TRUST-prosjektet. Vurdering av tiltak og veien videre... status videreføring utvikling samordning APRIL 2012

TRUST-prosjektet Vurdering av tiltak og veien videre... status videreføring utvikling samordning APRIL 2012

INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING...2 BAKGRUNN OG FUNDAMENT FOR PROSJEKTET...2 TRUST TENKNING...3 ORGANISERING AV PROSJEKTET...4 TRUST PROSJEKTET VS. SAMHANDLINGSREFORMEN...6 STATUS OG VURDERING AV TILTAKENE I TRUST:...8 KOM-UT SENGER...8 FELLES SAMHANDLINGSLEGE:...8 FELLES VURDERINGSMØTER...8 GENERELL KOMPETANSEHEVING...8 ERNÆRINGSNETTVERK...8 FALLNETTVERK...8 INTERMEDIÆR ENHET...9 FAGTEAM...9 FAGTEAM LINDRENDE BEHANDLING...9 MEDISINSK FAGTEAM...9 TIDLIG INNSATS OG FOREBYGGING...9 TA I BRUK BEHANDLINGSLINJER...10 ANDRE TILTAK I TRUST- REGI...10 TRUST- FASTLEGESYKEPLEIERORDNINGEN...10 TRUST- SYKEHJEMSMEDISIN...11 TRUST- DEMENSOMSORG...11 TRUST- KOMMUNALT DØGNTILBUD ØYEBLIKKELIG HJELP...11 TRUST- IKT...11 REGIONAL SAMHANDLING ETTER AVSLUTNING AV TRUST HOVEDPROSJEKT...13 HOVEDGREP...13 FELLES SAMHANDLINGSENHET...13 ORGANISERING, EIERSKAP, STYRING OG DELTAKELSE...17 SAMHANDLING MED SYKEHUSET INNLANDET...20 1

Innledning. Denne rapporten gir en status for TRUST prosjektet, samt en vurdering av nytten av hvert enkelt tiltak. Videre gir rapporten en vurdering av eventuell videreføring og videreutvikling av tiltakene, inklusive behovet for utvikling av nye regionale tiltak innenfor rammene av samhandlingsreformen. Det samhandles allerede om tiltak som opprinnelig ikke var en del av TRUST prosjektet. Disse har kommet som en naturlig konsekvens av arbeidet i hovedprosjektet, og samordningen foregår gjennom den etablerte prosjektorganisasjonen så lenge prosjektet eksisterer. Rapporten er utarbeidet av medarbeiderne i TRUST- prosjektet som et svar på oppdrag gitt av kommunalsjefgruppa i prosjektet. Utgangspunktet er å svare opp Regionrådets vedtak fra juni 2011 om å synliggjøre hvordan erfaringer og kompetanse kan videreføres etter prosjektets avslutning og i videre arbeid med samhandlingsreformen. TRUST prosjektet avsluttes 1. juli 2012 Bakgrunn og fundament for prosjektet I. En erkjennelse av at helse- og omsorgstjenestene står ovenfor utfordringer som ikke kan løses ved bare å gjøre mer av det samme. II. En erkjennelse av at løsningene må bygge på en annerledes og tettere samhandling - mellom kommunene - mellom kommunene og sykehusene - mellom faggrupper og tjenesteenheter - mellom tjenestene og pasient / brukergrupper III. IV. Et ønske fra fire kommuner og deres lokalsykehus om å utvikle og prøve ut tiltak sammen. Tildelte samhandlingsmidler til å prøve ut tiltak i tråd med samhandlingsreformens oppdrag, som er å - forebygge mer - behandle tidligere - samhandle bedre V. Vilje til å bidra med ressurser fra alle kommunene og fra sykehuset. 2

TRUST tenkning Prosjektets rolle som pådriver og tilrettelegger for å teste ut tiltak som innebærer nytenkning (brudd i etablerte handlingsmønstre), har bygd på erkjennelsen av at det ikke er bærekraftig bare å gjøre mer av det vi hittil har gjort. I stor grad dreier utfordringer og løsninger seg om kompetanse; nemlig å skape robuste fagmiljøer, som både gjør kommunene attraktive for fagfolk og understøtter en likeverdig samhandling mellom første- og andrelinjetjenesten. De fire kommunene forvalter samlet sett mye kompetanse. Selv om det fortsatt vil være stort behov for generalistkompetanse, ses et økende behov for spesialisering innenfor de kommunale tjenestene. Jakten på gode løsninger handler i stor grad om hvordan kompetanse utvikles og utveksles, og ikke minst hvordan tilgjengelig kompetanse forvaltes. Dette må også ses i sammenheng med volumutfordringene. Vi vet det vil være vanskelig å få nok arbeidskraft. Og vi «sliter ut» dem vi har. De fire kommunene og sykehuset har sammen definert to «bærebjelker» i jakten på gode løsninger: - Tidlig intervensjon: Utsette progresjon, forhindre komplikasjoner og bidra til mestring. Tidlig intervensjon innebærer økt oppmerksomhet på funksjonsevne og ikke bare diagnose. Evnen til å fange opp tidlige tegn på funksjonssvikt («identifiseringskompetanse») må videreutvikles i alle ledd av tjenestene. Det samme må virkemiddelapparatet og dermed mulighetene for å intervenere. I dag er det høy terskel for å få offentlige tjenester. Og virkemiddelapparatet består i stor grad av én til én tjenester. Forenklet sagt vil valget litt for ofte stå mellom for lite hjelp hjemme eller for mye på sykehjem. Den spesialiserte kompetansen på sykehus gjøres i hovedsak tilgjengelig når det er behov for øyeblikkelig hjelp. Ca. 95 % av alle innleggelser på medisinsk avdeling er øyeblikkelig hjelp, og liggetiden er svært kort. - Felles ansvar: Gjensidig forpliktelse om pasientbehandlingen, hvor den skal skje samt at pasienten sikres nødvendig kompetanse i alle faser av behandlingsforløpet. Felles ansvar kan ikke nedfelles i en samarbeidsavtale. Tvert i mot; samarbeid avklarer hvem som gjør hva og når, og er en nødvendig basis for felles ansvar og SAMHANDLING. Når kommunene og Sykehuset innlandet nå inngår avtaler i forbindelse med SAMHANDLINGsreformen, må målet være å få til samhandling og ikke bare samarbeid. Felles ansvar må baseres på felles forståelse og utvikles gjennom praksis over tid. TRUST prosjektet har derfor hatt fokus på det som kan beskrives som paradoksene ved dagens drift: - Du er ikke syk nok (til å få hjelp) og må vente til du blir litt sykere. - Stort fall i kompetanse ved utskriving fra sykehus (ulogisk ved kort liggetid). 3

Organisering av prosjektet Figur 1: Prosjektorganisering TRUST hovedprosjekt 2010-2012. TRUST- prosjektet har vært ledet av to prosjektledere i varierende stillingsprosent (i sum maks 120 %). i Tillegg har det i varierende grad vært prosjektmedarbeider i 50-100 % stillinger. Den enkelte kommune har stilt med representanter i ulike arbeidsgrupper, nettverk og fagteam og på ledernivå. Strukturen innebærer et komplekst eierskap (SIL og Regionrådet for Lillehammerregionen + Ringebu) og ikke minst en omfangsrik styringsgruppe. Både eierskapet og styringen har derfor vært krevende, men strukturen er likevel vurdert som riktig for å stimulere til deltakelse og felles forståelse. SIL s engasjement i prosjektet er betydelig svekket etter 1. januar 2012. 4

Utøvende arbeidsgiveransvar for medarbeidere i prosjektet er lagt til Lillehammer kommune i prosjektperioden. Arbeidsgiveransvar for stillinger som er videreført i ordinær drift utover prosjektperioden må avtalefestes (gjelder koordinatorstilling for Kom-Ut sengene og samhandlingslege). De fire kommunene har vært enige om at hovedprinsippet er at kostnader til fellestiltak fordeles etter innbyggertall i den enkelte kommune. Arbeidet i prosjektet har vært kjennetegnet ved godt samarbeidsklima og pragmatisme med stor vilje til og tro på utvikling av tiltak i felleskap. Alle kommunene erkjenner nytten av samhandlingen, og det er skapt gode relasjoner og et godt grunnlag for arbeid med samhandlingsreformen i de fire kommunene også utover TRUST prosjektet. Ved at Lillehammer kommune har hatt arbeidsgiveransvaret for prosjektgruppen og fordi Lillehammer ble valgt som vertskommune for den intermediære enheten, har det likevel blant enkelte festet seg et inntrykk av at prosjektet er «Lillehammertungt». I videreføring og videreutvikling av fellestiltak er det derfor viktig å løfte fram betydningen av eierskap, involvering og engasjement i alle kommunene. Dette må diskuteres åpent. Det er blant annet viktig å definere en omforent forståelse av Lillehammers rolle i kraft av størrelse og mangfold, versus at alle de fire kommunene skal være likeverdige parter i samarbeidet. Informasjon og implementering i alle ledd i fire kommuner er krevende, og fra prosjektets side ser vi at det fortsatt er mye ugjort her. Dette er en type arbeid som må drives nærmest kontinuerlig (jfr. omtalen av «felles forståelse» i et tidligere avsnitt i denne rapporten), og vil være avgjørende for opplevelsen alle kommunenes har av nytteverdien av fellestiltakene. 5

TRUST prosjektet vs. Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen trådte i kraft 1.1.12 og er en opptrappingsreform som vil stille den enkelte kommune ovenfor spørsmålet om dette er noe vi klarer alene, eller om det vil være en styrke eller nødvendighet å handle regionalt. Et utvidet kommunalt ansvar både for flere pasientgrupper og folkehelsearbeid/forebygging, aktualiserer dette spørsmålet. Etter at Samhandlingsreformen formelt startet fra 1. januar 2012, har det vært stort fokus på overgang fra sykehus til kommune i et behandlingsforløp. Oppmerksomheten har i stor grad vært rettet mot meldingsrutiner og betalingsordningen («boten») når kommunene ikke kan ta i mot utskrivningsklar pasient. Etter hvert som disse rutinene «går seg til», er det viktig å rette mer oppmerksomhet mot pasientforløpet totalt sett, og tiltak før innleggelse i sykehuset spesielt. Det er ved innleggelsene ordningen med kommunal medfinansiering slår inn, og det er i denne ordningen incitamentet for utvikling av «den nye kommunerollen» ligger. Det er rett og slett her det kan være mulig å hente penger som kan finansiere nye tiltak i kommunene. Skal man lykkes er det også avgjørende at den «den nye sykehusrollen» utvikles. Spesielt viktig er det at kommunene og sykehuset i fellesskap finner gode rutiner og løsninger på samhandling om behandlingsplaner for pasientene som er utskrivningsklare (men ikke ferdigbehandlet). Og ikke minst at sykehusets veiledningsplikt utøves på en måte som gjør at behandlingsplanene kan følges opp effektivt i kommunene; også når det oppstår behov for at plan A må erstattes av en plan B eller C. Figur 2: Skjematisk fremstilling av overganger i et pasientforløp mellom første- og andrelinjetjenestene 6

Skal kommunene evne å framstå som robuste og likeverdige med helseforetakene i å utvikle «den nye helhetlige helsetjenesten», vurderes det som nødvendig med et samarbeid og en samhandling på tvers av kommuner. Lillehammer, Øyer, Gausdal og Ringebu har gjennom TRUST- prosjektet lagt et godt grunnlag for videre samhandling ved å ta fatt i mange av problemstillingene som Samhandlingsreformen reiser. I årene som kommer vil kommunale tjenester utfordres ytterligere. Utfordringene er både knyttet til generell tjenesteutvikling og til utvidet ansvar for flere pasientgrupper i alle aldersgrupper, inklusive folkehelsearbeid og alle typer forebygging. Noen eksempler på områder hvor kommunene vil bli spesielt utfordret de nærmeste årene: - Tidlig innsats og forebygging i spennet fra folkehelsearbeid (tiltak for gode levekår) til tertiærforebygging (forhindre komplikasjoner og utsette progresjon av sykdom). - Utvidet kommunalt ansvar for behandling og oppfølging av mennesker med psykiske lidelser. - Utvidet kommunalt ansvar for behandling og oppfølging av alle typer rusmiddelmisbrukere. - Dimensjonering og utvikling av omsorg og behandling til et økende antall med ulik form for demenssykdom. - Etablering av kommunal døgntilbud for øyeblikkelig hjelp innen 2016. - Omsorgsteknologi. - Videreutvikling og utvidelse av rehabiliterings- og habiliteringstilbud. - Systematisk brukermedvirkning og brukerstyring. - Informasjonsstrategi internt (alle nivåer) og eksternt (samarbeidspartnere og befolkning) for tjenester i endring. Det er TRUST- prosjektets klare oppfatning at det bør etablerte et regionalt samhandlingsorgan som viderefører både erfaringer, kunnskap og ikke minst det gode samhandlingsklimaet som er etablert mellom kommunene gjennom prosjektperioden. Vurderingen er at kommunene enkeltvis vil ha problemer med å møte utfordringene. Figur 3: Illustrasjon av at TRUST prosjektet ikke har favnet alle temaer i Samhandlingsreformen. 7

Status og vurdering av tiltakene i TRUST: Kom-ut senger Tiltaket var allerede prøvd ut i Kom-ut prosjektet og har vist sin berettigelse ved at det til nå har vært innlagt 150 pasienter. Vurdering: Tiltaket er allerede i ordinær drift. En 20 % stilling koordinerer innleggelser og oppfølging. Stillingen finansieres av kommunene i fellesskap. Felles samhandlingslege: Samhandlingslegen har hatt spesielt ansvar for å følge opp pasienter fra regionen både i sykehus og etter overføring til sykehjem. I tillegg er han en medisinsk faglig ressurs og diskusjonspartner for sykehjemsleger og ved vurderingsmøter/tildeling i kommunene. Vurdering: tiltaket har blitt svært positivt evaluert og er allerede tatt inn i ordinær drift. Stillingen finansieres av kommunene i fellesskap. Felles vurderingsmøter Målsettingen var å høyne kompetansenivået når det gjelder mulige medisinske tilstander blant de som tildeler tjenester. Vurdering: Tiltaket er en del av funksjonen til Samhandlingslegen og er dermed inkludert i ordinær drift. Generell kompetanseheving Ernæringsnettverk Kommunene og sykehuset benytter samme screening verktøy for å identifisere pasienter som er i risiko for å utvikle underernæring. Vurdering: Ernæring er av stor betydning for helsetilstanden generelt noe som forsterkes ved langvarige sykdommer. Arbeidet med nettverket har fungert veldig godt, men det er behov for oppfølgning slik at arbeidet ikke svekkes over tid. Noen må ta hovedansvar for videre oppfølging. Fallnettverk Er i ferd med å ferdigstille felles prosedyre til bruk i kommunene og sykehuset. Arbeidet setter fokus på fallrisiko og fallforebyggende arbeidet. Vurdering: Behov for oppfølging slik at arbeidet ikke svekkes over tid. Noen må ta hovedansvar for videre oppfølging. 8

Intermediær enhet. Målsettingen er å skape et tilbud som ligger mellom sykehusnivå og tilbudet ved en aktiv korttidsplass. Det har vist seg å ta lengre tid en forutsatt å få dette etablert, noe som førte til at prosjektet ble forlenget 6 måneder for å høste mer erfaring. Det er enighet om at det er behov for tiltaket, noe som erfaringer fra andre steder underbygger. Det skjer kontinuerlige forbedringer ved enheten. Det faglige nivået er betydelig styrket, og antallet plasser ble i april 2012 utvidet fra 8 til 12 senger. Vurdering: Det er valgt en vertskommunemodell for intermediærtilbudet. Denne videreføres. Fagteam Fagteam lindrende behandling Målsettingen var blant annet å etablere et robust fagmiljø innen palliasjon for å redusere sårbarhet ved vakanser og fravær. Det er også viktig å øke kompetansen blant de som allerede arbeider med palliative pasienter. Vurdering: Sykehuset deltok aktivt i oppstarten av teamet og ved tilstedeværelse ved de palliative sengene ved Helsehuset. Det er arrangert flere fagdager med stort oppmøte. Grunnlaget for et robust fagmiljø er lagt og tiltaket bør videreføres, men det er behov for tett oppfølging. Medisinsk fagteam Målsettingen var å øke kompetanse spesielt ved sykehjemmene, men også i hjemmetjenesten slik at de kan behandle pasienter som skrives ut tidligere fra sykehus og som trenger tettere medisinsk oppfølging. Det har ikke vært prioritert å etablere dette teamet før en fikk mer erfaring med hvilken type pasienter en har ved intermediærenheten. Det arbeides nå med ulike alternativer til teamets sammensetning og oppgaver. Området er stort og det handler om systematisk å bygge opp kompetanse i kommunehelsetjenesten med støtte fra spesialisthelsetjenesten. Vurdering: Alle kommunene arbeider i dag med kompetanseheving og har ytterligere behov for kompetanseheving som følge av samhandlingsreformen. Erfaringer fra nettverksgruppene «Fall» og «Ernæring», har vist at det er store fordeler ved å foreta kompetanseheving i fellesskap (både ressursbesparende og bedre kvalitet). Tiltaket bør derfor videreføres, men det er behov for tett oppfølging. Tidlig innsats og forebygging Området handler om innbyggere som ennå ikke er i kontakt med tjenestene, men erfaring tilsier at enkelte vil bli tjenestemottagere på sikt. Tiltak vil i hovedsak ha et 9

folkehelseperspektiv og det arrangeres i april åpne folkemøter i alle kommunene hvor Selvhjelp Norge er en viktig medarrangør. Vurdering: Dette området må det arbeides videre med som en del av Folkehelsearbeidet i den enkelte kommune, men også her vil alle kommunene dra nytte av det regionale fellesskap for erfaringsutveksling og ideer. Ta i bruk behandlingslinjer Målsettingen er å ha best mulige og helhetlige pasientforløp. Separate midler ble tildelt og en prosjektmedarbeider i 100 % stilling ble tilsatt for 12 måneder fra 1. oktober 2011. Arbeidet har så langt bestått i å medvirke til å utvikle drift ved intermediærenheten og å ivareta dialog med sykehuset om rutiner vedrørende pasientstrømmen. Etter at samhandlingsreformen formelt trådte i kraft 1. januar 2012, har kommunene en opplevelse av at sykehuset har endret fokus i kontakten og samhandlingen med kommunene. Fokuset har vært på nye kommunerolle (kommunenes ansvar) uten tilsvarende oppmerksomhet på hva dette innebærer av forventninger og krav til sykehusrollen. Spesielt savnes hittil mer engasjement fra sykehuset i videreutvikling av behandlingsplaner og veiledningsplikt samt kvalitet på epikriser. Vurdering: Det er behov for å videreføre og videreutvikle dette arbeidet når prosjektmidlene tar slutt 1. oktober 2012. Videre arbeid fordrer regional samordning samt en annen og mer aktiv innsats fra Helseforetaket. Andre tiltak i TRUST- regi. TRUST- Fastlegesykepleierordningen. Målsettingen er å sette fastlegene i bedre stand til å følge opp pasienter som ikke kommer seg til kontoret og/eller har hjemmetjeneste. I tillegg er målsettingen at fastlege og fastlegesykepleier skal utgjøre et team som øker kvaliteten på den medisinske oppfølgingen av disse pasientene. Det foretas blant annet systematisk medikamentgjennomgang for hver pasient, hvor sykehusspesialist og farmasøyt bistår fastlegene ved vurdering av behov for medikamenter. Ordningen startet 1.1.12 og skal være etablert hos alle fastlegene tidlig høst 2012. Vurdering: Målsettingen har vært at dette skal over i ordinær drift uten ekstra kostnad når alle legene er inkludert. Bistand fra sykehusspesialist og farmasøyt må følge sopp i en egen sak. Mye tyder på at det også for dette tiltaket vil være behov for en tett oppfølging for å vedlikeholde fokus. Det tenkes da spesielt på oppfølging av fastlegesykepleiernes rolle. En 10

mulighet er å ansette en felles sykepleier i de fire kommunene med ansvar for oppfølgingen evt. kombinert med koordinering av KomUt- sengene. TRUST- Sykehjemsmedisin Målsettingen er å vurdere behov for legedekning ved det enkelte sykehjem samt å etablere et sykehjems forum for å videreutvikle faglig innhold ved sykehjem. Som en del av dette vurderes også bakvakts- og beredskapsordninger for å dekke behov utover dagarbeidstid på hverdager. En arbeidsgruppe avleverer rapport 1. mai 2012. Vurdering: Arbeidet blir ikke avsluttet innen prosjektet, men bør videreføres og ansvars plasseres. Det vil få budsjettmessige konsekvenser for den enkelte kommune om legedekning ved sykehjem skal oppgraderes i henhold til anbefalte normtall. For å ivareta koordinering og forvaltning av en forsterket legeressurs ved sykehjemmene i regionen, bør en funksjon som sykehjemsoverlege beskrives og innarbeides i framtidig løsning. TRUST- Demensomsorg Målsettingen er å bedre kompetansen innen demensomsorg. Det er nedsatt arbeidsgruppe som startet sitt arbeid i januar 2012. Vurdering: Arbeidet forventes ikke avsluttet innen prosjektet. Videreføring og ansvarsplassering bør avtales. TRUST- Kommunalt døgntilbud øyeblikkelig hjelp Alle kommuner skal etablere tilbud for øyeblikkelig hjelp med døgnplasser innen 2016. Det er enighet om å etablere tilbudet i fellesskap knyttet opp mot den eksisterende e regionale legevakt. Ringsaker kommune vil delta i dette arbeidet. Vurdering: Det fremmes søknad om finansiering innen 1.7 2012. Videre oppfølgning må avtales. TRUST- IKT Etablert som selvstendig prosjekt. Prioriterte områder er meldingsutveksling, utforming av felles plattform og databasesammenslåing for de fire kommunenes fagsystemer, men prosjektet har også beskrevet flere andre områder hvor IKT kan understøtte og effektivisere samhandling og informasjonsdeling. Spesielt sammenslått database reiser juridiske problemstillinger som først kan forventes avklart i løpet av 2012. Det stilles også krav til organisering av det formelle eierskapet og juridiske ansvaret for en felles database. 11

TRUST- IKT finansieres for tiden helt av kommunene selv. Svar på søknad om samhandlingsmidler IKT ventes før sommerferien 2012. Figur 4: Samlet oversikt over tiltakene i TRUST hovedprosjekt (svart skrift) og tiltak i TRUST regi (rød skrift) 12

Regional samhandling etter avslutning av TRUST hovedprosjekt.... videreføring utvikling samordning På bakgrunn av en samlet vurdering av erfaringer og tiltak i TRUST- hovedprosjekt og utfordringsbildet kommunene står ovenfor de nærmeste årene, foreslås en videreføring og videreutvikling av regionalt samarbeid og samhandling gjennom tre hovedgrep: Hovedgrep I. «Helseregion Sør-Gudbrandsdal» videreføres og etableres som en formell og varig arena for utvikling og oppfølging av felles tiltak i tråd med Samhandlingsreformen for Ringebu, Øyer, Gausdal og Lillehammer. II. Samhandlingen i Helseregion Sør-Gudbrandsdal organiseres ved å - opprette en «Felles samhandlingsenhet» - tilpasse og videreføre prosjektorganisasjonen fra TRUST prosjektet for å sikre eierskap, styring, deltakelse og samordning samt for å videreføre kompetanse og erfaringer fra TRUST-prosjektet III. Videreutvikle «Helseregion Sør-Gudbrandsdal» som en reell og likeverdig samhandlingspart med Sykehuset Innlandet. Felles samhandlingsenhet En av erfaringene fra hovedprosjektperioden er hvor utfordrende det er å utvikle noe nytt og samtidig «bo i det gamle». Tjenestene og lederskapet er hardt presset i daglig drift, og det er et møysommelig arbeid å introdusere, prøve ut og implementere nye tiltak. Det synes som helt nødvendig at noen har et dedikert ansvar for å være pådrivere, organisere, legge til rette og ikke minst etterspørre og sørge for framdrift. Utfordringene som reises gjennom samhandlingsreformen (se tidligere avsnitt), er av en slik art at de må møtes ved å investere i både kapasitet og kompetanse. Tilbakemeldinger i prosjektperioden viser at det gir en merverdi for kommunene å gjøre dette sammen. Dette fordi tilgjengelig fagkunnskap utnyttes bedre. Det blir flere og mer mangfoldige diskusjoner og flere som deltar i utvikling av tiltak, og sårbarhet reduseres. 13

Forslag til bemanning av en felles samhandlingsenhet: Felles samhandlingsenhet Tiltak for regional utvikling av samhandlingstjenester Videreføring, utvikling, forvaltning,samordning 1a) Basisbemanning ufinansiert: Daglig leder 1,0 årsverk Medisinsk kompetanse Geriater 0,4 årsverk Sykehjemsoverlege 0,4 årsverk 0,8 årsverk Sykepleiefaglig kompetanse 1,0 årsverk Folkehelsekompetanse 1,0 årsverk Merkantil kompetanse 0,2 årsverk Sum ufinansiert 4,0 årsverk 1b) Basisbemanning finansiert: Sykepleiefaglig kompetanse Samhandlingslege Sum finansiert 0,2 årsverk 1,0 årsverk 1,2 årsverk Basisbemanning TOTALT 5,2 årsverk 2) Situasjons- og tidsbestemt bemanning Kompetanse som enten finansieres ved tilskuddsmidler eller av kommunene selv. Situasjonsbestemte vurderinger legges til grunn for omfang og hvilken type kompetanse som tilføres til enhver tid. Årsverksinnsats vil dermed variere. Pr. nå er følgende tidsbestemt bemanning finansiert: Overgangskoordinator 1,0 årsverk Koordinator fastlegespl. 1,0 årsverk Sum 2,0 årsverk Kreftkoordinator * 1,0 årsverk Figur 5: Forslag til sammensetting av felles samhandlingsenhet i «Helseregion Sør-Gudbrandsdal» * Det er søkt tilskudd for finansiering av kreftkoordinatorer i hver av de fire kommunene. Forutsatt at kommunene tildeles omsøkte tilskudd, bør ressurser tilsvarende ett årsverk vurderes lagt inn i enheten som fellesressurs. Etter tilskuddsperiodens utløp, vurderes en videreføring i basisbemanningen. 14

Forslag til mandat for felles samhandlingsenhet: Være «kunnskapsbase» og kontaktpunkt vedrørende samhandlingsreformen for kommunene, samarbeidspartnere og publikum, og være aktiv pådriver og bidragsyter i informasjonsarbeidet om reformen generelt og lokale tiltak spesielt. I dette ligger også ansvar for utarbeidelse av informasjons- og mediestrategi. Være pådriver og ta selvstendige initiativ til videre- og nyutvikling av tiltak, prosedyrer og rutiner innenfor hele spekteret av tjenester som omfattes av samhandlingsreformen. Delta aktivt i implementering av og informasjon om nye tiltak sammen med aktuelle driftsenheter. Være pådriver og bidragsyter for at bredden i samhandlingsreformen ivaretas, med spesiell vekt på folkehelsearbeid, alle typer forebygging og tidlig innsats. Bistå i prosjekt- og arbeidsgrupper når det opprettes prosjekter som en del av utviklingsarbeidet. Være pådriver og kontaktpunkt i oppfølging, videreutvikling og samordning av fellestiltak. Kan også innebære forvaltning av kompetanse i forståelse med driftsenhetene. Delegert myndighet til å koordinere og forvalte en forsterket legeressurs ved sykehjemmene i regionen. Videreutvikle sykehjemsmedisin som fagområde. Være pådriver i oppfølging av både spesiell og generell kompetanseheving som er relatert til fellestiltak og eller er viktig for samhandling mellom kommunene og mellom kommunene og helseforetaket. Innebærer også ansvar for å ta initiativ til og tilrettelegging for konkrete kurs, undervisning etc. innen aktuelle tema. Ansvar for forvaltning av fellestiltak. Gjelder også døgnplasser som intermediærplasser, kommunale plasser for øyeblikkelig hjelp og evt. andre korttidsplasser som opprettes som fellestiltak. Ansvaret omfatter eierskapet til fellestiltakene og utøves som et «sørge for» ansvar i samhandling med aktuelle driftsog forvaltningsenheter. (Må ses i sammenheng med og samordnes med forvaltning av felles databaser og andre behov som avdekkes i TRUST-IKT). Enheten skal fortløpende bidra i arbeidet med å avklare hvilke oppgaver som det er mest hensiktsmessig å løse i fellesskap mellom kommunene og eller mellom kommunene og sykehuset. Organisere og administrere kontaktpunkter med driftsenheter og fagmiljøer i alle kommunene, primært gjennom fast møtestruktur med faglig referansegruppe (se struktur side 18), og eller etter hensiktsmessighet og kapasitet. 15

Kostnader ved etablering av en felles samhandlingsenhet: Lønn inkl. 15,00 % Totalt Lønnssats Årsverk Årslønn sos. utg. Overhead enheten Daglig leder 550 1,0 550 000 720 000 82 500 Geriater 1000 0,4 400 000 525 000 60 000 Sykeh.ovl 1000 0,4 400 000 525 000 60 000 585 000 Spl. 480 0,8 384 000 630 000 57 600 Annen 480 1,0 480 000 630 000 72 000 Merkantil 400 0,2 80 000 105 000 12 000 Samh. Lege 750 1,0 750 000 er finansiert 112 500 Spl. KomUt 450 0,2 90 000 er finansiert 13 500 Sum 5,0 3 135 000 470 100 3 605 100 Fordeles med like andeler 3 020 100 Fordeles etter folketall 585 000 Totalt til fordeling 3 605 100 Figur 6: Anslag utgifter for felles samhandlingsenhet i «Helseregion Sør-Gudbrandsdal» Prinsipp for finansiering av Felles samhandlingsenhet og for tiltak som utvikles som følge av Samhandlingsreformen. - Hovedprinsipp: Kostnader fordeles etter folketall, unntatt kostnader til tiltak hvor omfang av innsatsen ikke uten videre kan knyttes til kommunens størrelse. I praksis betyr dette at driftstiltak i all hovedsak fordeles etter folketall, mens stillinger som opprettes som felles ressurs fordeles med like andeler på hver av kommunene. Fordeling av kostnader til Felles samhandlingsenhet: a. Lønnskostnader og overheadkostnader knyttet til basisbemanningen, finansieres med like deler på hver kommune, unntatt kostnader knyttet til funksjonen som sykehjemsoverlege, som fordeles etter folketall. b. Eventuelle kostnader utover basisbemanningen fordeles etter folketall. For eksempel situasjons- og tidsbestemt bemanning med tilhørende overheadkostnader. Det vil være naturlig at kommunene søker regionale midler som kan forvaltes som prosjektmidler i arbeidet med å utvikle fellestiltak i tråd med Samhandlingsreformen. (Anslag behov i oppstart av arbeidet: ca. kr. 500 000). Det anbefales videre at eventuelle overskytende midler fra TRUST-prosjektet overføres Felles samhandlingsenhet. 16

Oversikt over kostnadsfordeling for felles samhandlingsenhet: Fordeling med like andeler: Lillehammer 25 % 755 025 Øyer 25 % 755 025 Gausdal 25 % 755 025 Ringebu 25 % 755 025 Sum 100 % 3 020 100 Fordeling kostnad sykehjemsoverlege: Lillehammer 63 % 368 550 Øyer 12 % 70 200 Gausdal 14 % 81 900 Ringebu 11 % 64 350 Sum 100 % 585 000 Totalt fordelt Juli - Desember Helårs-virkning 2012 Lillehammer 1 123 575 561 788 Øyer 825 225 412 613 Gausdal 836 925 418 463 Ringebu 819 375 409 688 Sum 3 605 100 1 802 550 Organisering, eierskap, styring og deltakelse En hensiktsmessig at organisatorisk plassering av fellestiltak kan i prinsippet løses på to måter - Interkommunalt selskap med eget styre (jfr. Kommuneloven 27). Betyr at enheten løsrives fra øvrig kommunal styring og drift, og at det etableres et eget ansvarlig styre. Fordelen kan være at enheten lettere identifiseres som et felles tiltak med likeverdig eierskap fra alle kommunene. Ulempen kan være at enheten blir for løsrevet fra øvrig kommunal virksomhet og kultur. - Vertskommunemodellen. Betyr at enheten knyttes til en av kommunene. De øvrige kommunene delegerer ansvar og myndighet til vertskommunen. Det utarbeides en egen vertskommuneavtale som regulerer dette. Fordelen kan være at enheten knyttes direkte til øvrig kommunal styring og drift. Ulempen kan være at opplevelsen av eierskap og innflytelse ikke vil være like sterk i alle kommunene. 17

Kommunalsjefgruppa i TRUST-prosjektet legger til grunn at rene driftsrelaterte enheter bør organiseres etter vertskommunemodellen, mens Samhandlingsenheten, slik den er foreslått med eierskap og ansvar for videreføring av samhandlingsaktiviteter (inkl. forvaltning), kan organiseres som et interkommunalt selskap med eget styre. Den foreslåtte samhandlingsenheten vil være helt avhengig av eierskap, styring og deltakelse fra hver enkelt kommune. Samordning og utviklingsarbeid kan ikke leve et eget liv på utsiden av driftsorganisasjonene og tjenestene. Faste rutiner og tett kontakt med beslutningstakere og gjennomfører i alle kommunene er nødvendig. Det vil derfor være viktig å knytte enheten til en type struktur som underbygger eierskap, styring og deltakelse fra alle kommunene. Hver enkelt kommune må til enhver tid avklare og organisere kontaktpunkter i ulike deler av utviklingsarbeidet. På bakgrunn av dette foreslås det derfor å knytte enheten, uansett hvilken styringsform som velges, til en tilpasset versjon av prosjektstrukturen som har vært benyttet i TRUSThovedprosjekt (se side 4). Ved å etablere en fast struktur for arbeidet med Samhandlingsreformen, vil helheten og de store linjene i arbeidet bli ivaretatt. Følgende struktur foreslås: Figur 7: Forslag til tilpasset prosjektstruktur. 18

Kommentarer til strukturen: - Generelt: Strukturen skal brukes ved utvikling og videreutvikling av fellestiltak. - Eierskap: Regionrådet for Lillehammerregionen utvidet med likeverdig representasjon fra Ringebu kommune. - Styringsgruppe og prosjektansvarlig(e) (PA): En kommunalsjef fra hver av de fire kommunene som utgjør Helseregion Sør-Gudbrandsdal. Ved fellesprosjekter mellom helseregionen og sykehuset og eller andre kommuner, suppleres styringsgruppa med representanter fra disse. Prosjektansvarlige (PA) rekrutteres alltid fra styringsgruppa. (Ett medlem i styringsgruppa kan være PA for flere prosjekter). - Felles samhandlingsenhet: Vil i henhold til mandatet (se tidligere avsnitt), ha en pådriver-, tilrettelegger- og samordningsrolle, men også et ansvar for systematisk kontakt med driftsenheter og fagmiljøer i alle kommunene. Enheten skal bidra i prosjekt og arbeidsgrupper etter behov. Avhengig av om det velges eget styre eller vertskommunemodell for Felles samhandlingsenhet, anbefales gjennomgående representasjon i styring av enheten og i styringsgruppa i prosjektstrukturen. - Prosjektgrupper og prosjektleder(e) (PL): Opprettes etter behov, primært med gjennomgående representasjon fra alle deltagende parter. - Arbeidsgrupper: Opprettes av prosjektgruppene etter behov. - Referansegruppe fag: Representasjon fra alle kommunene. Sammensettingen skal gjenspeile bredden i Samhandlingsreformen. (Innebærer også representasjon som kan ivareta folkehelseperspektivet og informasjons- og mediestrategi). Hver enkelt kommune får i oppdrag fra Styringsgruppa å oppnevne representanter. Styringsgruppa vurderer omfang. Referansegruppa møter Felles samhandlingsenhet etter en fast møtestruktur. Felles samhandlingsenhet har ansvar for å organisere og administrere møtene. Det vurderes fra møte til møte om alle representantene innkalles til alle saker. - Regionalt brukerråd: En representant fra Eldreråd og en representant fra Råd for funksjonshemmede fra alle fire kommunene. Rådene velger selv representantene. Brukerrådet møter Felles samhandlingsenhet etter fast møtestruktur. Felles samhandlingsenhet har ansvar for å organisere og administrere møtene. - Involvering av ansatte- representanter: Fagorganisasjonene inviteres til deltagelse i prosjekt- og eller arbeidsgrupper og orienteres og høres i henhold til avtaleverket. 19

Samhandling med Sykehuset Innlandet Det er mye snakk om en ny kommunerolle, men mindre fokus på en ny rolle for spesialisthelsetjenesten. Kommunene har allerede erfart at praksisen har endret seg etter at Samhandlingsreformen formelt sett begynte. Skal kommunene lykkes i å møte sitt ansvar og utvikle den nye kommunerollen, stilles det blant annet større krav til sykehusets veilederrolle samt til informasjonsutveksling og kunnskapsoverføring ved utskrivning. Samhandlingen handler om å sikre kontinuitet i behandlingen og helhetlige pasientforløp ved avklaring av hensiktsmessig oppgavefordeling og overføring av kompetanse mellom nivåene. Helseregion Sør-Gudbrandsdal må ta rollen som en enhetlig samhandlingspart for de fire kommunene, og være en pådriver for at felles møteplasser med helseforetaket utvikles på en hensiktsmessig måte. Det er et mål at Helse region sør Gudbrandsdal skal fremstå som en likeverdig samhandlingspart med helseforetaket. Kommunen erkjenner sitt ansvar etter at samhandlingsreformen ble innført. Den nye kommunerollen er utfordrende spesielt med tanke på å bygge opp kompetanse i kommunehelsetjenesten. For å bygge opp denne kompetansen er en på ulike måter avhengig av kompetanseoverføring og generelle bidrag til kompetanseheving fra spesialisthelsetjenesten. Dette er beskrevet som «rendyrking av sykehusrollen»: Stille diagnose, iverksette behandling, utarbeide behandlingsplan og drive veiledning. Helseforetaket må tydeliggjøre sine innspill på hvordan dette kan utøves, både på individ- og fagnivå. På individnivå handler de t i stor grad om kvalitet på opplysninger ved utskrivning, en beskrevet plan for videre oppfølging og behandling. I enkelte tilfelle kan det være behov for at personell fra kommunehelsetjenesten hospiterer ved sykehuset, på andre områder kan det være behov for at personell fra spesialisthelsetjenesten kommer ut for å drive veiledning og opplæring. På fagnivå kan dette ordnes ved at sykehuset oppnevner funksjoner med ansvar for kontakt med kommunene innenfor ulike fagområder, slik at det til enhver tid er avklart hvem som kan kontaktes ved problemstillinger og når det kan skje. Oppfølging på systemnivå må ses i sammenheng med avtalte samarbeidsorganer mellom kommunene og helseforetaket, og hvordan disse videreutvikles. 20