Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tilstandsrapport Skulane i Stord kommune 2013

Transkript

1 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tilstandsrapport Skulane i Stord kommune 2013

2 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsett i opplæringslova at skoleeigarar pliktar å utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i opplæringa. I Stortingsmelding nr. 31 ( ) går det fram at det er viktig at styringsorgana i kommunar har eit bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringa. Dette er nødvendig for å følgje opp utviklinga av sektoren på ein god måte. Rapport om tilstanden i opplæringa Rapporten om tilstanden (tilstandsrapporten) i opplæringa skal omhandla ulike sresultat, og den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigaren, dvs. kommunestyret. (jf. opplæringslova andre ledd). Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem Tilstandsrapporten er eit sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringa har fastsett mål knytte til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringa, jf. St.meld. nr 31 ( ). Til dei nasjonale målsetjingane har regjeringa sett opp indikatorar som skal gi grunnlag for å vurdere kor langt skoleeigaren er kommen i å nå måla. Krav til innhald i tilstandsrapporten Det er data frå Skoleporten som hovudsakleg blir nytta i rapporten, men skuleeigar står elles fritt i utforminga. I St.meld. nr. 16 ( ) går det fram at tidleg innsats er vesentleg for å betre ferdigheiter og fagleg utvikling hos elevane. Kartlegging av ferdigheitsnivået til elevane må følgjast opp med tiltak for dei som har behov for ekstra opplæring frå første stund. Det generelle systemkravet Den plikta skoleeigaren har til å utarbeide årlege rapportar om tilstanden i opplæringa, er ein del av oppfølgingsansvaret knytt til det generelle systemkravet (internkontroll), jf opplæringslova andre ledd og privatskolelova 5-2 tredje ledd.ver merksam på at kravet til internkontroll, omfattar alle pliktene som ligg til skoleeigaren etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor vidare enn det tilstandsrapporten dekkjer. Side 1 av 26 - Tilstandsrapport for grunnskolen mars 2014

3 Innhald 1. Samandrag Eit blikk på arbeidet i skulane Nasjonale prøvar Eksamen Ungdomsskulesatsinga Hovudområder og indikatorar Elevar og undervisningspersonale Talet på elevar og lærarårsverk Lærartettleik Læringsmiljø Resultat Nasjonale prøvar lesing 5. steget Nasjonale prøvar lesing ungd. steg Nasjonale prøvar rekning 5. steget Nasjonale prøvar rekning ungd. steg Nasjonale prøvar engelsk 5. steget Nasjonale prøvar engelsk ungd. steg Nasjonale prøvar på 9.trinn Karakterar - matematikk, norsk og engelsk Grunnskolepoeng Gjennomføring Overgang frå grunnskole til VGO System for oppfølging (internkontroll)...26 Side 2 av 26 - Tilstandsrapport for grunnskolen mars 2014

4 1. Samandrag 1.1. Eitt blikk på arbeidet i skulane. Skulane har stort fokus på læringsarbeidet og er samstundes forplikta på (mellom anna) å byggja fellesskap med gode relasjonar og leggja til rette for mestring og kreativitet. Praktiske og varierte arbeidsmåtar er sterkt vektlagt frå nasjonale myndigheiter og har også fokus i våre skular. Gjennom tilstandsrapporten vil det i tilknyting til dei ulike kapitla bli illustrert korleis det i praksisfeltet blir arbeidd i forhold til dei ulike målsettingane for skulen Nasjonale prøvar Nokre grunnleggjande ferdigheiter er nødvendige føresetnadar for læring og utvikling i skule, arbeid og samfunnsliv. I Kunnskapsløftet er desse definert som å kunna lesa, rekna, uttrykkja seg munnleg og skriftleg og bruka digitale verktøy. Såleis må dei grunnleggjande ferdigheitene ha fokus både på skule -og skuleeigarnivå. Nasjonale prøvar måler utviklinga til elevane i dei grunnleggjande ferdigheitene lesing og rekning. Det har i Stord kommune vore gjennomført ei stor satsing på lesing som i følgje sluttrapporten til prosjektet, har gitt auka kompetanse i personalet om leseopplæring og elevane sitt utbyte av undervisninga og elles gitt gode verktøy til bruk i leseopplæringa. Forankra i resultata på nasjonale prøvar på 5.trinn kan det sjå ut som om det i liten grad er rom for tiltak på småskuletrinnet i form av tidleg innsats. Denne type tiltak vil ha stor verdi for dei borna som får delta og kan gi store samfunnsøkonomiske gevinstar i form av betre helse og større mestring av vaksen -og arbeidsliv. Sjølv om det er store variasjonar mellom skulane, tilseier resultata både i lesing og rekning at det blir viktig å ha fokus på desse områda vidare. Komité for oppvekst og utdanning har alt gjort vedtak om at lesing som grunnleggjande dugleik må vidareførast som fokusområde i skulane, og at dette skal avspeglast i planane til kommunen og skulane Eksamen Eksamens- og standpunktkarakterar i matematikk og engelsk var i 2013 svært gode og stort sett betre enn kommunegruppa, fylket og landet, medan eksamens -og standpunktkarakter i norsk var like under. Resultatet med omsyn til grunnskulepoeng var godt, over lokale mål og på nasjonalt nivå Ungdomsskulesatsinga Dei tre ungdomsskulane på Stord er i gong med Utdanningsdirektoratet si satsing på ungdomstrinnet. Mestring, inkludering og gode grunnleggjande ferdigheiter som grunnlag for gjennomføring i vidaregåande opplæring, inngår i den overordna målsettinga for satsinga. Praktiske og varierte arbeidsmåtar skal stå sentralt i arbeidet. Med vidare fokus på grunnleggjande ferdigheiter på barnetrinnet, vil det her leggjast eitt viktig og godt fundament for læringsutviklinga på ungdomstrinnet og seinare i vidaregåande opplæring. Side 3 av 26 - Tilstandsrapport for grunnskolen mars 2014

5 Hystad skule-praktisk og variert Det var strålande sol og fin temperatur i lufta for uteskulen ved Hystad skule ein dag i mars. Uteskulen gir mellom anna rom for fellesskap, fysisk aktivitet og læring. I stranda ved Ådlandsvatnet var det bokstavorientering, og det blei skrive dyrenamn på bokstavane som elevane fann. Side 4 av 26 - Tilstandsrapport for grunnskolen mars 2014

6 Nysæter ungdomsskule-praktisk og variert På Nysæter ungdomsskule er me opptatt av å utvikla undervisninga vår i ei praktisk og variert retning. I klasse 8 A har dei matematikk, og denne timen er læreboka bytta ut med praktiske og varierte oppgåver som læraren deira, Åshild Grov, har funne fram. Her reknar dei med brøk, desimaltal, prosent og algebra på ein annan måte enn den tradisjonelle. Dei lærte også namn på geometriske figurar. Ein kjekk måte å læra på, seier klassen unisont! Side 5 av 26 - Tilstandsrapport for grunnskolen mars 2014

7 2. Hovudområder og indikatorar 2.1. Elevar og undervisningspersonale Talet på elevar og lærarårsverk Talet på elevar Indikatoren opplyser om talet på elevar som er registrerte ved grunnskolar per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfattar barn og unge som etter opplæringslova 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringa ved ein grunnskole. Tala omfattar ikkje vaksne elevar som får grunnskoleopplæring. Årsverk for undervisningspersonale Indikatoren viser summen av årsverk for undervisningspersonalet. Summen inkluderer berekna årsverk til undervisning og berekna årsverk til anna enn undervisning. Årsverka er berekna ved å dividere årstimar på årsramma. Det er brukt 741 timar på barnesteget og 656 timar på ungdomssteget. I denne indikatoren høyrer følgjande delskår med: Årsverk til undervisning. Lokale mål Stord kommune har som mål at kvar kontaktlærar har ansvar for praktiske, administrative og sosialpedagogiske gjeremål for om lag 15 elevar, jfr Styringsdokument for oppvekst, K-sak 29/07. Stord kommune skoleeier Fordelt på periode Offentleg Alle Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall Talet på elevar » Årsverk for undervisningspersonale 271,3 246,7 273,7 227,3 235,4 Stord kommune skoleeier, Grunnskole Side 6 av 26 - Tilstandsrapport for grunnskolen mars 2014

8 Lærartettleik Lærartettleik steget Indikatoren viser gjennomsnittleg lærartettleik på steget ned på skolenivå. Lærartettleik er rekna ut med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimar og lærartimar, og gir informasjon om storleiken på undervisningsgruppa. Indikatoren inkluderer timar til spesialundervisning og til andre lærartimar som blir tildelte på grunnlag av individuelle elevrettar. Lærartettleik steget Indikatoren viser gjennomsnittleg lærartettleik på steget ned på skolenivå. Lærartettleik er rekna ut med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimar og lærartimar, og gir informasjon om storleiken på undervisningsgruppa. Indikatoren inkluderer timar til spesialundervisning og til andre lærartimar som blir tildelte på grunnlag av individuelle elevrettar. Stord kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg Alle Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Vurdering Her får ein informasjon om storleiken på undervisningsgruppa. Av tala over ser ein at lærartettleiken for 1.-7.trinn i Stord kommune er lågare enn i dei andre gruppene som det blir samanlikna med, medan det på ungdomssteget er færre elevar pr.lærar. Her kan det sjå ut som om det kan vera trong for å sjå nærare på muligheitene for å prioritera tidleg innsats. Side 7 av 26 - Tilstandsrapport for grunnskolen mars 2014

9 2.2. Læringsmiljø Elevundersøkinga blei revidert hausten 2013, og dette fører til nokre endringar i kva indikatorar og indeksar som skal publiserast frå undersøkinga frå hausten I følgje Utdanningsdirektoratet skal desse indeksane og indikatorane publiserast i tilstandsrapporten: Støtte frå lærarane Vurdering for læring Læringskultur Mestring Elevdemokrati og medverknad Mobbing på skulen (Kor stor del av elevane som opplever mobbing 2 eller 3 ganger i månaden eller oftare) Resultata frå elevundersøkinga i 2013 blir publiserte i den form dei skal i tilstandsrapporten, i april, og vil såleis leggjast fram på eit seinare tidspunkt. Side 8 av 26 - Tilstandsrapport for grunnskolen mars 2014

10 Sagvåg skule om arbeidsmiljø Vekeoppdrag ved Sagvåg skule Kvar fredag kl er det Vekesamling ved Sagvåg skule. Då møtest heile skulen i amfiet. Her får me eit kulturinnslag frå ein av klassane, eller enkelt elevar. Deretter vert veka som me har lagt bak oss gjennomgått med bilete og med ei vurdering av korleis dei ulike klassane løyste det førre «vekeoppdraget». Utgangspunktet for samlinga er at alle klassane fekk eit felles «vekeoppdrag» for den gjeldande veka. Det kan vera fokus på fagleg arbeid, sosialt miljø og reint praktiske tiltak som t.d. orden i garderobane. Alle klassane har dagen før samlinga vurdert eigen innsats Det er alltid spanande å sjå resultata på ein skala frå 1-6. Erfaringa med dette sjølvutvikla konseptet er positive og det pregar skulen at me har felles fokus på ulike tiltak som skal stettar eit godt læringsmiljø. Konseptet med vekeoppdrag og vekesamlinga har me halde gåande i fleire år, og me har ingen planar om å legga ned dette tiltaket. Les meir her: Side 9 av 26 - Tilstandsrapport for grunnskolen mars 2014

11 Leirvik skule om meistring og trivsel Songglede på Leirvik skule Eitt av kjenneteikna ved Leirvik skule er at songgleda er stor. Ei gong i månaden samlast elevar og tilsette for å syngje ilag. Dei ulike klassetrinna har ansvar for å arrangera songstundene som gjerne tar utgangspunkt i eit tema. I februar hadde 5.trinn satt saman eit flott førestilling i samanheng med at det var hundre år sidan Alf Prøysen vart fødd. Elevane vart kjende med gamle klassikarar som «Nøtteliten», «I bakvendtland» og «Jeger Bom Bom». Songar som er i ferd med å gå i gløymeboka hjå dei unge i dag, men som framleis skaper stor songglede. Neste klasse ut er 2.trinn som har samla eit knippe vårsongar. På Leirvik skule er me medvitne om at kvaliteten på dei praktisk-estetiske faga har mykje å seia både for trivsel og for resultata i dei teoretiske faga. Me meiner at det er viktig å utvikla eleven sin praktisk-estetiske kompetanse på lik linje med dei teoretiske dugleikane. Dette gjer at skulekvardagen vert meir variert, og elevane får oppleva meistring og læringsglede på ulike arenae Side 10 av 26 - Tilstandsrapport for grunnskolen mars 2014

12 2.3. Resultat Om Resultat Alle elevar som går ut av grunnskolen, skal meistre grunnleggjande ferdigheiter. Dette er ferdigheiter som gjer dei i stand til å delta i vidare utdanning og i arbeidslivet Nasjonale prøvar lesing 5. steget Nasjonale prøver i lesing kartlegg i kva grad ferdigheitene til elevane er i samsvar med mål for den grunnleggjande ferdigheita lesing, slik ho er integrert i kompetansemål i læreplanar for fag i LK06. Dei nasjonale prøvene i lesing omfattar tre aspekt: Elevane skal visa at dei kan: 1. finna informasjon 2. forstå og tolka 3. reflektera over og vurdera form og innhald i teksten Resultata til elevane på nasjonale prøver på 5. steget er presenterte ved ein skala med tre meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser ei oversikt over prosentvis fordeling av elevar på meistringsnivåa. Lokale mål Elevane opplever auka lesedugleik og leselyst. Prosentvis fordeling på dei ulike nivå for meistring i nasjonale prøvar i lesing: 5.trinn: Meistringsnivå 1: 25 % Meistringsnivå 2: 49 % Meistringsnivå 3: 26 % Stord kommune skoleeier Fordelt på periode Offentleg Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Side 11 av 26 - Tilstandsrapport for grunnskolen mars 2014

13 Vurdering Dei lokale måla er svært nær dei nasjonale måla for lesing. Nasjonale forventningar om fordeling av elevane på dei ulike mestringsnivåa er 25%, 50% og 25 %. For Stord kommune er det ei utfordring at andelen elevar som er på det høgaste nivået, er såpass mykje lågare enn lokale og nasjonale mål, og ein for stor del av elevane presterer på dei to lågaste mestringsnivåa. Når elevar syner mangelfulle ferdigheiter alt etter småskuletrinnet, kan det faglege etterslepet bli større og større, og mange kan få vanskar med å meistra seinare utdanning og vaksenliv. Resultata her kan tyda på at tidleg innsats i form av smågruppetiltak, lesekurs eller andre tiltak som kan avhjelpa vanskar i den tidlege leseopplæringa, i for stor grad manglar. Vidare kan resultata sjåast i samanheng med tal på elevar pr. lærar, korleis tilgjengelege ressursar blir nytta og val av arbeidsmåtar, arbeidsoppgåver, organisering mm. Komité for oppvekst og utdanning har elles gjort vedtak om at lesing som grunnleggjande dugleik skal vidareførast som fokusområde i skulane, og at dette skal avspeglast i planane til kommunen og skulane Nasjonale prøvar lesing ungd. steg Nasjonale prøver i lesing skal kartleggje i kva grad ferdigheitene til elevane er i samsvar med måla for den grunnleggjande ferdigheita lesing, slik ho er integrert i kompetansemål i læreplanar for fag i LK06. Dei nasjonale prøvene i lesing omfattar tre aspekt ved lesing. Elevane viser at dei kan: 1. finna informasjon 2. forstå og tolka 3. reflektera over og vurdera form og innhald i teksten Resultata til elevane på nasjonale prøver på ungdomssteget er presenterte ved ein skala med fem mestringsnivå, der mestringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser ei oversikt over prosentvis fordeling av elevar på mestringsnivåa. Lokale mål Mestringsnivå 1: 7 % Mestringsnivå 2: 22 % Mestringsnivå 3: 47 % Mestringsnivå 4: 18 % Mestringsnivå 5: 6 % Side 12 av 26 - Tilstandsrapport for grunnskolen mars 2014

14 Stord kommune skoleeier Fordelt på periode Offentleg Trinn 8 Begge kjønn Grunnskol Vurdering Prøvane her er gjennomførte heilt i starten av ungdomstrinnet og er såleis å rekna som måling av læringsutbytet på mellomtrinnet. I forhold til lokale målsettingar, er her god måloppnåing. På nasjonalt nivå er det venta at det skal vera om lag 10 % på mestringsnivå 1, om lag 20 % på mestringsnivå 2, om lag 40 % på mestringsnivå 3, om lag 20 % på mestringsnivå 4 og om lag 10 % på mestringsnivå 5. Mestringsnivå 1 er lågast og mestringsnivå 5 er høgst. Indikatoren for gjennomsnitt for resultatet syner 3,0 medan dei tre tidlegare skuleåra hadde eit resultat på 2,9. Så sjølv om resultatet framleis er under resultata for fylket og landet (3,1), er her framgang Nasjonale prøvar rekning 5. steget Nasjonale prøvar i rekning skal kartleggja i kva grad ferdigheitene til elevane er i samsvar med mål for den grunnleggjande ferdigheita rekning, slik ho er integrert i kompetansemål i læreplanar for fag i LK06. Dette inneber at nasjonale prøvar i rekning ikkje er ei prøve i matematikk som fag. Dei nasjonale prøvane i rekning dekkjer tre innhaldsområde: Tal, måling og statistikk Prøvane i rekning tek utgangspunkt i korleis elevane bruker rekning i ulike faglege og daglegdagse samanhengar. Dette inneber at elevane forstår korleis dei: kan løysa ei gitt utfordring kan løysa problemet ved hjelp av rekneoperasjonar kan vurdera om svara er rimelege kan ha effektive strategiar for enkel talrekning Side 13 av 26 - Tilstandsrapport for grunnskolen mars 2014

15 Resultata til elevane på nasjonale prøvar på 5. steget er presenterte ved ein skala med tre mestringsnivå, der mestringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser ei oversikt over prosentvis fordeling av elevar på mestringsnivåa. Stord kommune skoleeier Fordelt på periode Offentleg Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Vurdering Sidan det ikkje er sett lokale mål for rekning i forhold til dei ulike mestringsnivåa, er det naturleg å sjå resultata opp mot nasjonale målsettingar der resultata er forventa å fordela seg på dei ulike nivåa med 25%, 50% og 25 %. I rekning på 5.trinn er det ei negativ utvikling der stadig fleire elevar er på det svakaste nivået og færre er på det høgaste nivået. Her er også relativt stort avvik i forhold til nasjonale målsettingar Nasjonale prøvar rekning ungd. steg Nasjonale prøvar i rekning kartlegg i kva grad ferdigheitene til elevane er i samsvar med mål for den grunnleggjande ferdigheita rekning, slik ho er integrert i kompetansemål i læreplanar for fag i LK06. Dette inneber at nasjonale prøvar i rekning ikkje er ei prøve i matematikk som fag. Dei nasjonale prøvane i rekning dekkjer tre innhaldsområde: Tal, måling og statistikk Prøvane i rekning tek utgangspunkt i korleis elevane brukar rekning i faglege og daglegdagse samanhengar. Dette inneber at dei: forstår og kan reflektera over korleis dei best kan løysa ei gitt utfordring, kan løysa problemet ved hjelp av rekneoperasjonar kan vurdera om svara dei får er rimelege kan visa effektive strategiar for enkel talrekning Resultata til elevane på nasjonale prøver på ungdomssteget er presenterte ved ein skala med fem meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser ei oversikt over prosentvis fordeling av elevar på meistringsnivåa. Side 14 av 26 - Tilstandsrapport for grunnskolen mars 2014

16 Stord kommune skoleeier Fordelt på periode Offentleg Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Vurdering På nasjonalt nivå er det venta at det skal vera om lag 10 % på mestringsnivå 1, om lag 20 % på mestringsnivå 2, om lag 40 % på mestringsnivå 3, om lag 20 % på mestringsnivå 4 og om lag 10 % på mestringsnivå 5. Mestringsnivå 1 er lågast og mestringsnivå 5 er høgst. Her er ein reduksjon i elevar på dei høgaste mestringsnivå, og ein større del elevar på dei tre lågaste nivåa. Vurdering som gjeld både barnetrinn og ungdomstrinn: Satsingsområde for grunnskulen vil om kort tid bli lagt fram for politisk handsaming. I den samanheng må det takast stilling til om det skal setjast spesiell fokus på rekning og realfag Nasjonale prøvar engelsk 5. steget Engelsk er ikkje ein del av dei grunnleggjande ferdigheitene som er integrerte i kompetansemål i læreplanane i alle fag i LK06. Prøvane tek utgangspunkt i kompetansemål i eitt fag engelsk. Oppgåvene (på 5. steget) er knytte til desse ferdigheitene: finna informasjon forstå hovudinnhaldet i enkle tekstar Side 15 av 26 - Tilstandsrapport for grunnskolen mars 2014

17 forstå vanlege ord og uttrykk knytte til daglegliv og fritid forstå kva ord og uttrykk tyder ut frå samanhengen dei er brukte i bruka vanlege grammatiske strukturar, småord og enkle setningsmønster Resultata til elevane på nasjonale prøver på 5. steget er presenterte ved ein skala med tre meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser ei oversikt over prosentvis fordeling av elevar på meistringsnivåa. Stord kommune skoleeier Fordelt på periode Offentleg Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Vurdering Det er venta at elevane skal fordela seg med 25 % på mestringsnivå 1, om lag 50 % på mestringsnivå 2 og om lag 25 % på mestringsnivå 3. Mestringsnivå 1 er lågast og på mestringsnivå 3 er dei elevane som har dei beste resultata. Dei siste nasjonale prøvane syner at det er færre elevar på lågaste mestringsnivå, og det er positivt. Likevel er det for mange som er på dette nivået og ein for liten del av elevane er på det høgaste nivået Nasjonale prøvar engelsk ungd. steg Engelsk er ikkje ein del av dei grunnleggjande ferdigheitene som er integrerte i kompetansemål i læreplanane i alle fag i LK06. Prøvane tek utgangspunkt i kompetansemål i eitt fag engelsk. Oppgåvene for ungdomssteget er knytte til desse ferdigheitene: finna informasjon forstå og reflektera over innhaldet i tekstar av ulik lengd og forskjellige sjangrar rå over eit ordforråd som dekkjer daglegdagse situasjonar forstå kva ord og uttrykk tyder ut frå samanhengen dei er brukte i forstå bruken av grunnleggjande reglar og mønster for grammatikk og setningstypar Side 16 av 26 - Tilstandsrapport for grunnskolen mars 2014

18 Resultata til elevane på nasjonale prøvar på ungdomssteget er presenterte ved ein skala med fem meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser ei oversikt over prosentvis fordeling av elevar på meistringsnivåa. Stord kommune skoleeier Fordelt på periode Offentleg Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Vurdering Her er det ein positiv framgong å registrera på mestringsnivå Nasjonale prøvar på 9.trinn Nasjonale prøvar viser følgjande resultat for 9.trinn: Indikator og nøkkeltall» Engelsk Stord kommune Hordaland fylke Nasjonalt» Lesing 3,2 3,4 3,4» Regning 3,3 3,4 3,4 Stord kommune, Grunnskole, Nasjonale prøver ungdomstrinn, Side 17 av 26 - Tilstandsrapport for grunnskolen mars 2014

19 Tjødnalio skule og lesing Lesing står sterkt på Tjødnalio skule. Me har teke del i Stord kommune si satsing på lesing. Skulen er og deltakarar i eit nasjonalt prosjekt innan skriving, «Normprosjektet». I leseprosjektet har elevane lært om førlesing og rettleia lesing. Dei har og lært mange lesestrategiar. I tillegg har me arbeidd med VFL, vurdering for læring, i fleire år. I skriveprosjektet har dei m.a. lært å skriva til ein eller fleire mottakarar. Alt dette praktiserte elevane på 6. trinnet då dei las sjølvlaga eventyr for elevane på 1. trinnet. Dei hadde tilpassa ord og setningar til dei unge elevane. Dei spurde etter overskrifter og bilete. Dei lurte på kva dei minste trudde kom til å skje vidare i boka. m.m. Då dei var ferdige å lesa, måtte elevane på 1. trinnet sei kva dei hugsa. Til slutt fekk «forfattarane» tilbakemelding frå 1. trinnet. «Du las høgt og tydeleg. Det var kjekt å høyra på deg. Du hadde fine teikningar til teksten. Du hadde tydeleg stemme» mm. Ikkje nok med det. Dei som var blitt lese for fekk og tilbakemeldingar frå «forfattarane»: «Du var flink å høyra etter. Du hugsa veldig godt. Attforteljinga di var mest som sjølve eventyret» mm. Side 18 av 26 - Tilstandsrapport for grunnskolen mars 2014

20 Rommetveit skule-aktiv læring Å lære å lese og rekne er alltid eit spennande prosjekt i første klasse. På 1.trinn er mykje av opplæringa organisert i stasjonar med varierte aktivitetar. I år har vi også kjøpt inn mange småbøker, så det er spennande forteljingar å lesa på ulike nivå. Teknologi i skulen er ikkje noko nytt for lærarane på Rommetveit men litt nytt er det å ha teknologisk tavle! I år er Smartboard introdusert på nokre klassar. Dette er eit nyttig verktøy, og til stor glede for både lærarar og elevar. Her ser vi 4.trinn i arbeid med Jernalderen då er det flott å sjå spor frå Jernalderen på tavla! Kreativitet er også ein viktig del av skulekvardagen. Her ser vi 5.trinn som er i gong med ein musikal som skal framførast på samlingsstunda i april. Musikklæraren, Helge Hammersland, har laga musikken mens elevane lagar dansen! På 3.trinn har dei laga laga si eiga bok, og elevar på 6.trinn jobbar med ulike teknikkar innan måling Side 19 av 26 - Tilstandsrapport for grunnskolen mars 2014

21 Langeland skule Kompetanse og utvikling Skulen er midt inne i ein pedagogisk utviklingsprosess. Hovudsatsningsområde i er forbetra læringsresultat. Lærarane brukar resultata frå kartleggingsprøver og nasjonale prøver aktivt både på individnivå og på skulenivå. Dette gjeld særleg der prøveresultata har avdekka klare forbetringspotensiale. Klatrepyramiden: Utvikling av uteområde og aktivitetar er viktig for skulemiljøet årssteg. Lærarar med særleg kompetanse innafor lesing, spesialundervisning og åtferd/læringsmiljø blir nytta intensivt og målretta på tvers av klasser og Skulen var med i Utdanningsdirektoratet si VFL(vurdering for læring)-satsing i Resultat av dette ser ein mellom anna i elevundersøkinga 2013 der elevane scorar særleg høgt på spørsmåla som går på elevane si deltaking i vurderingsarbeidet og at elevane blir utfordra til å reflektera rundt eiga måloppnåing. Mangfald og inkludering Skulen har innføringsklasse for språklege minoritetar og har eit breitt samarbeid med Heiane mottak. Suksessoppskrifta for integreringsarbeidet ligg i at kvar elev både høyrer heime i ein ordinær klasse og i ei gruppe med tilpassa oppfølging. Fire nye rom i nybygget frå 2013 Side 20 av 26 - Tilstandsrapport for grunnskolen mars 2014

22 Karakterar - matematikk, norsk og engelsk Standpunktkarakterar og karakterar frå eksamen i grunnskolen og i vidaregåande opplæring utgjer sluttvurderinga. Denne vurderinga gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderinga skal ta utgangspunkt i måla i læreplanverket. Graderinga beskriv at karakteren: 1 uttrykkjer at eleven har svært låg kompetanse i faget 2 uttrykkjer at eleven har låg kompetanse i faget 3 uttrykkjer at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykkjer at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykkjer at eleven har mykje god kompetanse i faget 6 uttrykkjer at eleven har framifrå kompetanse i faget Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterane er viste som gjennomsnitt. Lokale mål I handlingsplan for skulane i Stord for 2013 går det fram at opplæringa skal vera målretta med sikte på å auka læringsresultatet. Stord kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg Alle Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Side 21 av 26 - Tilstandsrapport for grunnskolen mars 2014

23 Vurdering Resultata i engelsk og matematikk etter fullført grunnskule var i 2013 var gode. Spesielt må det her påpeikast at resultatet til skriftleg eksamen i engelsk ar godt over gjennomsnittet for landet. Resultatet i matematikk var på nasjonalt nivå og over gjennomsnittet for fylket og kommunegruppa. Når det gjeld norskfaget er ein under nasjonalt nivå, men har elles same resultat som fylket og kommunegruppa Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er eit mål for det samla læringsutbyttet for elevar som får sluttvurdering med karakterar. Karakterane blir brukte som kriterium for opptak til vidaregåande skole. Grunnskolepoeng er rekna ut som summen av dei avsluttande karakterane til elevane, delt på talet på karakterar og gonga med 10. Dersom det manglar karakterar i meir enn halvparten av faga, skal det ikkje reknast ut poeng for eleven Grunnskolepoeng er presentert som karaktergjennomsnitt med ein desimal. Lokale mål: Grunnskulepoeng for Stord er betre enn 39,6 (Handlingsplanen for 2013) Stord kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Alle Begge kjønn Grunnskole Side 22 av 26 - Tilstandsrapport for grunnskolen mars 2014

24 Vurdering Her ser ein ei positiv utvikling over fleire år, og resultatet for 2013 er som på nasjonalt nivå. Her er full måloppnåing i forhold til lokale målsettingar Gjennomføring Om Gjennomføring Alle elevar og lærlingar som er i stand til det, skal gjennomføre vidaregåande opplæring. Kompetansebeviset skal sikre dei vidare studium eller deltaking i arbeidslivet. Utdanningsdirektoratet tilrår at skoleeigarane tek med denne indikatoren: Overgang frå GS til VGO Overgang frå grunnskole til VGO Prosentdelen av elevkullet som er registrert i vidaregåande opplæring hausten etter uteksaminering frå grunnskolen. Stord kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg Alle Begge kjønn Periode 2012 Grunnskole Indikator og nøkkeltall Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole Stord kommune skoleeier Kommunegruppe 08 Hordaland fylke Nasjonalt 97,4 97,9 98,5 97,8 Stord kommune skoleeier, Grunnskole, Vurdering Her er det registrert ein auke på 0,2 % i fohold til resultatet for året før. Ungdomsskulane arbeider elles i samsvar med planane til Kunnskapsløftet om samarbeidet med den vidaregåande opplæringa. Side 23 av 26 - Tilstandsrapport for grunnskolen mars 2014

25 Stord ungdomsskule og elevaktivitet Lunchkonsert På Stord ungdomsskule har me gode resultat i elevundersøkinga som viser at elevane trives godt på skulen og saman med lærarane sin. Det er for oss på skulen viktig å ha gode relasjonar til elevane for å oppnå god læring. Det er og viktig for trivselen på skulen at elevane har gode relasjonar seg imellom. Me gjennomfører fleire tiltak gjennom året som byggjer relasjonar og som kan vera med å skapa meir variasjon i kvardagen. Musikklærarane er flinke til å arrangera lunsjkonsertar saman med elevane, eit populært innslag midttimane når det skjer. Utstilling av insekt laga av 9.trinn Formingsfaget og valgfaget design og redesign er flinke til å stilla ut arbeida sine slik at me alle kan få sjå dei fine produkta som vert laga. På 8.trinnet har dei eit eventyrprosjekt som dei arbeider med. Her er det både tekstskaping og drama involvert. Når prosjektet er ferdig vert foreldra invitert på framføringa eit vellukka og kjekt tiltak. 9.trinn lagar revy på slutten av skuleåret. Ein revy dei snikrar saman sjølve saman med lærarane sine og framfører for foreldra i Kulturhuset når den er ferdig. Her er det song, dans og drama, og ungdommane er ikkje redde for å by på seg sjølve. Det er og viktig å nemna MOT som ein viktig faktor for å skapa gode relasjonar og tillit hos kvarandre på skulen. MOT informatørane gjer ein formidabel innsats på dette. Dei er med på å læra ungdommane sjølvinnsikt, korleis dei kan vera gode rollemodellar, få tru på seg sjølv og rett og slett å ha MOT til å stå i livet og kvardagen på godt å vondt. Eit viktig bidrag til å få god trivsel og gode relasjonar på skulen vår. Side 24 av 26 - Tilstandsrapport for grunnskolen mars 2014