller i fysisk aktivitet og evne til selvregulering mellom gutter og jenter. Formålet med varierte undervisningsmetoder med bruk av fysisk aktiv læring er å gi bedre muligheter for elever med forskjellig utgangspunkt og progresjon å lykkes innenfor de samme læreplanmålene. De skriver at en stillesittende lite variert skolehverdag med lange økter og få pauser er mindre egnet for gutter enn for jenter. De har liten tro på at slike tiltak vil være gjennomførbart eller ha noen effekt fordi skolens organisatoriske muligheter er så begrenset. Dette gjør RØRE-prosjektet og prosjektet «Liv og Røre i Telemark» til svært interessante utviklingsprosjekt nettopp fordi de viser hvordan dette med fysisk aktivitet kan gjøres som en del av den vanlige undervisningen i både barneskole, ungdomsskole og i videregående skole. Nyere hjerneforskning gjør det mulig å følge med på hvilke deler av hjernen som er aktiv når, og hva det trigges av. (Hillman mfl 2011) 21 En nylig gjennomført studie ved Institutt for idrett og ernæring ved Københavns universitet, fant at fysisk aktivitet etter undervisningen gjør at elevene lærer mer fordi det påvirker hukommelsen positivt (Lundbye Jensen mfl. 2017) 22. Resultatene viste at 15 minutter med aktivitet hvor barna fikk opp pulsen var nok til at de så en effekt for bedre hukommelse. Studien besto av tre grupper med elever som fikk den samme undervisningen. Den ene gruppen hadde løping med høy intensitet etter undervisningen, den andre gruppen hadde landhockey og kontrollgruppen hadde ikke noen spesielle aktiviteter. Effekten viste seg først etter en uke. Da hadde gruppene som hadde vært fysisk aktive ti prosent bedre hukommelse enn kontrollgruppen. Resultatene viste også at elevene hadde bedre kunnskap om temaet etter en uke enn rett etter undervisningen. Forskerne bak denne undersøkelsen forklarer det med at hjernen krever endringer av nervesystemet når informasjon skal lagres i langtidsminnet. Fysisk aktivitet bidrar til nettopp det. 21 Hillman, C. H., Keita Kamijo & Mark Scudder (2011) A review of Chronic and Acute Physical Activity Participation on Neuroelectric Measures of Brain Health and Cognition During Childhood. Preventive Medicine., Jesper Lundbye-Jensen m.fl (2017) «Acute Exercise Improves Motor Memory Consolidation in Preadolescent Children», Frontiers in Human Neuroscience 2017, doi: /fnhum

10 Deres anbefaling er da at lærere legger inn fysisk aktivitet før, under og etter undervisning og at det å legge inn 15 minutter med aktivitet med høy intensitet etter undervisning bedrer hukommelse. Valg av aktivitet spiller ingen rolle, men pulsen må opp og det må skje rett etter undervisning. Dette endrer ikke på det Stoltenberg-utvalget slår fast om at det uansett vil være øving i spesifikke kognitive ferdigheter som gir mest læring. Det kan derfor være interessant å se nærmere på en danningsteoretisk tilnærming for å komplettere det sterke fokuset på effekt. En annen måte å forstå fysisk aktivitet på er å se det som en del av del av den kroppslige danningen (Klafki 2001 i Ommundsen 2013). Fysisk aktivitet forstås da som en fysisk motorisk ferdighet som har en egenverdi som kompetansefelt og bør inngå i allmenn dannelse av enkeltmennesket. Den franske filosofen Merleu Ponty hevder at motoriske ferdigheter er en praktisk form for kunnskap som er avgjørende for barnets interaksjon med omverden og viktig for læring. Kroppen som helhet, (ikke bare hjernen) blir betraktet som et umiddelbart erfarings- og læringsmedium i barnas møte med omverden. Variert motorisk stimulering og kroppslige erfaringer bidrar i hans perspektiv til at barn og unge utvikler bevissthet om seg selv og sin egen kropp. Dette representerer en viktig dimensjon ved barn og unges personlighetsutvikling (Ommundsen 2013). En norsk studie dokumenterer at den fysisk aktive leken i barnas livsverden i hovedsak er rettet mot å være sammen med andre (barn). Studien viser også at barna samtidig tilegner seg kroppslig kunnskap om de omgivelsene de inngår i, på måter som skaper sammenheng, oversikt, mestring og mening i barnas tilværelser (Løndal ). I følge Gurholt (2010) så kan barns lek og ferdsel i natur oppfattes som en strukturell ramme for åpne, transformerende og (selv)dannende eventyr. Selv om barns lek utendørs og friluftsturer ofte foregår i kjent terreng så åpner naturens kompleksitet og uforutsigbarhet for at noe uventet alltid kan og vil skje. I kognitiv læringsteori kalles et «åpent transformerende og selvdannende eventyr» for elaborering og er en av de tre mest sentrale læringsstrategiene for å lagre kunnskap i langtidsminnet og for å gjenkalle kunnskap. (Pettersen 2009) 24 I følge Ommundsen (2013) er motoriske ferdigheter og god bevegelseskompetanse i vid forstand, viktig grunnlagskapital som har betydning for aktivitetsmønsteret videre inn i ungdomstid og voksen alder (Barnett mfl 2009, Lopes mfl 2011, 2012 og Lubans mfl 2009, Stodden mfl i Ommundsen 2013). 23 Løndal, K. (2010) Childrens lived experience and their Sense of Coherence. Bodily Play in a Norwegian After School Programme. Child Care in Practice. 16 (4) Pettersen, R. (2009) Læringens hvordan. Strategier, motivasjon og tilnærminger til læring. I Svaneberg og Wille (red) 2009 La stå! Læring - på veien mot den profesjonelle lærer. Oslo: Gyldendal Akademisk.

11 I en artikkel av Sanderud og Gurholt ( ) i Nordic studies in Education argumenterer man for at barn i alle fall opp til tiårsalder sanser verden kroppslig og erfarer den relasjonelt som sammenhengende og meningsfulle helheter eller «livsverdener» i interaksjon mellom de fysiske, sosiale og kulturelle omgivelser og steder barna inngår i til enhver tid. De introduserer begrepet nysgjerrig lek og sier at det inneholder grunnleggende spørsmål for barnet som; Hvem er jeg, hva kan jeg (klare), hva er det som omgir meg, og hvilken plass har jeg i tilværelsen og i verden? De argumenterer for at dette er en måte å utforske seg selv og sin verden, sin egen kropps muligheter i interaksjon med de menneskelige og materielle omgivelsene sine. Den fysisk aktive leken er en viktig del av den helhetlige dannelsesprosessen elevene er i. I RØRE-prosjektet er det mange tiltak som går på tilrettelegging for fysisk aktivitet i skolegården eller i nærområdene. I følge Gibson (1979) og Whitehall (2003) er tilegnelse av bevegelseskompetanse i vid forstand miljøavhengig. Utstyr, landskap og natur som utfordrer bevegelseskvaliteter samt pedagogisk tilbakemelding er viktige forutsetninger for motorisk læring (Gibson 1979 Whitehall 2003 i Ommundsen 2013). I en systematisk kunnskapsoversikt utarbeidet av Kunnskapssenter for utdanning om temaet «Hvordan fysisk aktivitet i skolen kan fremme elevers helse, læringsmiljø og læringsutbytte» 26 kan vi lese at de har et inntrykk av at det er et komplekst og mangfoldig forskningsfelt med mange sprikende og usikre funn. I kapittel 4 viser de til at noen forskere argumenterer for at hvis lærerne får lede implementeringen av tiltak, vil tiltaket bli bedre forankret i skolehverdagen og konkluderer med at lærerstyrte pauser med fysisk aktivitet i klasserommet ser ut til å være en lovende strategi for å øke elevenes oppmerksomhet og konsentrasjon. I RØRE-prosjektet har det skjedd en omfattende kunnskapsutvikling og konkretisering av hvordan dette med fysisk aktivitet i og utenfor undervisning er mulig å få til på skolene. Det er lagt opp til systematisk deling av opplegg på samlingene. Det er viktig at det arbeides videre med å samle og sortere disse oppleggene og gjøre dem lett tilgjengelige for alle som måtte ønske det, både de som er med i prosjektet og de som ikke er med. Det er også laget en One Note med opplegg, men den er ikke lett tilgjengelig. 25 Sanderud, J. R og Gurholt, K. P. (2014) Barns nysgjerrige lek i natur. Nordic Studies in Education. 26 Lillejord, S., Vågan, A., Johansson, L., Børte, K. og Ruud, E. (2016) Hvordan fysisk aktivitet i skolen kan fremme elevers helse, læringsmiljø og læringsutbytte. En systematisk kunnskapsoversikt.

12 Søvn Som nevnt innledningsvis er det mange ungdommer som sliter med innsovning, lite søvn og forstyrret døgnrytme og at dette oppfattes som et folkehelseproblem. Spørsmålet er om det er noen sammenheng mellom søvn, søvnkvalitet og læring. I søvnundersøkelsen til Hysing mfl svarer 22 % av ungdommene at de ofte eller veldig ofte følte seg søvnige på skolen. Kun 6 % svarte at de ikke følte seg søvnig. Det er naturlig å tenke at det kan være vanskelig å følge med og å konsentrere seg i undervisning på skolen når man er trøtt. En studie publisert i The Journal of Neuroscience 27 viser at hjernen lagrer minner mens vi sover og at hjernen til og med gjør en utvelgelse av hva den vil lagre mens vi sover. Funnene viste at hjernen prioriterer å lagre det som personen ville ha mest bruk for. Professor i psykologi, Ståle Pallesen ved universitetet i Bergen, bekrefter at søvn og hukommelse henger sammen og forklarer det med at hjernen konsoliderer hukommelse, eller lager varige strukturelle endringer i søvnen. Dette skjer både når vi er våkne og når vi sover, men det skjer mest når vi sover fordi vi blir mindre forstyrret. Dårlig eller lite søvn kan derfor gå ut over både hukommelse og læring. Pallesen forteller at forskning viser at folk med søvnproblemer som for eksempel søvnapne generelt scorer dårligere på kognitive tester. Dette med søvn har vist seg å være en av de vanskeligste kjernekomponentene å relatere til i prosjektet. Det er fordi det er en aktivitet som først og fremst ikke foregår på skolen. Tilrettelegging for dette kan først og fremst skje gjennom økt bevissthet og kunnskap hos eleven og samarbeid med hjemmene om tilrettelegging for at elevene skal gjøre gode valg. Dette er også et problemområde som er mindre relevant for elever på barnetrinnet, men svært relevant på ungdomstrinn og i videregående skole. I RØRE-prosjektet er det utviklet flere gode undervisningsopplegg for søvn som lett kan tas i bruk av lærere. Det er både utviklet materiell som kan brukes med elever og på foreldremøter. «Min livsstil»-undersøkelsen retter også søkelys på søvn. Det er en undersøkelse hvor elevene svarer hvor mye de sover. 27 Jan Born et. al., (2011) Sleep Selectively Enhances Memory Expected to Be of Future Relevance,The Journal of Neuroscience, 2. februar