INNSPILL TIL HØYRES KOMMUNEVALGPROGRAM FOR OSLO I PERIODEN 2015-2019



Like dokumenter
Hvordan kan vi redusere klimagassutslippene når vi flytter oss selv og våre varer? Innlegg til Klima 08, Vestfold Energiforum, 9.

ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK

NSB informerer om: Ringeriksbanen NSB

Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot

Da vi startet arbeidet: En forstudie for et evt videre KVU arbeid

Nasjonal transportplan Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus

Mål om nullvekst - vesentlige tiltak. By og land hand i hand?

Kollektivtransportens finansieringsbehov:

Ruters metode. Linje- og ruteplanlegging et område med stort potensial for utvikling? Hanne Bertnes Norli, utviklingsdirektør

Urbant friluftsliv i Oslo

NSB møter fremtidens transportbehov. NSB-konsernets innspill til Nasjonal transportplan

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan Terje Moe Gustavsen Vegdirektør

Bransjetreff Arendal Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør. Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben

Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg. Katrine Kjørstad Urbanet Analyse

Buskerud fylkeskommune

NAFs innspill og noen inntrykk fra Edinburgh/York. Ny giv for innfartsparkering Christer Tonheim

ANBEFALT KONSEPT OG BETYDNING FOR ASKER

Byutvikling og kollektivsatsing i NTP

Veolia Transports innspill til: Fremtidens løsninger for kollektivtrafikken i Trondheim

ROGALAND. best i jordvern? ROGALAND

Vedrørende tillatelse etter markaloven til igangsetting av arbeid med reguleringsplan, gang- og sykkelvei i Maridalen i Oslo

Argumentsamling for forlengelse av T-banen til Ahus

Holmestrand kommune innsigelse til reguleringsplan for Holmestrand kollektivknutepunkt

DRØFTINGSINNSPILL TIL REGIONAL PLAN FOR AREAL OG TRANSPORT I OSLO OG AKERSHUS

HØRINGSUTTALSE TIL FORSLAG TIL REGIONAL PLAN FOR AREAL OG TRANSPORT I OSLO OG AKERSHUS

Innsigelser til detaljregulering for Norwegian Outlet i Vestby kommune departementets vedtak

Oftere, raskere og mer miljøvennlig

Kommuneplan for Rælingen, arealdelen Sammendrag viktige momenter. Kommentarer til visjon, føringer og mål

Planprogram for Regional plan for Akershus Idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet

Smarte transportløsninger for Lillestrøm-regionen. Bernt Reitan Jenssen, Ruter As

Balanse over og under bakken kollektivtrafikk i samspill med sykkel og gange. Bernt Reitan Jenssen, Ruter

MØTEINNKALLING - tilleggssak Formannskap

Åpningsinnlegg under Ahusbanekonferansen 24/ Av Bjørn Edvard Engstrøm, Ellingsrud Velforening:

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

Hvordan få bussen raskere frem?

Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive. Offentlig informasjon

E18 Vestkorridoren Monstervei eller miljøprosjekt?

Innspill fra idretten og friluftsliv til samfunnsdelen, Hemne kommune.

Innspill fra Næringsforeningen i Trondheimsregionen til Utredning Nytt logistikknutepunkt Trondheimsregionen (ref. 12/14816)

T-bane buss og trikk i Oslo

Kommuneplanens arealdel forslag til planprogram

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen

Kommunedelplan for idrett og friluftsliv Lørenskog

2. Fossum må konsekvensutredes og realitetsbehandles etter krav og forutsetninger i kommuneplanens arealdel

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Vibeke Olsen Arkiv: Q30 &32 Arkivsaksnr.: 14/735-14

Uttalelse til kommuneplanforslag Skedsmo kommune

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan Høringsuttalelse behandlet i Vestregionens rådmannsgruppe 28.4.

Lørenskog Senterparti Program for valgperioden

Hvordan ser den perfekte bypakken ut? Bård Norheim

Bypakker og bysatsing

Storbyer i utakt med Klimameldingen

NVF Stipend Rapport. Studietur til Jönköping for å se på kollektivtrafikkens stamrutenett

E18-korridoren i Asker

HØRINGSUTTALELSE TIL FORSLAG TIL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUDBYEN

Stjørdal Venstres Program for perioden

Behov for bedre framkommelighet for kollektivtrafikken i bygater!

Kollektivløsning til Fornebu

Kollektivtrafikkløsning til Fornebu. Prosjektleder Hellen E. Jansen, Ruter As

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato:

Annonse november 2015 i Magasinet (Dagbladet).går egentlig verden framover? Uansett hvor det måtte være??? De aller fleste kontor er i byer!

Oslo vokser! Visjoner for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Folkemøte DogA Hanne Bertnes Norli, Ruter As

FINANSIERING AV KOLLEKTIVTRANSPORTEN Trondheim 27. januar Bård Norheim

Ny E18 med bussvei og sykkeltrasé Tema i Regionalt planforum

forum for natur og friluftsliv

Norske perspektiver; Bergen

Kommuneplanrevisjonen i Ullensaker Kommune 2007 NORDKISA AREALANALYSE og ALTERNATIVE SKISSER TIL TETTSTEDSPLANEN

Forprosjekt: Kollektivtrafikkplan for Drammensregionen

233 Endring av program Kapittel 3 - En samferdselspolitikk som prioriterer. 234 Endring av program Kapittel 3 - En samferdselspolitikk som prioriterer

Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive. Offentlig informasjon

Noen hypoteser fra tidligere arbeider

Når bidrar innfartsparkering til reduserte utslipp av klimagasser?

Fylkesmannen i Oslo og Akershus Postboks 8111 Dep 0032 OSLO

Hvordan bør kollektivtrafikken organiseres framover? Hvilke utfordringer står man overfor? Hvordan få best og mest kollektivtrafikk for pengene?

1#7:1ed1e d b9ffbb369d0d:5. Saksprotokoll

Endret fokus i Arendal: Fra hovedvegnett til framtidig transportsystem

14.mai 2009 Regionalplansjef Per Frøyland Pallesen Rogaland fylkeskommune

Høring - Jernbaneverkets handlingsprogram og forslag til budsjett for 2010.

MELDING. Møts. oe d. presiseringer som fras a. de " arie ' ""'"""" '"''"^'^^ '" "''"'""'' "«-«l'<»-2009

OM 20 ÅR BOR DET MENNESKER I TROMSØ

Oslopakke 3. NVF Bypakker og trendbrudd Bergen. Henrik Berg 13. oktober

Kommunedelplan for E18 med bussvei og hovedsykkelvei. Offentlig ettersyn. Møte med kontaktgrupper 2016

Kollektivtransport i byområder

Fredrikstad kommune - innsigelse til foreslått områderegulering for Gretnes/Sundløkka

Samordnet areal og transportplanlegging Rekkefølge

Kommunedelplan for E16 Skaret - Hønefoss - oversendelse av innsigelse

Transport i by 19. september Vegpakke. Tønsberg. Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel

Strategiske valg for gods og logistikk i Osloregionen

CARL BERNERS PLASS CARL BERNERS PLASS. Malmø 10. oktober Basert på lysbilder utarbeidet av: Øystein Tandberg og Astrid Fluksrud

Nytt dobbeltspor. Barkåker-Tønsberg. Vi bygger for fremtiden. Drammen. Sande. Holmestrand. Skoppum. Tønsberg. Stokke. To r p. Sandefjord.

FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN. Høringsuttalelse.

Bærekraftig arealbruksutvikling i Vestfold

KVU Oslo-navet - Konseptvalgutredning for økt transportkapasitet inn mot og gjennom Oslo - Offentlig høring

Byområdene som arena for partnerskap stat-region-kommune

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv

Næringslivets utfordringer. Kjetil Førsvoll, CEO Boreal Transport Norge

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato:

Nå kommer Fornebubanen

Grønn IT Trillemarka. Foto: Øystein Engen

Vurdering av størrelse, rekkefølge og tempo for vegtiltak i forbindelse med utbygging i Sandnes Øst

Hvordan har pendlerne det? 2009: 2013:

Transkript:

Til program2015@oslohoyre.no; omb@hoyre.no; tony.tiller@oslobystyre.no Vøienvolden, 10. oktober. 2014 INNSPILL TIL HØYRES KOMMUNEVALGPROGRAM FOR OSLO I PERIODEN 2015-2019 Naturvernforbundet viser til mail fra Tony Tiller av 4. september i år, og takker for anledningen til å komme med innspill. Innspillene er utformet i samarbeid mellom Naturvernforbundet nasjonalt og Naturvernforbundet i Oslo og Akershus (NOA). Vi har delt våre innspill i tre hovedavsnitt, med generelle merknader og merknader til enkelte punkter i programforslaget. Marka, grøntstruktur, arealbruk Naturvernforbundet er glade for Oslo Høyres intensjon om å «ta vere på Marka, byens parker, grøntområder, vann og fjorden (l. 170/171) I oppregningen bør også inngå kulturlandskap og dyrket mark. I en mer anspent verdenssituasjon må muligheten til å dyrke mer mat opprettholdes. Markas verdier er udiskutable, men det mangler en dimensjon i programutkastets behandling av temaet: Det manglende samsvaret mellom mengde og betydning av det daglige, uorganiserte friluftslivet og vektleggingen av behov for nye anlegg og organisert aktivitet. Det enkle, daglige friluftslivet søndagsturen, hundelufteren, sopplukkeren, morgenfuglen, pensjonistenes bruk av nærmarka, villmarksentusiastene - alle har de naturen som sin «arena», det er naturen de vil oppleve. For dem er all verdens nye anlegg og tilrettelegging ikke nødvendigvis et gode i mange tilfeller det motsatte. Og de er mange, bare tell biler på parkeringsplassene, passasjerer med T-banene og bussene, tursyklister som passerer bommene inn i Marka. Det er denne massemønstringen, denne massebevegelsen som er «det norske friluftslivet», som er viktig for folkehelsen. De organiserte aktivitetene er viktig for å vekke interessen, men det må være en rekruttering til livslang egenorganisering og daglig lavterskelaktivitet og til det som er friluftslivets egenart: Opphold og fysisk aktivitet i friluft, i fritiden, med sikte på naturopplevelse og miljøforandring. Dermed blir også bevaring av områdenes naturkvalitet en viktig oppgave for planlegging av byen og nærområdene. Det enkle, uorganiserte friluftslivet trenger nære naturområder framfor tung tilrettelegging. Adresse: Maridalsveien 120, 0461 Oslo Telefon: +47 22 38 35 20 E-post: noa@noa.no Internett: www.noa.no Org.nr. 970013555

Naturvernforbundet vil råde Oslo Høyre til å droppe tanken om en sammenhengende «aktivitetssone» i Marka rundt hele byen, og i stedet rendyrke programmets formulering om å tillate tilrettelegging for idrett og aktivitet i noen bynære områder. Naturvernforbundet har støttet etableringen av de eksisterende idrettssonene i et felles kompromiss med idretten og de andre Markaorganisasjonene ved utarbeidelse av mål og retningslinjer for Oslo kommunes skoger. Vi er også åpne for å diskutere en ny sone i området vest for Idrettshøyskolen og studentbyen på Kringsjå. En forutsetning for vår støtte til kompromisset var tilslutning fra de andre organisasjonene til den andre siden av kompromisset i mål og retningslinjer: «5.6 Friluftsliv og idrett Oslo kommunes skoger skal være et fristed, der menneskene skal kunne oppleve naturens ro og stillhet og drive friluftsliv og idrett. Naturen, det tradisjonelle friluftslivet og Markakulturen er de svake parter som trenger beskyttelse. Bare aktiviteter som hører hjemme i Marka skal tillates. De tradisjonelle frilufts- og idrettsaktivitetene skal prioriteres. Nye idretter og friluftsaktiviteter må tilpasses innenfor naturens tålegrense. Ved vurdering av anlegg, tiltak og aktiviteter skal en søke fram mot helhetsløsninger der enkelttiltakene settes inn i en langsiktig totalramme. Markas særpreg og miljø må bevares. ( ) Det tradisjonelle friluftslivet i nær kontakt med naturen skal søkes tilgodesett i det meste av nærområdene. Større inngrep til fordel for idrett og friluftsliv skal søkes konsentrert i et mindre antall områder langs Markagrensa. Tilretteleggingen skal avta innover i Marka. ( )» Disse retningslinjene er enstemmig vedtatt i Bystyret, og bør fortsatt legges til grunn for prioriteringen mellom ulike grupper i hundremeterskogene og de nære delene av Marka. Derfor bør programkomitéens formulering om å tillate idrett og aktivitet konkretiseres i tråd med dette enstemmige bystyrevedtaket og det inngått kompromisset mellom idretts- og Markaorganisasjonene i forbindelse med arbeidet: Linje 258f: Verne tilgang til uorganisert friluftsliv, naturopplevelse, rekreasjon og fysisk aktivitet i hundremeterskogene og de nære Markaområdene. Større inngrep til fordel for idrett og friluftsliv skal søkes konsentrert i et mindre antall områder langs Markagrensa. Tilretteleggingen skal avta innover i Marka. Linje 257: Bra! Men presiser at dette også gjelder uregulerte grønne lunger og at det også gjelder utbygging av midlertidige barnehager eller andre nødvendige offentlige bygg. Linje 265: Båtliv er et gode mange bør få oppleve, men det store antallet båter fører samtidig til at store arealer i den viktige strandsonen privatiseres i form av båthavner. Allmennhetens tilgang til sjøen bør tillegges avgjørende vekt ved planlegging av nye båtplasser.

Linje 268: Bra! Linje 664: «Miljøby» i Sørkedalen. Dette punktet må tas ut. Det hjelper ikke med grønn ferniss: Dette er i strid med Markaloven: Dette er i strid med formuleringer tidligere i dokumentet. Det er i strid med utsagn fra Høyres byråd for byutvikling, som sier at det er nok arealer for byutvikling innenfor dagens byggegrenser i overskuelig framtid. Punktet oppfattes som et angrep på Markagrensen. I stedet bør Høyre gå inn for å verne hele Sørkedalens rike natur og kultur som landskapsvernområde Friluftsliv gir helse I kapittelet om livskvalitet savner vi langt større vekt på å forbygge helseskader og sykdom. I den sammenhengen er friluftslivet spesielt viktig. Mens idretten mister en meget stor andel av aktive utøvere mens disser er i tenårene, er friluftsliv en livslang aktivitet. Friluftsliv kan utøves av alle, uten kostbar tilrettelegging eller spesialisert personlig utstyr. Helseeffekten av fysisk aktivitet er velkjent. Mindre kjent er den betydelige tilleggseffekten av at slike aktiviteter foregår i natur. Særlig bidrer naturopplevelse positivt til den psykiske helsen. En grundig studie i regi av Nordisk Ministerråd, som sammendrar tilgjengelig litteratur om friluftsliv, naturopplevelse og livskvalitet, konkluderer entydig med at naturopplevelse er meget viktig for den psykiske helsen, særlig i en hverdag med høyt tempo og mange inntrykk og påvirkninger. (Se vedlagte rapport.) Derfor bør Oslo Høyre ta inn et punkt om dette: Oslo Høyre vil forebygge helseskade og sykdom ved å legge til rette for at flest mulig kan få rike naturopplevelser og utøve enkelt friluftsliv i sine nærområder. Anleggskrevende aktiviteter skal konsentreres i mindre områder i Markagrensa, mens det tradisjonelle friluftslivet i nær kontakt med naturen skal søkes tilgodesett i det meste av nærområdene. Samferdsel og miljø Utkastet til kommunevalgprogram inneholder mange positive miljøtiltak. Vi merker oss særlig at Høyre ikke går inn for nye veiutbygginger i Oslo, til fordel for satsing på kollektivtrafikk, og vil applaudere dette! Generelt bør Oslo kommune for å redusere biltrafikken: nedskalere E18-utbyggingen for å hindre vekst i biltrafikk og sørge for god utnyttelse i de betydelige investeringene som er gjort i jernbanen i vestkorridoren gå inn for utbygging av nye tunneler for t-bane og jernbane innføre køprising, hvor det blir dyrere å kjøre bil i rushtida enn i dag

Reduserte klimagassutslipp fra biltrafikk kan ikke bare oppnås ved teknologiløsninger, men også gjennom mindre bilbruk. Løsninger med mindre transportbehov, mer sykkel, gange og kollektivtransport må komme i tillegg til teknologiske løsninger, både for å oppnå en tilstrekkelig reduksjon i energiforbruk og klimagassutslipp og for å redusere annen natur- og miljøbelastning som arealforbruk, lokal luftforurensing og støy. Vi opplever også at Høyre har innovative løsninger innen avfallspolitikken. Obligatorisk utsortering av våtorganisk avfall fra næringsvirksomhet er viktig bl.a. for å få produsert mer biogass til bruk av busser og andre tyngre kjøretøy. Kommentarer til spesifikke punkter i programmet: Linje 192: Punktet bør si at det trengs ny T-banetunnel og ny jernbanetunnel. Linje 193: Her opplever vi at Høyre konkluderer for tidlig når all ny skinnegående transport skal være t-bane og jernbane. Nye skinnegående løsninger bør også kunne være trikk, f.eks. er det svært nødvendig med trikk til Tonsenhagen for å erstatte 31-bussen med et mer kapasitetssterkt kollektivtilbud. Det bør være mulig å få en større andel av trikkenettet i byen til å gå på egen trasé. Moderne trikker er noe helt annet enn de eksiterende trikkene, se f.eks. bybanen i Bergen, som har såkalt "aggressiv" prioritering i alle lyskryss, og stort sett helt separat trasé. Her bør Ruters faglige anbefalinger tas høyde for før det konkluderes. Vi anbefaler at setningen omformuleres til: "nye skinnegående traseer bygges som t-bane, jernbane eller trikk i egen trasé" Her kan dere gjerne legge til et punkt om at trikken bør gis bedre framkommelighet med prioritering i lyskryss og flere egne traseer. Linje 199: Det er nettopp de mest benyttede busslinjene som har så mange avganger at de ikke kan ha flere (f.eks. 31-bussen, som ikke kan ha flere avganger uten buss-køkjøring). Legg gjerne til noe om at de mest benyttede busslinjene bør gjøres om til trikk, mens de som fortsatt har et potensial i flere avganger, kan få dette. Linje 209: Veldig flott med tidfesting av sammenhengende helårs sykkelveinett! Linje 211 og 246: Flott med restriktive tiltak mot biltrafikk som hjelper fram syklister og gjør bilkjøring mindre attraktivt. Linje 231: Der det er tre kjørefelt i hver retning, bør miljøfelt etableres i tillegg til kollektivfelt og ett kjørefelt for øvrig trafikk. Miljøfeltet kan da brukes av elbiler og næringslivets transporter. For sistnevnte transporter bør det stilles utslippskrav, for at disse skal kunne bruke miljøfeltet. Linje 235: Dette tiltaket med lavere bompris utenom rush vil bidra til å senke terskelen for å bruke bil utenom rush, og vil dermed øke klimagassutslippene. Vi advarer mot dette og anbefaler heller at prisen settes opp i rushtid. Kollektivtransporten har fra før av vanskelig for å konkurrere med personbil når det ikke er kø på veinettet. Linje 241: Parkeringshus under bakken vil bare være et miljøtiltak dersom totalt antall parkeringsplasser blir lavere enn i dag. Riktignok kan frigjøring av areal på gateplan gi

grunnlag for fortetting og mindre transportbehov enn ellers, mens parkeringshus ofte øker den totale parkeringskapasiteten og gjør det enklere å finne parkeringsplassene. Da øker biltrafikken. Punktet bør derfor fjernes, eller dere bør presisere at antall parkeringsplasser skal ned. Linje 277: Det er bra at energieffektive bygg framheves som viktig. Dropp gjerne «vurderes» i denne setningen, slik at det blir stilt krav om at kommunale bygg oppføres som passivhus eller plusshus. Linje 662: Punktet bør presisere at det er ekstra viktig med fortetting og bygging i høyden ved knutepunkt langs banenettet vest for Oslo sentrum. Dette må gjøres med kvalitet og er viktig for å hindre utbygging av grøntområder og for å utnytte den ledige kapasiteten i banesystemet som oppstår vest for sentrum fordi T-banens tog, som pendler gjennom sentrum, dimensjoneres for trafikken øst for sentrum, som er mye større pga. høyere befolkningstetthet. Å utnytte ledig kapasitet i banesystemet er god ressursutnyttelse og vil gi mye gratis kollektivtransport for det offentlige. Linje 732: Naturvernforbundet går mot Ringeriksbanen, da vi har liten tro på at den vil være et framtidsrettet bidrag til en nedkorting av Bergensbanen som monner, eller som en del av en framtidig høyhastighetsbane. Traséen videre gjennom Hallingdal og over fjellet er meget krevende. I stedet vil Ringeriksbanen være med åpne en helt ny byutviklingsakse for Oslo som vil være basert på stor pendling fra Ringerike til Oslo, med tilhørende energiforbruk, klimautslipp og arealforbru, i strid med prinsippene for samordnet areal og transportplanlegging. Ringerikslandskapet er blant landets mest verdifulle natur- og kulturlandskapsområder som må bevares. I stedet bør det startes planlegging for en felles trasé som høyhastighetsbane for Sørlandsbanen og Bergensbanen til Haukelid, slik dette er utredet av Norsk Bane. Dersom det likevel skal bygges høyhastighetsbane til Ringerike, bør dette skje i form av en ringbane som benytter deler av dagens traséer: Oslo Nittedal. Jevnaker Hønefoss Hokksund Drammen Oslo. På denne slipper man å regulere en helt ny trasé, man får mindre tunnelandel, får et vesentlig høyere kundegrunnlag og sparer det unike landskapet i Holebygda uten at reisetiden til Hønefoss blir mer enn et par minutter mer. Punktet bør kuttes eller knyttes an til ringbane via Nittedal, Jevnaker og Drammen Linje 733: Innfartsparkering er bra i store deler av Akershus, men dette bør primært bygges ut ved stasjoner som fanger opp trafikken så nær reisens start som mulig. I urbane knutepunkt og generelt i Oslo bør arealer ved stasjonene primært brukes til byutvikling i form av arbeidsplasser og annen næringsvirksomhet samt til å betjene lokal kollektivtransport. Innfartsparkering ved slike knutepunkt kan skape trafikkork rundt knutepunktet, som gjør at bussene som mater trafikk til tog og bane, vil kunne måtte stå i kø.

Linje 737: Viktig måleparameter for belønningsordningen bør være omfanget av personbiltrafikk, i og med at klimaforliket slår fast at personbiltrafikk ikke skal vokse i storbyområdene. Det er måloppnåelse på dette som belønningsordningen bør premiere. Veksten i flytrafikken er et betydelig miljøproblem, både gjennom klimagassutslipp med globale konsekvenser og i form av støy som også påfører Oslos innbyggere vesentlig plage. Av nordmenns reiser står flytrafikken for 52 prosent av klimaeffekten, mens biltrafikken står for 41 prosent, ifølge en studie fra Cicero - senter for klimaforskning. Planene om en tredje rullebane på Gardermoen, som forutsetter en ytterligere sterk trafikkvekst, bør skrinlegges, noe som også er viktig for å hindre ytterligere nedbygging av natur og matjord. Naturvernforbundet setter stor pris på denne muligheten til å bidra til programkomitéens arbeid, og håper innspillene kommer til nytte. Vi ønsker dere lykke til med sluttføringen av et grønt program for neste kommunestyreperiode! Med vennlig hilsen NATURVERNFORBUNDET I OSLO OG AKERSHUS Gjermund Andersen, styreleder (Godkjent av GA for elektronisk utsending uten fysisk underskrift) Vedlegg: Rapporten «Friluftsliv, naturopplevelse og vår psykiske helse» fra Nordisk Ministerråd.