Vedlegg 1 til retningslinje 088 - Norsk olje og gass anbefalte retningslinjer for felles modell for arbeidstillatelser.



Like dokumenter
A- standard: The Statoil Way. Vi setter standarden når vi er på vårt

Sykehuset Innlandet HF Styremøte SAK NR HELHETLIG PLAN FOR VIRKSOMHETSSTYRING Forslag til VEDTAK:

KOMMUNIKASJON PÅ ARBEIDSPLASSEN

Vegvesenboka. Ledelse, styring og organisering. <Navn> <Avdeling, sted>

«Operasjoner i et utfordrende miljø, hvordan opprettholde et høyt sikkerhetsnivå over tid?».

Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune

Avmystifisere internkontroll/styringssystem - informasjonssikkerhet

«Glød og go fot» Utviklingsstrategi. Orkdal kommune. Nyskapende. Effek v. Raus Våre strategier er:

Lederavtale for 2012

Det er en forutsetning for tilbakemelding av resultatene til virksomheten at personvern og anonymitet er sikret.

Dokumentnavn: Policy og mål

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009

Oppdatert august Helhetlig regneplan Olsvik skole

Sammen om framtida! - arbeidsgiverstrategi Arendal 2023

Hvordan gjennomføre et tilbakemeldingsmøte i egen enhet? Kontakt informasjon tlf: sensus@sensus.no

Ny GIV og andre satsningsområder i skolen. Egil Hartberg, HiL 12. mars Værnes

Analyseverktøy for status for realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden.

Lokal læreplan i fremmedspråk

Lørenskog Idrettsforening

Praksisplan for Sørbø skole, master spesped

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Samarbeidsforum internkontroll

Tekniske rådgivningstjenester og teknisk personell Konkurransegrunnlag

Gullet kom hem. Suksessfaktorer

Årsmelding for Selvik skole skoleåret

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

Virksomhetsplan for Varden SFO

TEMAPLAN SKOLE Mål og satsingsområder

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO

Fladbyseter barnehage

Digitaliseringsstrategi

Lønnspolitikk Vestfold fylkeskommune

Medarbeiderundersøkelse 2015 Horten vgs

Risikobilder kunstneriske uttrykk eller fotografisk sannhet? Stein Haugen Professor II, NTNU / FoU-sjef Safetec Stein.haugen@safetec.

Norsk Bridgeforbund Hvordan bygge og lede en prestasjonskultur. Bjørge Stensbøl

Strategi-strategisk ledelse i helse og omsorg

BIS Industrier AS

Mal for vurderingsbidrag

IT som pådriver for prestasjonsforbedring. Åge Helgeland, IT-sjef i Petoro

Hvordan utvikle og beholde medarbeidere? Olav Johansen

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/ Arkiv: 420 &32 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN

Observasjon og tilbakemelding

Bridging the gap: taking BIM to the construction site Case: BIM-kiosker på Urbygningen ved NMBU

Vi utvikler oss i samspill med andre.

NS EN ISO9000:2015 Ledelsessystem for kvalitet Grunntrekk og terminologi

SPISSKOMPETANSE GIR BEDRE INTERNREVISJON

Bruksanvisning for verktøyet SHA i prosjekteringsfasen, Risikovurdering initierings- til detaljprosjektfasen.

VERDIER OG ETIKK I CRAMO

Etterutdanningskurs "Mestre Ambisiøs Matematikkundervisning" høst vår 2016

INDIVIDUELLE PLANER SYSTEMATISK ANSVARSGRUPPEARBEID

Veiledningshefte til faddere

Sammen skaper vi trivsel og aktive lokalsamfunn

MU-samtaler med mening en vitalisering

God tekst i stillingsannonser

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 10/1419 B43 Jan Samuelsen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Endringer i ISO-standarder

SAKSFRAMLEGG. Resultater fra elevundersøkelsen høsten Utv.saksnr Utvalg Møtedato Utvalg for oppvekst, helse og velferd

Møte med ledelsen i Ofotbanen AS

To likninger med to ukjente

Min Maskin! TIP 120 minutter

Kursholder. Roar Eriksen Cand. Psychol. Lade ledelse og organisasjonsutvikling Tlf

Arbeidsgiverrollen - i sammenslåingsprosesser og fornyingsarbeid. Jorunn T. Leegaard, 9. juni 2016

Fra «endringsforvirring» til «endringsledelse» Om organisatorisk læring som en del av endringsledelse

Arbeidsgiverstrategi

BUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC

KOMMUNIKASJON TRENER 1

Klubbens styrearbeid i praksis VEILEDNING TIL KURSLÆRER Pr august 2015

God sikkerhetsforvaltning forenkler tilsyn

Guri Kjørven, ISO 9001:2015 LEDELSESSYSTEMER FOR KVALITET

Plan for prosjektdeltakelse

Psykiske helseproblemer og diffuse muskel og skjelettplager. Hva kan bedriftene gjøre for å forebygge og håndterer dette og hva kan NAV bistå med?

Utviklingsprosjekt: Nasjonalt topplederprogram

Veiledning- policy for internkontroll

BEREDSKAP U K S O D D E N B A R N E H A G E

Til brukerrepresentanter ved opplæring av pasienter og pårørende

Interne revisjoner et sentralt ledelsesverktøy i forbedringsarbeid. Erfaringer etter utføring av mere enn 200 HMS revisjoner

Hvordan tenker Ptil? Våre erfaringer? Hvilken innsikt gir forskning og Ptils definisjon?

Organisasjonspolitikk. Kultur for ledelse og medarbeiderskap

«Departementenes gjennomføringsutfordringer» Joakim Lystad Arbeids- og velferdsdirektør

Høy endringstakt, nedbemanning, konsekvenser for arbeidsmiljø og helse. Hva er erfart, og hva er uavklart?

Barn og unge sin stemme og medvirkning i barnehage og skole. Thomas Nordahl

Kjennetegn på måloppnåelse ved muntlig-praktisk eksamen i IDR2014 Treningsledelse 2+3

Retten til å glede seg til å gå på arbeid

Staup Natur- og Aktivitetsbarnehage

Lokale lønnsforhandlinger

Fremtidens Orkanger havn

Bibliotekmøtet i Nordland, 2 juni, Rica Hotell Bodø. «Medarbeiderskap og lederskap hvorfor ledelse er for viktig til kun å overlate ledere»

Strategidokument for perioden 2014 til 2019

Sikkerhetskultur. Helge Holtebekk Oslo T-banedrift AS

Risikostyring Intern veiledning

Rutinebeskrivelse for Kompetanseportalen

Endringsoppgave: Ledermøtet som verktøy for utvikling. Nasjonalt topplederprogram. Anita Kvendseth Kull 20

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

strategi for PDMT

Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer

Redd verden. Steg 1: Legg til Ronny og søppelet. Sjekkliste. Introduksjon

Forskrift ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten

Fagansvarlig miljørettet helsevern Unni Suther og Kommuneoverlege Karin Møller. Tilsyn med barnas psykososiale miljø i barnehager og skoler

Hjernevask og stress

Transkript:

Vedlegg 1 til retningslinje 088 - Norsk olje og gass anbefalte retningslinjer for felles modell for arbeidstillatelser Original versjon

Nr: 088 Etablert: 15.01.2013 Revisjon nr: 1 Rev. dato: 03.06.2015 Side: 2 FELLES MODELL I det følgende beskrives en felles modell for operasjonell sikkerhet ved utførelse av enkeltaktiviteter. Modellen beskriver det handlingsmønsteret som må legges til grunn for å være risikostyrt. I tillegg ivaretas målet med AT systemet, som er å sikre at alle forhold knyttet til risiko ved en arbeidsoperasjon er tatt hensyn til ved planlegging, forhåndsgodkjenning, forberedelse, gjennomføring og avslutning (kap.3.1 i retningslinje AT). Målet med modellen er å gi klare føringer på hvordan man forventer at den enkelte skal handle når man planlegger, utfører og evaluerer arbeidsoppgaver. Det enkelte selskap vil fortsatt bruke sine etablerte verktøy og systemer for å sikre kvalitet og presisjon i handlingsmønsteret. Felles modell for etterlevelse og lederskap Det overordnede målet er sikker og effektiv drift. Industrien ønsker å utvikle et handlingsmønster der folk identifiserer og håndterer risiko basert på etterlevelse av krav i tillegg til faglige vurderinger, både som individer og lag. Hensikten med modellen er å gi klare føringer for hvordan oppgavene skal utføres. Etterlevelse og lederskap» modellen er delt i "oppgave" og "lederskap". Oppgavedelen er rettet mot en person eller gruppe som har ansvaret for en oppgave, og illustrerer det handlingsmønsteret som skal følges for å være risikostyrt. Det første trinnet er å sikre en riktig og felles forståelse av oppgave og risiko, deretter å identifisere relevante krav, lagets kunnskap, gjennomføre oppgaven, og til slutt evaluere resultatet, samt læring og forbedring. Lederskapsdelen beskriver roller en leder må fylle for å sette lag og enkeltpersoner i stand til å etterleve handlingsmønsteret hver gang en oppgave skal utføres. Ledere må kommunisere, være rollemodeller og trene og veilede egne lag for at handlingsmønsteret skal bli kultur. Modellen er et verktøy for forståelse av risikostyring og et felles språk for hele industrien. Dette bidrar til å skape en kultur som effektivt forsterker etterlevelse og robusthet på norsk sokkel. «Etterlevelse og lederskap» modellen er rammen for en risikobasert tilnærming i alt det vi utfører av oppgaver og beskriver "måten å jobbe på" når vi styrer risiko i hverdagen.

Nr: 088 Etablert: 15.01.2013 Revisjon nr: 1 Rev. dato: 03.06.2015 Side: 3

Nr: 088 Etablert: 15.01.2013 Revisjon nr: 1 Rev. dato: 03.06.2015 Side: 4 Etterlevelse og lederskap i alt vi gjør Presisjon og kvalitet i våre leveranser på alle områder og på alle nivå legger grunnlaget for vår evne til å levere sikre, pålitelige, effektive og konkurransedyktige resultater. Etterlevelse og lederskap i alt vi gjør fører til at det er mulig å levere kontinuerlig med kvalitet. Den aktive bruken av styringssystemet i daglig arbeid sikrer presisjon, kvalitet og læring slik at vi videreutvikler vår prestasjonskultur. Etterlevelse: Aktiv og integrert bruk av styringssystemet i leveranseprosessen inkludert læring og forbedring. Lederskap: Aktiv demonstrasjon av verdier, partnerskapet med våre medarbeidere og lederskapsprinsipper. Vi introduserer dette handlingsmønsteret for å øke kvaliteten på leveransene våre. Bedre kvalitet oppnås best gjennom samspill, dialog og refleksjon der vi aktivt bruker vår kunnskap og kompetanse. Handlingsmønsteret beskriver hvordan vi planlegger, gjennomfører og evaluerer eget arbeid. Handlingsmønsteret er ikke resultatet, men prosessen som kan lede til robuste presentasjoner dersom kvaliteten i hvert steg er tilstrekkelig. De tre første trinnene i handlingsmønsteret gjelder planlegging. Det legges stor vekt på å identifisere risiko (trinn 1) og risikohåndtering (trinn 2 og 3) En korrekt og felles forståelse av oppgaven er en avgjørende forutsetning for å kunne identifisere og håndtere risiko Modellen for Etterlevelse og lederskap beskriver en felles prosess for hvordan vi planlegger, gjennomfører og evaluerer våre leveranser som lag og individuelt det er måten vi arbeider på. Modellen gjelder for alle typer oppgaver. Å definere alle steg på en tydelig måte gjør det mulig å oppnå de ønskede resultater. Lederskap i denne sammenheng utføres av ledere eller medarbeidere som har ansvar for en oppgave eller en leveranse. Det dreier seg om presis kommunikasjon av forventninger, å opptre som en rollemodell for hvordan styringssystemet skal benyttes, kontinuerlig oppfølging av oppgaven og trening av laget. I tillegg til lederskapsprinsipper gjør denne adferden det mulig å bruke Etterlevelse og lederskapsmodellen på en aktiv måte. Aktivitetsstegene i Etterlevelse og lederskap: Forstå oppgaven: Sikre en felles forståelse av oppgaven og hva som er forventet sluttresultat. Identifisere risiko og risikoeier. Hva gjør du når du vil forstå en oppgave? Oppgaveforståelse er å kunne beskrive ønsket leveranse og resultat og få en felles forståelse av risikofaktorene og mulighetene. Det er viktig å identifisere risikofaktorer og muligheter før du går videre til trinn 2. Du skal også avklare om det finnes noen underoppgaver eller om den er en del av en større oppgave

Nr: 088 Etablert: 15.01.2013 Revisjon nr: 1 Rev. dato: 03.06.2015 Side: 5 Identifisere krav: Identifisere og forstå de relevante kravene for oppgaven Hvordan identifiserer du krav? Du identifiserer de relevante kravene for oppgaven, drøfter dem for å få en felles forutsetning for kravene og formålet med dem. Kravene og metodene som er beskrevet i selskapets styringssystem kan betegnes som vår felles kunnskap om risikostyring. Videre er det avgjørende å bruke lagets samlede kunnskap og kompetanse for å identifisere og styre risiko Utførendes kunnskap: (lagets vurdering) Identifisere, analysere og evaluere det totale risikobildet, beslutte og iverksette tiltak, adressere ansvar i laget Lagets vurdering I dette steget bruker vi kunnskap og erfaring til å vurdere om risiko identifisert i trinn 1 sammen med formelle krav i trinn 2, er dekkende for aktiviteten. Når du nå har totaloversikt over kravene som gjelder, kan du vurdere om det for den aktiviteten som gjennomføres er tilleggsrisiko som det må kompenseres for. Dersom det for en bestemt aktivitet er krav angitt i styringssystemet, betyr dette at vi får vi hjelp til å håndtere risiko også i trinn 2. I trinn 3 gjennomfører vi en helhetlig risikovurdering basert på individuell og kollektiv kunnskap og erfaring Utføre oppgaven: Styre risiko gjennom å justere dersom endringer oppstår og stoppe som en del av det å arbeide for å fange opp endrede risikomomenter. Hvordan utfører du oppgaven? Resultatet av trinn 1 3 er en plan for hvordan oppgaven skal utføres. Når du utfører en oppgave, overvåker du endringer, og ved eventuelle endringer drøfter du dem for å revurdere risiko, krav og metoder (kontinuerlig risikostyring). Evaluere resultatene: Vurdere fremgang, gap og læring. Foreslå forbedringer og dele erfaringer Når du evaluerer resultatet, drøfter du tilegnet kunnskap og forbedringsområder for selve oppgaven og bruk av handlingsmønsteret; dokumenterer ny kunnskap og/eller foreslår forbedringer til relevante styringsdokumenter. Læring og forbedring En lærende organisasjon består av læringsgrupper og -lag. Felles læring avhenger av at hver enkelt person både ønsker å dele og å lære. Tre læringselementer er understreket i handlingsmønsteret. Individuell læring Individuell læring handler om å evaluere sin egen prestasjon og se etter framtidige forbedringsmuligheter. Læring i et lag Læring i et lag er når laget evaluerer sin prosess for planlegging og utføring av en oppgave, for eksempel ved å diskutere kommunikasjonen i laget og engasjementet til lagmedlemmene.

Nr: 088 Etablert: 15.01.2013 Revisjon nr: 1 Rev. dato: 03.06.2015 Side: 6 Felles læring Felles læring er når individuell læring eller læring i et lag gjøres tilgjengelig for andre, slik at kolleger andre steder i organisasjonen kan dra nytte av lærdommen Hvordan sikrer du kvalitet og presisjon i hvert trinn? Inngående forståelse av oppgave, risiko og kunnskap om styringssystemet er avgjørende faktorer for presisjon. Det krever effektiv kommunikasjon basert på følgende prinsipper: Dele Alle deler sin forståelse med de andre. Undersøke Alle er interessert i hverandres forståelse. Oppsummere Noen oppsummerer gruppens forståelse. Disse ferdighetene utfyller handlingsmønsteret ved å fortelle oss HVORDAN vi sikrer kvalitet i hvert trinn. Trinnene i handlingsmønsteret beskriver HVA vi trenger for å utføre en aktivitet (oppgaveforståelse).