Gjennomgang og utvikling av videremasterutdanningene. sykepleie

Transkript

1

2 Gjennomgang og utvikling av videremasterutdanningene i sykepleie

3 Oppdraget til Helsedirektoratet Som en del av oppfølgingen av Primærhelsemeldingen og Nasjonal helse- og sykehusplan har Helsedirektoratet fått følgende oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet: 1.Gjennomgå dagens videreutdanningstilbud for sykepleiere og vurdere om innholdet møter behovet i tjenestene 2.Utrede etablering av en eller flere kliniske videreutdanninger på masternivå som møter behovet for breddekompetanse i tjenestene, både i kommuner og sykehus

4 Videre; - Vurdere om det bør etableres offentlig spesialistgodkjenning for sykepleiere med masterutdanning med faglig bredde som samsvarer med tjenestenes behov -Utrede om utvalgte grupper skal gis utvidede rettigheter til å forskrive legemidler, medisinsk forbruksmateriell og næringsmidler på blå resept, og vurdere om flere grupper skal få rett til å henvise til andre tjenesteytere. Oppdrag knyttet til de to siste punktene vil vi komme tilbake til og beskrive i eget brev og møte når det foreligger en delkonklusjon på de to første.

5 Forslag til modell spesialiststruktur i sykepleie

6 internasjonalt Tidligere utdanninger Forankret Dagens utdanninger Nåtidige og framtidige behov

7 Førende prinsipper for modellen Nødvendig og tilstrekkelig spesialistkompetanse til hele landet Utdanninger tilpasset tjenestenes behov (nå og i framtiden) Mulig å utdanne i hele landet (elæringsmoduler, teorimoduler) Gi klinisk kompetanse Standardisering og tydelighet Likhet i utdanningstilbudene, kliniske studier, forskning og faglitteratur, vurderingsformer og sluttkompetanse Kommunikative titler og kompetanse, pasienter og arbeidsgivere Lagt til rette for sammenheng mellom utdanningssystemet og spesialistgodkjenning (eks. Nasjonale eksamener og grunnlag for resertifisering) Sikre kompetanseutvikling, innovasjon og tjenesteutvikling Masternivå med mulighet til phd påbygning Nødvendig kunnskapsutvikling, innovasjon og nytenkning i sykepleie Utdanne egne undervisere og ledere

8 Kliniske helhetlige Kliniske modulbasert Strategisk kunnskapsutvikling MODELL FOR; VIDERE/MASTERUTDANNINGER I SYKEPLEIE SPESIALSYKEPLEIER INNEN; ABIOK Primærhelse (AKS) Forebyggende helsearbeid (Helsesøster) Jordmor * Akuttsykepleie (inklusiv Legevakt) * Jordmor forblir egen tittel (har autorisasjon) SPESIALSYKEPLEIERE; Klinisk sykepleie Moduler innen; *Psykisk helse og rus * Kardiologi * Geriatri * Diabetes * Slag * Rehabilitering * Hygiene * Lunge * Palliasjon * Internasjonale moduler *+ andre moduler *Tverrfaglige utdanninger med 30 studiepoeng sykepleie Valg mellom 4 ulike områder; Forskning, innovasjon og tjenesteutvikling Utdanning, veiledning og helsepedagogikk Ledelse, kvalitetsforbedring og virksomhetsutvikling E-helse

9 Helhetlige mastergrader i klinisk sykepleie Felleskompetanse; (30 studiepoeng) 1.Sykepleiens idegrunnlag (elæring) 2.Forskningsmetode, statistikk og vitenskapsteori(elæring, eller samlinger) 3.Pasient og brukermedvirkning, samhandlings- og koordineringskompetanse i helsetjenesten (elæring eller praksisstudier) 4.Lovverk og politiske føringer (elæring) 5.Teamledelse (praktiske studier) 6.Fagutviklingsmetodikk (elæring) Spesialistkompetanse (60 studiepoeng) 1.Naturvitenskapelige emner tilpasset spesialistområdet (inklusiv farmakologi og sykdomslære) 2.Sykepleieintervensjoner og metoder (inklusiv vurderingskompetanse) tilpasset spesialistområdet 3.Veiledende sykepleieplaner (beslutningsstøtte) og dokumentasjon innen spesialistområdet 4.Etiske dilemmaer tilpasset spesialistområdet Kliniske studier (krav til perioder; studiepoeng/læringsutbytte) veiledede m/refleksjonsarbeid 1.Simuleringstrening 2.Sentrale sammensatte pasient, klient og pårørende situasjoner Masteroppgave med spesialistfordypning (30 studiepoeng)

10 Modulbaserte mastergrader i klinisk sykepleie Felleskompetanse; (30 studiepoeng) 1.Sykepleiens idegrunnlag (elæring) 2.Forskningsmetode, statistikk og vitenskapsteori(elæring eller samlinger) 3.Pasient og brukermedvirkning, samhandlings- og koordineringskompetanse i helsetjenesten (elæring eller kliniske studier) 4.Lovverk og politiske føringer (elæring) 5.Teamledelse (praktiske studier) 6.Fagutviklingsmetodikk (elæring) Fagspesifikke moduler 60 studiepoeng( 1 av 30 studiepoeng + flere mindre) eks; Geriatri, diabetes, kardiologi, hygiene mm 1.Naturvitenskapelige emner tilpasset modulene (inklusiv farmakologi og sykdomslære) 2.Sykepleieintervensjoner og metoder (inklusiv vurderingskompetanse) tilpasset modulene 3.Veiledende sykepleieplaner (beslutningsstøtte) og dokumentasjon innen modulene 4.Etiske dilemmaer tilpasset modulområdene Kliniske studier (krav til perioder; studiepoeng og læringsutbytte) veiledede m/refleksjonsarbeid 1.Simuleringstrening 2.Sentrale sammensatte pasient, klient og pårørende situasjoner innen modulområdene Masteroppgave med fordypning i største modulområdene (30 studiepoeng)

11 Mastergrader i strategisk kunnskapsutvikling Felleskompetanse; (30 studiepoeng) 1.Sykepleiens idegrunnlag (elæring) 2. Vitenskapsteori, forskningsmetode og statistikk (elæring eller samlinger) 3.Pasient og brukermedvirkning, samhandlings- og koordineringskompetanse i helsetjenesten (elæring) 4.Lovverk og politiske føringer (elæring) 5.Teamledelse (praktisk) 6.Fagutviklingsmetodikk (elæring) Faglig fordypning (60 studiepoeng, bestående av to moduler) i enten Forskning, innovasjon og tjenesteutvikling 2.Utdanning, veiledning og helsepedagogikk 3. Ledelse, kvalitetsforbedring og virksomhetsutvikling 4. E-helse Inneholder prosjektarbeid/prosjektbeskrivelse, simulering, hospitering, samt veiledede praksisperioder m/refleksjonsarbeid innen veiledning, undervisning og ledelse. Internasjonalisering. Masteroppgave med spesialistfordypning (30 studiepoeng avhengig av fordypning)

12 Meld. St. «Kultur for kvalitet i høyere utdanning» Relevante utdanninger, styrt på læringsutbytte og fjerne uønsket variasjon i kvalitet. Undervisning skal løftes som aktivitet Krever utvikling pedagogiske meritteringssystemer. Forventer fagfellevurdering og kollegaveiledning av utdanning og undervisning. Regjeringen vil bygge ut en nasjonal konkurransearena for utdanningskvalitet Opprette en kvalitetsportal hvor indikatorer og relevante kunnskapskilder samles på ett sted.

13 Kvalitet i praksisstudier NSF ber komiteen sørge for: Likelydende lovfestet plikt i både spesialist- og kommunehelsetjenesten til å undervise og veilede studenter Forpliktende samarbeidsavtaler mellom utdanning og praksis som inneholder kvalitetskrav til praksisstedene, avtaler om praksisveiledning og kompetansekrav til veilederne Krav om at veiledningsoppgaver i praksisstudiene inngår i personalog virksomhetsplanlegging ved både praksisstedet og utdanningsinstitusjonene Forskriftsfestet krav om formell veilederkompetanse hos praksisveiledere (minimum 10 studiepoeng) Praksisveileder er av samme profesjon som den som blir veiledet. Styrket lovfesting og finansiering av praksisstudiene.

14 Karakterkrav i bachelorutdanningen NSF ber komiteen sørge for: Nasjonale opptakskrav Karakterkrav 3 i norsk, matte og engelsk for opptak til bachelorutdanningen i sykepleie Nasjonal eksamen NSF ber komiteen sørge for: Oppfølging av evalueringen og sørge for videreutvikling av piloten som ble gjennomført i desember 2015 og 2016 for fagene anatomi, fysiologi og biokjemi. Etablering og implementering av nasjonal eksamen i anatomi, fysiologi og biokjemi snarest (høsten 2017) i alle bachelorutdanningene i sykepleie. Å vurdere denne formen for testing også i andre fag, og som avsluttende eksamen i bachelorutdanningen.

15 NSF ber komiteen sørge for: Utdanningsledelse at sykepleiefaglig kompetanse må ha en helt sentral plass blant studieleder for sykepleierutdanningene at det tilbys lederutdanning for de som innehar lederroller i sykepleierutdanningene at tilbud om lederopplæring gis som en del av lederstillingen, med basis i vedkommende sitt kompetansebehov og interesse at ledelsen i sykepleierutdanninger har et sterkt innslag av pedagogisk, fagdidaktisk og forskningskompetanse for å kunne utvikle utdanningene med fast avsatt tid til FoU.

16 Forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanningene Drivere Utdanning i tråd med utviklingen i tjenestene og kompetanse behov Utdanning som gir grunnlag for tverprofesjonell læring og samarbeid Nasjonal styring og akademisk frihet Styring på sluttkompetanse (output mer en innputt)

17 Systemet Lov Forskrift Nasjonale retningslinjer - Programgrupper - Innspill og høringer Utfordringer og muligheter Mindre detaljert - økte forskjeller mer samarbeid og åpenhet Raskere endringer fornying - mindre kontinuitet og stabilitet Bestillerkompetanse i tjenestene økt ansvar og rolle Innpass av Yrkeskvalifikasjonsdirektivet ( Dir. 36/55) NSFs rolle og oppgaver i endring

18 NSFs 4. Utdannings- og forskningskonferanse KUNNSKAP FOR KVALITET Scandic Holmenkollen Park 19. og 20. oktober 2017