STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Formannskapet Formannskapssalen :00

Transkript

1 Sakliste Gausdal kommune STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Formannskapet Formannskapssalen :00 SAKER TIL BEHANDLING: Sak 43/12 RAPPORTERING I HHT FINANSREGLEMENTET PER Sak 44/12 Sak 45/12 Sak 46/12 Sak 47/12 Sak 48/12 Sak 49/12 Sak 50/12 Sak 51/12 Sak 52/12 Sak 53/12 ØKONOMI- OG AKTIVITETSRAPPORT PER SØKNAD OM STARTLÅN OG TILSKUDD TIL VIDERETILDELING 2012 VIDERE ARBEID MED SAMHANDLINGSREFORMEN ETTER AVSLUTNING AV TRUSTPROSJEKTET ETABLERING OG DRIFT AV KOMMUNALT TILBUD OM DØGNOPPHOLD FOR ØYEBLIKKELIG HJELP. SAMARBEID MELLOM GAUSDAL KOMMUNE OG SYKEHUSET INNLANDET HF SAMHANDLINGSREFORMEN JUSTERING AV DELEGASJONSREGLEMENT TILBAKEFØRING AV EIERSKAP TIL GATELYS VALG AV BOLIGTYPE I HEGGEN BOLIGFELT, OMRÅDE C1,C2 OG D1 OPPVARMING AV BYGG I FORSET SKOLEOMRÅDE MED VANNBÅREN BIOVARME. STORTINGSVALG OG SAMETINGSVALG FASTSETTING AV VALGDAG

2 Sak 54/12 Sak 55/12 Sak 56/12 Sak 57/12 Sak 58/12 Sak 59/12 Sak 60/12 Sak 61/12 Sak 62/12 Sak 63/12 RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN ALKOHOLPOLITISK BEVILLINGSREGLEMENT SØKNAD OM BEVILLING TIL SALG AV ALKOHOL MED LAVERE ALKOHOLINNHOLD ENN 4,76 VOLUMPROSENT FOR PERIODEN SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING FOR PERIODEN TILSKUDD FRA NÆRINGSFONDET - ODD KLOPHUS BIO. NYETABLERING, KOMPETANSEHEVENDE TILTAK OG FELLESTILTAK TILSKUDD FRA NÆRINGSFONDET - DALBAKKEN FJELLGARD UTBYGGINGSAVTALE VEDR. REGULERINGSPLAN FOR ENGE/MYHRE UTBYGGINGSAVTALE FORSETSETERLIA KALKSTEINSBRUDD TILSKUDD FRA NÆRINGSFONDET - GAUSDAL SNIKKERI SØKNAD OM MIDLER TIL UTVIKLINGSPROSJEKT FOR KJOSLIA - FASE 1 Sakene er utlagt i politisk sekretariat fram til møtedagen. Eventuelle forfall meldes til servicetorget, tlf Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling. Gausdal, Hans Oddvar Høistad Ordfører Rannveig Mogren Rådmann

3 Gausdal kommune 3 Ark.: 250 Arkivsaksnr.: 12/657 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 43/12 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Marit Bråten Homb RAPPORTERING I HHT FINANSREGLEMENTET PER Vedlegg: Rapportering per SAMMENDRAG: Det foreslås at rapporteringen i henhold til finansreglementet per tas til etterretning. SAKSOPPLYSNINGER: Det er inntatt i kommunens reglement for finansforvaltningen at det skal rapporteres til kommunestyret ved utgangen av hvert tertial, og dette følges med dette opp. Det er ikke avdekket avvik i forhold til reglement eller rutine i forbindelse med 1. tertial Det vises til vedlagt rapport for ytterligere opplysninger. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Rapportering i henhold til kommunens reglement for finansforvaltningen per tas til etterretning. Side 3 av 69

4 Gausdal kommune 4 Ark.: 153 Arkivsaksnr.: 12/668 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 44/12 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Marit Bråten Homb ØKONOMI- OG AKTIVITETSRAPPORT PER Vedlegg: Økonomi- og aktivitetsrapporten per SAMMENDRAG: Det foreslås at økonomi- og aktivitetsrapporten per tas til etterretning. Det foreslås også å foreta budsjettjusteringer knyttet til IKT-investeringer som følge av samhandlingsreformen, videreføring av TRUST-prosjektet samt kjøp av bil til Krysset Gjenbruk. SAKSOPPLYSNINGER: Det rapporteres til kommunestyret ved utgangen av hvert tertial på status vedrørende økonomi og de øvrige målene som er vedtatt i kommunens budsjett. Rapporteringen er i hovedsak en avviksrapportering der det er de prognoserte avvikene som kommenteres. Det vises til vedlagt rapport. Utover det som framgår av rapporten har det kommet fram noen saker som det må tas stilling til. Bil Kysset Gjenbruk. Krysset Gjenbruk trenger bil til sin virksomhet og det ble besluttet å kjøpe bil i forbindelse med nedleggningen av Gausdal A-senter as. Denne utgiften på kr er forutsatt dekket av enhetens overskuddsfond. Som følge av at dette må betraktes som en investering er det kommunestyret som formelt må vedta dette selv om finansieringen er enhetens «egne» midler. TRUST-prosjektet. Når det gjelder TRUST-prosjektet vil det være behov for økte rammer inneværende år både til drift og investering. Rådmannen viser i den forbindelse til sin redegjørelse til kommunestyret 26. januar, hvor det ble opplyst at det i løpet av våren ville påløpe prosjektkostnader og utgifter til nødvendig teknisk utstyr, og at kostnadene i sin helhet kunne finansieres ved øremerka fondsavsetninger. Følgende kostnader er/vil påløpe som følge av prosjektet: 1) TRUST IKT-prosjektet. Det er nødvendig med 1,1 mill. kr for å kunne dekke opp kommunens andel av dette prosjektet. Det må gjøres betydelig arbeid for å sikre at opplysningene kan hentes ut på tvers av kommunene og sykehuset samtidig som sikkerheten blir ivaretatt. 2) Kjøp av ny maskinpark (pcer etc) innen pleie- og omsorgstjenestene i Gausdal for å kunne håndtere de nye kravene som følger av samhandlingsreformen her må det kjøpes inn utstyr for kr inkl. mva. Behovet har oppstått som følge av at den Side 4 av 69

5 Sak 44/12 maskinelle utrustning for enhetene så lang i hovedsak har vært «tynnklienter» - nye systemer vil kreve fullverdige datamaskiner 3) Samhandlinsgprosjektet. Det foreslås at dette videreføres og dette utgjør for kr jmf egen sak til kommunestyret. I kommunens driftsbudsjett er det avsatt 2 mill. kr som skal dekke kommunens utgifter til selve TRUST-prosjektet samt kommunens andel av de intermediære sengene ved Lillehammer helsehus. Det er per nå ikke helt klart hva som blir kommunens utgift vedrørende dette for Kommunen har også et disposisjonsfond på ,- kr av tidligere ubenyttede TRUSTmidler. Det foreslås i denne omgang å finansiere disse utgiftene med 1)å tilbakeføre all momskompensasjon vedrørende kjøp av ny maskinpark til investeringsregnskapet fra drift ( kr) og deretter bruke av disposisjonsfond TRUST ( kr). Dersom det i forbindelse med 2. tertial skulle vise seg at budsjettert utgift i drift ikke blir så stor som antatt vil det kunne bli avsatt midler tilbake til fondet. Disastersite IKOMM. Disastersite IKOMM. For å kunne ivareta driftssikkerheten i forbindelse med en krisesituasjon vil det bli etablert systemer og utstyr som sikrer tilgang til data og systemer. Det er etablert en egen «site» som settes i drift ved katastrofer og ulykker. Forholdet er definert som et sårbart og kritisk forhold i kriseberedskapen til kommunene i regionen. Gausdal sin andel av kostandene ved etablering av en egen kriseenhet er beregnet til ca og en årlig driftskostnad på ,- Behov for eventuell finansiering fremmes i forbindelse med 2. tertial. Oppsummering budsjettendringer: Økte utgifter Investering: Budsjettjustering TRUST IKT-prosjekt Kjøp av ny maskinpark Kjøp av bil Krysset Gjenbruk prosjekt Sum utgifter Finansiering: Bruk av overskuddsfond Rehabilitering/ prosjekt Habiliteringsenheten Momskomp inv overført fra drift til investering vedrørende kjøp av ny maskinpark K D K Bruk av tidligere avsatte midler til TRUSTfond Sum finansiering Økte utgifter / inntekter Drift Videreføring av TRUST-prosjektet ut året Side 5 av 69

6 Sak 44/12 Bruk av tidligere avsatte midler til TRUSTfond Budsjettjustering vurderes i forbindelse med 2. tertial: Disastersite IKOMM Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: 1. Økonomi og aktivitetsrapporten per tas til etterretning. 2. Kjøp av bil til Krysset Gjenbruk med kr godkjennes og finansieres med bruk av enhetens overskuddsfond. 3. Kommunestyret tilleggsbevilger kr til TRUST-prosjektet som det framgår av saksutredningen. Dette finansieres med momskompensasjon kr og bruk av TRUST-fondet kr. Budsjettet justeres i tråd med tabellen som framgår av saksutredningen. Side 6 av 69

7 Gausdal kommune 7 Ark.: 251 Arkivsaksnr.: 12/35 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 45/12 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Eldar Øren SØKNAD OM STARTLÅN OG TILSKUDD TIL VIDERETILDELING 2012 Vedlegg: Ingen SAMMENDRAG: Det har vært en vesentlig økning i etterspørselen etter Startlån de siste 6 mnd. Dette kan begrunnes med endringer i bankenes utlånsrammer mht krav om økt egenkapital, og økt fokus/markedsføring fra kommunen sin side. Dette har resultert i at kommunens låneramme på MNOK 10 for 2012 allerede er lånt ut pr april. Vi ber derfor om at kommunestyret gir aksept på at vi kan søke Husbanken om tilleggsmidler for inneværende år. SAKSOPPLYSNINGER: Pr. april er det utbetalt Startlån til 12 låntakere med til sammen kr ,- Det er gitt forhåndsgodkjenning til 6 låntakere med til sammen kr ,- I tillegg har 14 søkere fått avslag på sine søknader. Ved hjelp av de 12 utbetalte lånene har vi bosatt 4 nye familier i Gausdal. I 5 av lånene har vi refinansiert lån til økonomisk vanskligstilte og i 4 av disse tilfellene har vi sørget for at husstandene har unngått utkastelse og tvangssalg pga misligholdte lån/gjeld. I tillegg har vi bistått med toppfinansiering til 3 huskjøpere. Den store etterspørselen etter startlån har gjort det nødvendig å heve terskelen for hvem som innvilges lån. Til tross for dette står vi nå i fare for å måtte avslå alle søknader i 2. halvår med begrunnelse at vår låneramme er brukt opp for inneværende år. Så langt vi er kjent med historiske data, har det kun vært et mindre tap på denne typen lån for en del år tilbake. Det stilles strenge krav til betjeningsevne og sikkerhet ved utlån av midlene, og det er et uttalt mål at Gausdal kommune skal ha en kritisk risikovurdering mht. låntakernes tilbakebetalingsevne. I den sammenheng må det også nevnes at Husbankens Tapsfond nærmest ikke har hatt ubetalinger på denne type lån. Det er derfor stor sannsynlighet for at tap som måtte komme, i all vesentlighet dekkes inn via dette fondet. VURDERING: Vi ser det som viktig for Gausdal kommune å kunne bruke startlån som et effektivt virkemiddel for å tiltrekke seg unge familier i etableringsfasen. Boliger omsettes i dag til en vesentlig lavere kvaderatmeterpris i Gausdal enn i Lillehammer. Med sin umiddelbare nærhet til byen og gode kommunikasjonsforhold fremstår Gausdal Side 7 av 69

8 Sak 45/12 kommune som en attraktiv kommune for unge etablerere som ikke har økonomi til å komme seg inn på boligmarkedet i Lillehammer. Vi ser det som udelt positivt for kommunen å tiltrekke seg denne gruppen, og startlån er et meget godt virkemiddel for aktivt å bidra til at unge bosetter seg i Gausdal. I tillegg er Startlån et nødvendig hjelpemiddel for økonomisk vanskligstilte som har forspillt sine muligheter til gunstig opplåning gjennom «private» banker. Ved god sikkerhet i eksisterende bolig, bidrar refinansiering med Startlån til at mange husstander får en lettere og mer oversiktlig økonomi. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: 1. Utlånsrammen for startlån øker med ytterligere 10 mill. kr til totalt 20 mill. kr for Lån avdras over inntil 23 år. 2. Rådmannen gis fullmakt til å foreta låneopptak. Side 8 av 69

9 Gausdal kommune 9 Ark.: F00 Arkivsaksnr.: 12/708 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 46/12 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Lars Erik Lunde VIDERE ARBEID MED SAMHANDLINGSREFORMEN ETTER AVSLUTNING AV TRUSTPROSJEKTET Vedlegg: Vurderingsrapport TRUST-prosjektet april SAMMENDRAG: Rådmannen anbefaler at samarbeidet som er etablert gjennom TRUST-prosjektet i «Helseregion Sør-Gudbrandsdal» (Ringebu, Lillehammer, Øyer og Gausdal), videreføres for å videreutvikle felles tiltak i tråd med intensjoner og føringer i Samhandlingsreformen. Videre arbeid vil innebære både oppfølging av allerede iverksatte fellestiltak og utvikling av nye tiltak innenfor Samhandlingsreformen; fra folkehelsetiltak til tjenester for alle bruker- og aldersgrupper samt samarbeid og samhandling med helseforetaket. Videreføring av den regionale samhandlingen vurderes som nødvendig for at kommunen skal evne å møte bredden i utfordringene. Videre legger rådmannen fram konkret forslag (inklusive kostnadsoversikt) på hvordan felles utviklingsarbeid kan drives, samt en framdriftsplan for etablering, drift og organisering. SAKSOPPLYSNINGER: Bakgrunn: Kommunene Ringebu, Lillehammer, Øyer og Gausdal erkjente tidlig viktigheten av en del grunnleggende forhold som Samhandlingsreformen bygger på, og har fra 2010 drevet TRUST-prosjektet sammen. Prosjektet har tatt utgangspunkt i målgruppene eldre og kronikere med følgende fundament: I. En erkjennelse av at helse- og omsorgstjenestene står ovenfor utfordringer som ikke kan løses ved bare å gjøre mer av det samme. II. En erkjennelse av at løsningene må bygge på en annerledes og tettere samhandling - mellom kommunene - mellom kommunene og sykehusene - mellom faggrupper og tjenesteenheter - mellom tjenestene og pasient / brukergrupper III. Et ønske fra fire kommuner og deres lokalsykehus om å utvikle og prøve ut tiltak sammen. Side 9 av 69

10 Sak 46/12 IV. Tildelte samhandlingsmidler til å prøve ut tiltak i tråd med samhandlingsreformens oppdrag, som er å - forebygge mer - behandle tidligere - samhandle bedre V. Vilje til å bidra med ressurser fra alle kommunene og fra sykehuset. Samhandlingsreformen trådte formelt i kraft fra 1. januar TRUST prosjektet avsluttes 1. juli 2012 Fakta: Samhandlingsreformen er en retningsreform. Den følges tett opp fra sentrale myndigheter, blant annet med juridiske og økonomiske virkemidler. Sentralt i reformen er en «ny kommunerolle». Reformen innebærer at kommunene de nærmeste årene står ovenfor store utfordringer knyttet til et utvidet ansvar både for flere pasientgrupper i alle aldre, tjenesteutvikling generelt og et utvidet ansvar for folkehelsearbeid og alle typer forebygging, Noen eksempler på områder hvor kommunene vil bli spesielt utfordret de nærmeste årene: - Tidlig innsats og forebygging i spennet fra folkehelsearbeid (tiltak for gode levekår) til tertiærforebygging (forhindre komplikasjoner og utsette progresjon av sykdom). - Utvidet kommunalt ansvar for behandling og oppfølging av mennesker med psykiske lidelser. - Utvidet kommunalt ansvar for behandling og oppfølging av alle typer rusmiddelmisbrukere. - Dimensjonering og utvikling av omsorg og behandling til et økende antall med ulik form for demenssykdom. - Etablering av kommunal døgntilbud for øyeblikkelig hjelp innen Omsorgsteknologi. - Videreutvikling og utvidelse av rehabiliterings- og habiliteringstilbud. - Systematisk brukermedvirkning og brukerstyring. - Informasjonsstrategi internt (alle nivåer) og eksternt (samarbeidspartnere og befolkning) for tjenester i endring. Regionrådet har bedt om en synliggjøring av hvordan erfaringer og kompetanse kan videreføres etter prosjektets avslutning og i videre arbeid med samhandlingsreformen. Side 10 av 69

11 Sak 46/12 VURDERING: TRUST- prosjektet har gjennom to og et halvt år prøvd ut tiltak med utgangspunkt i en regional tilnærming. Prosjektet har ved siden av konkrete tiltak, skapt erfaringer, kompetanse og strukturer som utgjør et godt grunnlag for videre regionalt samarbeid og samhandling. Det samhandles allerede om tiltak som opprinnelig ikke var en del av TRUST prosjektet. Disse har kommet som en naturlig konsekvens av arbeidet i hovedprosjektet, og samordningen foregår gjennom den etablerte prosjektorganisasjonen så lenge prosjektet eksisterer. Samhandlingsreformen trådte i kraft og er en opptrappingsreform som vil stille den enkelte kommune overfor spørsmålet om dette er noe vi klarer alene eller om det vil være en styrke eller nødvendighet å handle regionalt. Et utvidet kommunalt ansvar både for flere pasientgrupper og folkehelsearbeid/forebygging, aktualiserer dette spørsmålet. Etter at Samhandlingsreformen formelt startet fra 1. januar 2012, har det vært stort fokus på overgang fra sykehus til kommune i et behandlingsforløp. Oppmerksomheten har i stor grad vært rettet mot meldingsrutiner og betalingsordningen («boten») når kommunene ikke kan ta i mot «utskrivningsklar» pasient. Etter hvert som disse rutinene «går seg til», er det viktig å rette mer oppmerksomhet mot pasientforløpet totalt sett og overgangene fra kommunen til sykehuset spesielt. Det er ved innleggelsene ordningen med kommunal medfinansiering slår inn, og det er i denne ordningen incitamentet for utvikling av «den nye kommunerollen» ligger. Det er her det kan være mulig å hente penger som kan finansiere en ytterligere satsing på nye tiltak i kommunene, for eksempel innenfor forebygging. En av erfaringene fra hovedprosjektperioden er hvor utfordrende det er å utvikle noe nytt og samtidig «bo i det gamle». Tjenestene og lederskapet er hardt presset i daglig drift, og det er et møysommelig arbeid å introdusere, prøve ut og ikke minst implementere nye tiltak. Det synes som helt nødvendig at noen har et dedikert ansvar for å være pådrivere, organisere, legge til rette og ikke minst etterspørre og sørge for framdrift. Utfordringene som reises gjennom samhandlingsreformen er av en slik art at de må møtes ved å investere i både kapasitet og kompetanse. Tilbakemeldinger i prosjektperioden viser at det gir en merverdi for kommunene å gjøre dette sammen. Dette fordi tilgjengelig fagkunnskap utnyttes bedre. Det blir flere og mer mangfoldige diskusjoner og flere som deltar i utvikling av tiltak, og sårbarhet reduseres. De fire kommunene har allerede flere fellestiltak hvor det er behov for plassering av oppfølgingsansvar etter at TRUST- prosjektet opphører. Rådmannen vurderer på bakgrunn av dette at samarbeid og samhandling bør videreføres mellom de fire kommunene, og at det opprettes en felles enhet med tilstrekkelig kompetanse og mandat til både å ivareta samordning av utviklingsprosessene og oppleves som en ressurs som bidragsyter i arbeidet. Sammensettingen av enheten bør ivareta både kontinuitet (basisbemanning) og fleksibilitet ved mulighet for tilførsel av situasjonsbestemt kompetanse i framtidig utviklingsarbeid. Side 11 av 69

12 Sak 46/12 En organisatorisk plassering av fellestiltak kan i prinsippet løses på to måter - Interkommunalt selskap med eget styre (jfr. Kommuneloven 27). Betyr at enheten løsrives fra øvrig kommunal styring og drift, og at det etableres et eget ansvarlig styre. Fordelen kan være at enheten lettere identifiseres som et felles tiltak med likeverdig eierskap fra alle kommunene. Ulempen kan være at enheten blir for løsrevet fra øvrig kommunal virksomhet og kultur. - Vertskommunemodellen. Betyr at enheten knyttes til en av kommunene. De øvrige kommunene delegerer ansvar og myndighet til vertskommunen. Det utarbeides en egen vertskommuneavtale som regulerer dette. Fordelen kan være at enheten knyttes direkte til øvrig kommunal styring og drift. Ulempen kan være at opplevelsen av eierskap og innflytelse ikke vil være like sterk i alle kommunene. Rådmannen legger til grunn at rene driftsrelaterte enheter bør organiseres etter vertskommunemodellen, mens en samhandlingsenhet, slik den er foreslått med eierskap og ansvar for videreføring av samhandlingsaktiviteter (inkl. forvaltning), kan organiseres som et interkommunalt selskap med eget styre. Det er viktig med en bred prosess før endelig beslutning om organisatorisk tilknytning tas. Rådmannen vurderer det derfor som hensiktsmessig å foreslå at denne beslutningen først tas høsten 2012 (innen utgangen av oktober). En samhandlingsenhet vil være helt avhengig av eierskap, styring og deltakelse fra hver enkelt kommune. Samordning og utviklingsarbeid kan ikke leve et eget liv på utsiden av driftsorganisasjonene og tjenestene. Faste rutiner og tett kontakt med beslutningstakere og gjennomfører i alle kommunene er nødvendig. Det vil derfor være viktig å knytte enheten til en type struktur som underbygger eierskap, styring og deltakelse fra alle kommunene. Hver enkelt kommune må til enhver tid avklare og organisere kontaktpunkter i ulike deler av utviklingsarbeidet. Ved å etablere en fast struktur for arbeidet med samhandlingsreformen, vil helheten og de store linjene i arbeidet bli ivaretatt. Rådmannen vurderer det som viktig at enheten umiddelbart etter etablering tar initiativ til drøftinger hvor folkehelseperspektivet og forebyggende tiltak er tema. Dette både for å markere at det regionale samarbeidet nå har en større bredde enn det som var oppdraget i TRUST, og for å avklare samhandlingsområdet og dermed behov for samordning av innsats innenfor dette feltet. Konklusjon: På bakgrunn av en samlet vurdering av erfaringer og tiltak i TRUST- hovedprosjekt og utfordringsbildet kommunene står ovenfor de nærmeste årene, foreslås en videreføring og videreutvikling av regionalt samarbeid og samhandling gjennom tre hovedgrep: I. «Helseregion Sør-Gudbrandsdal» videreføres og etableres som en formell og varig arena for utvikling og oppfølging av felles tiltak i tråd med Samhandlingsreformen for Ringebu, Øyer, Gausdal og Lillehammer. Side 12 av 69

13 Sak 46/12 II. Samhandlingen i Helseregion Sør-Gudbrandsdal organiseres ved å - opprette en «Felles samhandlingsenhet» - tilpasse og videreføre prosjektorganisasjonen fra TRUST prosjektet for å sikre eierskap, styring, deltakelse og samordning samt for å videreføre kompetanse og erfaringer fra TRUST-prosjektet III. Videreutvikle «Helseregion Sør-Gudbrandsdal» som en reell og likeverdig samhandlingspart med Sykehuset Innlandet. Forslag til bemanning av en felles samhandlingsenhet: 1a) Basisbemanning ufinansiert: Daglig leder Medisinsk kompetanse Geriater 0,4 årsverk Sykehjemsoverlege 0,4 årsverk Sykepleiefaglig kompetanse Folkehelsekompetanse Merkantil kompetanse Sum ufinansiert 1b) Basisbemanning finansiert: Sykepleiefaglig kompetanse Samhandlingslege Sum finansiert 1,0 årsverk 0,8 årsverk 1,0 årsverk 1,0 årsverk 0,2 årsverk 4,0 årsverk 0,2 årsverk 1,0 årsverk 1,2 årsverk Basisbemanning TOTALT 5,2 årsverk 2) Situasjons- og tidsbestemt bemanning: Kompetanse som enten finansieres ved tilskuddsmidler eller av kommunene selv. Situasjonsbestemte vurderinger legges til grunn for omfang og hvilken type kompetanse som tilføres til enhver tid. Årsverksinnsats vil dermed variere. Pr. nå er følgende tidsbestemt bemanning finansiert: Overgangskoordinator 1,0 årsverk Koordinator fastlegespl. 1,0 årsverk Sum 2,0 årsverk Kreftkoordinator *? årsverk * Det er søkt tilskudd for finansiering av kreftkoordinatorer i hver av de fire kommunene. Kun Lillehammer ble tildelt tilskudd (et årsverk). I tilskuddsperioden bør hele eller deler av dette årsverket legges til enheten. Etter tilskuddsperiodens utløp, bør det vurderes en videreføring i basisbemanningen. Side 13 av 69

14 Sak 46/12 Rådmannen foreslår videre følgende mandat for Felles samhandlingsenhet: Være «kunnskapsbase» og kontaktpunkt vedrørende samhandlingsreformen for kommunene, samarbeidspartnere og publikum, og være aktiv pådriver og bidragsyter i informasjonsarbeidet om reformen generelt og lokale tiltak spesielt. I dette ligger også ansvar for utarbeidelse av informasjons- og mediestrategi. Være pådriver og ta selvstendige initiativ til videre- og nyutvikling av tiltak, prosedyrer og rutiner innenfor hele spekteret av tjenester som omfattes av samhandlingsreformen. Delta aktivt i implementering av og informasjon om nye tiltak sammen med aktuelle driftsenheter. Være pådriver og bidragsyter for at bredden i samhandlingsreformen ivaretas, med spesiell vekt på folkehelsearbeid, alle typer forebygging og tidlig innsats. Bistå i prosjekt- og arbeidsgrupper når det opprettes prosjekter som en del av utviklingsarbeidet. Være pådriver og kontaktpunkt i oppfølging, videreutvikling og samordning av fellestiltak. Kan også innebære forvaltning av kompetanse i forståelse med driftsenhetene. Delegert myndighet til å koordinere og forvalte en forsterket legeressurs ved sykehjemmene i regionen. Videreutvikle sykehjemsmedisin som fagområde. Være pådriver i oppfølging av både spesiell og generell kompetanseheving som er relatert til fellestiltak og eller er viktig for samhandling mellom kommunene og mellom kommunene og helseforetaket. Innebærer også ansvar for å ta initiativ til og tilrettelegging for konkrete kurs, undervisning etc. innen aktuelle tema. Ansvar for forvaltning av fellestiltak. Gjelder også døgnplasser som intermediærplasser, kommunale plasser for øyeblikkelig hjelp og evt. andre korttidsplasser som opprettes som fellestiltak. Ansvaret omfatter eierskapet til fellestiltakene og utøves som et «sørge for» ansvar i samhandling med aktuelle driftsog forvaltningsenheter. (Må ses i sammenheng med og samordnes med forvaltning av felles databaser og andre behov som avdekkes i TRUST-IKT). Enheten skal fortløpende bidra i arbeidet med å avklare hvilke oppgaver som det er mest hensiktsmessig å løse i fellesskap mellom kommunene og eller mellom kommunene og sykehuset. Organisere og administrere kontaktpunkter med driftsenheter og fagmiljøer i alle kommunene, primært gjennom fast møtestruktur med faglig referansegruppe (se struktur side 18), og eller etter hensiktsmessighet og kapasitet. Side 14 av 69

15 Sak 46/12 Kostnader ved etablering av felles samhandlingsenhet: Lønn inkl. 15,00 % Totalt Lønnssats Årsverk Årslønn sos. utg. Overhead enheten Daglig leder 550 1, Geriater , Sykeh.ovl , Spl , Annen 480 1, Merkantil 400 0, Samh. Lege 750 1, er finansiert Spl. KomUt 450 0, er finansiert Sum 5, Fordeles med like andeler Fordeles etter folketall Totalt til fordeling I fordeling av kostnadene er etablert praksis lagt til grunn. Kostnadsfordeling for «Felles samhandlingsenhet»: a. Kostnader fordeles etter folketall, unntatt kostnader til tiltak hvor omfang av innsatsen ikke uten videre kan knyttes til kommunens størrelse b. Kostnader knyttet til basisbemanningen, finansieres med like deler på hver kommune, unntatt kostnader til funksjonen som sykehjemsoverlege, som fordeles etter folketall. c. For kostnader utover basisbemanningen, inkl. situasjons og tidsbestemt bemanning, gjøres fortløpende vurdering i henhold til prinsippet som fastslås under punkt a. Oversikt over kostnadsfordeling for felles samhandlingsenhet: Fordeling med like andeler: Lillehammer 25 % Øyer 25 % Gausdal 25 % Ringebu 25 % Sum 100 % Fordeling kostnad sykehjemsoverlege: Lillehammer 63 % Øyer 12 % Gausdal 14 % Ringebu 11 % Sum 100 % Totalt fordelt Helårsvirkning 2012 Juli - Desember Lillehammer Øyer Gausdal Ringebu Sum Side 15 av 69

16 Sak 46/12 Det vil være naturlig at kommunene søker regionale midler som kan forvaltes som prosjektmidler i arbeidet med å utvikle fellestiltak i tråd med Samhandlingsreformen. (Anslag behov i oppstart av arbeidet: ca. kr ). Det anbefales videre at eventuelle overskytende midler fra TRUST-prosjektet overføres Felles samhandlingsenhet. Tidspunkt for evaluering bør avtales allerede ved oppstart av enheten. For å sikre involvering og eierskap til tiltakene, foreslås det at alt arbeid med fellestiltak mellom de fire kommunene skal foregå innenfor en fast prosjektorganisasjon. Følgende struktur foreslås: Figur 1: Forslag til tilpasset prosjektstruktur. Kommentarer til strukturen: - Generelt: Strukturen skal brukes ved utvikling og videreutvikling av fellestiltak. - Eierskap: Regionrådet for Lillehammerregionen utvidet med likeverdig representasjon fra Ringebu kommune. - Styringsgruppe og prosjektansvarlige (PA): En kommunalsjef fra hver av de fire kommunene som utgjør Helseregion Sør-Gudbrandsdal. Ved fellesprosjekter mellom helseregionen og sykehuset og eller andre kommuner, suppleres styringsgruppa med representanter fra disse. Prosjektansvarlige (PA) rekrutteres alltid fra styringsgruppa. (Ett medlem i styringsgruppa kan være PA for flere prosjekter). - Felles samhandlingsenhet: Vil i henhold til mandatet (se tidligere avsnitt), ha en pådriver-, tilrettelegger- og samordningsrolle, men også et ansvar for systematisk Side 16 av 69

17 Sak 46/12 kontakt med driftsenheter og fagmiljøer i alle kommunene. Enheten skal bidra i prosjekt og arbeidsgrupper etter behov. Avhengig av om det velges eget styre eller vertskommunemodell for Felles samhandlingsenhet, anbefales gjennomgående representasjon i styring av enheten og i styringsgruppa i prosjektstrukturen. - Prosjektgrupper og prosjektledere (PL): Opprettes etter behov, primært med gjennomgående representasjon fra alle deltagende parter. - Arbeidsgrupper: Opprettes av prosjektgruppene etter behov. - Referansegruppe fag: Representasjon fra alle kommunene. Sammensettingen skal gjenspeile bredden i Samhandlingsreformen. (Innebærer også representasjon som kan ivareta folkehelseperspektivet og informasjons- og mediestrategi). Hver enkelt kommune får i oppdrag fra Styringsgruppa å oppnevne representanter. Styringsgruppa vurderer omfang. Referansegruppa møter Felles samhandlingsenhet etter en fast møtestruktur. Felles samhandlingsenhet har ansvar for å organisere og administrere møtene. Det vurderes fra møte til møte om alle representantene innkalles til alle saker. - Regionalt brukerråd: En representant fra Eldreråd og en representant fra Råd for funksjonshemmede fra alle fire kommunene. Rådene velger selv representantene. Brukerrådet møter Felles samhandlingsenhet etter fast møtestruktur. Felles samhandlingsenhet har ansvar for å organisere og administrere møtene. - Involvering av ansatte- representanter: Fagorganisasjonene inviteres til deltagelse i prosjekt- og eller arbeidsgrupper og orienteres og høres i henhold til avtaleverket. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: «Helseregion Sør-Gudbrandsdal» videreføres og etableres som en formell og varig arena for utvikling og oppfølging av felles tiltak i tråd med Samhandlingsreformen for Ringebu, Øyer, Gausdal og Lillehammer. «Helseregion Sør-Gudbrandsdal» videreutvikles som en formell, reell og likeverdig samhandlingspart med Sykehuset Innlandet på vegne av Ringebu, Øyer Gausdal og Lillehammer. Det opprettes en «Felles samhandlingsenhet» mellom Ringebu, Øyer Gausdal og Lillehammer, med mandat og bemanning slik beskrevet i saken. Hver av kommunene innarbeider sin andel av kostnadene for perioden juli desember 2012 i tertialgjennomgangene og innarbeider helårsvirkning i årsbudsjettene fra og med Side 17 av 69

18 Sak 46/12 I perioden 1. juli til og med oktober 2012 drives «Felles samhandlingsenhet» med Lillehammer kommune som vertskommune. Endelig organisasjonsform for enheten besluttes innen utgangen av oktober «Felles samhandlingsenhet» evalueres innen utgangen av Det etableres en fast prosjektorganisasjon for arbeid med fellestiltak i Helseregion Sør- Gudbrandsdal, slik beskrevet i saken. Alt arbeid med utvikling av fellestiltak skal foregå innenfor denne strukturen. Kommunene fremmer søknad til Regionrådet om kr som prosjektmidler i arbeidet med å utvikle fellestiltak i tråd med Samhandlingsreformen. Side 18 av 69

19 Gausdal kommune 19 Ark.: Arkivsaksnr.: 12/760 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 47/12 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Lars Erik Lunde ETABLERING OG DRIFT AV KOMMUNALT TILBUD OM DØGNOPPHOLD FOR ØYEBLIKKELIG HJELP. Vedlegg: 1) Utfylt søknadsskjema; «Tilskudd til etablering og drift av øyeblikkelig døgnopphold i kommunene». 2) Samarbeidsavtale mellom kommunen og helseforetaket: a) Utrykt vedlegg: Overordnet samarbeidsavtale. (Vedtatt februar 2012). b) Tjenesteavtale nr. 4: «Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp». (Behandles av kommunene og styret i Sykehuset Innlandet HF i juni 2012). c) Tilleggsavtale til Tjenesteavtale nr. 4. (Behandles av kommunene og Sykehuset Innlandet Lillehammer i juni 2012). SAMMENDRAG: Rådmannen foreslår at kommunen etablerer det lovpålagte tilbudet om kommunalt døgnopphold for øyeblikkelig hjelp sammen med kommunene Ringebu, Øyer og Gausdal. Disse kommunene samarbeider i dag med Ringsaker kommune om legevakt til befolkningen i nordre Ringsaker. Ringsaker kommune inviteres derfor til å delta i etableringen. Tilbudet vil i fullskala drift omfatte 8 døgnplasser, som foreslås lokalisert til Lillehammer Helsehus, og styrt etter vertskommunemodellen. Tilbudet vil være avhengig av tilgjengelig medisinskfaglig kompetanse hele døgnet, og den interkommunale legevakten vil derfor ha en sentral rolle. Plassene fases inn. Ved oppstart etableres 4 plasser, som utvides med ytterligere 4 så snart den interkommunale legevakten er samlokalisert med tilbudet. Det settes umiddelbart i gang utredning om flytting av legevakten til helsehuset. Det medisinskfaglige behandlingsansvaret i tilbudet ivaretas ved å opprette to hele legestillinger og samtidig utvikle en vaktberedskap for legene ved helsehuset. Alle pasienter som legges inn utenom ordinær arbeidstid, skal tilses og legges inn via den interkommunale legevakten. Etablering og drift forutsettes fullfinansiert ved at alle kommunene stiller respektive andeler av øremerkede tilskudd til rådighet (Ringsaker med andel tilsvarende befolkningsgrunnlaget som inngår i legevaktssamarbeidet). Under forutsetning av at søknaden godkjennes og tilskudd innvilges av Helsedirektoratet i 2012, planlegges oppstart i løpet av oktober SAKSOPPLYSNINGER: Bakgrunn: Gjennom samhandlingsreformen pålegges kommunene etablering og drift av kommunalt tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp. Side 19 av 69

20 Sak 47/12 Fakta: Samhandlingsreformen trådte i kraft 1. januar Reformen innebærer blant annet at kommunene fra 2016 vil ha plikt til å tilby øyeblikkelig hjelp døgnopphold, jfr. helse- og omsorgsloven 3-5: Kommunen skal straks tilby eller yte helse- og omsorgstjenester til den enkelte når det må antas at den hjelp kommunen kan gi er påtrengende nødvendig. Kommunens ansvar for øyeblikkelig hjelp etter første punktum gjelder undersøkelse, behandling eller annen hjelp som det er forsvarlig at kommunen yter. Plikten til å yte øyeblikkelig hjelp etter første ledd inntrer ikke dersom kommunen vet at nødvendig hjelp vil bli gitt av andre som etter forholdene er nærmere til å gi den i tide. Kommunen skal sørge for tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig hjelp. Plikten gjelder kun for de pasienter og brukere som kommunen har mulighet til å utrede, behandle eller yte omsorg til. Kongen i statsråd kan i forskrift fastsette nærmere bestemmelser om innholdet i plikten etter første til tredje ledd, herunder hvilke pasient- og brukergrupper som skal omfattes av tilbudet. Dette tilbudet skal fases inn i alle landets kommuner i løpet av de fire årene , jfr. Prop. 91 L ( ) og Innst. 424 L ( ). Forslag til samarbeidsavtale mellom kommunene i Hedmark og Oppland og Sykehuset Innlandet (SI), som i løpet av juni skal behandles både i kommunestyrene og av styret i SI, innebærer at kommunene innen skal ha utarbeidet plan for hvordan døgnopphold for øyeblikkelig hjelp skal løses fram mot Det vises for øvrig til eget veiledningsmateriell om ordningen, utarbeidet av Helsedirektoratet. Etablering og drift av tilbudet skal fullfinansieres. I innfasingsperioden skal halvparten av midlene gis kommunene gjennom øremerkede tilskudd fra Helsedirektoratet og andre halvparten gjennom finansiering fra de regionale helseforetakene (RHFene). Alle kommuner skal søke om tilskuddet i etableringsåret. For 2012 er søknadsfristen 1. juli. De påfølgende år er fristen 1. mars. Det er bare i etableringsåret kommunene skal søke om midler. Tildelte tilskuddsmidler videreføres automatisk fram til tilskuddet innlemmes i rammetilskuddet fra Helsedirektoratet har utarbeidet eget søknadsskjema for tilskuddet som skal ledsages av undertegnet samarbeidsavtale mellom kommunen og helseforetaket. Kommuner som inngår et formelt samarbeid om etablering av tilbud, og som inngår en felles avtale med helseforetaket, kan sende samlet søknad til Helsedirektoratet. En fjerdedel av den samlede nasjonale tilskuddspotten stilles til rådighet hvert år fram til Dersom søknader overstiger dette beløpet, vil Helsedirektoratet foreta en prioritering etter gitte kriterier. (Blant annet vil søknader med dokumentert oppstart første halvår 2012 prioriteres). Selv om alle kriterier for søknaden oppfylles, er det dermed likevel ingen garanti for tildeling av tilskudd i Søknader som ikke prioriteres overføres automatisk neste tildelingsår. VURDERING: Tilbudet om kommunalt døgnopphold for øyeblikkelig hjelp må ses i sammenheng med Samhandlingsreformens intensjon om å dempe presset på sykehusinnleggelser og at flere oppgaver skal løses i kommunene. Den kommunale medfinansieringsordningen underbygger Side 20 av 69

21 Sak 47/12 dette ved at kommunene belønnes økonomisk når antall sykehusinnleggelser reduseres. Etablering av kommunalt døgnopphold for øyeblikkelig hjelp vil være et sentralt virkemiddel som blant annet gir mulighet for effektivisering og styrket faglig styring av pasientstrømmen kvelder og helger. Det vurderes derfor som viktig at tilbudet etableres så raskt som mulig, og helst i løpet av Behov for øyeblikkelig hjelp er knyttet til en situasjon eller tilstand der utredning eller behandling er påtrengende nødvendig. Kommunen skal sørge for tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig hjelp. Men plikten gjelder kun for de pasienter og brukere som kommunen har mulighet til å utrede, behandle eller yte omsorg til. Kommunalt døgnopphold for øyeblikkelig hjelp vil med andre ord være et tilbud for pasienter med kjente sykdommer (avklart diagnose og funksjonsnivå), og som ved forverring av sin tilstand (inklusive endringer i sitt nettverk), kan få en kjent og avtalt behandling. (Eksempler: Akutt forverring av kjent tilstand på grunn av infeksjon, dehydrering eller ernæringssvikt. Fall uten brudd. Feber. Eliminasjonsproblemer). Medisinsk kompetanse vil være avgjørende for å bygge opp et forsvarlig tilbud i grensesnittet mot sykehustjenestene. Ingen skal unndras rett til sykehusinnleggelse når det er nødvendig for å få stilt riktig diagnose og iverksatt riktig behandling! Det vurderes derfor som helt nødvendig at tilbudet etableres med tilstrekkelig dedikert legekapasitet og med definert behandlingsansvar hele døgnet. Den interkommunale legevakten vil derfor ha en sentral rolle. På grunn av dagens avstand mellom den interkommunale legevakten og helsehuset, vil derfor plassene fases inn.. Ved oppstart etableres 4 plasser, som utvides med ytterligere 4 så snart samlokalisering med den interkommunale legevakten er avklart og gjennomført.. En slik løsning er i samsvar med drøftinger og vurderinger gjort i samråd med Sykehuset Innlandet, og betinger at det umiddelbart settes i gang utredning om flytting av legevakten til helsehuset. Det medisinskfaglige behandlingsansvaret i tilbudet ivaretas ved å opprette to hele legestillinger og samtidig utvikle en vaktberedskap for legene ved helsehuset. Alle pasienter som legges inn utenom ordinær arbeidstid, skal tilses og legges inn via den interkommunale legevakten. Det må i tillegg utarbeides rutiner som sikrer god dialog med legene på sykehuset. Videreutvikling av kvalitet og kvantitet innenfor sykehjemsmedisin er et satsingsområde i helsergionen (jfr. TRUST prosjektet). Utvikling av rutiner knyttet til det kommunale tilbudet om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp må ses i sammenheng med dette. Tilstrekkelig og forutsigbar sykepleiefaglig kompetanse må sikres på alle vakter, også i helger. Vurderingene av hvor tilbudet skal lokaliseres, har tatt utgangspunkt i to alternativer. For det første er muligheten for lokalisering på Sykehuset Innlandet Lillehammer (SIL) utredet. Både fordi dette ville sikre en fysisk nærhet til legevakten, og på grunn av nærhet og samhandling med sykehusets kompetanse. Dette alternativet har vist seg ikke gjennomførbart av plasshensyn. Det eneste realistiske alternativet vurderes derfor å være lokalisering på Lillehammer helsehus i tilknytning til allerede opparbeidet kompetanse ved intermediærenheten. Den fysiske avstanden til legevakten vurderes som håndterbar. Det bør likevel gjennomføres en utredning om mulig samlokalisering av det kommunale tilbudet om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp og legevakten. Slik samlokalisering kan fysisk gjennomføres ved å utvide pågående byggeprosjekt ved helsehuset. Side 21 av 69

22 Sak 47/12 Dimensjonering av tilbudet tar utgangspunkt i utregningsmodellen for det kommunevise tilskuddet. Her opereres det med stipulerte liggedøgn i tilbudet for hver kommune. Utregningen viser et stipulert behov for 8 plasser for de fem samarbeidende kommunene samlet sett (se tabellen nedenfor). Beregnet liggedøgn: Pr. år Pr. dag 0501 LILLEHAMMER , RINGEBU 262 0, ØYER 266 0, GAUSDAL 348 1,0 Sum 4 kommuner , RINGSAKER (andel) 465 1,3 Sum ,6 plasser Tabell 1: Stipulerte liggedøgn i tilbudet. Kilde: Helsedirektoratet. Lokalisering ved Lillehammer helsehus vil bety at tilbudet blir lagt til en driftsenhet som består av 20 døgnplasser, hvorav intermediærenheten allerede disponerer 12. De resterende 8 plassene er i dag ordinære korttidsplasser for Lillehammer kommune. Ved å legge tilbudet til helsehuset, vil alle døgnplassene i denne driftsenheten dermed bli interkommunale (fellestiltak). Dette innebærer samlet sett en så vidt stor reduksjon av døgnplasskapasiteten i Lillehammer kommune, at kompensasjon av plasser må utredes. En mulighet som bør utredes er at alle de samarbeidende kommunene tilbyr korttidsplasser som fellestiltak. En slik utredning må blant annet vise drøfte muligheter for at innholdet i slike plasser har et godt kommuniserbart faglig innhold for å reduserer terskelen pasientene måtte ha for å krysse kommunegrensene. Ett eksempel kan være korttidsplasser med godt definert og målrettet rehabiliteringstilbud. Dette utredningsarbeidet bør starte umiddelbart. Tilbudet skal fullfinansieres gjennom tilskuddsordningen. Tabellen nedenfor viser tilskuddene slik de er utregnet og fordelt kommunevis. Ringsaker kommune bidrar med andel tilsvarende befolkningsgrunnlaget som inngår i legevaktssamarbeidet. Ny kostnads- Beregnet Fordeling av Innbyggere nøkkel utgiftsbehov rammen knyttet pr Knr. Kommune for kommunene (ØH) til ØH (2016) samhandlinmg 2012 i 2012-kroner 2012 kr pr.innb 1000 kr 0501 LILLEHAMMER 1, RINGEBU 1, ØYER 1, GAUSDAL 1, Sum 4 kommuner RINGSAKER Sum RINGSAKER (100%) 1, Tabell 2: Tilskudd til tilbudet. Kilde: Helsedirektoratet. Kommunale døgnplasser for øyeblikkelig hjelp er en nyskapning vi ikke har erfaring med, det er derfor vanskelig å forutse alle driftsmessige utfordringer ved tilbudet. Likevel rimelig å anta at vi vil se tilsvarende utfordringer som ved intermediærplassene når det gjelder behandlings- og pleiebehov. Erfaringene viser at intermediærplasser er minst like (og Side 22 av 69

23 Sak 47/12 sannsynligvis mer) krevende i drift enn en sykehusavdeling. Dette fordi plassene alltid (og 24/7) belegges med pasienter med samtidig behov for avansert behandling og omfattende pleie. (I en sykehusavdeling er det som regel noen pasienter som «klarer seg sjøl», og det er i blant redusert belegg i helgene). Døgnplasser for øyeblikkelig hjelp vil ha åpenbare koordinerings- og ledelsesutfordringer knyttet til funksjonen som «kommandosentral» i pasientoverganger. I planlegging og budsjettering av tilbudet er det derfor viktig med ressursmessig beredskap både i forhold til behov for bemanning/kompetanse, koordinering og evt. andre uforutsette utgifter. På bakgrunn av mangeårig legevaktsamarbeid er det naturlig og viktig å invitere Ringsaker kommune til å delta i etableringen. Samarbeidet omfatter nordre del av Ringsaker med ca innbyggere, og det foreslås at en evt. deltagelse fra Ringsaker beregnes ut fra denne andelen av det totale befolkningsgrunnlaget (se tabellene 1 og 2). Det har vært kontakt på administrativt nivå med Ringsaker kommune om et mulig samarbeid og forutsetningene som legges til grunn. Det interkommunale samarbeidet om kommunalt tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp må nedfelles i en vertskommuneavtale. Avtalen om legevakt har en gjensidig oppsigelsestid på 12 måneder, som derfor også vil være naturlig å videreføre for en avtale om dette tilbudet. Tabellen nedenfor viser anslag over utgifter til 8 kommunale døgnplasser for øyeblikkelig hjelp ved å legge til grunn samme nivå ved lønn og andre driftsutgifter pr. seng som i intermediærenheten. (Det er kjørt turnussimuleringer for å komme fram til lønnsutgiftene). Totale utgifter ( i 2012-kr): 8 sengeplasser Lønn inkl tillegg Tilsvarende Intermediærenhet Andre driftsutg Tilsvarende Intermediærenhet Legestillinger årsverk Ledelse/ koordinering ? Justering av bemanning ? Ekstra kompetansemidler ? Transport ? Sum utgifter Mulig tilskudd 5 kommuner (helårseffekt) Ressursmessig "beredskap" Tabell 3: Beregning utgifter 8 kommunale døgnplasser for øyeblikkelig hjelp. Fordi dette vil være et nytt tilbud som ligger i grensesnittet mellom kommunale tjenester og sykehustjenester, må det utarbeides en samordnet informasjonsstrategi. Behovet for informasjon vil være stort både blant pasienter, ansatte og befolkningen for øvrig. Informasjonen må samordnes både mellom kommunene og med helseforetaket. Konklusjon: Rådmannen foreslår at det etableres 8 kommunale døgnplasser for øyeblikkelig hjelp ved Lillehammer helsehus som et fellestiltak mellom Ringebu, Øyer, Gausdal, Ringsaker og Lillehammer og med Lillehammer kommune som vertskommune. Tilbudet vil i fullskal drift omfatte 8 døgnplasser, som foreslås lokalisert til Lillehammer Helsehus, og styrt etter vertskommunemodellen. Tilbudet vil være avhengig av tilgjengelig medisinskfaglig kompetanse hele døgnet, og den interkommunale legevakten vil derfor ha en sentral rolle. Side 23 av 69

24 Sak 47/12 Plassene fases inn. Ved oppstart etableres 4 plasser, som utvides med ytterligere 4 så snart den interkommunale legevakten er samlokalisert med tilbudet. Det sette umiddelbart i gang utredning om flytting av legevakten til helsehuset. Det medisinskfaglige behandlingsansvaret i tilbudet ivaretas ved å opprette to hele legestillinger og samtidig utvikle en vaktberedskap for legene ved helsehuset. Alle pasienter som legges inn utenom ordinær arbeidstid, skal tilses og legges inn via den interkommunale legevakten. Ringsaker kommune inviteres til deltagelse på bakgrunn av mangeårig samarbeid om legevakt med de øvrige kommunene. Tilbudet knyttes til medisinsk oppfølging fra felles interkommunal legevakt på kveld og helg, og fullfinansieres gjennom øremerket tilskuddsordning ved at kommunene stiller sine respektive andeler til disposisjon for etablering og drift. Ringsaker kommunes bidrag beregnes ut fra andelen av befolkningen som omfattes av dagens samarbeid om legevakt. Tildeling av tilskudd skjer etter søknad med frist innen 1. juli 2012 og innebærer krav til inngått samarbeidsavtale med helseforetaket. Forslag til slik avtale behandles både av kommunestyrene i hver enkelt kommune og av styret i Sykehuset Innlandet innen første juli. Avtalen innholder blant annet beskrivelse av kommunenes tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp (Tjenesteavtale nr. 4). Fordi samarbeidsavtalen inngås felles for alle kommunene i Hedmark og Oppland, er det i tillegg krav om å supplere Tjenesteavtale nr. 4 med en lokal tilleggsavtale. Tjenesteavtale nr. 4 med forslag til tilleggsavtale er vedlagt som en del av denne saken. Det samme er utfylt søknadsskjema om tilskudd til Helsedirektoratet. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: - Det søkes Helsedirektoratet om øremerket tilskudd til etablering og drift av 8 kommunale døgnplasser for øyeblikkelig hjelp. Tilbudet fases inn ved at det ved oppstart etableres 4 plasser. Tilbudet kan først utvides til fullskala drift så snart samlokalisering med den interkommunale legevakten er avklart og gjennomført. - Tilskudd søkes med forutsetning om at døgnplassene for øyeblikkelig hjelp etableres som fellestiltak mellom Ringebu, Øyer, Gausdal, Ringsaker og Lillehammer. Hver enkelt kommunes andel av øremerket tilskudd utgjør finansieringsgrunnlaget for etablering og drift av tilbudet (Ringsakers andel tilsvarer befolkningsmessig andel som inngår i felles interkommunalt legevakt), og det forutsettes at tilbudet gjennom dette er fullfinansiert. - Vedlagte forslag til tilleggsavtale til lovpålagt samarbeidsavtale mellom kommunene og helseforetaket godkjennes (forutsetter at samarbeidsavtalen mellom kommunene og helseforetaket er behandlet av partene). - Tilbudet etableres på Lillehammer Helsehus med Lillehammer kommune som vertskommune, og det utarbeides verstkommuneavtale mellom de fem samarbeidende kommunene. - Muligheter for samlokalisering av de kommunale døgnplassene for øyeblikkelig hjelp og interkommunal legevakt utredes. - Muligheter for etablering av korttidsplasser som fellestiltak i alle de fem samarbeidende kommunene utredes. Side 24 av 69

25 Gausdal kommune 25 Ark.: 026 Arkivsaksnr.: 12/5 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 48/12 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Linda Svendsrud SAMARBEID MELLOM GAUSDAL KOMMUNE OG SYKEHUSET INNLANDET HF SAMHANDLINGSREFORMEN Vedlegg: 1. Tjenesteavtale nr. 2 - Retningslinjer for samarbeid i tilknytting til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige og sammenhengende helse- og omsorgstjenester til pasienter med behov for koordinerte tjenester. 2. Tjenesteavtale nr. 4 -Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp. 3. Tjenesteavtale nr. 6 - Retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling og for faglige nettverk og hospitering. 4. Tjenesteavtale nr. 7 - Samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid. 5. Tjenesteavtale nr. 8 - Samarbeid om svangerskap-, fødsel og barselomsorg. 6. Tjenesteavtale nr. 9 - Samarbeid om IKT-løsninger lokalt. 7. Tjenesteavtale nr Samarbeid om forebygging. 8. Tilleggsavtale til tjenesteavtale nr Tilleggsavtale til tjenesteavtale nr. 4. Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Overordnet samarbeidsavtale mellom kommunen og SI SAMMENDRAG: Denne saken omhandler de lovfestede samarbeidsavtalene mellom kommunen og Sykehuset Innlandet HF (SI). Det legges fram forslag til tjenesteavtaler innenfor de syv resterende av i alt elleve lovbestemte områder. Avtalene er forhandlet fram mellom Sykehuset Innlandet HF og alle kommunene i Hedmark og Oppland. Kommunene har latt seg representere i forhandlingene av en felles forhandlingsgruppe. Saksframstillingen er utarbeidet av KS Hedmark og Oppland, som har fungert som sekretariat for forhandlingsgruppen. SAKSOPPLYSNINGER: Det vises til kommunestyrets vedtak i sak 2/12 i møte Samhandlingsreformen trådde i kraft Reformens formål er større satsing på helsefremmende og forebyggende tiltak og redusert behov for vekst i spesialisthelsetjenesten. Målet skal nås ved at kommunale helse- og omsorgstjenester skal videreutvikles og spesialisthelsetjenesten skal spisses. Pasientene og brukere skal få bedre koordinerte og sammenhengende helse- og omsorgstjenester. Rett behandling, på rett nivå, til rett tid er hovedsatsingen. For kommunene er oppdraget å styrke de kommunale tiltakene før og etter behandling i spesialisthelsetjenesten. Side 25 av 69