Årdal kommune Statsråd Evensensveg 4 6885 Årdalstangen TILSYNSRAPPORT Skulebasert vurdering Årdal kommune - Tangen skule Sak 2015/4449
Innhald Samandrag... 3 1. Innleiing... 5 2. Om tilsynet med Årdal kommune Tangen skule... 5 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlege skular... 5 2.2 Tema for tilsyn... 5 2.3 Om gjennomføringa av tilsynet... 6 3. Skulebasert vurdering... 6 3.1 Rettsleg krav... 6 3.2 Fylkesmannen sine undersøkingar... 7 3.3 Fylkesmannen sine vurderingar... 8 3.4 Fylkesmannen sin konklusjon...11 4. Frist for å rette regelverksbrot...11 5. Kommunen sin rett til å rette...12 Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget...13 2
Samandrag Tilsynsrapporten gir ikkje ei heilskapleg vurdering av skuleeigaren og skulen. Rapporten handlar berre om resultat som er knytte til temaet som er valt og på det tidspunktet tilsynet er gjennomført. Når det gjeld metode for tilsyn etter opplæringslova, har Utdanningsdirektoratet utarbeidd eiga handbok 1 som Fylkesmannen skal nytte. Handboka ligg på Utdanningsdirektoratet sine internettsider. Tema og formål Temaet for tilsynet er forskrifta til opplæringslova 2.1 skulebasert vurdering. Skulebasert vurdering er skulen si jamlege vurdering av eiga verksemd og måloppnåing. Vurdering av eiga verksemd inneber at skulen skal vurdere organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa. Gjennomføring Fylkesmannen gjennomførte to dagsamlingar 4. og 5. mars 2015 om det felles nasjonale tilsynet 2014-2017 for kommunane i Sogn og der skulen var representert den 4. mars. Informasjon om Utdanningsdirektoratet sitt rettleiingsmateriell, lovkrava og metoden for tilsynet var tema på samlinga. Det vart òg lagt vekt på at kommunane og skulane, uavhengig av om dei fekk tilsyn, burde nytte tida framover til å vurdere eigne system og praksis opp mot tilsynstemaet. Tilsynet med Tangen skule i Årdal kommune vart opna gjennom varselbrev 05.01.2016. Den 23.02.2016 gjennomførte vi intervju med rektor og kontaktlærarar på 1.- 4. trinn, 5.- 7. trinn og 8. 10. trinn. Kommunen mottok ein førebels tilsynsrapport 17.03.2016 og vi gjennomførte sluttmøte med kommunen og skulen 31.03.2016. Kommunen fekk frist til 14.04.2016 til å eventuelt kommentere førebels tilsynsrapport. Vi har ikkje motteke skriftlege kommentarar innan fristen. Fylkesmannens vurderingar og konklusjonar er baserte på intervju og skriftleg dokumentasjon, sjå vedlegg. Avdekte regelbrot Når det gjeld kontrollspørsmåla om skulebasert vurdering, imøtekjem Tangen skule ikkje dei aktuelle lovkrava under kontrollspørsmål 1-7. Det er såleis avdekt regelbrot. 1 Metodehåndbok for tilsyn en håndbok i metode for tilsyn etter barnehageloven og opplæringsloven. 3
Status på rapporten og vegen vidare Kommunen kunne uttale seg om førehandsvarslet i den førebelse rapporten innan 14.04.2016. Vi har ikkje motteke kommentarar frå skulen og kommunen innan fristen. Fylkesmannen har i kapittel 3 konstantert regelverksbrot. I denne rapporten får Årdal kommune frist til å rette regelverksbrota, jf. kommunelova 60d. Frist for retting er 01.09.2016. Kommunen må innan denne datoen sende Fylkesmannen ei erklæring om at det ulovlege forholdet er retta. Dersom regelverksbrot ikkje er retta innan den fastsette fristen, vil Fylkesmannen vedta pålegg om retting. Eit eventuelt pålegg om retting vil ha status som enkeltvedtak og kan klagast på, jf. forvaltningslova kapittel VI. 4
1. Innleiing Fylkesmannen opna 05.01.2016 tilsyn med skulebasert vurdering ved Tangen skule i Årdal kommune. Felles nasjonalt tilsyn 2014-17 handlar om skulen sitt arbeid med elevane sitt utbyte av opplæringa og består av tre område for tilsyn: Skulen sitt arbeid med elevane sitt utbyte av opplæringa, forvaltningskompetanse og skulebasert vurdering (som denne rapporten handlar om). Utdanningsdirektoratet har utarbeidd rettleiingsmateriell 2 knytt til tilsynet, og Fylkesmannen har gjennomført informasjons- og rettleiingssamlingar. Det er kommunen som har det overordna ansvaret for at krava i opplæringslova blir etterlevde, jf. opplæringslova 13-10 første ledd. Kommunen er derfor adressat for denne førebelse tilsynsrapporten. Tilsynet har avdekt regelbrot. Frist for retting er 01.09.2016. Kommunen må innan denne datoen sende Fylkesmannen ei erklæring om at det ulovlege forholdet er retta, og ei utgreiing om korleis regelverksbrotet er retta. 2. Om tilsynet med Årdal kommune Tangen skule 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlege skular Fylkesmannen fører tilsyn med kommunen som offentlege skular, jf. opplæringslova 14-1 første ledd. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er tilsyn med det lovpålagde, jf. kommunelova 60 b. Fylkesmannen sitt tilsyn med offentlege skular er utøving av myndigheit og skjer i samsvar med reglane for dette i forvaltningsretten. I dei tilfella der Fylkesmannen konkluderer med at eit rettsleg krav ikkje er oppfylt, blir dette sett på som regelbrot, uavhengig av om det er opplæringslova eller forskrifter fastsett i medhald av denne lova som er brotne. 2.2 Tema for tilsyn Temaet for tilsynet er skulebasert vurdering. Skulebasert vurdering er skulen si jamlege vurdering av eiga verksemd og måloppnåing. Vurdering av eiga verksemd inneber at skulen skal vurdere organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa. Elevvurdering, skulebasert vurdering og nasjonal vurdering skal ein sjå i samanheng. Dei ulike formene for vurdering skal samla sett utfylle kvarandre og medverke til at den enkelte eleven blir motivert til å ta i bruk sine evner og anlegg, og at dei nasjonale måla for opplæringa styrer arbeidet i skulen (Stortingsmelding 47 1995-1996). Det overordna formålet med tilsynet er at skulebasert vurdering på denne måten medverkar til at elevane får eit godt utbyte av opplæringa. 2 http://www.udir.no/regelverk/tilsyn/_tilsyn/rettleiingsmateriell-for-felles-nasjonalttilsyn-2014-2017/ 5
Tilsynet skal medverke til at kommunen som skuleeigar syter for at skulen ved skulebasert vurdering har gode kjelder og relevant informasjon om elevane si måloppnåing avdekkjer årsaka til manglande måloppnåing og gjennomfører endringar sikrar ein brei medverknad i gjennomføringa gjennomfører vurderinga jamleg Manglande eller mangelfull gjennomføring av skulebasert vurdering kan føre til at skulen ikkje har god kunnskap om måloppnåing, og kva som eventuelt er årsaka til at måla ikkje blir nådde. Dette kan igjen føre til at skulen ikkje gjer noko med lite tilfredsstillande organisering, tilrettelegging eller gjennomføring av opplæringa. Elevane får dermed ikkje det utbyttet av opplæringa som dei elles kunne fått. 2.3 Om gjennomføringa av tilsynet Tilsyn med Årdal kommune vart opna gjennom brev 05.01.16. Fylkesmannen har kravd at kommunen legg fram dokumentasjon med heimel i kommunelova 60 c. Krav om dokumentasjon: - eigenvurderingsskjema frå leiinga ved skulen - eigenvurderingsskjema frå kontaktlærarane i 1.- 4., 5.- 7. og 8.-10. årstrinn - skuleinterne dokument som støttar opp under konklusjonane i eigenvurderingsskjemaet - anna dokumentasjon, t.d. siste års rapportar eller resultat av skulebasert vurdering Fylkesmannen sine vurderingar og konklusjonar er baserte på intervju med rektor og pedagogisk personale samt skriftleg dokumentasjon, sjå vedlegg. 3. Skulebasert vurdering 3.1 Rettsleg krav Nedanfor har vi opplyst om og utdjupa dei rettslege krava for tilsynet med skulebasert vurdering. Alle dei rettslege krava byggjer på forskrift til opplæringslova 2-1. Skulen skal vurdere kva for eit kunnskapsgrunnlag som krevst for å vite om måla i læreplanverket er nådd av alle elevgrupper. Skulen skal jamleg vurdere om organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringa medverkar til at elevane når måla i Læreplanverket for Kunnskapsløftet, jf. forskrift til opplæringslova 2-1. For at skulen skal kunne vurdere om elevane når måla, må dei etablere eit kunnskapsgrunnlag. Skulen må vurdere kva for grunnlag som gjev eit godt bilete av om alle elevgruppene når måla. I tillegg til eigne kjelder og undersøkingar er Elevundersøkinga, nasjonale prøver og eksamensresultat aktuelle kjelder. Når skulen 6
har fått eit kunnskapsgrunnlag, må dei bruke dette til å vurdere i kva grad elevane når måla for opplæringa. Skulen kan til dømes samanlikne måloppnåing med tidlegare målingar for skulen, andre skular og gjennomsnittleg nivå kommunalt og nasjonalt. Dette kan gje skulen eit grunnlag til å reflektere over i kor stor grad elevane har nådd måla, og om det er behov for endringar. Skulen skal vurdere organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa basert på konklusjonen om elevane si måloppnåing frå relevante kjelder. Den skulebaserte vurderinga skal gje skulen informasjon om deira arbeid og organisering medverkar til at elevane når måla i læreplanverket. Dersom skulen konkluderer med at måloppnåinga ikkje er god nok, må skulen vurdere organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa. Vurderinga skal identifisere kva for endringar som best kan auke måloppnåinga for elevane. Det er derfor viktig at kunnskapsgrunnlaget er relevant. Skulen skal setje i verk endring dersom den skulebaserte vurderinga viser behov for det. Formålet med den skulebaserte vurderinga er å auke måloppnåinga på skulen. Når skulen gjennom vurderinga avdekkjer manglar og forbetringsområde, må han syte for å setje i verk endringar på dei områda som effektivt kan auke måloppnåinga. Skulen skal ha ein brei og representativ medverknad i arbeidet med skulebasert vurdering. Skulen må involvere dei partane det gjeld både i analysen og i arbeidet med konklusjonen. Det er særleg viktig å involvere lærarane. Lærarar gjennomfører opplæringa og er dei som har best kunnskap om den opplæringa skulen gjev. For å kunne vurdere årsaka til ei eventuelt utilstrekkeleg måloppnåing, er synspunkta frå lærarane nødvendige. Skulen kan òg involvere elevane i arbeidet med skulebasert vurdering. Skulen vurderer elles kven som skal delta ut frå dei tema som blir tekne opp. Skulen skal gjennomføre den skulebaserte vurderinga jamleg. Den skulebaserte vurderinga må planleggjast og utførast systematisk i samsvar med føresetnadene, jf. dei føregåande krava til å gjennomføre vurderinga. Skulen må gjennomføre skulebasert vurdering jamleg, jf. forskrift til opplæringslova 2-1. I utgangspunktet skal vurderinga gjennomførast årleg, men ein må bruke skjønn der tidsbruken blir vurdert opp mot det forsvarlege. 3.2 Fylkesmannen sine undersøkingar Det er ikkje sendt inn spesifikke dokument på førehand. Fylkesmannens vurderingar og konklusjonar er såleis baserte på eigenvurderingar og opplysningar gitt i intervju av rektor og lærarar. 7
3.3 Fylkesmannen sine vurderingar 1. Har skulen vurdert kva kunnskapsgrunnlag som krevst for å vite om måla i læreplanverket/annan godkjent læreplan er nådde av alle elevgrupper? I eigenvurderingane går det fram at både rektor og dei tilsette meiner at skulen har vurdert kva kunnskapsgrunnlag som skulen nyttar i den skulebaserte vurderinga. Det vert forklart at dette skjer gjennom innhenting og vurdering av elevane sitt læringsutbyte. Dokumentasjonen som vert vist til er skulen sine årsplanar, fagplanar, vekeplanar, framføringar og ulike vurderingsskjema. Skulen nyttar prøvar, kartleggingar og eigenvurderingar frå elevane. Rektor uttalar i intervju at skulen ikkje har drøfta kva som ligg i omgrepet skulebasert vurdering, men at det inneheld element av elevvurdering. Kunnskapsgrunnlaget er basert på at kompetansemåla i læreplanen er styrande. Rektor uttalar i intervju at skulen ikkje har kontrollsystem på gjennomføringa, men stolar på at lærarane føl opp planane som er vedtekne. «Skulen burde ha laga seg eit årshjul som syner når vi gjer kva, men er usikker på kva som skal dokumenterast som kunnskapsgrunnlag».( ) «Skulen driv med mange ting, men har ikkje sett dette inn eit bestemt system». Lærarane gir uttrykk for at kunnskapsgrunnlaget til skulen er Kunnskapsløftet og læringsmåla og korleis dei testar elevane, mapper, prøver og dei praktiske aktivitetane skulen har. Lærarane gir i intervju uttrykk for usikkerheit knytt til spørsmåla i eigenvurderings-skjemaet. Dei snakkar ikkje om skulebasert vurdering til dagen forklarar dei, og nyttar meir omgrep som individuell vurdering og undervegsvurdering. 2. Nyttar skulen kunnskapsgrunnlaget til å vurdere oppnåing av måla i læreplanverket/annan godkjent læreplan? I eigenvurderingsskjema går det fram at lærarane tilpassar vurderingane i faga og resultata vert formidla gjennom t. d. undervegsvurdering og konferansetimar med elevar og foreldre. Det vert laga ein årsrapport til kvar einskild elev om våren. I intervju kjem det fram at skulen har vurderingsprosessar der lærarane ved starten av skuleåret ser om det er samsvar mellom læreverk og kompetansemål som vert sett opp i årsplanar/vekeplanar. Kompetansemål vert brotne ned til læringsmål som elevane kan forstå. I intervju kjem det fram døme på undervegsvurdering av elevar, men òg døme på at ein på bakgrunn av resultat i fag (kartleggingsprøver, nasjonale prøver og eksamensresultat) har endra ressursbruken/organiseringsformer og endrar bruken av styrkingstimar etter behov. 8
I intervju kjem det fram at det på skulenivå er minimale prosessar i etterkant av dei nasjonale prøvene. Resultata vert nytta mest opp mot einskildelevar. I spesielle høve der det har vore større avvik mellom standpunktkarakterar og eksamenskarakterar, har dette vore drøfta på skulen. Nokre lærarar etterlyser i intervjuet tilbakemeldingar frå skuleeigar som er knytte til kommunale mål for opplæringa. 3. Er kunnskapsgrunnlaget skulen bruker relevant for å vurdere elevane si måloppnåing? I eigenvurderingsskjemaet gir rektor og lærarar uttrykk for at kunnskapsgrunnlaget er relevant for å vurdere elevane si måloppnåing. Lærarar gir uttrykk for at skulen kunne få betre rutinar for å setje av tid til å evaluere årsplanar og vurderingsskjema. Rektor seier i intervjuet at han nyttar Skoleporten i pålogga versjon for å ta ut resultat frå aktuelle område. Han brukar meir tid der resultata er mest avvikande spesielt knytta opp til arbeidet med årsrapporten til kommunen. Skulen nyttar i liten grad Skoleporten inn mot personalet i deira vurderingsarbeid. 4. Vurderer skulen organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa basert på konklusjonane om måloppnåing? I eigenvurderinga forklarar rektor og lærarane at skulen har god erfaring med å sjå på organiseringa opp mot klasse/gruppe/individnivå. Skulen gjer omorganiseringar for å sikre elevane eit best mogleg læringsutbytte. Døme som vert trekt fram er tilpassa opplæring, fleire delingstimar inn i undervisninga eller at klassesteg vert delte i grupper etter utfordringar i elevgruppa. Organiseringa er fleksibel og dei endrar dette i tråd med måloppnåinga til elevane. Rektor begrunna den auka merksemda på dette ut frå resultatet av eit tidlegare tilsyn etter 5.1 i opplæringslova. Lærarane gir uttrykk for at det er økonomi og tilgangen på ressursar som ofte er grunnlaget for behov for omorganiseringar. 5. Dersom den skulebaserte/verksomheitsbaserte vurderinga viser behov for endringar, blir endringane sette i verk? Det vert i eigenvurderingane forklart at skulen gjer endringar ved behov. Ofte er det økonomi som er styrande for kor mykje ein får til av dette. 9
Lærarane på ungdomssteget svarar både ja og nei på spørsmålet. Det er ikkje alltid rom for endringa pga. økonomi. I intervju kjem det fram at skulen får løyst mykje i teama. Endringar vert som oftast berre skriftleggjort i spes.ped. tiltak, men ikkje elles. 6. Er det brei og representativ medverknad i arbeidet med skulebasert vurdering? I eigenvurderingsskjema går det fram at det skjer kontinuerleg vurdering i fora som involverer lærarane, m.a. i teama. I intervju vert det òg vist til at det er system for møte i personalet kvar veke og gjennom referat vert saker følgt opp av administrasjonen. Elevar og foreldre vert involverte i faste møte i samarbeidsorgan der dei er med. Lærarane gir uttrykk for at skulebasert vurdering ikkje er eit naturleg tema i elevrådet. I intervju med lærarane kjem det fram at det truleg er foreldre til elevar med spes.ped.tiltak som er mest involverte. Lærarane er usikre på når det gjeld andre foreldre si involvering i den skulebaserte vurderinga. Nokre av lærarane gir i intervjuet uttrykk for at dei flyt litt på rutinane som er innarbeidde, og burde bli flinkare til å strukturere arbeidet skriftleg. Dei manglar nokon som kan pushe på dette området. Dei meiner det er behov for meir samordning og evaluering på slutten av året. 7. Gjennomfører skulen skulebasert/verksembasert vurdering jamleg? I eigenvurderinga kjem det fram litt ulike svar på dette. Det vert vist til deltakinga i «Vurdering for læring» pulje 1. Lærarane har inntrykk at dette skjer, men vert ikkje involvert så mykje i dette arbeidet. Lærarane på ungdomstrinnet svarar både ja og nei og at ein kan bli betre på erfaringsutveksling. I intervjuet med rektor kjem det fram at skulen gjer det på ulike måtar i mange samanhengar, men ikkje etter ein fast oppsett og systematisk saksorden. Kunnskapsgrunnlaget har ein, og gjennomfører vurderingar, men ikkje systematisk sett opp. Lærarane på 1.- 4. trinn meiner det kunne vore bra med ein planleggingsdag på slutten av skuleåret for å kunne ha tid til evaluering av skuleåret. Dei kjenner ikkje til den årlege rapporten til kommunen «Melding om grunnskulen», men har høyrt at ungdomstrinnet har arbeidd med vurdering opp mot elevresultat. «Vi manglar eit årshjul som viser kva vi gjer.» 10
Lærarane på 5.-7. trinn seier at skuleleiinga gjer endringar dersom det er endringar i elevgruppene, t.d. ved mottak av asylbarn. Dei same lærarane meiner dei har tid til å analysere eller diskutere skulebaset vurdering, men treng nokre knaggar eller systematisering av dette arbeidet. Det må komme frå leiinga. Lærarane på ungdomstrinnet meiner dei bør bli meir skriftlege og få meir struktur på ting. Kanskje få knytt ein del lause trådar. Dei ynskjer t.d. meir erfaringsutveksling på slutten av skuleåret. 3.4 Fylkesmannen sin konklusjon Elevvurdering, nasjonal vurdering og skulebasert vurdering må sjåast i samanheng. Dei ulike formene for vurdering skal samla sett utfylle kvarandre og medverke til at den einskilde eleven blir motivert til å ta i bruk sine evner og anlegg og at dei nasjonale måla for opplæringa, slik dei er fastsette i læreplanverket, styrer arbeidet i skolen. Skulen må ha kjelder som gjev eit samla/heilskapleg og breitt bilete av elevane si oppnåing av mål før skulen vel tema for vurderinga. Aktuelle kjelder kan vere nasjonale kvalitetsvurderingar i Skoleporten og oppsummerte funn frå eigne kjelder. Skulen må opparbeide kompetanse til å sjå ulike kjelder og resultat i samanheng og vurdere desse opp mot måla. Til saman skal dette kunnskapsgrunnlaget danne basis for å velje tema for vurderinga. Skulens val av kjeldegrunnlaget skal gi eit breitt vurderingsgrunnlag til å kunne indentifisere aktuelle vurderingsområde. Skulen må ha god nok kompetanse til analysere data, dvs. kunne sjå resultata i samanheng og oppimot måla. Eit breitt kunnskapsgrunnlag vil også kunne sikre at at skulen kan ta tak i aktuelle utfordringar knytt til elevanes måloppnåing. Vi finn elles at det er forholdsvis liten kjennskap på skulen om forskrift til opplæringslova 2-1 sine krav om skulebasert vurdering. Slik aktivitet vert heller ikkje gjennomført jamleg og systematisk ved skulen. Gjennom dette tilsynet har vi konkludert med at Tangen skule ikkje har implementert dei ulike forholda som regelverket krev til skulebasert vurdering. 4. Frist for å rette regelverksbrot Fylkesmannen har i kapittel 3 konstatert regelbrot. I denne rapporten får Årdal kommune frist til å rette regelverksbrot, jf. kommunelova 60 d. Frist for retting og tilbakemelding er 01.09.2016. Kommunen må innan denne datoen sende Fylkesmannen ei erklæring om at det ulovlege forholdet er retta, og ei utgreiing om korleis regelverksbrotet er retta. 11
Dersom regelverksbrot ikkje er retta innan den fastsette fristen, vil Fylkesmannen vedta pålegg om retting. Eit eventuelt pålegg om retting vil ha status som enkeltvedtak og kan klagast på, jf. forvaltningslova kapittel VI. Følgjande pålegg er aktuelle å vedta etter utløpet av rettefristen i denne rapporten: 1. Årdal kommune må syte for at Tangen skule jamleg vurderer i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet, jf. forskrift til opplæringslova 2-1. Årdal kommune må i samband med dette sjå til at: a. Skulen vurderer kva for kunnskapsgrunnlag som krevst for å vite om måla i læreplanverket er nådd av alle elevgrupper. b. Skulen systematisk bruker kunnskapsgrunnlaget til å vurdere oppnåing av måla i læreplanverket. c. Kunnskapsgrunnlaget som skulen nyttar, er relevant for å vurdere elevane si måloppnåing. d. Skulen vurderer organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa basert på konklusjonane om måloppnåing. e. Endringane blir sette i verk når den skulebaserte vurderinga viser behov for endringar. f. Det er brei og representativ medverknad i arbeidet med skulebasert vurdering. g. Skulen gjennomfører skulebasert vurdering jamleg. 5. Kommunen sin rett til å rette Som nemnt i kapittel 4 ovanfor, har kommunen fått ein frist for å rette dei ulovlege forholda som er konstaterte i denne rapporten. Frist for tilbakemelding er 01.09.2016. Kommunen har rett til innsyn i saksdokumenta, jf. forvaltningslova 18. Leikanger, 15.04.2016 Lill Mona Solberg Karstein Fardal Helge Pedersen 12
Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget Følgjande dokument inngår i dokumentasjonsgrunnlaget for tilsynet: Rapport skulen i Årdal Eigenvurderingsskjema frå leiinga ved Tangen skule, datert 29.01.16 Eigenvurderingsskjema frå lærargruppa 1.-4. klassetrinn, datert 26.01.2016 Eigenvurderingsskjema frå lærargruppa 5.-7. klassetrinn, datert 26.01.2016 Eigenvurderingsskjema frå lærargruppa 8.-10. klassetrinn, datert 26.01.2016 Dokumentasjon levert inn på staden: Arbeidsplan/vekeplan 5.klasse veke 8 Vurderingsskjema undervegsvurdering 5.klasse Skjema førebuing utviklingssamtale med føresette/elev, 5.klasse Skjema førebuing elevsamtale 5.klasse Skjema undervegsvurdering føresette/elev for signering Loggskjema 5.klasse Vekeplan 4.klasse veke 8 Førebuingsskjema elev-foreldresamtale 1.-4.klasse Vurderingsskjema undervegsvurdering 4.klasse Læreplan matematikk 4.klasse skuleåret 2015-2016 Læreplan norsk 4.klasse skuleåret 2015-2016 Læreplan engelsk 4.klasse skuleåret 2015-2016 Det var intervju med: Rektor: Jan Kåre Stedje Kontaktlærar i 1. 4. klasse: Jannicke Hundhammer og Martgrethe Holsæter Kontaktlærar i 5. 7. klasse: Stine Vindsand Wigum og Ørjan Stedje Ylvisåker Kontaktlærar i 8. 10. klasse: Lilian Stedje og Kari Lysne På sluttmøtet deltok skulefagleg ansvarleg/rektor Jan Kåre Stedje på video. 13