Arendal kommune FORSLAG TIL NY KOMMUNEPLAN AREALDEL 2013-2023 OFFENTLIG ETTERSYN SAMLING AV INNSPILL SOM HAR VÆRT KONSEKVENSUTREDET OG BEHANDLET POLITISK ARENDAL ØST
Kommuneplanen 2013-2023 Arealdelen KU og anbefaling 2. gangs politisk behandling etter siling og befaring Innspillspunkt: NR 35- Kilsund Gnr/bnr/ - Areal Gnr 69 Bnr. 166 ca 15 daa Forslagsstiller Bjørg Lydersen Planstatus LNF Formålsønske Boligformål Utsnitt av k-planen. Punkt 35 er den aktuelle eiendommen. Forslagsstiller har ikke levert noen løsningsforslag. Det er heller ikke redegjort for hva som tenkes på noen kart eller beskrivelser, men muntlig meddelt at de kan tenke seg leilighetskompleks/andre boligtilbud enn eneboliger. Aktuell eiendom ses i øvre del av bildet. De andre røde ringene viser butikken i venstre bildekant og Scan Matic i høyre bildekant. Bildet er tatt før nytt boligområde er bygget nordvest for aktuell eiendom. Se stjerne
Aktuelt utbyggingsområde til venstre bak steinbro/ i hei. Her er foto av terreng/vegetasjon slik store deler av eiendommen ser ut. Ur og stein, fjell i dagen, bratt og med lauvtrær/buskvegetasjon. Rød prikkestrek: 100 m byggeforbudssone fra sjø. Det framgår her at store deler av eiendommen faller innenfor sonen. Vestlige deler ligger utenfor. Rød ring er hytte som er markert med rød pil i bildet over.
Adm. vurdering og konsekvensutredning Tema Konsekvens Merknad Miljø Landskap -1 Kupert, bratt, ur og stein, trebevokst hei, som gir en god vegg i det store landskapsrommet som oppleves i stor grad fra sjøen og fra Kilsundbroen. Bekken/vassdraget ses som en naturlig grense mellom bebyggelse og natur. Utbygging vil etter adm. vurdering ikke være heldig i forhold til disse verdiene. Kulturminner/kulturmiljø 0 Ingen kjente registreringer Landbruk/jordvern 0 Ingen landbruksmessig betydning Naturverdier/biologisk mangfold, strandsone, grønnstruktur Forurensning og støy 0 Ikke relevant -1 Ikke særskilte naturtyper registrert, men området er ikke undersøkt. Generelt vil nedbygging være negativt for naturmangfoldet. Det går et vassdrag øst vest i kanten på hele eiendommen. Se situasjonskartet med 100 m byggeforbudssone. Sundmyrene. Området ligger delvis innenfor 100 m beltet langs sjø. Negativ konsekvens i forhold til interessene som ligger bak byggeforbudet er inngrep i natur/terreng, som igjen påvirker landkskapsopplevelsen. Heia danner en grønn vegg mot sjøen/bebyggelsen. Bekken/vassdraget ses som en naturlig grense mellom bebyggelse og natur. Friluftsliv og rekreasjon 0 Ikke et område som brukes i dag. Men områdene omkring brukes og veien som går i steinbro over bekken og videre rundt og i bakkant av omsøkte areal. Samfunn Transportbehov 0 Kilsundområdet har et dårlig kollektivtilbud. Dette jobbes det med og er utfordringer som gjelder hele samfunnet i Kilsund og omegn. For øvrig vil området være greit plassert i forhold til sykkel/gange når det kommer til lokale aktiviteter, skolevei,med mer. Teknisk infrastruktur 0 Kan knytte seg på infrastrukturløsninger som er lagt for det nye feltet ved siden av.
Befolkningsutvikling og tjenestebehov 0 Ivaretas greit Samfunnsikkerhet, risiko og sårbarhet 0/-1 Usikkerheten knytter seg til steinsprang. For øvrig ingen kjente farer. Forholdet til strategisk arealbruk i kommunen 1 Bygger oppunder knutepunktet Kilsund Bomiljø/bokvalitet/UU/Folkehelse 0/1 Kan gi gode kvaliteter, til tross for nordvendt. Barn og unge 0 Ingen konsekvenser for dagens bruk. Trafikksikkerhet 0 Smal vei fram til hovedveien, med derfra er det fortau /g/s vei til butikk, skole, idrettsanlegg. Vekting Grønn farge: Liten negativ, ingen eller positiv konsekvens 0/1 Gul farge: Middels, eller usikker negativ konsekvens 0/-1 Rød farge: Stor eller svært stor negativ konsekvens -1/-2 Verdivurderingen/vektingen er ment å gi en indikasjon på konfliktnivå. Samlet vurdering: Til tross for at innspillet ikke har noen illustrasjoner, kart eller annet som kan beskrive ønsket formål, har administrasjonen vurdert ønsket om utbygging i området, så godt det lar seg gjøre med de ressurser som er til rådighet. Ut fra det som er vurdert vil administrasjonen ikke anbefale å endre kommuneplanen fra LNF til utbyggingsformål. Selv om området ligger nært til sentrum av Kilsund er det for mange usikkerhetsmomenter og negative konsekvenser. Det er også lagt vekt på at det ligger inne ubenyttede planlagte boligreserver i gjeldende kommuneplan i nærheten. Videre er det et faktum at det er i gang et arbeid som ser på transformasjon til boligformål i sentrum ved butikk og på andre siden av broa, samt på næringsarealet ved Scan Matic. Dette vil dekke behovet for areal til nye boliger uten de utfordringene som foreliggende forslag innehar. Konklusjon og adm. innstilling: Ønsket om boligformål på eiendommen 69/166 avslås. Det opprettholdes LNF-formål. Kommuneplanutvalget fattet følgende vedtak med 7(H, KrF, FrP, AP ) mot 1 stemme (SV) 26.06.2013: Ønske om boligformål legges inn i forslag til ny kommuneplan. Kommuneplanbestemmelser, vedtatt arealpolitikk, samt de forutsetninger som framkommer i saksframstillingen her, gir nærmere premisser for et eventuelt reguleringsplanarbeid.
Overordnete føringer tilsier en utbygging som støtter opp om lavutslippsamfunnet ved en bærekraftig og robust by- og tettstedsutvikling. Prinsipper som støtter opp om dette er utbygging i knutepunkt og langs kollektivårer, transformasjon, fortetting og blanding av funksjoner/formål innenfor samme område. Nasjonale føringer Regionale føringer Kommunale føringer Strandsone, Klima(RpR, ATP), St.melding nr.26 (2006-2007), mv Regionplan Agder 2020, Regional plan for senterstruktur og handel. mv K-planens målsettinger: Utbygging langs kollektivårer og en utbygging som støtter opp om valgte hovedutviklingsakser og lokalsentra/knutepunkt. Arealøkonomisering, klimanøytralitet, mm
Kommuneplanen 2013-2023 Arealdelen KU og anbefaling 2. gangs politisk behandling etter siling og befaring Innspillspunkt: NR. 44-Utvidelse Løvøya Gnr/bnr/ - Areal Gnr 60 Bnr 17 ca 16 daa Forslagsstiller Planstatus LNF Formålsønske Asplan Viak pva Blåbygg Agder AS/Tore Jensen Forslag om utvidelse mot øst av vedtatt plan for Løvøya boligområde. Kan gi plass for 10-15 boliger Området ligger som LNF i K- planen, se under, pkt 44
I søknaden er lagt ved intensjonen for området Ønsket utvidelse, bak og rundt høyden Foto 31.05.2013
Adm. vurdering og konsekvensutredning Tema Konsekvens Merknad Miljø Landskap -2 Naturinngrep i skrånende terreng eksponert mot sjøen vil bli svært synlig i sine omgivelser- Hvis dette ikke gjøres nennsomt kan det få svært store negative konsekvenser. Det er skrinn mark her og markante koller /vegetasjon som bør ivaretas for at det ikke skal bli negativ konsekvens for det store landskapsbildet. Innad i feltet må mer detaljerte terrengformasjoner ivaretas. I det som er bygd ut til nå er ikke dette løst tilfredsstillende. Her er det svært lite igjen av opprinnelig terreng og vegetasjon. Overskudd av masse har i tillegg medført store utfyllte flater, som er svært fremmed i området/bygger ikke oppunder målet om å få til særpreg i boligområdene, basert på vårt typiske varierte landskap. Kulturminner/kulturmiljø 0 Ingen kjente registr Landbruk/jordvern 0 Ikke matjord/skogsdrift lite aktuelt Naturverdier/biologisk mangfold, strandsone, grønnstruktur 0/-1 Ingen konflikt mht dagens registr. av naturmangfold. Må undersøkes nærmere. Generelt vil utbygging alltid være negativt med hensyn til naturmangfold. (Leveområder forsvinner) Forurensning og støy 0 Ikke reg. forurensing. Støy fra vei må ses nærmere på ved reg.planl. Anses ikke som svært negativt i den forstand at dette er et tema som skulle tilsi ingen utbygging. Friluftsliv og rekreasjon 0 Utbyggingen vil ikke ha negative konsekvenser, med tanke på bortfall av natur. Ikke et brukt område i dag. Samfunn Transportbehov De fleste vil benytte bil, i sær ettermiddager/kvelder. Busstilbudet er ikke godt pr. i dag. G/s veg mangler langs FV mellom Neskilen/Eydehavn og Tvedestrand. Prosjektet er ikke inne i noen handlingsprogram, så når det måtte komme er svært usikkert. Teknisk infrastruktur 0 Utnytter VVA som er utbygd i feltet som nå
bygges ut Befolkningsutvikling og tjenestebehov 0 Tjenestebehov kan ivaretas. Skolebuss tilbud må ivaretas, uansett skolestruktur. Samfunnsikkerhet, risiko og sårbarhet 0 Ikke registrert farer, anses heller ikke å være potensielle farer. Radonundersøkelser bør gjennomføres i løpet av en evt. reg.planprosess. Forholdet til strategisk arealbruk i kommunen -1 Området ligger noe utenfor kollektivknutepunkter og de mest sentrale serviceområdene. Det er ca 5 km til Eydehavn skole, idr anlegg, barnehage, butikker med mer. Således blir det ikke positivt vekting i forhold til målet om lavutslippsamfunnet. Det er imidlertid en relativ beskjeden utvidelse av et område som er regulert og påstartet. Foruten landskapsutfordringer er det ingen kjente konflikter med å ta i bruk ytterligere areal til utbygging. Det kan virke fornuftig å bygge videre på den infrastrukturen som nå legges inn i området. Bomiljø/bokvalitet/UU/Folkehelse 0 Området ligger godt til rette for godt bomiljø og rekreasjon. Strengereid grendehus rett ved. UU må ivaretas i detaljløsninger. Barn og unge 0 Utvidelsen er ikke i et område som brukes av barn og unge i dag. Reg.plan må sikre framtidige beboere natur/lek Trafikksikkerhet 0 Utvidelsen medfører ikke ytterligere skjerping enn hva som ligger i utfordringer for hele området. Manglende g/s-veg mellom området og Tvedestrand, samt til Neskilen/Eydehavn. Å sykle på disse strekkene, i sær for barn og unge er utfordrende. Det er et faktum at mye av trafikken kjører svært fort/over Vekting Grønn farge: Liten negativ, ingen eller positiv konsekvens 0/1 Gul farge: Middels, eller usikker negativ konsekvens 0/-1 Rød farge: Stor eller svært stor negativ konsekvens -1/-2 Verdivurderingen/vektingen er ment å gi en indikasjon på konfliktnivå. fartsgrensen.
Samlet vurdering Utbyggingen er ikke i tråd med overordnet strategisk arealbruk, jfr vurderinger i tabell over, i forhold til å dreie vår arealutvikling over mot et lavutslippsamfunn, der flere kan gå og sykle til jobb, skole, service osv. Men det må ses i sammenheng med det som allerede er påbegynt og en utnyttelse av den infrastrukturen som er lagt ned. Med årsak i de landskapsmessige utfordringene, har det i vurderingene vært tvil om administrasjonen vil anbefale en slik utvidelse. Forutsatt at reg.plan for denne utvidelsen sikrer landskapsmessige kvaliteter anbefales likevel omsøkte utvidelse. Reguleringsbestemmelser må medta hvilke krav som stilles til utomhusplan, snitt, bevaring av vegetajson/terreng. Konklusjon og adm. innstilling: Utvidelsen av byggeområdet ved Løvøya legges inn i forslag til ny kommuneplan, som omsøkt. Kommuneplanbestemmelser, vedtatt arealpolitikk, samt de forutsetninger som framkommer i saksframstillingen her, gir nærmere premisser for et eventuelt reguleringsplanarbeid. Kommuneplanutvalget fattet følgende enstemmige vedtak 26.06.2013: Utvidelsen av byggeområdet ved Løvøya legges inn i forslag til ny kommuneplan, som omsøkt. Kommuneplanbestemmelser, vedtatt arealpolitikk, samt de forutsetninger som framkommer i saksframstillingen her, gir nærmere premisser for et eventuelt reguleringsplanarbeid. Overordnete føringer tilsier en utbygging som støtter opp om lavutslippsamfunnet ved en bærekraftig og robust by- og tettstedsutvikling. Prinsipper som støtter opp om dette er utbygging i knutepunkt og langs kollektivårer, transformasjon, fortetting og blanding av funksjoner/formål innenfor samme område. Nasjonale føringer Regionale føringer Kommunale føringer Strandsone, Klima(RpR, ATP), St.melding nr.26 (2006-2007), mv Regionplan Agder 2020, Regional plan for senterstruktur og handel. mv K-planens målsettinger: Utbygging langs kollektivårer og en utbygging som støtter opp om valgte hovedutviklingsakser og lokalsentra/knutepunkt. Arealøkonomisering, klimanøytralitet, mm
Kommuneplanen 2013-2023 Arealdelen KU og anbefaling 2. gangs politisk behandling etter siling og befaring Innspillspunkt: NR. 46- Trollnes Gnr/bnr/ - Areal Gnr 41 Bnr 19, 40 ca 17 daa Forslagsstiller Realkapital Utvikling AS for Esso Norge AS Planstatus Formålsønske LNF og kombi- grønnstrukturformål;allmennyttig bebyggelse/anlegg og friområde (Stripete grønt og hvitt) Bolig, friområder, service, båtplasser. Utsnitt av K-planen Søknad med foreslåtte tiltak INFO I silingsfasen ble det vedtatt at innspillet skulle være med videre i prosessen. Se kopi av saksframstillingen til slutt her. Det ble også sagt at en i dialog med forslagsstiller skulle avklare om det er interessant å tenke områdeplan for hele Trollnes-halvøya, og i tilfelle, avklare tidsperspektiv for en slik planlegging. Infrastrukturutfordringene vil i denne sammenheng være mest avgjørende i forhold til tidsperspektivet. Tiltakshaver er kontaktet pr. mail og svarer følgende: Det er grunneiers ønske å utvikle eiendommen med boliger i bakkant og fellesfunksjoner på området som tidligere har vært industri. Dette vil åpne for allmenn bruk mot sjøen.
Om eiendommen alene avsettes til byggeområde i kommuneplanen, vil det åpne for en raskere gjennomføring. Hvis man må innom Hensynssone: Båndlagt for regulering på hele halvøya er dette å foretrekke, i motsetning til å beholde eksisterende avsetning. (Mail fra Petter Platou; Realkapital Utvikling as 17.06.2013. ) Adm. vurdering: Tiltakshaver ønsker primært å legge inn byggeområde for leiligheter/småhus og andre formål på resterende areal, se kartutsnitt over. Dersom ny kommuneplan legger inn dette vil det måtte stilles krav til reguleringsplan, samt vei, vann, avløp, som i likhet med Dyviga vil måtte tas som privat investering og overtas av det offentlige senere. Kommunens infrastrukturenhet jobber ut fra prioriteringer av områder som Sandviga, gamle Arendal, Barbu, Skilsø, Arendal nord. Trollnes er ikke et prioritert område de nærmeste årene, med mindre det omprioriteres. Etter planavdelingens vurdering er det viktig med en helhetlig tilnærming til området Trollneset /halvøya sør for Fylkesveien, jfr. saksframstilling ved silingsfasen (kopi av denne under her). Det er ingen nye momenter som har kommet til i tiden som har gått siden. Helhetlig tilnærming oppnås best dersom det utvikles en områdeplan for Trollnes, utover omsøkte areal, som kan se på utbyggingspotensial for flere eiendommer/ fortetting, kartlegge utbyggingsønsker, tidsperspektiv for gjennomføring, osv. (Her må samtlige grunneiere i området kontaktes.) Hensynssone/båndlegging er i utgangspunktet tenkt å gjelde for 4 år, men plan- og bygningsloven gir muligheter for forlengelse i ytterligere 4 år. I løpet av denne tiden må det avklares hvem som gjennomfører en områdeplan, forholdet til kulturminnevern og undersøkelsesplikt mm. En slik framgangsmåte kan synes lite konkret og noe uforutsigbart for tiltakshaver/søker, men administrasjonen vil likevel anbefale en slik løsning. Det er ikke tilstrekkelige avklaringer på nåværende tidspunkt til å legge inn et nytt byggeområde som omsøkt.
Adm. innstilling: Trollneset, se kart under, legges inn i forslag til ny kommuneplan som en Hensynssone- Båndlegging for regulering, jfr. 11-8, pkt. d). Hensynssonen legges oppå gjeldende arealbruk. Aktuelle arealformål i en reguleringsplan er bolig, grønnstruktur, allmennyttige formål, evt. båthavn, parkering, friområder, veiformål, med mer. Planprogram for en reguleringsplan må avklare aktuelle formål og hvilke konsekvenser som skal utredes i forbindelse med planleggingen. I løpet av planperioden må det avklares tidsperspektiv og rolleavklaring for gjennomføring av en områdeplan. Kommuneplanutvalgets vedtak 18.09.13 (Enstemmig): Trollneset, jfr. kart over, legges inn i forslag til ny kommuneplan som en Hensynssone- Båndlegging for regulering, jfr. 11-8, pkt. d). Hensynssonen legges oppå gjeldende arealbruk. Aktuelle arealformål i en reguleringsplan er bolig, grønnstruktur, allmennyttige formål, evt. båthavn, parkering, friområder, veiformål, med mer. Planprogram for en reguleringsplan må avklare aktuelle formål og hvilke konsekvenser som skal utredes i forbindelse med planleggingen. I løpet av planperioden må det avklares tidsperspektiv og rolleavklaring for gjennomføring av en områdeplan.
Kopi av saksframstilling ved silingsfasen: Trollneset innehar interessante areal å se på i forhold til framtidig arealbruk, der det mest nærliggende er å se på muligheter for fortetting av boligformål kombinert med rekreasjonsformål. Området ligger langs kollektivåren FV 410 og vil kunne bygge oppunder målene om å bygge ut et framtidig lavutslippsamfunn. I dette bildet er det viktig å ta med de planene for boligutvikling som ligger nord for Trollnes og FV 410 (Saltrød terrasse mfl.) Dette vil være boligområder som bør få tilbud om rekreasjonsareal ned mot sjøen på Trollnes. Innspillet fra Realkapital Utvikling AS er i tråd med disse tankene. Innspillspart ønsker dialog om utviklingsmulighetene og det ses på som svært positivt. Utfordringer: Foruten utfordringer knyttet til kulturminner, landskap og natur vil fortetting i området møte utfordringer i forhold til infrastruktur. (Vei, vann og avløp.) Ved sist rullering ble dette problematisert på Trollneset i forbindelse med en søknad om å fortette/endre fra LNF til boligformål. Fortetting på Trollneset vil kreve helt nye vann-avløpsordninger. Området har pr. i dag ikke offentlig avløp, men lukkede septikkløsninger. De vannledningene som finnes har liten kapasitet og vil ikke kunne betjene en utbygging som foreslått. Foruten utfordringer på VA-siden er veiadkomster smale og uten kapasitet til å tåle fortetting utover enkelthus. FV 410 har også sine kapasitetsutfordringer. Dette har Statens vegvesen påpekt ved flere anledninger. Ny E-18 og nye tilførselsveier i Arendal vil avhjelpe denne utfordringen, men løsningene er foreløpig ikke avklart. Til tross for utfordringer er hovedspørsmålet for Trollneset ikke om det skal fortettes, men når og på hvilken måte, etter administrasjonens vurderinger. Anbefaling: Rådmannen vil, som ved sist revisjon, anbefale at det utarbeides en områdeplan. Derfor anbefales ikke at det legges inn et mindre boligformål på Trollneset, som omsøkt ved denne revisjonen. Trollneset må ses på samlet og helst i forbindelse med utbygginger nord for FV 410. (Saltrød vest) En mulig løsning er å legge hele Trollneset inn som et båndlagt areal, med tanke på senere regulering. Båndleggingen er tidsbegrenset til 4 år, men kan etter søknad til departementet forlenges med 4 år. Sett i lys av at bystyret har vedtatt en planstrategi der planlegging av Saltrød terrasse står oppført i 2013, vil administrasjonen foreslå at Trollneset legges inn som båndlagt,med tanke på å utvikle en områdeplan, ved denne revisjonen av kommuneplanen. Områdeplaner kan utvikles i samarbeid med private parter. I dialog med forslagsstiller må det avklares om dette er interessant, og i tilfelle, avklare tidsperspektiv for en slik planlegging. Infrastrukturutfordringene vil i denne sammenheng være mest avgjørende i forhold til tidsperspektivet. Konklusjon:
I området Trollnes halvøya er det behov for å sikre gode tekniske løsninger på vei- vannavløpssiden før det kan avklares nøyaktig hvor det bør legges ut utbyggingsformål. Et helhetlig plangrep oppnås best gjennom å utarbeide en områdeplan for halvøya. Rådmannen anbefaler derfor ikke at ønskede formålsendringer legges inn slik det er foreslått i innspillet, men ses på i sammenheng med å utvikle en områdeplan for hele Trollneset. Det anbefales at ny kommuneplan båndlegger området for en slik regulering, med tanke på å tilrettelegge for boligfortetting og rekreasjonsformål. Planprogram for en områdeplan vil avklare hvilke konskekvenser som skal utredes, rammer og innhold.i dette planprogrammet må det avklares forholdet til den områdeplanen som tenkes utført for Saltrød vest. Kommuneplanutvalgets behandling 7. november 2012: Innspillet tas med i videre behandling (Enstemmig)
Kommuneplanen 2013-2023 Arealdelen KU og anbefaling 2. gangs politisk behandling etter siling og befaring Innspillspunkt: NR. 47- Bråtebukta (Lettmetallen /Moland Havn) Gnr/bnr/ - Areal Gnr 41 br.nr 29,159,192 ca 20 daa Forslagsstiller Leif Rosvold for Moland Havn AS Planstatus Formålsønske I k-planen: Næringsareal på land. Småbåtanlegg i sjø ( Regulert i 1989: Moland Havn: Industri/kontor/bolig/båthavn) Transformasjon til boligformål/leiligheter Utsnitt av K-planen viser næringsformål på land og småbåtanlegg i sjø. Bakgrunnen for sjøarealformålet er en eldre reguleringsplan som regulerte sjøen til anlegg i sjø. Utsnitt av reg.plan. (Kommuneplanen har satt boligdelen tilside gjennom at hele området er avsatt til næringsareal)
Rød ring : Bråtebukt/Lettmetallen. Området bygger ikke direkte opp under knutepunktene, men ligger tett på fylkets mest trafikkerte kollektivlinje. Situasjonskart med inntegnet byggegrense mot vei. (50 m fra midltlinje) Etter kontakt med Statens vegvesen vil det være vanskelig å tenke seg at de vil gå ned på avstandskrav. Det er en trafikkert vei som gir mye støy.
Adm. vurdering og konsekvensutredning Det har ikke kommet fram noen nye opplysninger som medfører særlig grad av endring i de vurderingene som ble gjort i første silingsfase, Under framgår omtrent lik vurdering som sist. Tema Konsekvens Merknad Miljø Landskap 0 Landskapsvirkninger av ny bebyggelse kan ivaretas ved regul.rammer. Dagens landskapspåvirkning er negativ. Kulturminner/kulturmiljø 0 Ingen registreringer i off. databaser Landbruk/jordvern 0 Ikke relevant Naturverdier/biologisk mangfold, strandsone, grønnstruktur 0 Endring av formål/transformasjon som omsøkt anses som positivt i forhold til temaene. Det er ikke avsatt byggegrense mot sjø i kommuneplanen. Med tanke på de interessene som ligger bak et byggeforbud langs sjøen i 100 metersbeltet er det administrasjonens vurdering at området i dag er svært lite tilgjengelig, En reg.plan for området kan ivareta strandsoneinteressene bedre. Forurensning og støy -1 Området kan ha forurenset grunn. Må undersøkes og evt. tiltak må gjennomføres. Må ivareta på neste plannivå. Området er utsatt for trafikkstøy. Vil måtte finne avbøtende tiltak dersom boligbebyggelse blir aktuelt. Friluftsliv og rekreasjon 0 Nytt tiltak vil ikke innebære konflikt. Reg.plan må sikre verdiene. Positiv konsekvens med ny arealbruk, dersom strandsone kan bli mer tilgjengelig enn i dag. Samfunn Transportbehov 0/1 Busstilbudet meget godt. Teknisk infrastruktur 0 Off. vann tilstrekkelig til området, inkl. brannslukkevann. Off. avløp kan tilknyttes.. Byggegrenser mot vei må tilgodeses. I utgangspunktet er det her 50 m byggeforbudssone. God sikt med tanke på avkjørsel og kryssing av fylkesveien i plan. Befolkningsutvikling og tjenestebehov 0 Kan ivaretas greit. 2 km til skole/saltrød sentrum. (Underkant av 2 km til Krøgenes) Samfunnsikkerhet, risiko og sårbarhet -1 Området må undersøkes for forurenset grunn * Forholdet til strategisk arealbruk i kommunen 0 Området bygger ikke direkte oppunder knutepunktene, det ligger litt midt i mellom. Men området er direkte på den mest benyttede kollektivlinjen. Dersom en ser på målet om foretting og transformasjon scorer også
boliginnspillet høyt. Bomiljø/bokvalitet/UU/Folkehelse 1 Gode bokvaliteter. God nærhet til sjø, skog/friluftsområder, Nært til service/skole etc. Gang/sykkelvei både øst-og vestover. (Etter kryssing av FV 410) Universell utforming kan ivaretas greit. Området ligger lett tilgjengelig på hovedtrafikkårer, er relativt flatt og kan tilrettelegges internt. Barn og unge 0 Arealene brukes ikke i dag av barn/unge. Nye boliger her må tilrettelegges for alle aldre Trafikksikkerhet 0 Tungtransport til og fra området vil forsvinne. (Positivt) Kryssing av FV 410 vil være utfordrende (negativt). Imidlertid god sikt her. I prosessen videre forutsettes avklart om det må påregnes planfri kryssing. Gang/sykkelveinettet godt utbygget til målpunkter. Vekting Grønn farge: Liten negativ, ingen eller positiv konsekvens 0/1 Gul farge: Middels, eller usikker negativ konsekvens 0/-1 Rød farge: Stor eller svært stor negativ konsekvens -1/-2 Verdivurderingen/vektingen er ment å gi en indikasjon på konfliktnivå. *Forurensningsfare- nærmere redegjørelse: Eiendommene 41/29, 41/159 og 41/192 er ikke registrert i Klif s database over grunnforurensning. Vi finner heller ingen andre registrerte grunnundersøkelser ved nevnte gårds- og bruksnummer. Det har vært registert flere ulike aktiviteter ved eiendommen. På begynnelsen av 1900-tall var Saltrød Smelteri etablert der, som blant annet drev produksjon av elektroder. Dette er samme typer aktivitet som har vært drevet ved Nitridfabrikken i Eydehavn som senere har vist seg å være svært forurenset. Det har senere vært etablert et båtbyggeri (lettmetall og glassfiber) ved navn Alicraft AS. Nevnte båtbygger brukte naboeiendommen 41/198 som deponi for avfallsprodukter som oppsto i produksjonen. Det har vært registrert store problemer med forurensninger ved 41/198, og i 2005 ble det i regi av klif gjennomført en opprydning og sikring av forurensede masser. Det er per i dag også registrert at området brukes til bl.annet motorverksted/lakkeringsverksted, småbåthavn og delvis opplag for småbåter vinterstid. Nevnte tre aktiviteter kan alle medføre forurensning. På bakgrunn av dette vurderes at 41/29, 41/129 og 41/192 kan ha forurenset grunn. Det bør derfor gjennomføres grunnundersøkelser mht. forurenset grunn i forbindelse med utarbeidelse av eventuell reguleringsplan. Ved graving i forurenset grunn gjelder bestemmelsene i forurensningsforskriftens kapittel 2.
Samlet vurdering: Som i konklusjon fra 1. fase er adm. av den oppfatning at området bør transformeres fra næring til boligformål, til tross for de utfordringene som finnes. Området er midt i mellom knutepunkter, men det er av betydning å utnytte området på en bedre måte enn i dag og det ligger i direkte tilknytning til kollektivåren. Transformasjon er et mål, framfor å ta i bruk jomfruelig mark. På befaring ble det klart at området er rotete og forsøplet og har dårlig påvirkning på omgivelsene. Så attraktive sjønære areal bør etter adm. vurdering ha en annen bruk/benyttelse. Etter adm. mening vil det være en bedre samfunnsnytte å utvikle et så vidt sentralt område til bolig/kombinert med for eks. næring. (Næring som kan kombineres med boligformål uten for store miljøkonflikter, både med tanke på støy, forurensning, trafikk og estetikk). Området vil gi gode bokvaliteter med god tilgang til sjø, skog, friluftsområder. Gang- og sykkelvei til senterfunksjoner, skole mv. I forhold til støy og byggegrenser er det viktig at evt boligutvikling skjer mot øst, så støyplager kan minimeres. Dersom området skal endres fra næring til blandet bebyggelse, der boligformål er inne må området som er foreslått ses i sammenheng med og planlegges sammen med eiendommen 41/133. (Tidligere Sollux boats). Derfor foreslås at hele næringsområdet endres til blandingsformål og at det legges inn krav om en hensynssone: Krav om felles planlegging. Konklusjon og adm. innstilling: I forslag til ny kommuneplan omdisponeres næringsområdet i gjeldende kommuneplan ved Bråtebukt til kombinert bebyggelse og anlegg, med tanke på næring/bolig. Hensynssone; krav om felles planlegging legges inn. (Jfr. pbl 11-8, pkt e). Kommuneplanbestemmelser, vedtatt arealpolitikk, samt de forutsetninger som framkommer i saksframstillingen her, gir nærmere premisser for et eventuelt reguleringsplanarbeid. Kommuneplanutvalget fattet følgende enstemmige vedtak 26.06.2013: I forslag til ny kommuneplan omdisponeres næringsområdet i gjeldende kommuneplan ved Bråtebukt til kombinert bebyggelse og anlegg, med tanke på næring/bolig. Hensynssone; krav om felles planlegging legges inn. (Jfr. pbl 11-8, pkt e). Kommuneplanbestemmelser, vedtatt arealpolitikk, samt de forutsetninger som framkommer i saksframstillingen her, gir nærmere premisser for et eventuelt reguleringsplanarbeid. Informasjon om området i dag. Eiere: Leif Rosvold hovedeier. ca 20 mål i de sentrale delene av området. (Rolf Davidsen( Sollux Båt AS- nedlagt) 3 mål. Bygning lengst mot vest/fv 410) Leietakere: Arendal Listehøvleri AS Stoa Transport ( Verksted og parkering) Lakkeringsverksted ( i Sollux bygget) B11 gruppen til Seilforeningen Opplag av båter ( inne og ute) Plasseringssted for båter og industriutstyr hvor noe er under restaurering
Kommuneplanen 2013-2023 Arealdelen KU og anbefaling 2. gangs politisk behandling etter siling og befaring Innspillspunkt: NR. 48 -Gartha Gnr/bnr/ - Areal Gnr 61 Bnr 58. * Forslagsstiller Willy Chr. Oland Planstatus Formålsønske Friluftsområde på sjø og på land i reguleringsplan. K-plan som viser hytteområde og Bruk-vern i sjø, som et generelt formål.(reguleringsplanen viser detaljene. ) Bryggeanlegg-småbåter *61/58 er eid av Arendal kommune. Oland inngikk i 2003 en opsjonsavtale om kjøp, forutsatt at han kunne utvikle et småbåtanlegg. Ikke fått tillatelse så langt og kjøpet er ikke gjennomført. Arealbruksforslaget (småbåthavn) er her vurdert uavhengig av eier. Bryggene tenkes lagt langs med land
Omsøkte brygger er tenkt i fortsettelsen på eksisterende
Adm. vurdering og konsekvensutredning I silingsfasen anbefalte ikke administrasjonen innspillet. Hovedbegrunnelsen må sies å være en føre var -holdning om at naturinngrep i 100 m beltet ikke er tilrådelig, basert på antagelser om hvordan dette anlegget kan komme til å bli. Innspillet var svært mangelfullt med tanke på hvordan anlegget var tenkt anlagt og hvordan adkomst med mer skulle være og det var ikke redegjort for noen konsekvenser. Administrasjonen var også kjent med at det under prosessen med reguleringsplanen for Garthafjorden hyttefelt var stor debatt og i brev av 25. februar 2000 fra Miljøverndepartementet ble det innkalling av plan og nedlagt midlertidig bygge- og deleforbud. Hovedankepunktet fra MD var oppfølging av nasjonal strandsonepolitikk; å hindre videre inngrep i 100 m beltet, av hensyn til landskap og natur og allmennhetens interesser /friluftsliv. Hytter som lå i strandsonen ble tatt ut, likeledes en brygge ved siden av en badeplass. Som følge av prosessen med miljøverndepartementet ble det med dette regulert inn større areal i strandsonen til friluftsområder. I korrespondansen med miljøverndepartementet i 2000 var ikke omsøkte areal særskilt kommentert. (Det var ikke lagt inn annet enn eksisterende brygge i friluftsområdet og dette var ikke omdiskutert) På befaringen i området 7. november 2012 fikk vi en grei innføring og beskrivelse av tiltaket. Det er tenkt en sti ned til bryggeanlegget, som skal ligge langs med fjellet. Eksisterende adkomst og p-plass inn til hyttefeltet skal benyttes. Her følger en redegjørelse av konsekvenser slik adm. vurderer saken: Tema Konsekvens Merknad Miljø Landskap o/-1 Langsgående brygger er det mest skånsomme og minst framtredende type bryggeanlegg rent landskapsmessig. Men med utgangspunkt i naturens egenverdi er det vurdert til middels negativ konsekvens å anlegge brygger som omsøkt. I en bukt/et landskapsrom er det positivt om nødvendige tekniske inngrep ikke spres på flere steder. I bukta her ligger allerede 1-2 bryggeanlegg, se oversiktsbildene forrige side Kulturminner/kulturmiljø 0 Ingen kjente reg. Landbruk/jordvern 0 Ikke relevant Naturverdier/biologisk mangfold, strandsone, grønnstruktur 0/-1 Av registreringer på sjøarealene er det Oppvekstområde for sjøaure. For øvrig ingen reg. av spesielle naturtyper på land. Inngrep i strandsonen. Forurensning og støy 0/-1 Småbåtanlegg kan gi negative effekter, både med tanke på lokal forurensning og støy. Friluftsliv og rekreasjon 0/1 Naturinngrep og forurensing fra småbåter (Drivstoffrester) er negativt for friluftsopplevelser. Men tilrettelegging for
Vekting Grønn farge: Liten negativ, ingen eller positiv konsekvens 0/1 Gul farge: Middels, eller usikker negativ konsekvens 0/-1 Rød farge: Stor eller svært stor negativ konsekvens -1/-2 Verdivurderingen/vektingen er ment å gi en indikasjon på konfliktnivå. båtsport er positivt. Området er ikke i bruk i dag. Bratt og ulendt. Ved å anlegge sti ned vil flere i området komme lettere til sjøen. Brygga blir fin å fiske i fra og bade. Bukta innenfor er ikke fin å bade i (Saulebukt). Samfunn Transportbehov 0 Småbåthavna er tenkt tilrettelagt for eiendommer i nærområdet. Det vurderes til å være svært sannsynlig at de aller fleste som skal ha båt her vil være fra omkringliggende eiendommer. Gang/sykkelavstand. Teknisk infrastruktur 0 Området skal ikke betjenes med vann/vei, men med sti. Dette må forutsettes ved reg.plan. Det er noen få p-plasser i området. Dette er en faktor som må finne sin løsning i reguleringsplan som vil måtte kreves. Befolkningsutvikling og tjenestebehov 0 Ikke relevant Samfunnsikkerhet, risiko og sårbarhet 0 Ingen indikasjoner på at det er negative konsekvenser for beredskap/fare. Beredskapsmessige hensyn i forhold til båthavna må i tilfelle tas i reguleringsplan. Forholdet til strategisk arealbruk i kommunen 0/1 I forhold til et mål om lavutslippssamfunnet har kommunedelplan for småbåthavner påpekt betydning av en spredning geografisk i kommunen. Det er ønske om samling av bryggeanlegg framfor enkeltanlegg, men ikke for store anlegg, grunnet sørlandets topografi og landskap. Det er et politisk mål å tilrettelegge for flere båtplasser. Bomiljø/bokvalitet/UU/Folkehelse 0 For omkringliggende eiendommer vil det være positivt tiltak. UU kan ikke tilfredsstilles. Barn og unge 0/1 Tiltaket vil kunne gi et tilbud til barn/unge Trafikksikkerhet 0 Ikke relevant
Samlet vurdering: Under tvil vil administrasjonen anbefale innspillet. Inngrep i strandsonen er generelt et mål å unngå. Da skal positive effekter av et inngrep være større enn de negative. Etter befaring og nærmere vurdering kan det hevdes at det er overvekt av positive effekter ved å anlegge et bryggeanlegg som omsøkt. Da tas det hensyn til at det er etablert et hytteområde i nærheten og det er ikke langt til flere boligeiendommer. Området er ikke et friluftsområde som er i bruk. Tekniske inngrep i strandsonen kan virke negativt, men gjøres det på en god måte vil dette være et godt tiltak som kan medføre at området vil bli brukt i friluftssammenheng, i sær for hyttene og boligene i området. Det forutsettes følgende: Bryggene må legges som omsøkt langsmed fjell/landsiden. Da eksponeres anlegget minimalt. Det må ikke være noe annet enn en sti ned til bryggene. I stibegrepet kan det vurderes trapper/rekkverk der det er nødvendig. Dette må gjøres på en måte som medfører tilpasning til terreng/landskap. (Minimale inngrep/materialbruk/farger). Av hensyn til målet om redusert transportbehov og et kommunalt mål om å tilrettelegge for flere småbåtplasser/sjøbasert friluftsliv er det positivt å finne fram til småbåtanlegg som ligger nærme eksisterende bo/hytteomåder. Bryggeanlegg som dette vil også gi gode muligheter for å komme ned til sjøen for både å fiske og bade. Det er ikke like lett overalt i dette området. Bukta inn til adkomsten til hyttefeltet er en saulebukt. Antall båtplasser må en komme tilbake til, det kan synes for mange i det skisseutkastet som er laget. Det vil måtte utarbeides en endring i eksisterende reguleringsplan før bryggeanlegget kan påbegynnes. Parkeringsdekning vil også være viktig å få avklart i en reguleringsplan. Konklusjon og adm. innstilling: Småbåtanlegg langsetter land som omsøkt ses på som positivt for området/rekreasjonsinteresser. I forslag til ny kommuneplan legges inn en smal sone langs land, samt et nødvendig areal for adkomst inn som Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone, jfr. saksframstillingen. Det vil måtte utarbeides reguleringsplan før anlegget kan gjennomføres. Dette sikrer medvirkningsprosesser og best mulige løsninger. Det forutsettes stiadkomst til bryggene/ikke kjøreadkomst. Andre forutsetninger framgår av saksframstillingen. Kommuneplanutvalget fattet følgende enstemmige vedtak 26.06.2013: Småbåtanlegg langsetter land som omsøkt ses på som positivt for området/rekreasjonsinteresser. I forslag til ny kommuneplan legges inn en smal sone langs land, samt et nødvendig areal for adkomst inn som Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone, jfr. saksframstillingen. Det vil måtte utarbeides reguleringsplan før anlegget kan gjennomføres. Dette sikrer medvirkningsprosesser og best mulige løsninger. Det forutsettes stiadkomst til bryggene/ikke kjøreadkomst. Andre forutsetninger framgår av saksframstillingen.
Kommuneplanen 2013-2023 Arealdelen KU og anbefaling 2. gangs politisk behandling etter siling og befaring Innspillspunkt: NR. 50 - Vatnebu Gnr/bnr/ - Areal Gnr. 71 Bnr.62, 213 ca 8 daa Forslagsstiller Marie Rørvik Planstatus LNF/uregulert Formålsønske Byggeområde- bolighus. 4-6 enheter. Bofellesskap Over: Utsnitt av k-planen. Innspillspunkt 50 framgår i kartet. Rødt område nordøst for innspillet: Regulert skytebane, se under, rød ring. (300 m avstand) Utsnitt av situasjonskart. Her framgår eksisterende bygningsstruktur: Spredt boligbebyggelse i LNF. Rød ring over aktuelle eiendommer hvor det er ønskelig med fortetting.
Adm. vurdering og konsekvensutredning Etter befaring og nærmere vurdering vil ikke administrasjonen foreslå/anbefale noe annet enn sist: Spredt bebyggelse i LNF. Dette til tross for at nærmere undersøkelser viser en vedtatt reguleringsplan øst for planområdet, med innregulert skytebane. (300 m i fra. ) Skytebanen ble etablert på 1980-tallet, men etter hva som er kjent er det liten aktivitet der. Administrasjonen har ikke tillagt denne potensielle konflikten stor vekt. I en høringsperiode kan det avklares om dette er en utfordring. Til slutt her er behandlingen fra 1. fase klippet inn. Som det framgår av dette ble det anbefalt spredt bebyggelse med maks 6 enheter innenfor aktuelt område. Ved nærmere vurdering vil administrasjonen imidlertid foreslå dette redusert til maksimum 4 enheter innenfor aktuelt område. Et slikt antall vil være mer forenlig med formålet LNF og eksisterende bebyggelsestruktur/volum i området. ( Se omkringliggende eiendommer.) Utbygging med 6 enheter vil få mer karakter av et byggefelt og ikke som anbefalt: Spredt bebyggelse i LNF. Konklusjon og adm. innstilling: I forslag til ny kommuneplan legges Gn.71 Bnr.62 og 213 ut til LNF-spredt bebyggelse, med maks 4 enheter. Krav om reguleringsplan. Kommuneplanbestemmelser, vedtatt arealpolitikk, samt de forutsetninger som framkommer i saksframstillingen her, gir nærmere premisser for et eventuelt reguleringsplanarbeid.
Kommuneplanutvalget fattet følgende enstemmige vedtak 26.06.2013: I forslag til ny kommuneplan legges Gn.71 Bnr.62 og 213 ut til LNF-spredt bebyggelse, med maks 4 enheter. Krav om reguleringsplan. Kommuneplanbestemmelser, vedtatt arealpolitikk, samt de forutsetninger som framkommer i saksframstillingen her, gir nærmere premisser for et eventuelt reguleringsplanarbeid. Kopi av saksframstilling /konsekvensvurdering i 1. silingsfase:
Kommuneplanen 2013-2023 Arealdelen KU og anbefaling 2. gangs politisk behandling etter siling og befaring Innspillspunkt: NR. 72 Skytebanealternativ 1- Alt plassering A og B Store og lille Helgesmyr (Moen nord ) Forslagsstiller Planstatus Formålsønske Skytebaneutvalget LNF Skyteanlegg med støysoner K-planutsnitt: LNF
Moen Gule og røde støysoner basert på beregninger fra begge alternativene. Se egen utredning i eget vedlegg.
Adm. vurdering og konsekvensutredning Bystyret satte ned et skytebaneutvalg våren 2013 for å finne fram til minst 3 ulike alternative lokaliseringer av 1 nytt skytebaneanlegg innenfor kommunen. Tidsfrist for ferdigstillelse av redegjørelse ble satt til 1. oktober 2013. Snøreismyr skulle være med i redegjørelsen for valg. Av 10 ulike lokasjoner anbefaler Skytebaneutvalget 2 lokasjoner; Moen Nord pluss Skarkedalen. Snøreismyr anbefales ikke. Det vises til skytebaneutvalgets redegjørelse for prosess og utvelgelse. Kommuneplanutvalget fikk presentert skytebaneutvalgets redegjørelse på sitt møte den 18. sept. Der ble det gitt tilslutning til at nevnte 2 lokasjoner konsekvensutredes og legges inn i forslag til ny kommuneplan. Under vises en tabell, utarbeidet av Skytebaneutvalget, der Moen Nord, Skarkedalen og Snøreismyr er sammenlignet. Etter denne tabellen følger administrasjonens utredning i tabellsform.
Moen Kommunal vei inn til Moen fra E-18, derfra private veier, Rød raster: Bygdeborg Tema Konsekvens Merknad Miljø Landskap 0 Landskapet utgjøres av et kupert skogsterreng, typisk for regionen, ingen særskilte verdier. Konsekvensene er av lokal karakter og kan løses gjennom detaljplanlegging. Kulturminner/kulturmiljø 0 Ingen registreringer innenfor planområdet/sirkel. Bygdeborg fra jernalder ligger utenfor planområdet, men rett sør, ved Moen, sør for adkomstvei Landbruk/jordvern 0 Matjord berøres ikke. Matjord er knyttet til Moen gård. Naturverdier/biologisk mangfold, strandsone, grønnstruktur 0/-1 Med utg. punkt i naturens egenverdi vil tekniske inngrep ha en generell negativ konsekvens, men det er ingen indikasjoner på at det er spesielle naturverdier på spill. Ingen registreringer i naturdatabasen som skulle tilsi konflikt. Området er imidlertid innenfor sonen varig verna vassdrag. Her er det RPR: Rikspolitiske retningslinjer. Her står at hele nedbørsfeltet har særlig naturverdier som må ivaretas. De sterkeste føringene er imidlertid langs strandsoner til vassdrag, noe vi ikke har i dette området. Forurensning og støy -1 Støysoner viser røde og gule soner. Fra å være et stille naturområde, vil areal som vist på kart bli støyutsatt. Det er ikke gitt -2 som konsekvens. Dette fordi utførte støyberegninger viser at ingen boliger kommer innenfor rød eller gul støysone. Det er også svært få boliger nært inntil gul støysone. Terrenget demper lyden. En annen faktor som anses som negativt er den økte trafikken som vil komme på adkomstveien, med de miljøulemper dette gir. Her bør ses på om veien kan legges om på utvalgte strekk. Friluftsliv og rekreasjon -1 Rekreasjonsopplevelsene vil for de som benytter områdene få negativ konsekvens grunnet støy.
Det er imidlertid ikke høy bruksfrekvens av mange i disse områdene. Men i et framtidig perspektiv vil disse områdene være verdifulle med tanke på å kunne tilby store sammenhengende stille områder. Bymarka og marka rundt Granestua vil bli mer eller mindre støyutsatt fra vegtrafikk og flytrafikk. Samfunn Transportbehov 0/-1 Verdisetting i forhold til transportbehov er i arealsammenheng veid opp imot mulighetene for kollektivtransport /klimahensyn. Det vil naturlig nok falle relativt dårlig ut på et tiltak med skytebane i Arendal, all den tid en har forsøkt å finne fram lokasjoner, som ikke er nært til tettbebygde strøk, grunnet støypåvirkning. Teknisk infrastruktur 0/-1 Konsekvensene kommer middels dårlig ut. Dette er fordi det ikke ligger offentlige VA-anlegg som kan benyttes. Her trengs private løsninger som må tilfredsstille alminnelige lover/regler. Men dette kan løses. Det må også avklares om kommunal vei fram til Moen må oppgraderes, med økt trafikk og det må ordnes med tillatelse til å bruke privat vei det siste stykket. Dette Befolkningsutvikling og tjenestebehov avklares evt. i en reg.plan. Ikke redegjort for. Ikke relevant Samfunnsikkerhet, risiko og sårbarhet 0 Innenfor planområdet er det ikke registrert skredfarlige områder eller andre risiki. Skytebane kan i seg selv utgjøre en fare, men her forutsettes at all risiko ivaretas på en god måte gjennom reguleringsplan/evt. gjennomføring. Forholdet til strategisk arealbruk i kommunen 0 Skytebane har ikke vært diskutert inn i den samfunnsutviklingen som er politisk vedtatt i kommuneplanens samfunnsdel, som går på Lavutslippssamfunnet Klima/ miljø/- arealøkonomisering, knutepunktsstrategi osv. Men kommunen har ulike mål for sin samfunnsutvikling hva gjelder arealbruk. Relevant i denne sammenheng er målet om å bevare store sammenhengende natur- og friluftslivsområder. Likevel finnes argumenter for og imot skytebane i slike områder. Tilrettelegging for positive aktiviteter/sport på den ene siden og negative konsekvenser i forhold til stillhet og naturverdi på den annen side. Avveiing må skje i forhold til tilrettelegging for skyting og de som utøver denne sporten opp i mot hensynet til stillhet/natur og stillhet for beboere omkring. Bomiljø/bokvalitet/UU/Folkehelse 0-1 Anlegget kan tilrettelegges med universell utforming, så dette fagemnet kommer greit ut. Det skal lages et anlegg som tilfredsstiller
krav til UU. Når det gjelder bomiljø og bokvalitet vil en i dette tilfellet måtte se på de bolighusene som grenser inntil. Selv om bolighus i dette området faller utenfor gul og rød støysone vil trafikk på vei og skytestøy under grenseverdiene influere negativt på bomiljøet, slik adm. vurderer dette. Lyd vil det være. Det er i dag et stille og rolig område. Både folk og husdyr kan oppleve skyting negativt. Mange har hunder som er skuddredde/tordenredde. Folkehelse kan gi positiv effekt på de som er skyteinteressert, men motsatt effekt på de som opplever nærhet til en skytebane som en negativ faktor for deres livskvalitet. Barn og unge 1 Barn og unges interesser er i dette tilfellet vurdert positivt. Det er mange som med et moderne skyteanlegg kan gis et tilbud om skyting i sikre og tilrettelagte omgivelser og få opplæring i sporten. Selve inngrepet er foreslått i et område som ikke er i bruk av barn og unge i dag. (Foruten sporadisk bruk, slik mange steder kan ha.) Trafikksikkerhet 0 Adkomst til området vil være bilbasert. Få vil velge å sykle eller gå. Hensyn til gående/syklende av både besøkende og beboere må ivaretas gjennom reguleringsplan for et evt. tiltak. Det er ikke mange som bruker veien i dag, annet enn av beboere og noen få Vekting Grønn farge: Liten negativ, ingen eller positiv konsekvens 0/1 Gul farge: Middels, eller usikker negativ konsekvens 0/-1 Rød farge: Stor eller svært stor negativ konsekvens -1/-2 Verdivurderingen/vektingen er ment å gi en indikasjon på konfliktnivå. turfolk. Samlet vurdering: Arealbruk til et skytebaneanlegg vil alltid være forbundet med konflikter i forhold til kryssende interesser; i tabellen over framgår noen av disse og mange år med planlegging for å finne fram til et nytt skytebaneanlegg i Arendal viser også at det er krevende å finne gode areal, med minst mulig konflikter. Det er et politisk valg om en vil disponere arealer til et slikt anlegg innenfor kommunen og tilrettelegge for en gruppe sportsutøvere, med de arealbrukskonflikter dette innebærer. Redegjørelsen fra Skytebaneutvalget viser imidlertid et stort behov hos en relativ stor gruppe, med sine ønsker. Av de ulike lokasjonene som er sett på, er det administrasjonens vurdering at de to lokasjonene som foreslås har minst konflikter sammenlignet med de andre. Det er også slik at Moen Nord sammenlignet med Skarkedalen, se innspillspunkt 73, kommer ut med noen færre konflikter, avhengig av hvordan de ulike konfliktene vektes. Av de områdene i nærheten som vil være mest skadelidende er det gården Moen. Grunneiere her er mest negative, naturlig nok. Andre grunneiere i dette alternativet har ikke signalisert motstand. I forhold til veien forbi Moen, kan det være en løsning å legge om veien lenger vekk fra gården, imot høyderyggen som på kart over viser bygdeborg.
Konklusjon og adm. innstilling: Forslag til ny kommuneplan legger inn forslag til lokasjon for skytebane ved Moen Nord, med hensynssone støy på de gule og røde støysonene. Arealformålet er idrettsanlegg. Forslaget skal legges ut til offentlig ettersyn og da vil det komme inn ulike bemerkninger som kan gi et bedre kunnskapstilfang og et godt beslutningsgrunnlag før endelig avgjørelse i bystyret. Alle merknader som har kommet til nå, samt de som eventuelt kommer skal legges fram for politisk behandling. Kommuneplanutvalgets behandling 16. 10.2013: Følgende ble enstemmig vedtatt: Forslag til ny kommuneplan legger inn forslag til lokasjon for skytebane ved Moen Nord, begge alternativ, med hensynssone støy på de gule og røde støysonene. Arealformålet er idrettsanlegg. Forslaget skal legges ut til offentlig ettersyn og da vil det komme inn ulike bemerkninger som kan gi et bedre kunnskapstilfang og et godt beslutningsgrunnlag før endelig avgjørelse i bystyret. Alle merknader som har kommet til nå, samt de som eventuelt kommer skal legges fram for politisk behandling.
Kommuneplanen 2013-2023 Arealdelen KU og anbefaling 2. gangs politisk behandling etter siling og befaring Innspillspunkt: NR. 73 Skytebanealternativ 2- Skarkedalen (Nord Øst Sagene) Forslagsstiller Planstatus Formålsønske Skytebaneutvalget LNF Skytebaneanlegg og vegadkomst Fløystad Molandsvannet Sagene
Oversiktskart, som viser med stjerne ca lokasjon av skytebaneanlegg. Veg er ikke redegjort for, men muntlig er det meddelt at en tenker å bruke anleggsvei som blir bygget parallelt og nord for ny E-18. Svart pil viser dette som prinsipp.. Akkurat hvor den skal gå er ikke avklart. Her framkommer ulike skytebaner og skyteretninger. Retningene er gunstige i forhold til hvor bebyggelse er lokalisert med tanke på støy.
Kart fra Skytebaneutvalgets redegjørelse Ny E-18 Viltundergang Her vises ny E-18 som kommer gjennom området. Se neste side for et mer oversiktlig kart. (K-delplanen for E-18)
E-18 Noddeland Fløystad Sagene Utsnitt k-planen: LNF
Adm. vurdering og konsekvensutredning Bystyret satte ned et skytebaneutvalg våren 2013 for å finne fram til minst 3 ulike alternative lokaliseringer av 1 nytt skytebaneanlegg innenfor kommunen. Tidsfrist for ferdigstillelse av redegjørelse ble satt til 1. oktober 2013. Snøreismyr skulle være med i redegjørelsen for valg. Av 10 ulike lokasjoner anbefaler Skytebaneutvalget 2 lokasjoner; foreliggende pluss et alternativ nord for E-18. Moen Nord. Snøreismyr anbefales ikke. Det vises til skytebaneutvalgets redegjørelse for prosess og utvelgelse. Kommuneplanutvalget fikk presentert skytebaneutvalgets redegjørelse på sitt møte den 18. sept. Der ble det gitt tilslutning til at nevnte 2 lokasjoner konsekvensutredes og legges inn i forslag til ny kommuneplan. Under vises en tabell, utarbeidet av Skytebaneutvalget, der Moen Nord, Skarkedalen og Snøreismyr er sammenlignet. Etter denne tabellen følger administrasjonens utredning i tabellsform.