1. Beskriv målet/måla

Like dokumenter
Utviklingsplan for Vigrestad skule. Dagfrid Bekkeheien Skrettingland

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule

Utviklingsplan skuleåret Tu skule Læringsleiing i det digitale klasserommet

Utviklingsplan skuleåret Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring

Utviklingsplan Lye ungdomsskule

Utviklingsplan Lye ungdomsskule

Utviklingsplan skuleåret Skule: Undheim «Mot til å meina, lyst til å læra. Tryggleik og trivsel.»

Utviklingsplan skuleåret Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring

UTVIKLINGSPLAN Bø skule

Utviklingsplan 2015 Meling skule. "Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg sikkert jeg kan klare."

Utviklingsplan Skule: Vigrestad storskule

Utviklingsplan Skule: Vigrestad storskule

ÅRSMELDING VIGRESTAD SKULE

Utviklingsplan skuleåret Engelsvoll skule

Utviklingsplan Skule: Klepp ungdomsskule

Utviklingsplan skuleåret Orstad skule. Ein trygg stad å vera, ein god stad å læra

MÅLEKART FOR LOEN BARNEHAGE BARNEHAGE VISJON: DET BESTE FOR BARNET-DET BESTE FOR MILJØET

Utviklingsplan Frøyland Ungdomskule

Påstandar i Ståstedsanalysen nynorsk versjon

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule

Pedagogisk tilstandsrapport 2017

Utviklingsplan skuleåret 2017/2018 Bryne skule

Utviklingsplan. Horpestad skule

Utviklingsplan skuleåret Orstad skule. Ein trygg stad å vera, Ein god stad og læra

BØ SKULE SIN STRATEGIPLAN SKULEÅRET 17/18

Elevundersøkinga 2016

Språkløyper som lokal kompetanseutvikling. Unni Fuglestad, Lesesenteret

HÅ KOMMUNE VIGRE SKULE OG BARNEHAGE

Påstandar i Ståstadsanalysen (nynorsk)

Utviklingsplan 2013 Foldrøy skule

Heilt einig. Litt einig

Ungdomstrinnsatsinga

UTVIKLINGSPLAN FOR NESSE OPPVEKSTSENTER

FORELDREMØTE. September 2019

PLAN FOR EIT INKLUDERANDE BARNEHAGE- OG SKULEMILJØ

STRATEGI FOR UNGDOMSTRINNET «MOTIVASJON OG MESTRING FOR BEDRE LÆRING»

Utviklingsplan 2016 Meling skule. «Elevarbeid 6. klasse»

Resultat trivselsundersøkinga våren 2019

Utviklingsplan

VEDLEGG: TILTAKSPLAN. 6.1 Kompetanseheving hos barn og unge i matematikk

Årsmelding for Urhei barnehage

Pedagogisk plattform

Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Trenger ikke bekreftes. Innsendt av:

Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst

Utviklingsplan for Kleppe skule

Riple skule Skulen sitt arbeid med den faglege og sosiale kompetansen til elevane

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås

Utviklingsplan. Horpestad skule Med blikk for den enkelte og læring i fokus

Ressurslærarsamling. Pulje 3 samling 4. Læringsmiljøsenteret.no. Førstelektor Grete Dalhaug Berg

Utviklingsplan skuleåret Vasshus skule a

Utviklingsplan skoleåret Maudland skole

3. MÅLEKART FOR BARNEHAGE, GRUNNSKULE, KULTURSKULE OG VAKSENOPPLÆRING

VURDERING. fordi vi stiller krav og vi bryr oss

Utviklingsplan Bremnes Ungdomsskule


Hovudmålet for den vidaregåande opplæringa i Hordaland for skoleåret er:

HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE

RETNINGSLINJER FOR SAKER SOM GJELD OPPLÆRINGSLOVA KAP. 9A.

Foreldreundersøkinga Haust 2015 Lye ungdomsskule

Verksemdsplan for Seljord barneskule skuleåret

Strategisk Plan Ytre Arna skule

Mal for tilstandsrapport 2015/16 vil følgje prioriteringane i Styringsdokument Det vil bli utarbeidd ein ny mal neste skuleår.

Hå kommune Vigrestad storskule

Slik vil vi ved Vigra skule skape eit trygt og dynamisk, skulemiljø.

Manifest mot mobbing Alle barn og unge skal ha eit godt og inkluderande oppvekst- og læringsmiljø med nulltoleranse for mobbing.

Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune.

Utviklingsplan. Horpestad skule Med blikk for den enkelte og læring i fokus

BRUKARMEDVERKNAD I SULDALSSKULEN OG SFO

Utviklingsplan Lye ungdomsskule

9A i Opplæringslova handlar om det fysiske og psykososiale miljøet til elevane.

LEIRVIK SKULE. Velkomen til skuleåret

Kven er me? Mål for

Prinsipp 1. Elevene skal forstå kva dei skal lære og kva som blir forventa av dei.

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Hafslo barne- og ungdomsskule (Høst 2015) Trivst du på skolen? 4,3

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING

Ny Øyra skule. Pedagogisk plattform

Øystese barneskule April - 08

Frå tre små til ein stor.

Informasjon frå Bore skule skuleåret Nr 3 - Januar. Så tar me hoppet over til 2018

Informasjonsbrosjyre til føresette ved skular som deltek i Two Teachers

Informasjon frå Bore skule skuleåret Nr 2 - Oktober

Tilstandsrapport for grunnskulen i Sykkylven 2014/15.

3 Samtale med føresette. Vert saka løyst her, vert det skrive ned og underteikna av alle.

Gnist partnarskap heilskapleg satsing på læraryrket frå 2009 status kvalitet kvalite kvalitet rekruttering

Plan for eit trygt og godt skulemiljø

Manifest. for eit positivt oppvekstmiljø Barnehage Skule - Kultur

Dato: Fredriksen/Økonomiavdelinga Fra: Ingebjørg By Teigen Referanse: 15/ Kopi:

Språkløyper. et løft for språk, lesing og skriving

S T R A T E G I S K P L A N H A U G L A ND SKULE R E V I D E R T A U G U S T

VÅGE SKULE BESØKSSKULE

Resultat frå lokal trivselsundersøking våren 2017

MØTEINNKALLING. Orientering om kulturminneregistreringsprosjektet v/ Gunhild Alis Berge Stang SAKLISTE

Verksemdsplan for Flatdal skule

Kjetil Andreas Hansen Leder, Karmøy PPT

Alle elevar i grunnskulen har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring.

Svara i undersøkinga vil bli brukte til å forbetre læringsmiljøet på skolen, og vi håper derfor du svarer på alle spørsmåla.

KVALITETSPLAN SKULAR OG BARNEHAGAR

PLAN FOR KOMPETANSEHEVING

SAKSDOKUMENT. Sakshandsamar: Øystein Johansen Arkivsaknr: 2015/ /2015 Arkiv: Utvalsaksnr Utval Møtedato Driftsutvalet

«Leiarutfordringar knytt til ein framtidig digital/teknologisk skuleog barnehagekvardag»

Transkript:

1. Beskriv målet/måla Utviklingsområde for 2018-2019 Vigrestad skule har etter analyse av data og vurdering av undersøkingar, trendar og tilbakemeldingar kome til at våre satsingar for komande skuleår skal vera eit vidare arbeid med: Læringsmiljø og Læringsteknologi. Mål: Elevane våre får god læring i eit inkluderande læringsmiljø Elevane våre lærer betre med bruk av læringsteknologi Læringsmiljø Vigrestad skule er med i det nasjonale prosjektet: Inkluderande barnehage og skulemiljø 2018 2020. Analyse av data viser at Vigrestad skule får gode tal når det gjeld spørsmål som omhandlar trivsel, motivasjon og brukartilfredshet. Me meiner likevel at me har eit utviklingspotensiale når det gjeld å fremma eit inkluderande læringsmiljø både i og utanfor klasserommet. Pedagogane våre skal få auka kompetanse i å driva inkluderande undervisning. Elevane på Vigrestad skule skal oppleva å kjenna seg inkludert og viktige i læringsfellesskapet. I 2018-2019 vil pedagogane våre auka kompetansen sin i å å leia klassen og den enkelte eleven i eit inkluderande og elevaktivt læringsmiljø? Dette vert difor sett opp som eit av utviklingsområda våre for komande skuleår og er ei vidareføring av utviklingsområdet i 2017-2018 Læringsteknologi Hå kommune har satsa på læringsteknologi skuleåret 2017-2018. Alle elevane våre i 2.- 4. klasse har fått kvar sin Chromebook, Elevane i 1. klasse skal få Chromebook i januar 2019. Ein av dei grunnleggjande ferdigheitene i K06 er at elevane skal ha digital kompetanse. Vigrestad skule er på veg og har allereie starta ei kompetanseheving av personalet. Me opplever og har fått tilbakemeldingar på at læringsteknologi motiverer elevane våre. Det er viktig at dei tilsette kan tilretteleggja for opplæring og pedagougisk bruk av læringsteknologi i klasserommet og at dei har god fagdidaktisk kompetanse. Me har hatt ei bratt læringskurve inneverande skuleår ved innføringa av G - suite, Disk, Mail, Kalender, Classroom, Appar og tillegg. Personalet er på ulikt nivå her og det er viktig at alle kjem opp på neste nivå med utviklande bruk av læringsteknologi. Læringsteknologi vert difor eit satsingsområde for oss vidare i skuleåret 2018 2019.

2. Gje ei kort framstilling av nå situasjonen Status læringsmiljø: Den nasjonale foreldreundersøkinga syner at Vigrestad skule ligg godt over nasjonalt snitt når det gjeld spørsmål som omhandlar trivsel, motivasjon og relasjonsbygging. Sjå vedlegg 1. Skulen brukar Pål Roland si ikkje anonyme undersøking to gonger årleg for å kartleggja trivsel. Me har og nettopp teke i bruk klasstrivsel.no og har prøvelisens på dette kartleggingsverktøyet inneverande skuleår. Evaluering av tiltaka 2017-2018: Dei vaksne som er ute friminutta i lag med elevane følgjer standardane for trygt og inkluderande utemiljø. Undervisningsøktene for pedagogen startar og sluttar i garderoben. 4. klasse følgjer plan/ opplegg for Skulevenn. I slutten av kvar månad blir planen for sosial kompetanse for neste månad presentert. Dette blir gjennomgått på teamtid. Alle fagplanar viser korleis ein bruker faget til å arbeida med den sosiale ferdigheita som gjeld denne månaden. I løpet av skuledagen blir elevane minna på trivselsreglane av dei vaksne. Elevane opplever avtalte konsenkvensar dersom trivselreglane vert brotne. Etter evaluering og refleksjon i personalet ser me at me ikkje har vore flinke nok til å få desse tiltaka godt nok implementert hos alle tilsette. Nye tilsette kjem inn som vikarar og assistentar. Desse er friminuttsvakter og mykje saman med elevane i sosiale samanhangar. Frå januar 2018 har me hatt ei samling på 45 minutt ein gong kvar månad der alle assitentane er samla. På kvar samling jobbar me med eit av desse tiltaka i Utviklingsplanen. Me har fått god respons på dette frå dei tilsette i denne yrkesgruppa, og det gjer at dei vert meir involverte i utviklingsarbeidet og får eit eigarforhold til tiltaka våre. Me vil halda fram med dette i året som kjem for å halda trykket oppe og sikra implementeringa vidare. Status læringsresultat: Oversikt over resultatet på nasjonale prøvar- norsk, matte og engelsk. Kva syner desse? Ikkje jamne resultat. Varierer for mykje år for år. Framleis for mange svake elevar. For lite systematisk oppfølging av sosial og fagleg utvikling av gråsoneelevar Sjå vedlegg 2.

Status læringsteknologi _ Evaluering av mål/satsingsområda 2017-2018: Alle tilsette skal utvikla eigen digital kompetanse på G-suite gjennom opplæring og erfaringsdeling på team og PU- tid. Pedagogane underviser etter standardane for digital klasseleiing. Pedagogane skal utvikla fagdidaktisk kompetanse på læringsteknologi. Pedagogane skal utvikla og læra opp elevane i etisk dømmekraft Personalet seier at dei har: Auka kompetanse i bruk av kontorpakken og grunnleggjande bruk av CB. Behov for meir kompetanse i didaktisk bruk av læringsteknologi og læringsleiing i det digitale klasserommet. Sjå vedlegg 3. 3. Kva trengs for å oppnå målet/måla 2018-2019 Gode lærande møte i PU tida Pedagogar med god kompetanse i autoritativ leiing Pedagogar med god fagdidaktisk kompetanse Pedagogar med god kompetanse i bruk av læringsteknologi i undervisninga Felles forståing for kva som er god undervisningspraksis Pedagogane treng å læra av kvarandre og observera kvarandre i klasserommet og få feedback både frå leiinga og kollegaer på jobben dei gjer Me treng eit system for både læraren og leiinga der me lettare kan følga opp elevar som ligg i gråsona, eit system der me kan sjå kva tiltak som er sett inn og kva utvikling det har vore over tid. Dette for å sikra at elevane får trena på det som er vanskeleg for dei, og at det vert sett inn nye tiltak om det syner seg at det ikkje er utvikling over tid. 4. Avstanden mellom nå situasjonen og dei vala me har gjort Leiinga har laga ein plan for det pedagogiske arbeidet på skulen og ein plan for implementering av satsingsområda våre. Me har hatt for mange tema i PU - tida. Det gjer at vi ikkje har fått gått nok i djupna i innhaldet. Leiinga er ikkje systematiske nok og tidleg nok ute i planlegginga av pedagogisk utviklingsarbeid, slik dei tilsette har moglegheit til å vera førebudde og aktive i prosessen. Me treng betre system som fremmer effektivitet og motivasjon hos dei tilsette Pedagogane har ein del kunnskap og teori om autoritativ leiing og inkluderande undervisning ( Pål Roland og Ingrid Bergkastet), men treng å få dette ut i praksis i klasserommet. Me treng kometanse i didaktisk bruk av læringsteknologi. - Korleis bruka læringsteknologi for å auka motivasjonen og læringa hos elevane? - Korleis laga oppgåver på CB der det forventast samarbeid for å kunna løysa

Me har pedagogar som kan vera gode rollemodellar på autoritativ leiing, inkluderande undervisning, didaktisk bruk av læringsteknologi og læringsleiing i det digitale klasserommet Leiinga har hatt skulevandring ein gong i semesteret med oppfylgjande trinnsamtalar og individuelle samtalar der fokuset har vore på klasseleiing og elevane si læring. Me legg opp til deling og refleksjon i PU tid på trinn og lag der kollegaer gir kvarandre tilbakemeldingar og framovermeldingar og prøver ut ting etter avtale. Kollegavandring, observasjon av kvarandre i klasserommet og systematisk veiledning over tid i tilknytting til satsingsområda, har me ikkje prioritert tid og ressursar på. 5. Tiltak/utviklingstrekk me ynskjer å setja i gang Leiinga set opp ein langsiktig plan for profesjonsutvikling i PU tid.( IGP) Planen inkluderer tid til diskusjon rundt god inkluderande undervisning, bruk av læringsteknologi og autoritativ leiing. Førebuingsmateriell vert gitt i god tid. Det er sett av nok tid til å gå i djupna. Det vert sett av tid til ein ressursperson som er pådrivar og systemansvarleg for kollegavandring, observasjon av klasseromspraksis, undervisningspraksis og gjennomføring av kollegaveiledning. I løpet av skuleåret utviklar me eit digitalt system til bruk for læraren og leiinga i oppfølginga av eleven si faglege og sosiale utvikling. Pedagogane lagar meir utfyllande fagplanar som viser undervisningstimar som inkluderer samarbeid og sosial læring. Planane viser arbeidsmåtar som bygger på grunnverdiane i overordna del, demokrati og samarbeid osv, og at det vert lagt til rette for den utforskande, medskapande og aktive eleven. 6. Kor sannsynleg er det at me er i stand til å gjennomføra endringane Endring av praksis i klasserommet er ikkje noko «kvikk fiks.» Det kan ta år før me er der me ynskjer å vera. Ei utfordring for pedagogane vert å greia å gje opne oppgåver som motiverer elevane til samarbeid og læring. Ei anna utfordring med å driva ei inkluderande undervisning med stor grad av elevaktivitet og elevmedverknad kan vera dette med uro i klasserommet. Pedagogane må tola den uroen det vert av at elevar samarbeider og er lærevenner for kvarandre, samtidig greia å ha nødvendig kontroll. Ofte kan slike undervisningsøkter føra til at adferdselevar vert ennå meir utagerande og urolege. Ein vel difor kanskje andre undervisningsmetodar for å kunna handtera urolege elevar betre. Ein ser igjen at kompetanse i autoritattiv leiing er viktig.

Pedagogane våre er endringsvillige og opne for samarbeid og veiledning. Me trur difor absolutt at det er sannsynleg å gjennomføra endringane, men at det vil ta tid før praksisen i klasserommet er i tråd med oppsette mål til ei kvar tid. Vedlegg: til Utviklingsplanen 2018 2019 Vedlegg 1. Foreldreundersøkinga 2018 Trivsel ( 5 er topp skår) Helt enig Litt enig Verken enig eller Litt Helt Vet ikke Vigrestad nasjonalt Barnet mitt trives på skolen Barnet mitt har medelever å være sammen med i friminuttene 114 22 0 4 0 0 4,8 4,6 110 26 0 0 0 0 4,8 4,7 Motivasjon Helt enig Litt enig Verken enig eller Litt Helt Vet ikke Vigrestad nasjonalt Barnet mitt er interessert i å lære på skolen Barnet mitt gleder 107 0 0 0 0 0 4,7 4,6 83 49 5 4 0 0 4,5 4,3

seg til å gå på skolen Trygt Miljø Helt enig Litt enig Verken enig eller Litt Helt Vet ikke Vigrestad nasjonalt Jeg har inntrykk av at de ansatte på skolen har klare forventninger til hvordan elevene skal oppføre seg mot hverandre Jeg har inntrykk av at barnet mitt har noen voksne på skolen å prate med hvis han/hun har behov for det 119 19 0 1 0 1 4,8 4,5 108 24 4 0 0 0 4,7 4,4 Støtte frå lærerne Helt enig Litt enig Verken enig eller Litt Helt Vet ikke Vigrestad nasjonalt Jeg har inntrykk av at lærerne har positive forventninger til mitt barns læring og utvikling 123 14 0 0 0 0 4,8 4,6

Jeg har inntrykk av at lærerne hjelper barnet mitt slik at han/hun forstår det som skal læres 105 30 0 0 0 0 4,7 4,4 Vedlegg 2. Nasjonale prøver 5. klasse 2014-2018 2014-2015 2015-1016 2016-2017 2017 2018 Engelsk 45 53 49 Lesing 50 45 53 46 Rekning 53 48 56 50 Vedlegg 3. Resultat egenvurdering 2018 Tilleggstema - Pedagogisk bruk av IKT 1. Skolen vår har en strategi for å fremme pedagogisk bruk av IKT i alle fag 47,4% 52,6% 0,0% 2. På vår skole har vi en felles forståelse av hva digitale ferdigheter er 57,9% 42,1% 0,0% 3. På vår skole er vi motiverte for pedagogisk bruk av IKT i arbeidet med fagene 47,4% 52,6% 0,0% 4. Skolens ledelse jobber systematisk for å utvikle personalets kompetanse i pedagogisk bruk av IKT 89,5% 10,5% 0,0% 5. Skolens ledelse jobber systematisk for å integrere bruk av IKT i alle fag

52,6% 47,4% 0,0% 6. På vår skole har lærerne tilstrekkelig kompetanse til å bruke IKT i opplæringen 10,5% 84,2% 5,3% 7. På vår skole mestrer vi de utfordringene som elevenes teknologibruk skaper 21,1% 73,7% 5,3%