Tilstandsrapport for grunnskulen i Aurland kommune 2010



Like dokumenter
Tilstandsrapport for grunnskulen 2012

Tilstandsrapport for grunnskolen i Sørfold kommune 2010/2011

Tilstandsrapport for grunnskulane i Stranda 2014

Tilstandsrapport for grunnskolen 2016

kulturskule grunnskule Aurland kommune

Tilstandsrapport for grunnskulen i Haram 2012.

Tilstandsrapport for Åmli skule

Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune

Tilstandsrapport for grunnskulen i Sande

Tilstandsrapport for grunnskulen i Stordal kommune 2012

VOLDA KOMMUNE Servicekontoret

Tilstandsrapport for skulen i Giske 2011

Tilstandsrapport for grunnskolen

TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I AUKRA

VOLDA KOMMUNE Servicekontoret

Tilstandsrapport for grunnskulen i Bømlo kommune 2010

Giske kommune Tilstandsrapport for grunnskolen 2012

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskulen i Samnanger

Tilstandsrapport for:

UTVIKLINGSMELDING for barnehage kulturskule grunnskule

- perla ved Sognefjorden - Rapport om tilstanden i balestrandskulen. for Balestrand kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen

VINJE KOMMUNE. Møteinnkalling. Utval Stad Dato Kl. Oppvekst- og velferdsutvalet Formannskapssalen :00

Rapport om Balestrandskulen Elevar og tilsette frå Sagatun skule på fjelltur

Tilstandsrapport for grunnskolen i Hareid kommune 2017

Tilstandsrapport for grunnskolen Karlsøy kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune

Lagt fram: Luster kommune

Tilstandsrapport for Vinjeskulen

Tilstandsrapport 2016 fra Skoleporten

Tilstandsrapport for grunnskolen i Norddal 2015

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq

Innkalling av Formannskapet

Tilstandsrapport for grunnskulen i Sykkylven 2014/15.

Tilstandsrapport for grunnskolen i Halsa 2012

Tilstandsrapport for grunnskulen i Ulstein 2012

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport 2010 for grunnskulen i Vestnes

Tilstandsrapport for Berlevåg skole

Tilstandsrapport for grunnskolen 2017

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tilstandsrapport for kåfjordskolen. våren 2012

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen 2017

Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015

Tilstandsrapport for grunnskolen 2011/12.

UTVIKLINGSMELDING for barnehage grunnskule kulturskule

Rapport om tilstanden i balestrandskulen

TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKULEN I SURNADAL

Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2016

Tilsta ndsra pport fo r grunnskulen i Nord dal 2013

Tilstandsrapport for grunnskolen i Gulen 2011

Tilstandsrapport for Åmli skole 2013

Det vert med dette kalla inn til / gjort kjent med møte i Oppvekstutvalet

Tilstandsrapport Barnehagane og grunnskulen i Ål kommune 2009/2010 1

Tilstandsrapport for grunnskolen 2018

Tilstandsrapport for grunnskulen i Fræna kommune - Nasjonale prøver 2011

1. Samandrag Hovudområde og indikatorar Elevar og undervisningspersonale Talet på elevar og lærarårsverk...

Tilstandsrapport for grunnskolen i Vestby kommune 2013

Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen

Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes

Tilstandsrapport for grunnskulen 2014/2015

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tilstandsrapport Skulane i Stord kommune 2013

Skuleeigarrapporten - om tilstanden i Sulaskulen 2012/2013

Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes 2013

Tilstandsrapport for grunnskulen i Fyresdal, Gimle skule 2010

Tilstandsrapport for grunnskolen 2016

Tilsta ndsra pport fo r grunnskulen i Norddal 2014

Tilstandsrapport for grunnskulen

MØTEINNKALLING. Orientering om kulturminneregistreringsprosjektet v/ Gunhild Alis Berge Stang SAKLISTE

Aukra kommune TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I AUKRA PER OKTOBER E-phorte: 16/ Vedteke: , K-sak 95/16

Innkalling av Kommunestyret

2016/ Sør-Varanger kommune

Utviklingsplan Skule: Vigrestad storskule

VINJE KOMMUNE. Møteinnkalling. Utval Stad Dato Kl. Oppvekst- og velferdsutvalet Kommunehuset i Åmot :00

Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Kvinnherad

Tilstandsrapport for grunnskolen 2017

Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST

Evenes kommune Tilstandsrapport

Tilstandsrapport for grunnskolene I Vestvågøy kommune 2009

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring

Stryn kontrollutval SEKOM-sekretariat

Kvalitetsrapport for grunnskolen i Fræna kommune Samandrag Hovudområder og indikatorar...4

Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne

Stordal kommune Tilstandsrapport for grunnskulen 2015

Levanger kommune. Rådmannen. Tilstandsrapport. Grunnskolen i Levanger 2011

Tilstandsrapport for Sunndalsskolen 2015

Kvalitets- og utviklingsmelding for grunnskulen i Sykkylven 2017

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås

Vurdering på ungdomssteget og i vidaregåande opplæring. No gjeld det

Tilstandsrapport. Grunnskulen i Meland

Luster kommune. Lagt fram:

Tilstandsrapport for grunnskolen 2014/15

Transkript:

Tilstandsrapport for grunnskulen i Aurland kommune 2010 Det er fastsett i opplæringslova og privatskulelova at skuleeigarar pliktar å utarbeida ein årleg rapport om tilstanden i opplæringa. I Stortingsmelding nr. 31 (2007-2008) går det fram at det er viktig at styringsorgana i kommunar og fylkeskommunar har eit bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringa. Dette er nødvendig for å følgja opp utviklinga av sektoren på ein god måte. Desse har ansvar for å utarbeida ein årleg tilstandsrapport: Kommunar Fylkeskommunar Private grunnskular som er godkjende etter opplæringslova 2-12 Private skular med rett til statstilskott Rapport om tilstanden i opplæringa Rapporten om tilstanden (tilstandsrapporten) i opplæringa skal omhandla læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skulereigaren, dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskulane, jf. opplæringslova 13-10, andre ledd. Det er fastsett i privatskolelova 5-2, andre ledd, bokstav k, at styret skal drøfta den årlege rapporten om tilstanden i desse skulane. Det følgjer av forarbeida til føresegnene - Ot.prp. nr. 55 (2008-2009) s. 24 - at det skal vera mogleg å tilpassa arbeidet med å utarbeida ein årleg tilstandsrapport til det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hjå skuleeigaren. Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem Tilstandsrapporten er eit sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringa har fastsett mål knytte til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdera kvaliteten i grunnopplæringa, jf. St.meld. nr 31 (2007-2008). Til dei nasjonale målsetjingane har regjeringa sett opp indikatorar som skal gje grunnlag for å vurdera kor langt skuleeigaren er kommen i å nå måla. Krav til innhald i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som eit minimum omtala læringsresultat, fråfall og læringsmiljø, men kan byggjast ut med annan omtale som skuleeigaren meiner er føremålstenleg ut frå lokale behov. Det er data frå Skoleporten som hovudsakleg skal brukast som grunnlag for skuleeigaren si vurdering av tilstanden, men det følgjer av St.meld. nr. 31 (2007-2008) at skuleeigarar og skular blir oppmoda til å føre opp konkrete målsetjinger for kva dei skal oppnå innanfor dei målområda som er sette

opp. Det følgjer av Ot.prp. nr. 55 (2008-2009), s. 24, at tilstandsrapporten skal innehalda vurderingar knytte til opplæringa av barn, unge og vaksne. Dei data som er tilgjengelege i Skoleporten, innheld ikkje særskilde data om vaksne, dvs. deltakarar som får opplæring etter kapittel 4A i opplæringslova. I vurderinga av om rettane til vaksne blir tekne vare på når det gjeld områda læringsresultat, fråfall og læringsmiljø, må skuleeigaren difor bruka andre kjelder for datainnhenting. I St.meld. nr. 16 (2006-2007) går det fram at tidleg innsats er vesentleg for å betra ferdigheiter og fagleg utvikling hjå elevane. Kartlegging av ferdigheitsnivået til elevane må følgjast opp med tiltak for dei som har behov for ekstra opplæring frå første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. Dei data som er tilgjengelege i Skoleporten, innheld ikkje data om spesialundervisning, og skuleeigaren må difor også på dette området bruka andre kjelder for datainnhenting. Skuleeigaren står elles fritt til å utvida innhaldet i tilstandsrapporten. Det generelle systemkravet Den plikta skoleeigaren har til å utarbeida årlege rapportar om tilstanden i opplæringa, er ein del av oppfølgingsansvaret knytt til det generelle systemkravet (internkontroll), jf opplæringslova 13-10 andre ledd og privatskolelova 5-2 tredje ledd. Ver merksam på at kravet til internkontroll, omfattar alle pliktene som ligg til skuleeigaren etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er difor vidare enn det tilstandsrapporten dekkjer. Personvern Tal som blir lasta direkte inn frå Skoleporten, kan for små einingar innehalda indirekte identifiserbare opplysningar. Dette kan vere teiepliktige opplysningar etter forvaltningslova 13 og/eller personopplysningar etter personopplysningslova 2 nr. 1. Tilsvarande kan òg gjelde for lokale indikatorar. Difor ei påminning om at desse opplysningane må behandlast i tråd med reglane i forvaltningslova og/eller personopplysningslova. Merk: Denne versjonen av tilsynsrapporten er på nynorsk. Uttrekk av innhald frå Skoleporten som ikkje finst på begge målformene, kan likevel vera på bokmål. Side 2 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskulen - august 2010

Innhald 1. Samandrag...4 2. Hovudområde og indikatorar...5 2.1. Elevar og undervisningspersonale... 5 2.1.1. Talet på elevar og lærarårsverk... 5 2.1.2. Lærartettleik... 6 2.1.3 Timar brukt i grunnskulen... 8 2.1.4. Trivsel med lærarane... 9 2.1.5. Mobbing på skulen... 11 2.1.6. Fagleg rettleiing... 13 Oppnå like gode resultat for skuleåret 2009-2010, i forhold til snittresultat for fylke og nasjonalt, som for skuleåret 2008-2009...13 2.1.7. Meistring... 15 2.1.8. Fagleg utfordring... 16 Gje alle elevane faglege utfordringar som optimaliserer læringsutbytet...16 2.2. Resultat... 18 2.2.1. Nasjonale prøver lesing 5. steget...18 2.2.2. Nasjonale prøver lesing 8. steget...20 2.2.3. Nasjonale prøver rekning 5. steget...21 2.2.4. Nasjonale prøver rekning 8. steget...22 2.2.5. Nasjonale prøver engelsk 5. steget...23 2.2.6. Nasjonale prøver engelsk 8. steget...23 2.2.7. Karakterar - matematikk, norsk og engelsk...24 2.2.8. Grunnskulepoeng... 26 2.3. Gjennomføring... 28 2.3.1. Overgang frå grunnskole til VGO... 28 3. System for oppfølging (internkontroll)...29 4. Konklusjon...30 Side 3 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskulen - august 2010

1. Samandrag I skuleåret 2009-10 har ein hatt fylgjande einingar innan grunnskule: Tenesteeining SUF (Flåm skule, fådelt 1. 7. klasse) o Elevar frå skulekrinsane Skjerping, Undredal og Flåm, Tenesteeining ABV ( Aurland barne- og ungdomsskule, fulldelt 1. 10. klasse) o Elevar frå skulekrinsane Vangen og Vassbygdi Innan grunnskulen har det i året vore jobba systematisk med dei satsingsområda som er nedfelte i utviklingsplanane for skulane. Sentralt her har stått læringsmiljøet ( 9 i Opplæringslova) og vurdering. I tillegg har det vore særleg fokus på lesing og matematikk. Ut frå undersøkingar, nasjonale prøvar og eksamensresultat for skuleåret 2008-09, ser ein at: Læringsmiljøet er godt o Scorar godt på trivsel o Lite mobbing Karakterane for avgangselevane in form av o Standpunkt Norsk hovudmål ligg på eller over snittet for dei gruppene ein vert samanlikna med, medan resultatet i matematikk ligg under snittet for kommunegruppe 16 og fylket, men over det nasjonale snittet. o Eksamen Resultatet ligg godt over snittet for samanlikna grupper Nasjonale prøvar o 5. klasse Ligg under snittet for fylket og landet både i engelsk, lesing og rekning (matematikk) o 8. Klasse Ligg under snittet for fylket og landet i engelsk Ligg over snittet for fylket og landet i lesing Ligg under snittet for fylket i rekning, men over snittet for landet Skulestruktur og eit minkande elevtal gjev relativt høg snittverdi på vaksentettleik Side 4 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskulen - august 2010

2. Hovudområde og indikatorar 2.1. Elevar og undervisningspersonale Om Elevar og undervisningspersonale Utdanningsdirektoratet tilrår at skuleeigarane tek med desse indikatorane i tilstandsrapporten: talet på elevar og lærarårsverk (sum årsverk for undervisningspersonalet) lærartettleik (lærartettleik 1.-7. steget, lærartettleik 8.-10. steget) 2.1.1. Talet på elevar og lærarårsverk Talet på elevar Indikatoren opplyser om talet på elevar som er registrerte ved grunnskular per 1. oktober det aktuelle skuleåret. Indikatoren omfattar barn og unge som etter opplæringslova 2-1 har rett og plikt til grunnskuleopplæring, og som får denne opplæringa ved ein grunnskule. Tala omfattar ikkje vaksne elevar som får grunnskuleopplæring. Sum årsverk for undervisningspersonale Indikatoren viser totalsummen for årsverk for undervisningspersonalet. I denne indikatoren inngår følgjande delskåre: Delen av årsverk for undervisningspersonale utan godkjend utdanning, barnesteget Delen av årsverk for undervisningspersonale utan godkjend utdanning, ungdomssteget. Lokale mål Alle tilsette i lærarstillingar i grunnskulen i Aurland skal ha godkjend lærarutdanning. Alle tilsette som assistentar og i SFO skal ha fagutdanning som barne- og ungdomsarbeidar eller tilsvarande. Side 5 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskulen - august 2010

Aurland kommune skuleeigar Fordelt på periode Offentleg Alle trinn Begge kjønn Grunnskule Indikator og nøkkeltal 2004-05 2005-06 2006-07 2007-08 2008-09 2009-10 Talet på elevar 248 246 233 217 207 201 Sum årsverk til undervisning 28 28 27 24 24 Vurdering Nedgangen i elevtalet speiglar nedgangen i folketalet i kommunen. Det er eit prioritert mål å snu denne utviklinga. Nedgangen i tal lærarårsverk samsvarar i hovudsak med det minkande elevtalet. Avvik her heng saman med at Flåm skule er fådelt. 2.1.2. Lærartettleik Lærartettleik 1.-7. steget Indikatoren viser gjennomsnittleg lærartettleik på 1.- 7. steget ned på skulenivå. Lærartettleik er rekna ut med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimar og lærartimar, og gir informasjon om storleiken på undervisningsgruppa. Indikatoren inkluderer timar til spesialundervisning og til andre lærartimar som blir tildelte på grunnlag av individuelle elevrettar. Lærartettleik 8.-10. steget Indikatoren viser gjennomsnittleg lærartettleik på 8.-10. steget ned på skulenivå. Lærartettleik er rekna ut med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimar og lærartimar, og gir informasjon om storleiken på undervisningsgruppa. Indikatoren inkluderer timar til spesialundervisning og til andre lærartimar som blir tildelte på grunnlag av individuelle elevrettar. Side 6 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskulen - august 2010

Aurland kommune skuleeigar Samanlikna geografisk Offentleg Alle trinn Begge kjønn Periode 2009-10 Grunnskule Vurdering For å kunne gjera samanlikningar mellom kommunar, har Statistisk Sentrabyrå gruppert kommunane etter innbyggjartal, bundne kostnader og frie inntekter. Kommunegruppe 16 er dei ti kommunane i landet med høgast frie disponible inntekter per innbyggjar. Aurland er den einaste kommunen frå Sogn og Fjordane som er med i kommunegruppe 16. Grunnskulen i Aurland er no to skular. Begge har elevar på 7. steget, og barne- og ungdomsskulen har elevar på 10. steget. Samanstillinga over viser ein snitteverdi for skulane samla. Det er viktig å leggja merke til at undervisningstimar til spesialundervisning / enkeltvedtak også inngår i framstillinga. Aurland kommune har ein fulldelt skule (kvart årssteg for seg) og ein fådelt skule (fleire årsteg samla i same gruppe / klasse). Dette gjer at ein har noko ulike pedagogiske utfordringar for å tilfredstille lover, reglar og forventningar. Dette gjer at ein ikkje berre kan skjele til tal elevar pr. lærar, men også må sjå på alderssamansetjing og andre utfordringar i klassemiljøet. Eit viktig kriterium som ikkje vert vist i tabellen, er tal elevar pr. kontaktlærar. Dette er eit område som ein vil sjå nærare på. I forhold til krav og forventningar til kontakt skule heim, samt tid til å sjå kvar elev, er det viktig at elevtalet her ikkje vert for høgt. På barnesteget har Aurland litt større lærartettleik enn gjennomsnittet for kommunegruppe 16 (færre elevar pr lærar). Lærartettleiken på ungdomssteget viser at ein i snitt har større grupper enn snittet i kommunegruppe 16, men mindre enn både fylket og nasjonalt. Side 7 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskulen - august 2010

2.1.3 Timar brukt i grunnskulen Årstimar til undervisning Årstimar oppgitt i tabellen under viser fordelinga av timebruken dei to siste skuleåra (2008-2009 og 2009-2010). Talmaterialet er henta ut frå GSI-rapportering. Årstimar for undervisningspersonale ut over undervisningstimar og med timar til assistent er ikkje tekne med her. 1.-7. Steg Kva timane vert brukte til ABU + Flåm 8.-10. Steg Sum Ordinære undervisningstimar 10919 3724 14643 2008-2009 Spesialundervisning enkeltvedtak 2755 1159 3914 Særskild norskoppl. enkeltvedtak 190 190 SUM årstimar undervisning 13864 4883 18747 Ordinære undervisningstimar 11356 3667 15023 2009-2010 Spesialundervisning enkeltvedtak 3774 1 216 4990 Særskild norskoppl. enkeltvedtak 190 190 SUM årstimar undervisning 15320 4883 20203 Det er svært små endringar i ressursbruken. Barnesteget på ABU har ein auke. Dette er i hovudsak knytt til styrking av lese, rekne- og skriveopplæringa, jf sentrale føringar. Ein auke i spesialundervisninga på 1076 årstimar kan i utgangspunktet synast mykje. For å illustrera dette, kan ein gje fylgjande døme: Ein elev får eit enkeltvedtak på 10t/v. Dette gjev 380 timar i året (10 timar x 38 veker). Dette viser at spesielle behov hjå enkeltelevar kan gje store utslag. Sidan det her er snakk om individuelle behov, kan ein heller ikkje laga formlar for å berekna timetal til spesialundervisning. Det er eit tema på alle nivå korleis ein skal gje dei tenestene som eleven treng, dei tenestene ein er lovpålagde å gje, og samstundes ha ein kontrollert og føreseieleg ressursbruk. Rutinane for vurdering og tildeling av ressursar til enkeltvedtak skal gåast gjennom og vurderast. All erfaring tilseier at til tidlegare ein set inn tiltak, til betre resultat oppnår ein både for eleven og for samfunnet som heilskap (også økonomisk). Saman med barnehagane og skulane vil rådmannen sjå på dei rutinane for kartlegging som gjeld i dag, med tanke på å få klarlagt trong for hjelpetiltak så tidleg som mogeleg. Læringsmiljø Side 8 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskulen - august 2010

Om Læringsmiljø Alle elevar og lærlingar skal inkluderast og oppleva meistring. Skuleeigarar og skuleleiarar er pålagde å gjennomføra Elevundersøkinga for elevar på 7. og 10. steget og Vg1. Eit utval av spørsmåla i Elevundersøkinga er sett saman til indeksar som ligg i Skoleporten. Resultata frå Elevundersøkinga er viste i ein eigen rapportportal. I tilstandsrapporten er desse læringsmiljøindeksane obligatoriske: trivsel mobbing på skulen fagleg rettleiing Når resultata frå Elevundersøkinga for våren 2010 er klare, blir i tillegg desse to indeksane obligatoriske i tilstandsrapporten: meistring fagleg utfordring Skulane sine resultat på elevundersøkinga knytte til læringsmiljø blir etterspurt i den årlege kvalitets-/medarbeidarsamtalen. Skulane analyserer sine resultat over år og syner at dei set inn relevante og gode tiltak. Samla sett kan vi sjå ei positiv utvikling i læringsmiljøet ved skulane. 1 Trivsel med lærarane Indeksen viser elevane sin trivsel med lærarane knytt til fag, og i kva grad elevane opplever at lærarane er hyggelege. Skala: 1-5. Høg verdi vil seie positivt resultat. Aurland kommune skuleeigar Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Side 9 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskulen - august 2010

Aurland kommune skuleeigar Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 10 Begge kjønn Grunnskule Vurdering Side 10 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskulen - august 2010

Resultatet i dette diagrammet viser korleis elevane har svart på dei fire spørsmåla "Trivst du godt på skulen?", "Trivst du saman med elevane i gruppa/klassen din?", "Trivst du i friminutta/fritimane?" og "Trivst du saman med lærarane dine?". Elevane si oppfatning av trivsel, slik dei svarar på den årlege elevundersøkinga, er stabilt god i perioden. På 7. klassetrinn ligg resultatet på gjennomsnittet i alle samanlikna grupper, medan tala for 10. klasse ligg i overkant av desse. Det er mange faktorar som avgjer om elevar trivst godt på skulen. Her vil skulane sitt arbeid med både det psykososiale læringsmiljøet og det fysiske læringsmiljøet spela inn. Det vil bli vurdert å gjennomføre elevundersøking for alle elevar i grunnskulen frå 5. til 10. steg som ein del av det førebyggjande arbeidet vårt. 2.1.3. Mobbing på skulen Indikatoren viser den delen av elevane som fortel at dei har blitt mobba dei siste månadene. Skala: 1-5. Låg verdi vil seie liten førekomst av mobbing. Lokale mål Det er nulltoleranse for mobbing i grunnskulen i Aurland. Side 11 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskulen - august 2010

Aurland kommune skuleeigar Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 7 Begge kjønn Grunnskule Aurland kommune skuleeigar Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 10 Begge kjønn Grunnskule Side 12 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskulen - august 2010

Vurdering På 7. trinn ser me ei svakt negativ utvikling i tala for mobbing. Frå å liggja godt under dei gruppene ein er samanlikna med, er tala no oppe på gjennomsnittet. Resultata har vore drøfta med skulane, og kvar enkelt skule har sett inn særskilde tiltak i tillegg til det systematiske og samanhengjande arbeidet som vert gjort for å motvirka mobbing. På 10. trinn kan me observera ei omvendt utvikling. Det er nærliggjande å tru at den positive utviklinga er frukter av at ungdomssteget på ABU sidan 2008 har arbeidd systematisk og aktivt med MOT-programmet. Ungdomsskulefløyen på ABU vart renovert i 2003, noko som gav eit forbetra fysisk læringsmiljø, men det kan ikkje påvisast nokon direkte samanheng til resultata i elevundersøkinga på mobbing. Det vert øyremerka budsjettmidlar til ei 7,5 % stilling som MOT-informatør på barneog ungdomsskulen. 2.1.4. Fagleg rettleiing Indeksen viser i kva grad elevane føler at dei får god rettleiing. Denne indeksen inkluderer i kor stor grad dei får vita korleis dei kan forbetra seg, og kva for krav det faglege arbeidet set. Skala: 1-5. Høg verdi vil seia positivt resultat. Lokale mål Oppnå like gode resultat for skuleåret 2009-2010, i forhold til snittresultat for fylke og nasjonalt, som for skuleåret 2008-2009. Side 13 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskulen - august 2010

Aurland kommune skuleeigar Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 7 Begge kjønn Grunnskule Aurland kommune skuleeigar Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 10 Begge kjønn Grunnskule Side 14 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskulen - august 2010

Vurdering For 7. trinn viser indeksen ei svært positiv utvikling i perioden, og det talet (2009-10) ligg godt over dei andre i den geografiske samanlikninga. Indeksen for 10. trinn viser ei omvendt utvikling, men framleis ligg resultatet på gjennomsnittet i samanlikna grupper. 2.1.5. Meistring Indeksen viser elevane si oppleving av meistring i samband med undervisning, lekser og arbeid på skulen. Skala: 1-5. Høg verdi vil seie positivt resultat. Lokale mål Oppnå minst like gode resultat for skuleåret 2010-2011, i forhold til snittresultat for fylke og nasjonalt, som for skuleåret 2009-2010. Dette målet vil me nå gjennom å gje alle elevane faglege utfordringar som gjev dei opplevingar av meistring og bidreg til auka lærelyst ( læringstrykk ). Aurland kommune skuleeigar Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 7 Begge kjønn Grunnskule Side 15 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskulen - august 2010

Aurland kommune skuleeigar Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 10 Begge kjønn Grunnskule Vurdering Meistring er ein av to nye indeksar i elevundersøkinga, og for både 7. og 10. trinn fortel resultata om relativt stabile tilhøve på nivå med samanlikna grupper. 2.1.6. Fagleg utfordring Indeksen viser elevane si oppleving av faglege utfordringar i skulearbeidet. Skala: 1-5. Høg verdi vil seie positivt resultat. Lokale mål Gje alle elevane faglege utfordringar som optimaliserer læringsutbytet. Side 16 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskulen - august 2010

Aurland kommune skuleeigar Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 7 Begge kjønn Grunnskule Aurland kommune skuleeigar Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 10 Begge kjønn Grunnskule Side 17 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskulen - august 2010

Vurdering Fagleg utfordring er den andre nye indeksen i elevundersøkinga. Begge skårane ligg her på 3.3. For 10. trinn ligg dette på gjennomsnittet for samanlikna grupper, medan det for 7. trinn ligg noko under. Dette er eit felt rådmannen vil sjå nærare saman med skulane. 2.2. Resultat Om Resultat Alle elevar som går ut av grunnskulen, skal meistra grunnleggjande ferdigheiter. Dette er ferdigheiter som gjer dei i stand til å delta i vidare utdanning og i arbeidslivet. I tilstandsrapporten er desse resultatindikatorane obligatoriske: nasjonale prøver på 5. og 8. steget i lesing og rekning standpunkt- og eksamenskarakterar i norsk hovudmål, matematikk og engelsk grunnskolepoeng Etter tilråding frå Utdanningsdirektoratet er følgjande indikatorar med i denne tilstandsrapporten: nasjonale prøver i engelsk på 5. og 8. steget Snittresultata for dei tre siste åra er: 5. Steget 8. Steget Fag/ snitt 2007-2008 2008-2009 2009-2010 Fag/ snitt for område for område 2007-2008 2008-2009 2009-2010 Engelsk Engelsk Aurland 2 2,3 1,9 Aurland 2,9 2,7 2,8 Sogn og Fj. 2 2 2 Sogn og Fj. 3,1 3,1 3,1 nasjonalt 2 2 2 nasjonalt 3 3 3 Lesing Lesing Aurland 1,8 2 1,9 Aurland 3,4 3,1 3,3 Sogn og Fj. 2 2 1,9 Sogn og Fj. 3,3 3,2 3,2 nasjonalt 2 2 2 nasjonalt 3,1 3,1 3,1 Rekning Rekning Aurland 1,8 2,1 1,8 Aurland 3,1 3,1 3,2 Sogn og Fj. 2 2 2 Sogn og Fj. 3,2 3,3 3,3 nasjonalt 2 2 2 nasjonalt 3,1 3,1 3,1 Side 18 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskulen - august 2010

2.2.1. Nasjonale prøver lesing 5. steget Nasjonale prøver i lesing kartlegg i kva grad ferdigheitene til elevane er i samsvar med mål for den grunnleggjande ferdigheita lesing, slik ho er integrert i kompetansemål i læreplanar for fag i LK06. Dei nasjonale prøvene i lesing omfattar tre aspekt: Elevane skal vise at dei kan: 1. finna informasjon 2. forstå og tolka 3. reflektera over og vurdera form og innhald i teksten Resultata til elevane på nasjonale prøver på 5. steget er presenterte ved ein skala med tre meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser ei oversikt over prosentvis fordeling av elevar på meistringsnivåa. Etter eit relativt svakt resultat skuleåret 2007-08, deltok lærarar frå Aurland barne- og ungdomsskule i eit opplegg for leseopplæring i regi av Høgskulen i Bergen. Resultata dei påfylgjande åra viser at dette har gjeve resultat. Begge skulane har eit sterkt og vedvarande fokus på leseopplæringa. Høg lesekompetanse er ein heilt grunnleggjande og nødvendig dugleik i høve det å kunna tilegna seg informasjon og kunnskap, i skulen spesielt, og i samfunnet elles generelt. Lokale mål Elevane på 5. og 8. klassetrinn skal i nasjonale prøver i engelsk, lesing og rekning oppnå resultat som ligg på nivå med, eller over snittet for fylket og landet. Side 19 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskulen - august 2010

Aurland kommune skuleeigar Fordelt på periode Offentleg Trinn 5 Begge kjønn Grunnskule 2.2.2. Nasjonale prøver lesing 8. steget Nasjonale prøver i lesing skal kartleggje i kva grad ferdigheitene til elevane er i samsvar med måla for den grunnleggjande ferdigheita lesing, slik ho er integrert i kompetansemål i læreplanar for fag i LK06. Dette inneber at nasjonale prøver i lesing ikkje er ei prøve i norskfaget. Dei nasjonale prøvene i lesing omfattar tre aspekt ved lesing. Elevane viser at dei kan: 1. finna informasjon 2. forstå og tolka 3. reflektera over og vurdera form og innhald i teksten Resultata til elevane på nasjonale prøver på 8. steget er presenterte ved ein skala med fem meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser ei oversikt over prosentvis fordeling av elevar på meistringsnivåa. Side 20 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskulen - august 2010

Aurland kommune skuleeigar Fordelt på periode Offentleg Trinn 8 Begge kjønn Grunnskule 2.2.3. Nasjonale prøver rekning 5. steget Nasjonale prøver i rekning skal kartleggja i kva grad ferdigheitene til elevane er i samsvar med mål for den grunnleggjande ferdigheita rekning, slik ho er integrert i kompetansemål i læreplanar for fag i LK06. Dette inneber at nasjonale prøver i rekning ikkje er ei prøve i matematikk som fag. Dei nasjonale prøvene i rekning dekkjer tre innhaldsområde: tal måling statistikk Prøvene i rekning tek utgangspunkt i korleis elevane bruker rekning i ulike faglege og daglegdagse samanhengar. Dette inneber at elevane forstår korleis dei: kan løysa ei gitt utfordring kan løysa problemet ved hjelp av rekneoperasjonar kan vurdera om svara er rimelege kan ha effektive strategiar for enkel talrekning Side 21 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskulen - august 2010

Resultata til elevane på nasjonale prøver på 5. steget er presenterte ved ein skala med tre meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser ei oversikt over prosentvis fordeling av elevar på meistringsnivåa. Aurland kommune skuleeigar Fordelt på periode Offentleg Trinn 5 Begge kjønn Grunnskule 2.2.4. Nasjonale prøver rekning 8. steget Nasjonale prøver i rekning kartlegg i kva grad ferdigheitene til elevane samsvarar med måla for den grunnleggjande ferdigheita rekning, slik ho er integrert i kompetansemål i læreplanar for fag i LK06. Dette inneber at nasjonale prøver i rekning ikkje er ei prøve i matematikk som fag. Dei nasjonale prøvene i rekning dekkjer tre innhaldsområde: tal måling statistikk Prøvene i rekning tek utgangspunkt i korleis elevane bruker rekning i faglege og daglegdagse samanhengar. Dette inneber at dei: forstår og kan reflektera over korleis dei best kan løysa ei gitt utfordring, kan løysa problemet ved hjelp av rekneoperasjonar kan vurdera om svara dei får er rimelege kan visa effektive strategiar for enkel talrekning Side 22 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskulen - august 2010

Resultata til elevane på nasjonale prøver på 8. steget er presenterte ved ein skala med fem meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser ei oversikt over prosentvis fordeling av elevar på meistringsnivåa. Aurland kommune skuleeigar Fordelt på periode Offentleg Trinn 8 Begge kjønn Grunnskule 2.2.5. Nasjonale prøver engelsk 5. steget Engelsk er ikkje ein del av dei grunnleggjande ferdigheitene som er integrerte i kompetansemål i læreplanane i alle fag i LK06. Prøvene tek utgangspunkt i kompetansemål i eitt fag engelsk. Oppgåvene (på 5. steget) er knytte til desse ferdigheitene: finna informasjon forstå hovudinnhaldet i enkle tekstar forstå vanlege ord og uttrykk knytte til daglegliv og fritid forstå kva ord og uttrykk tyder ut frå samanhengen dei er brukte i bruka vanlege grammatiske strukturar, småord og enkle setningsmønster Resultata til elevane på nasjonale prøver på 5. steget er presenterte ved ein skala med tre meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser ei oversikt over prosentvis fordeling av elevar på meistringsnivåa. Side 23 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskulen - august 2010

Aurland kommune skuleeigar Fordelt på periode Offentleg Trinn 5 Begge kjønn Grunnskule 2.2.6. Nasjonale prøver engelsk 8. steget Engelsk er ikkje ein del av dei grunnleggjande ferdigheitene som er integrerte i kompetansemål i læreplanane i alle fag i LK06. Prøvene tek utgangspunkt i kompetansemål i eitt fag engelsk. Oppgåvene for 8. steget er knytte til desse ferdigheitene: finna informasjon forstå og reflektera over innhaldet i tekstar av ulik lengd og forskjellige sjangrar rå over eit ordforråd som dekkjer daglegdagse situasjonar forstå kva ord og uttrykk tyder ut frå samanhengen dei er brukte i forstå bruken av grunnleggjande reglar og mønster for grammatikk og setningstypar Resultata til elevane på nasjonale prøver på 8. steget er presenterte ved ein skala med fem meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser ei oversikt over prosentvis fordeling av elevar på meistringsnivåa. Side 24 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskulen - august 2010

Aurland kommune skuleeigar Fordelt på periode Offentleg Trinn 8 Begge kjønn Grunnskule Vurdering Elevane i Aurland presterer jamt over rundt gjennomsnittet på nasjonale prøver. Tabellane viser tilsynelatande store utslag frå år til år. Dette heng hovudsakleg saman med at elevgrunnlaget er så lite, at få elevar kan gje relativt store utslag frå år til år. 2.2.7. Karakterar - matematikk, norsk og engelsk Standpunktkarakterar og karakterar frå eksamen i grunnskulen og i vidaregåande opplæring utgjer sluttvurderinga. Denne vurderinga gjev informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderinga skal ta utgangspunkt i måla i læreplanverket. Graderinga beskriv at karakteren: 1 uttrykkjer at eleven har svært låg kompetanse i faget 2 uttrykkjer at eleven har låg kompetanse i faget 3 uttrykkjer at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykkjer at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykkjer at eleven har mykje god kompetanse i faget 6 uttrykkjer at eleven har framifrå kompetanse i faget Side 25 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskulen - august 2010

Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterane er viste som gjennomsnitt. Lokale mål Målsetjinga for våre elevar er å oppnå eit resultat der snittverdiane skal vera betre enn snittresultat for fylket. Aurland kommune skuleeigar Samanlikna geografisk Offentleg Alle trinn Begge kjønn Periode 2008-09 Grunnskule Vurdering Elevane våre var oppe til skriftleg eksamen i engelsk i 2009. For dei to andre skriftlege faga, Norsk hovudmål skriftleg og matematikk skriftleg, er det såleis berre standpunktkarakterane som kan samanliknast. Tala viser svært gode eksamensresultat i engelsk, og det er grunn til å merka seg at desse ligg godt over Side 26 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskulen - august 2010

standpunkt i faget.standpunkt i norsk hovudmål ligg på eller over snittet for dei gruppene ein vert samanlikna med, medan resultatet i matematikk ligg under snittet for kommunegruppe 16 og fylket, men over det nasjonale snittet. 2.2.8. Grunnskulepoeng Grunnskulepoeng er eit mål for det samla læringsutbyttet for elevar som får sluttvurdering med karakterar. Karakterane blir brukte som kriterium for opptak til vidaregåande skule. Grunnskulepoeng er rekna ut som summen av dei avsluttande karakterane til elevane, delt på talet på karakterar og gonga med 10. Dersom det manglar karakterar i meir enn halvparten av faga, skal det ikkje reknast ut poeng for eleven Grunnskulepoeng er presentert som karaktergjennomsnitt med ein desimal. Lokale mål Gjennom grunnskulen skal ein leggja grunnlaget for vidare skulegang for ungdomane våre. Ein skal gje fagleg ballast, motivasjon og råd for vidare utdanningsløp. Gjennom dette er det naturleg at målsetjinga vert: Ungdomen vår gjer rett utdanningsval Ut frå interesser Ut frå evner Ut frå framtidige jobb-utsikter og karriereplanar Null fråfall i vidaregåande opplæring (vgo). Side 27 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskulen - august 2010