Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet Oppdrag til UHR fra KD, ledd i oppfølgingen av Samspillsmeldingen (Meld St nr 13 (2011-2012) Utdanning for velferd. Samspill i praksis) Sluttfasen av prosjektet foreløpige anbefalinger fra prosjektgruppen Utdanningskonferanse i Bodø, 4.- 5. nov. Grete Ottersen Samstad, prosjektleder
Praksisprosjektet et utviklingsprosjekt Heve kvaliteten og sikre relevansen i de eksterne praksisstudiene i helse- og sosialfagutdanningene, slik at de kan møte framtidens kompetansebehov. Det skal være god ledelsesforankring, bred involvering og likeverdighet i arbeidet. Dvs.: Både produkt og prosess Oppdraget gjelder alle19 helse- og sosialfagutdanninger, med tilhørende videre- og masterutdanninger.
Litt om kompleksiteten i prosjektet Omfatter både de korte og lange profesjonsutdanningene både høgskole- og universitetsutdanninger Generalistutdanninger som skal ha praksis i et spesialisert praksisfelt innenfor mange typer tjenester og utdanner til akademiske grader For å kunne utdanne til akademiske grader, stilles bestemte krav til det samlede fagmiljøet, altså både UH og tjenester
Bakgrunn for prosjektet Stor variasjon i type og omfang praksisstudier (UHRrapport, 2010) Stort press på spesialisthelsetjenestene men også på øvrige arenaer fokus på innhold og kvalitet blir for svakt Føringer for praksis er hindre?(rammeplaner, EU-direktiv) Men også mangel på føringer er en utfordring Tverrprofesjonell samarbeidslæring utdanningspolitisk mål Forskningsbasert utdanning Spm. om dagens utdanninger møter samfunnets behov + Nye føringer etter St m 13; bla. Primærhelsemeldingen = behov for å øke kvalitet og sikre relevansen i praksisstudiene
Praksisprosjektet omfatter 3 oppgaver 1. Vurdere behovet for og foreslå endringer i omfang og type av praksisstudier for hver utdanning, med utgangspunkt i samfunnets behov. 2. Utarbeide forslag til kriterier og indikatorer for hva som kjennetegner kvalitet og relevans i praksisstudiene. 3. Utrede behovet for en ordning for godkjenning av praksissteder som Iæringsarenaer. Vi snudde litt på rekkefølgen.: 2 3 1
2 Utarbeide forslag til kriterier og indikatorer for hva som kjennetegner kvalitet og relevans i praksisstudiene Utvikling av nasjonale kvalitetsindikatorer er en omfattende prosess, som kort oppsummert består av utvelging, utvikling og empirisk testing av kvalitetsindikatorer. Praksisprosjektet skal kun utarbeide et forslag, basert på det både UH og tjenestene mener er viktig. Utvikling og empirisk testing ligger ikke i vårt mandat, men vi skal diskutere forslagene med fagmiljøene og arbeidsgruppene, for så å justere, evt konkretisere de forslagene som etter hvert skal bli nasjonale kvalitetsindikatorer.
Januar 2015: 5 prioriterte kvalitetsområder Gjensidig forpliktende samarbeid om praksisstudier bl.a. ansvar og roller Praksisveiledning bla fagmiljøets samlede kompetanse Samarbeidslæring lære om, av og sammen i praksisstudier Kunnskapsbasert praksis i praksisstudier Systematisk kunnskapsutveksling og utvikling Hvert kvalitetsområde hardde 2-6 underliggende målsettinger/indikatorforslag
Videre arbeid En begynnende sortering: På forskriftsnivå: Færrest mulig gi riktig fokus og utvikling over tid, felles for alle utdanningene På avtalenivå: understøtte forskrifter tilpasses lokale behov, kan reforhandles jevnlig. Nasjonal mal for avtaler? Pågår: Utdyping av hvert område/målsettinger (rammeverk, litteratur, tilbakemelding fra fagmiljø) Endelig forslag til Styringsgruppen 23. november
Ad område 1 Gjensidig forpliktende samarbeid På rammeplan/forskriftsnivå, bl.a.: Det skal være forpliktende samarbeid, og om hva samarbeidsavtaler skal regulere (bl.a. at tjenestene har et sørge for-ansvar) Det skal være et likeverdig samarbeid om å utarbeide læringsutbyttebeskrivelser Praksisstudiene skal evalueres, gjøres kjent i kvalitetssystemet og forbedres
Gjensidig forpliktende samarbeid (forts) I samarbeidsavtale skal regulere ansvar, roller, kompetanse m.m. Det skal bl a beskrives hvordan man samarbeider om å beskrive læringsutbytter, forberede praksisstudier, identifisere og tilrettelegge læringsaktiviteter på praksisstedet i tråd med læringsutbyttebeskrivelsene. utvikle praksisarenaer og veiledningsmodeller, inklusiv modeller for TPS
Ad område 2 Praksisveiledning Formelle krav til fagmiljøet, veiledningen og praksisveileders kompetanse skal innfris I felles rammeplan/forskrift Praksisstedet har ansvar for den daglige veiledning og oppfølging Kontaktlærer bistår praksisveileder i pedagogiske spørsmål Praksisveileder har veilederutdanning tilsvarende 10 studiepoeng (minimum). Det legges en plan for dette Veiledningsoppgaver inngår i personal- og virksomhetsplanlegging
2 Praksisveiledning (forts) I avtale Partene har felles ansvar for at veiledning i praksis er av høy kvalitet Studentene deltar i arbeidsfellesskapet Praksisveileder jobber kunnskapsbasert (er faglig oppdatert og benytter ulike kunnskapskilder i sin yrkesutøvelse) Utdanningsinstitusjonen tilbyr veilederutdanning og kurs i kunnskapsbasert praksis tilpasset praksisstedet
I felles rammeplan 3 Samarbeidslæring Studentene lærer av, om og sammen med hverandre i reelle pasient-/klient- og brukersituasjoner i løpet av praksisstudiene Konkretiseres i avtale
4 Kunnskapsbasert praksis i praksisstudier I felles rammeplan Studentene møter kunnskapsbaserte tjenester på praksisstedet Studentene involveres FoU-arbeid i praksisstudier Konkretiseres i avtale.
5 Systematisk kunnskapsutveksling og - utvikling I felles rammeplan Praksisinstitusjonen og utdanningsinstitusjonen skal samarbeide (systematisk) om kunnskapsutveksling og utvikling. I samarbeidsavtale Det er etablert kombinerte stillinger og hospiteringsordninger mellom tjenestene og utdanningssektor. Det er etablert formelt samarbeid om undervisning. Praksisfelt og UH-sektor initierer og gjennomfører felles prosjekter.
Spørsmål til prosjektgruppen.. Si meg, har dere tenkt å forbedre tjenestene også?
Oppgave 3 Utrede behovet for en ordning for godkjenning av praksissteder som Iæringsarenaer Utfordringer med tilgang, kvalitet og relevans i praksisstudier, til tross for aktuelle lovbestemmelse nasjonale rammeplaner Kvalifikasjonsrammeverk NOKUTs tilsynsfunksjon. Mulige forklaringer uklare og ulike styringssignaler ulike og for dårlige rammebetingelser mangelfullt samarbeid mellom utdanning og praksisfelt for lav kapasitet og kompetanse i praksisfeltet. NOKUT har ikke mandat til å føre tilsyn med praksisfeltet. Men HOD/Helsetilsynet har heller ikke gjort det. Godkjenningsordninger ingen garanti for kvalitet og relevans
Prosjektgruppas standpunkt (vedtatt av Styringsgruppen 20. mai) En ny type godkjenningsordning av praksissteder vil ha begrenset nytteverdi for styrking av kvalitet og relevans. Kvalifikasjonsrammeverket og NOKUTs tilsynsordning er tilstrekkelige virkemidler. Dette forutsetter at læringsutbyttebeskrivelser for praksisstudiene utarbeides i samarbeid mellom utdanning og praksisfelt. krav til kvalitet i praksisstudiene forskriftsfestes og hjemles i NOKUTs studietilsynsforskrift. det initieres et prosjekt som prøver ut ulike metoder for hvordan NOKUT kan føre tilsyn med kvalitet og relevans i praksisstudier. Mer lik lovfesting og finansiering av praksisstudier er en forutsetning for tilstrekkelig tilgang, god kvalitet og relevans
Ad oppgave 1 foreslå endringer i type og omfang praksisstudier Januar-15: Oppnevning av arbeidsgrupper per profesjonsutdanning fra både UH og tjenester, jfr likeverdighet Mandat (hovedessens) Foreslå endringer i omfang og type praksisstudier, inkl TPS Gi faglige og pedagogiske begrunnelser Begrunn forutsetninger, foreslå virkemidler/tiltak Arbeidsgruppene skal ta utgangspunkt i Samfunnets behov og utfordringer knyttet til volum, kvalitet og relevans i praksisstudier, jf bakgrunnslitteratur Forslag til målsettinger/indikatorer for kvalitet og relevans Læringsutbyttebeskrivelser Styringskrav, - handlingsrom? Oktober 2015: Alle arbeidsgruppene har levert
15 arbeidsgrupper/137 deltakere lege ernæringsfysiolog psykolog farmasøyt provisor farmasøyt reseptar tannlege tannpleier tanntekniker sykepleier bioingeniør radiograf audiograf optiker ortopediingeniør ergoterapeut fysioterapeut vernepleier barnevernspedagog sosionom
Resultat anbefalinger fra arbeidsgruppene (Få) motsetninger og (mange) fellesnevnere når det gjelder utfordringer og løsningsforslag Beskriver endringsoppdraget Mer opptatt av praksisstudienes innhold enn varighet Ad varighet på praksisstudier Dreining fra spesialisthelsetjenesten til kommunehelsetjenesten Positive erfaringer, men ikke alle foreslår bruk av private tjenester som praksisarena Mer like utdanninger på tvers av utdanningsinstitusjoner, også når det gjelder varighet praksisstudier og da i retning av de med minst praksis
Stor innsats! Mange gode forslag til bedring som Ad innholdet på praksisstudiene Bedre samspill mellom UH og tjenester Like forpliktelser (jfr sørge for..) Ressurser/rammevilkår må sikres Konkrete tiltak for å bedre kvalitet og relevans, understøtter indikatorforslagene Felles sluttkompetansebeskrivelser og læringsutbytter på tvers av utdanningsinstitusjoner (inter)nasjonalt Positiv til TPS, men logistisk utfordrende Andre læringsformer kan ikke erstatte praksisstudier For øvrig (mener prosjektgruppen): kan deles.
Oppsummering og foreløpige anbefalinger Samarbeid mellom UH og tjenester er en av de viktigste forutsetningene for økt kvalitet og relevans. Veiledningskompetanse og kompetanse i å jobbe kunnskapsbasert er viktige virkemidler for sikre nivået på utdanningene. Likedan kombinerte stillinger og felles FoUarbeid. Kvalitetsindikatorer er viktig for å utvikle kvalitet og relevans. Men det er vanskelig å stille like krav til praksisarenaene og føre tilsyn med kvaliteten hvis ikke forpliktelser er like og rammevilkårene blir bedre
Eksempel på hvordan indikatorer virker Fristbrudd per HF per uke:
Og så? KD ønsker UHR arrangerer en åpen konferanse om Kvalitet i praksisstudiene som bygger på funn og anbefalinger fra praksisprosjektet. Prosjektgruppen ønsker at representanter fra arbeidsgruppene inviteres. Åpning ved statsråden? UHR har gitt innspill til statsbudsjett 2017 til KD: Lovfesting og finansiering av praksisstudier er et av områdene «som må ha oppmerksomhet framover»