Færder videregående skole

SIDE 1 AV 29 Færder videregående skole Anbudsgrunnlag Åpen anbudskonkurranse for entreprenører og rådgivere 18. august 2009

SIDE 2 AV 29 17.08.09 Anbudsgrunnlag samspillprosjekt INNHOLDSFORTEGNELSE 0 INNBYDELSE 1 ANBUDSREGLER 2 INFORMASJON OG FORUTSETNINGER 3 ORIENTERING OM GJENNOMFØRINGSMODELLEN 4 FORUTSETNINGER 5 UTVELGELSESKRITERIER 6 TILDELINGSKRITERIER krav til dokumentasjon av anbudet 7 BYGGHERRENS BEHANDLING AV ANBUDENE VEDLEGG

SIDE 3 AV 29 0 INNBYDELSE Vestfold fylkeskommune inviterer herved til åpen anbudskonkurranse om komplett utvikling, prosjektering og utbygging av prosjekt Færder videregående skole i Tønsberg. Gjennomføringsmodellen er basert på en partneringmodell og vinneren skal inngå kontrakt med vinneren i anbudskonkurransen for arkitektgrupper. Kontraheringen vil følge lov om offentlige anskaffelser, forskriftenes del 3. For dette prosjekt er det valgt åpen anbudskonkurranse hvor en kvalifiserer og tildeler i samme konkurranse. Grunnlaget for konkurransen er dette dokumentet med vedlegg. Kravene i anbudsgrunnlaget skal besvares i sin helhet, og anbydere som unnlater av å levere inn dette materialet, vil kunne få sitt anbud avvist. Anbudet skal leveres i 2 eksemplar på papir, samt elektronisk på CD. Dokumentene skal leveres både som åpne dokumenter, og konvertert til pdf-format. Gjennomføringen av prosjektet forutsetter politisk godkjenning av forprosjektet våren 2011. Anbudet skal sendes til eller leveres til og merkes: Vestfold fylkeskommune SKUP v. Pål Enersen Svend Foynsgt 9 3126 Tønsberg SKUP - Tønsberg - Anbudskonkurranse Entreprenør Anbudet skal være Vestfold fylkeskommune i hende senest: Mandag 05.10 2009 kl. 12.00 For å sikre lik informasjon til alle må anbyderne melde seg på anbudskonkurransen. Påmelding gjøres ved å sende brev til konkurransens kontaktperson, med kopi p.r. e-post. Anbyder må oppnevne en ansvarlig kontaktperson, som har ansvaret med å spre informasjon inn i gruppen. Dersom anbyder finner at anbudsgrunnlaget ikke gir tilstrekkelig informasjon, kan man skriftlig be om tilleggsopplysninger. Vestfold fylkeskommune kan gi slike opplysninger inntil 6 dager før innleveringsfristen. Opplysningene vil bli gitt skriftlig og meddelt samtlige anbydere. Anbudsbefaring gjennomføres i Banebakken 38 i Tønsberg, med oppmøte på Færder videregående skole i Banebakken 35, torsdag 27.08 2009 kl. 12.00. Påmelding til anbudsbefaring med antall deltakere sendes p.r. e-post til pale@vfk.no innen mandag 24. august. Tønsberg 18. august 2009 Øyvind Sørensen Direktør utdanningsavdelingen

SIDE 4 AV 29 1 ANBUDSREGLER Vestfold fylkeskommune har det overordnete ansvaret for planleggingen og gjennomføringen av prosjektet. Visjon for byggeprosjektet: Under samme tak Lov om offentlige anskaffelser mv av 16. juli 1999 nr.69, ajourført med endring ved lov 21. desember 2007, med tilhørende forskrifter fastsatt ved kgl. Res. 7.april 2006, og senere endringer gjelder for anskaffelsen. Alle dokumenter skal leveres på norsk. 2 INFORMASJON OG FORUTSETNINGER 2.1 Byggeier og byggherre Vestfold fylkeskommune - SKUP v/ Pål Enersen Tlf.: 33 34 41 94 Svend Foynsgt 9 Mobtlf: 91 75 83 34 3126 Tønsberg Fax: 33 31 59 05 Byggherrerådgiver / prosjektveileder i samspill: PTL Kristiansand v/øyvind Lundberg Tlf.: 38 14 01 00 Serviceboks 637, 4616 Kristiansand Mobtlf: 95 81 14 26 Fax: 38 14 01 01 2.2 Mål for prosjektet Færder videregående skole Samfunnsmål Verdiskapning Skolen skal være det naturlige førstevalget for kommunens innbyggere når det gjelder videregående opplæring innen håndverk, teknologi, design, maritime sertifikater og opplæring for voksne. Vi skal vektlegge et internasjonalt engasjement og et tett samarbeid med region, andre kompetansesentra, kommuner, høgskolen, næringsliv og frivillige organisasjoner. Ressursbruk Skolen skal inkludere omgivelsene som en opplæringsarena, ved å benytte nærliggende arenaer for kunst og kultur, idrett og andre aktiviteter. Samtidig skal skolens lokaler og utstyr kunne benyttes av næringslivet, kommunen, foreninger og frivillige organisasjoner. Skolen skal være en aktiv bidragsyter for å fremme aktiv og levende utvikling for vår region. Deler av skolens lokaler og utearena kan være i bruk langt ut over skolens kjernetid, til andre formål enn videregående opplæring og til voksenopplæring. Samhandling Skolen skal ved et organisert samarbeid med samfunnet regionalt og lokalt, kunne tilby felles arena

SIDE 5 AV 29 ute og inne, for skolens ansatte, elever og regionens befolkning. Læring og sosiale ferdigheter Skoleanlegget skal ved sin utforming utfordre til varierte undervisningsmetoder ute og inne, fremme positiv elevatferd og legge til rette for gode og stimulerende læringsaktiviteter, med gode muligheter for differensiering. Skoleanlegget skal tilrettelegges for at alle skolens ansatte kan fungere som gode rollemodeller og tydelige voksne. Kultur og identitetsbygging Skoleanlegget skal ved sin utforming være en arena for en aktiv og stimulerende skolekultur, som bygger oppunder vår identitet; maritim, studiespesialiserende, håndverk, teknologi og design. Bygget i seg selv skal speile vår tradisjonsrike kystkultur, våre maritime tradisjoner, maritime satsning og samtidig uttrykke vår visjon. Skolekulturen skal preges av en utviklingsorientert holdning, samtidig som fagenes tradisjon og egenart ivaretas. Det skal gi et trygt og inkluderende skolemiljø. Møteplass Skoleanlegget skal ved sin utforming sikre læring og samhandling ved å innby til gode møteplasser i faglige, sosiale og kulturelle arenaer som kan tilpasses ulike behov. Skolen som organisasjon skal være lett å lede ved at ledelsen kan være synlig. Alle skolens ansatte skal ha mulighet til å samles på en enkel måte. Samtidig skal hele skolen kunne samles under ett tak ved arrangementer, felles møter og andre arrangementer. Andre enn skolens aktører skal også finne en møteplass hos oss. Arealeffektivitet Skoleanlegget skal være et spenstig område for pedagogisk utfoldelse, som til en hver tid er tilpasset den læringsaktivitet som skal skje. Undervisningsmetoder og arbeidsmåter skal være styrende for arealbruken. Bygget skal likevel reflektere arealeffektive løsninger med realistisk utnyttingsfrekvens av alle rom. Funksjon Skoleanlegget skal være tilrettelagt for bygningsmessige og tekniske endringer slik at det kan tilpasses endringer i opplæringsplaner, struktur, ny teknologi og elevtallsvariasjon. Funksjonshemmede skal bruke hele bygget og alle dets muligheter, basert på at bygget har universell utforming. Miljø, Drift og Vedlikehold Skoleanlegget skal utformes slik at det praktisk og økonomisk kan brukes utover skolens eget behov. Bygget skal ha praktiske løsninger som hindrer tyveri, hærverk og gir god sikkerhet. Det skal gjennom utforming og materialvalg inneholde flest mulige vedlikeholdsfrie flater uten at det går utover miljø og estetikk og samtidig innby brukerne til miljøbevisste handlinger. Vi skal være et miljøfyrtårn. Dette skal gjenspeiles lokalt gjennom sikkerhet, drift, miljø og vedlikehold. Kommunikasjon Skoleutbyggingen skal gjennomføres ved å involvere brukere lokalt, kommunalt og regionalt. Skoleutbyggingen skal gjennomføres innenfor de politiske vedtak og de rammebetingelser som til enhver tid er forankret i prosjektets styringsgruppe.

SIDE 6 AV 29 2. 3 Utbyggingsprogrammet og prosjektets bakgrunn De videregående skolene i Vestfold skal være fleksible og tilpasningsdyktige til endringer, både med hensyn på ungdomskullenes størrelse, endringer i elevenes ønsker, arbeidslivets behov og strukturelle endringer i utdanningssystemet. I dette arbeidet skal skolenes pedagogiske visjoner, organiseringen av det pedagogiske arbeidet og den bygningsmessige utformingen framstå som en helhet, hvor bygningenes arkitektur aktivt støtter opp om skolens pedagogiske arbeid. I sum kan man si at skoleprosjektet bygger på to integrerte grunnpilarer: En som angår utvidete pedagogiske rammer og muligheter og en som gjelder samhandling med omgivelsene. For å oppnå dette fattet fylkestinget 23.04.02 vedtak om samorganisering og samlokalisering av tre videregående skolene i Tønsberg til en skole. Det ble gjort en omfattende utredning i forbindelse med lokalisering av det nye skoleanlegget. Fylkestinget vedtok 16.12.03 lokalisering av det nye skoleanlegget til Teie i Tønsberg, i området der Færder videregående skole, avd. Teie, er plassert i dag. 2.4 Tomt, regulering og atkomst 2.4.1 Avgrensing Deltakerne skal i konkurransen forholde seg til 2 områder: Byggeområde for det nye skoleprosjektet Område A Område for illustrasjonsplan Område B+C+D Kart som viser områdeavgrensingene er vedlagt anbudsgrunnlaget. 2.4.2 Kommuneplan Planområdet er i den gjeldende kommuneplanen avsatt til byggeområde for offentlig bygning, friområde og bygning med særskilt allmennyttig formål. 2.4.3 Reguleringsplan og konsekvensutredning Det er utarbeidet en reguleringsplan for den nye skolen, som ble vedtatt av bystyret 20.06 2007. Det er ikke krav om konsekvensutredning av tiltaket. Reguleringsplanen er vist nedenfor og i vedlegg.

SIDE 7 AV 29 Detaljregulering Reguleringsbestemmelsene som er knyttet til reguleringsplanen krever at det blir utarbeidet en bebyggelsesplan. Etter den nye plan- og bygningsloven, som trådte i kraft 1. juli 2009, er dette erstattet av en detaljregulering. Anbudskonkurransen for arkitektgrupper inngår som en del av planprosessen. Vinnerprosjektet fra arkitektkonkurransen vil bli lagt til grunn for utarbeidelse av detaljreguleringen. Det skal som en del av arkitektkonkurransen utarbeides en illustrasjonsplan med tilhørende visualiseringer. Formålet med illustrasjonsplanen er å vise den nye skolen i sammenheng med omkringliggende tomtearealer, og en byplanmessig utvikling av denne bydelen. Illustrasjonsplanen skal ta for seg følgende funksjoner/arealer: Eksisterende skoletomt område B Det er startet opp en interkommunal utredning for å gjøre en vurdering av mulighetene til å etablere en større flerbrukshall eller Sports- og aktivitetspark i nær tilknytting til Færder VS. Dette vil bli avklart i løpet av høsten 2009.

SIDE 8 AV 29 Området for illustrasjonsplan Kystkultursenteret område C Kystkultursenteret er nabo til Færder VS, og er en stiftelse med visjon om å ivareta Tønsbergs identitet som en kysthistorisk by. Kystkultursenteret har en avtale med Tønsberg kommune og bedriften Parker ScanRope om å oppføre 100 meter av den historiske repslagerverkstedet Reperbanen. Denne skal plasseres på tomtearealer som skal fylles ut i kanalen. Reperbanen er regulert med formål Allmennyttig formål museum som en del av reguleringsplanen for Færder VS. Det er regulert et friområde som en del av kystkultursenteret. Etablering av disse nye arealene er ikke en del av den økonomiske rammen for skoleprosjektet. Formålet med dette er å etablere en forbindelse mellom skoletomta og den planlagte byggingen av Reperbanen. Kystkultursenteret planlegger ferdigstillelse av sitt reperbaneprosjekt samtidig med skolen. I en langsiktig utvikling av Tønsberg by kan man tenke seg muligheten at det kan etableres en sammenhengende gangforbindelse fra kanalbroa og til den nye gangbroa over kanalen. Teie hovedgård del av område D Teie hovedgård er en patrisiergård på Nøtterøy ved Tønsberg fra 1803, bygget av Mathias Føyn. Den er regnet som en av landets fineste empirebygninger i mursten og er fredet. I middelalderen hadde Oslo-

SIDE 9 AV 29 biskopen sommerresidens med kapell her. Det er funnet ruiner etter et middelaldersk kapell. Teie hovedgård eies av Tønsberg kommune og benyttes i dag som kommunal kulturskole. Bygningene og den tilhørende parken er bevaringsverdige og det skal ikke planlegges noe på dette området. Teie hovedgård brukes i dag av Tønsberg kulturskole til administrasjon og undervisning. Det er i reguleringsbestemmelsene stilt krav om at siktlinjer til Teie hovedgård skal ivaretas ved byggingen av den nye skolen. Reguleringsbestemmelsene presiserer ikke hvilke siktlinjer dette dreier seg om. 2.4.4 Eiendomsforhold Eiendommene i konkurranseområdet eies i dag av Vestfold fylkeskommune. Det regulerte arealet består av flere enkelteiendommer, som alle er i fylkeskommunens eie. Sammenføyning vil først bli foretatt når detaljreguleringen er vedtatt av kommunestyret. 2.4.5 Kommunaltekniske anlegg Det er vedlagt et eget kart som vedlegg til anbudsgrunnlaget som viser de kommunaltekniske anleggene i konkurranseområdet. 2.4.6 Grunnforhold Grunnforholdene er meget variable og generelt dårlige. Over korte avstander varierer dybden til fjell fra 5 til 40 meter. Grunnundersøkelser viser at det må forventes 1 til 2 meter med fyllmasse og leirig tørrskorpe over bløt leire som i stor grad er kvikk (evt meget sensitiv leirig silt). Det har forekommet grunnbrudd og utglidninger flere steder langs Kanalen. For alle andre konstruksjoner enn lette bygg med stor stivhet, må det forventes behov for pelefundamentering, med skjøtbare betongpeler med bæring på fjell eller i faste masser direkte over fjell. Det må forutsettes en gjennomsnittlig pelelengde på 45 meter for den delen av området som ligger nærmere skipsleden (sjøbunn lavere enn c-4,0) enn 100 meter. For øvrig på det påregnes pelelengder på ca 20 meter. Det vil være nødvendig med geoteknisk oppfølging av pelerammingen. Av hensyn til stabiliteten bør det unngås mudring i sjøen dypere enn c-7,5, og unngå graveskråninger brattere enn 1V:1,5H. Det må forventes at selv moderate tilleggsbelastninger på grunnen fra oppfylling eller annen belastning over et større område, vil gi setninger over tid. For utearealene må det vurderes oppfylling over ekstremt sjønivå (c+1,9 pluss en signifikant bølgehøyde på 0,2 meter)), eller om det kan være tilstrekkelig å beskytte områdene med en voll. Innenfor en avstand på 100 meter fra skipsleden må terrenget ikke belastes dersom en ikke på grunnlag av grunnundersøkelser og stabilitetsanalyser kan oppnå en sikkerhetsfaktor på minst 1,5. I forbindelse med friområdet og museet kan det være nødvendig med et betongdekke som fundamenteres med stålrørspeler eller tilsvarende. Det må påregnes is-tykkelser i Kanalen som vil kreve isbryting, noe som vil føre til belastninger i strandlinjen og på konstruksjoner ute i sjøen. 2.4.7 Forurensing i grunnen Det er gjennomført miljøtekniske grunnundersøkelser i to faser (MiljøBistand 2005, AF Decom 2006). I fase 2 konkluderes det med at det er påvist et jevnt og svært moderat nivå av tungmetaller og enkelte PAH-komponenter i løsmassene, og i tillegg enkelte forekomster av oljekomponenter. AF Decom vurderer at forurensningen er akseptabel innenfor den planlagte arealbruken. Vurderingen er videre at løsmassene kan benyttes fritt internt på eiendommen, enten under bygg eller grøntarealer samt ferdselveier i området. Evt overskuddsmasser må leveres til godkjent deponi.

SIDE 10 AV 29 2.4.8 Byggehøyder Reguleringsplanen angir en byggehøyde for skoleprosjektet på c+22,3 m inklusive alle eventuelle tekniske installasjoner på taket. Laveste gulvnivå skal ikke ligge under c+2,3 m. 2.4.9 Bebygd areal Reguleringsplanen tillater at Byggeområde, offentlig undervisning bebygges med inntil T-BRA = 14.900 m 2. (NB! Tillatt bruksareal) 2.4.10 Byggegrenser Den generelle byggegrensen mot Banebakken er 15 meter målt fra senterlinje vei. For øvrig er byggegrensen 4 meter fra eiendomsgrenser og formålsgrenser, som vist i reguleringsplanen. 2.4.11 Riving og sanering av eksisterende bebyggelse Alle eksisterende bygninger og konstruksjoner i konkurranseområdet vil være revet til byggestart. Riving besørges og bekostes av selger av eiendommen (Format Eiendom). 2.4.12 Støy/vibrasjoner Veitrafikk Støyvurderinger (Multiconsult 2006) viser at støyen fra dagens trafikk i Banebakken innebærer at det meste av skoletomten vil ligge i gul eller rød støysone. Støy fra den beskjedne nyskapte trafikken fra den nye skolen kan neglisjeres. Det må påregnes strenge lydisolasjonskrav til vinduer som vender mot Banebakken. For de øvrige fasadene kan det også bli nødvendig med vinduer med noe forbedret lydisolasjon i forhold til normal byggestandard. Industrivirksomhet Det er foretatt støymålinger av virksomheten til nabobedriften Parker Scanrope (Rambøll 2007). Målingene viser at med dagens drift (dvs 2007) hos Parker Scanrope at ca ¼ av skoletomten vil ligge i gul støysone på grunn av industrivirksomhet. En mindre del av skoletomten nærmest Scanrope vil ligge i rød støysone på grunn av industrivirksomhet. De dominerende støykildene ved dagens (2007) drift er kjøring og arbeid med gaffeltrucker, mens rondellene og skipsanløp vurderes å bidra med lite støy på skoletomten. Det anbefales å vurdere dempetiltak som ekstra fasadeisolering mot vest, syd og øst. 2.5 Trafikk 2.5.1 Funksjonsdeling i gatenettet Det er tre gatetyper i influensområdet: Hovedvei/hovedgate (Rv 308), samlegate (Banebakken og Solveien), og adkomstgate (Bispeveien). Det skal ikke gjøres endringer i funksjonsdelingen i gatenettet.

SIDE 11 AV 29 2.5.2 Kjøremønster og kryssregulering Det er toveis trafikk i alle gater i influensområdet. Bispeveien er stengt for innkjøring fra Banebakken Dette skal opprettholdes også i den nye situasjonen. Banebakken og Solveien er forkjørsregulert. Dette skal opprettholdes også i den nye situasjonen. Det vil bli anlagt en ny rundkjøring i Banebakken, som gir adkomst til den nye skolen, den eksisterende skolen, Parker Scanrope, og industriarealene mellom Parker Scanrope og den nye skolen, kfr reguleringsplanen. Skoletomta har også innkjøring fra Banebakken ved Kystkultursenteret, men denne kan kun benyttes som en sekundær adkomst. 2.5.3 Fartsgrenser Det vil bli foreslått at fartsgrensen settes ned til 40 km/t på en strekning forbi den nye skolen. Statens vegvesen har signalisert et ønske om dette. 2.5.4 Kantparkering Det er i dag forbud mot kantparkering i Banebakken. Dette skal opprettholdes også i den nye situasjonen. 2.5.5 Gang- og sykkeltrafikk Gang- og sykkeltrafikken vil bli avviklet på fortauene langs Banebakken. Fortauene vil bli utbedret i forbindelse med byggeprosjektet. Det vil bli anlagt et hevet gangfelt i tilknytning til busslommene i Banebakken. 2.5.6 Kollektivtrafikken Det er god kollektivdekning med rutebusser i området, og at det vil være et begrenset behov for rene skolebusser. I dagens situasjon er det satt opp 1 skolebuss til Færder videregående skole om morgenen, og ingen om ettermiddagen. Det skal settes av plass til snumulighet for buss inne på skoleområdet, og det etableres to busslommer i stedet for den ene eksisterende på østsiden av Banebakken (kfr reguleringsplanen). 2.6 Arealer og økonomi 2.6.1 Arealeffektivisering Fokus på arealeffektivisering er et av prosjektets viktigste mål. Den største kostnadsbæreren for både kapitalkostnader og driftskostnader knyttet til bygningsmassen vil være antallet kvadratmeter som bygges/driftes. Fylkestinget har vedtatt Arealbruk - framtidas skoleanlegg som gir viktige føringer for prosjektet. Denne er en del av anbudsgrunnlaget og kan lastes ned fra prosjektets hjemmeside. I

SIDE 12 AV 29 programmeringsprosessen ble det definert en bruksfrekvens på undervisningsrommene på 80-85 %. Fylkestingets vedtok 17.10.2006 et byggeprogrammet med en brutto arealramme på 14.990 m 2 BTA, som i en avsluttende prosess er justert til 14 950 m 2 BTA. Et av konkurransens mål er å utfordre deltakerne til å finne ytterligere effektiviseringspotensial, særlig når det gjelder gode løsninger for de beskrevne funksjonene, fleksibel tenking i planløsningene og B/N faktor. 2.6.2 Prosjektøkonomi Fylkestinget vedtok i forbindelse med budsjettbehandlingen en total prosjektkostnad på 554 mill. NOK (2009-kroner). Denne summen inkluderer også fylkeskommunens allerede påløpte prosjektkostnader. Det presiseres at den totale prosjektkostnaden ikke inkluderer økte investeringskostnader for utvidelsen av kroppsøvingsprogrammet til Sports- og aktivitetspark. Kostnader for utfylling i kanalen og etablering av Reperbanen er heller ikke inkludert. Det er avsatt 60 mill. NOK i sikkerhetsmarginer for hele skoleutbyggingsprogrammet i Vestfold fylkeskommune. Byggekostnad for prosjektet er stipulert til ca 350 mill. NOK inkl. mva. Prosjektkostnaden vil bli justert for prisstigning. Det skal etableres en målsum i samspillalliansen. Målsummen skal inkludere alle kostnader som utgjør Grunnkalkyle i henhold til NS 3453. Dette framkommer i vedlegget Styringsnivå 1 og 2. Det presiseres at i målsummen skal det ikke inngå trafikkløsninger utenfor skoletomta, kunstnerisk utsmykking og brukerutstyr, da disse delprosjektene styres direkte av byggherren. 2.6.3 Finansiering av prosjektet Finansiering av den øvre prosjektrammen på 554 mill. NOK er vedtatt av fylkestinget i forbindelse med budsjettet 2009. Oppstart av byggearbeidene forutsetter godkjenning av forprosjektet i fylkestinget, som er planlagt til mars 2011. Hvis ikke fylkeskommunen godkjenner forprosjektet har fylkeskommunen eiendomsrett til alt utarbeidet prosjektmateriale og dokumentasjon, og kan benytte dette i en eventuell ny anbudskonkurranse. 2.6.4 Totaløkonomi Skoleprosjektet skal styres med vekt på å finne løsninger som gir best mulig totaløkonomi. I dette bildet vil, i tillegg til investeringskostnader, kostnader til bygningsforvaltning, drift- og vedlikehold, samt livssyklusvurderinger i et 50 års perspektiv inngå. 2.6.5 Sports- og aktivitetspark Det er under utredning å utvide skoles kroppsøvingsanlegg til en Sports- og aktivitetspark. Avgjørelsen tas høsten 2009, og blir det vedtatt skal skolens kroppsøvingslokaler bygges på område B. Kroppsøvingslokalene skal derfor plasseres på en slik måte at disse arealene kan tas ut av skolebygningen uten at det reduserer kvaliteten på prosjektet. 2.7 Kontrahering og entrepriseform Vestfold fylkeskommune vil ved denne anbudskonkurranse kontrahere en gruppe bestående av rådgiverer og entreprenører som dekker alle fag. Parallelt med anbudskonkurransen som dette dokumentet beskriver, gjennomfører fylkeskommunen en begrenset anbudskonkurranse med formål å kontrahere arkitekt og landskapsarkitekt til prosjektet. Arkitekt og landskapsarkitekt skal sammen være

SIDE 13 AV 29 en kontraktpart og skal sammen med gruppen bestående av rådgivere og entreprenører inngå i en samspillallianse sammen med Vestfold fylkeskommune og brukere. Samspillalliansen skal ha ansvaret for utarbeidelse av forprosjekt og målsum. Alliansen ivaretar alle prosjektadministrative oppgaver i prosjektet i forhold til planlegging, prosjektstyring, kvalitetssikring, administrasjon osv. Vestfold fylkeskommunen som byggherre vil være samspillalliansens ledere. Gjennomføring av konseptavklaring, prosjektering, bygging, prøvedrift, dokumentasjoner og garantiarbeider skal utføres av gruppen av entreprenører, arkitekter og rådgivere i nært samarbeid med byggherre og brukere. Arkitekt og landskapsarkitekt velges ut i en pågående konkurranse. Denne gruppen vil inngå som en part i gruppen. 2.8 Fremdrift Følgende milepæler gjelder for prosjektet: 2009 august Anbudskonkurranse/Prosjektkonkurranse 2009 november Partneringkontrakt 2010 september Målpris fase 1 2011 mars Forprosjekt fylkestinget 2011 juni Byggestart 2013 juni Overlevering 2013 august Skolestart 2.9 Rent Bygg Prosjektet skal gjennomføres etter Rent Bygg prinsippet. Referansedokument når det gjelder Rent-bygg er RIF sin veiledere 6606-S Rent Tørt Bygg. Formålet med Rent Bygg er blant annet: Bedre inneklima i det ferdige byggeprosjektet Bedre arbeidsmiljø for de som jobber på byggeplassen Oppnå en ryddigere arbeidsplass med mindre skader Viktige elementer i Rent Bygg: Rydding etter egne arbeider Periodisk støvsuging av alle gulv etter tett bygg Støvsuging av alle hulrom i vegger og over himling Støvreduksjon ved bruk av produksjonsrom Støvreduksjon ved bruk av verktøy med lokalavsug Gjennomføring av mottakskontroll for visse typer materialer Minst mulig tilførsel av fukt og fuktholdige materialer etter tett bygg

SIDE 14 AV 29 2.10 HMS Det er svært viktig at de overordnede HMS-mål for prosjektet etterleves av alle deltakerne med fokus på: Forebygging av skader på person eller miljø Et godt arbeidsmiljø Gjeldende lover og forskrifter om sikkerhet og verneutstyr En effektiv og rasjonell arbeidsplass Det er et mål at byggearbeidene gjennomføres uten personskader. 2.11 Andre krav Søker må forplikte seg til å være tilstede på felles prosjektkontor i Tønsberg minimum 2 hele arbeidsdager per uke, både i prosjekterings- og byggefasen, med minimum 1 person som har myndighet til å ta beslutninger på vegne av søker. Fravær fra prosjektkontoret vil gi oppdragsgiver mulighet til å redusere honoraret. Eksempel på egenerklæring om tilstedeværelse følger som vedlegg til dette kvalifikasjonsgrunnlaget. Vestfold fylkeskommune stiller som krav til den valgte entreprenør- og rådgivergruppen, som det skal inngås kontrakt med, at Forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter av 8. februar 2008 følges. Forskriften har som formål å hindre utnytting av arbeidskraft i tråd med ILO-konvensjon nr. 94. Vestfold fylkeskommune stiller som krav at entreprenørene innenfor tilbyders organisasjon har tilknytning til offentlig godkjente lærlingordninger som gjelder ved kontraktsgjennomføring. 3 ORIENTERING OM GJENNOMFØRINGSMODELLEN. Utbyggingen av Færder videregående skole er vedtatt gjennomført i en partneringmodell. Den partneringmodellen byggherre ønsker å benytte kalles for samspill. Samspillmodellen bygger på et tett samarbeid mellom byggherre, brukere, prosjekterende og utførende. Modellen baserer seg på en partnerskapstanke, hvor en fokuserer på den kompetansen de forskjellige aktører i et byggeprosjekt besitter og hvordan den kan utnyttes til beste for prosjektet. Modellen baserer seg også på et prinsipp om åpen bok der det skal være full åpenhet, gjennomsiktighet og tilgang til alle dokumenter for alle parter. Det er også viktig å ha forståelse for hvordan noen nøkkelbegreper skal brukes for å unngå misforståelser: Byggeier og bestiller: Bestiller av prosjektet, i dette prosjektet fylkesrådmannen representert ved direktør for Utdanningsavdelingen. Byggherre: Bestillers kontraktspartner og representant i samspillalliansen med likeverdig forhold til de andre i samspillalliansen, representert ved Skoleutbyggingsprosjektet, SKUP Videre er det krav til modellen at den skal:

SIDE 15 AV 29 fokusere på felles interesser og samhandling utnytte alle aktørers kompetanse i samhandling felles økonomistyring som kan redusere endringer og redusere konsekvenser ved endring redusere konflikter i gjennomføringen Fylkeskommunens byggherrerådgiver PTL Kristiansand AS har mye erfaring med å gjennomføre samspillprosjekter. Lignende modeller som den som skal gjennomføres ved denne utbyggingen har vært gjennomført/gjennomføres på følgende prosjekter: HABU, Sørlandet sykehus, Kristiansand Kvadraturen skolesenter, Kristiansand BUP, Sørlandet sykehus, Kristiansand Vest-Agder Klinikken, Sørlandet sykehus, Kristiansand Tunballen skole, Songdalen kommune Gjøvik videregående skole, Oppland fylkeskommune Vinstra vidaregåande skule, Oppland fylkeskommune Riksarkivet Kringsjå, Statsbygg Torstad Ungdomskole i Asker Thor Heyerdahl videregående skole, Larvik Presteheia sykehjem og omsorgsboliger, Kristiansand Kulturhus Sauda Rådhuskvartalet i Kristiansand Fullført Fullført Fullført Fullført Fullført Fullført Fullført Fullført Fullført Pågår Pågår Pågår Pågår Generell beskrivelse av modellen: Vestfold fylkeskommune ønsker en samspillmodell med tidlig medvirkning for å oppnå tidlig samhandling med de aktørene som i størst grad kan og vil påvirke prosjektforløpet og prosjektresultatet. Det er en grunnleggende holdning at arkitekter, entreprenører og rådgivere i samhandling kan optimalisere et prosjekt. I samspillkonseptet for Færder videregående skole skal fylkeskommunen, bruker, arkitekt, rådgivere, entreprenører og eventuelt leverandører danne en samspillallianse. Alliansen forplikter seg til sammen å gjennomføre prosjektet i henhold til et sett bestemmelser nedfelt i en 3-delt samspillavtale. Avtalens del I samspillavtalen (intensjonsavtale) - inngås mellom samspillalliansen og fylkeskommunen (byggeier) og del II - leveranse- og oppgjørskontrakten - mellom de utførende/rådgivere og fylkeskommunen. Samspillavtalen del III: Leveranse og oppgjørsdel som omhandler ansvar i garantiårene, inngås mellom utførende/rådgivere i samspillalliansen og fylkeskommunen i forbindelse med overtakelsen. Samspillalliansen mellom arkitekter, rådgivere og utførende varer til de 5 garantiårene er avsluttet. Sentrale forutsetninger i samspill; - Kvalitetsdimensjonene fokuseres og det settes felles mål. - Prosjektrammene for tid og økonomi holdes under kontroll. De sentrale grepene i samspill: - Utførende/rådgivere/arkitekter kontraheres etter andre kriterier enn kun pris fordi aktørenes forståelse for og metoder for prosjektgjennomføring direkte påvirker kvalitet og pris. Definering og detaljering av tildelingskriterier og vekting av disse gjøres i forhold til utfordringene i det konkrete prosjekt. - Utførende/rådgivere/arkitekter inngår en forpliktende avtale seg imellom som på best måte tilfredsstiller de grunnleggende prinsippene i samspillmodellen. - Samspillalliansens ansvarsområder og grensesnittet mot byggeier som bestiller og byggherre som alliansepartner og medvirker detaljeres og implementeres i prosjektorganisasjonen og

SIDE 16 AV 29 dens organisasjons- og kvalitetssystem. - Det legges til rette for gode og konfliktfrie samarbeidsformer. - Det innføres nye arbeidsmetoder for å sikre at potensialet i modellen utløses - Aktørene sørger for tilgjengelig og riktig kompetanse gjennom hele prosjektet. - Det legges til rette for god brukermedvirkningsprosess der bruker ansvarliggjøres - Det arbeides mot felles mål og med fokus på suksesspåvirkere og virkemidler. Organisering Organiseringen i en samspillmodell skiller seg fra tradisjonell modell ved at det opprettes en samspillallianse. Denne er prosjektets øverste organ relatert til forhold som hører inn under dens ansvarsområde (ref. styringsnivåene kommentert under). Alle aktørene er likt representert i samspillalliansen. Se vedlegg Samspill organisasjonsprinsipper. Det som er viktig er hvordan man organiserer arbeidsprosessen. Her er utredningsstrukturen sentral. Dette gjøres ved at samspillalliansen bestiller utredninger som utføres av tverrfaglige grupper internt eller eksternt i alliansen som innstiller på løsning. Samspillalliansen samlet velger løsning på bakgrunn av utredninger. Samspillalliansen kan velge å delegere større eller mindre oppgaver til andre organer. Økonomiske rammer og incitamentsystem. Den økonomiske rammen for prosjektet vil bli definert som en målsum som vil bli avklart i forbindelse med forprosjektet og byggeiers godkjenning av dette. Del 2 av samspillavtalen vil ha en kontraktsbundet incitamentsdel i forhold til målsum. Som et utgangspunkt legges det opp til at incitamentavtalen vil gi en 50/50 fordeling mellom fylkeskommunen og arkitekter, utførende og rådgivere. Et element i anbudskonkurransen er anbyders innspill relatert til incitamentregimet og dette vil endelig bli avklart i kontraktsforhandlinger. Det vises til samspillavtalen del I og II, kommentert under og sin helhet vedlagt. SAMSPILLAVTALEN. Samspillavtalen del I: Samspillavtale mellom byggeier og samtlige alliansepartnere, både utførende, arkitekt og rådgivere i tillegg til brukere og byggherren (SKUP). Regulerer samarbeidet (nedtoner varslingsregelen) Angir mål og suksesskriterier Angir oppgjørsform og incitamentsprinsipper Definerer byggeierens sanksjonsmuligheter overfor de utførende innen alliansen Angir krav til sikkerhetsstillelser Skisserer hovedprinsipp og dokumenter for kontraktdel II og III Samspillavtalen er utarbeidet etter prinsippet om at "vi vil bruke vår kompetanse og våre ressurser til kreativitet, gode gjennomarbeidede løsninger mm framfor varslinger og andre typer posisjoneringer".. Samspillavtalens del 1 er en avtale om å utarbeide et forprosjekt med en målpris, og med en intensjon om å gjennomføre byggeprosjektet som beskrevet i forprosjektet. Ved videreføring av byggeprosjektet vil del 1 fortsatt være en overbyggende avtale for gjennomføringen. Samspillavtalen del II: Leveranse- og oppgjørsdel, inngås mellom sammenslutningen av utførende/arkitekt/rådgivere og byggeier. Spesifiserer kontraktmålsum og forutsetningene for denne Presiserer det solidariske ansvar for gjennomføring prosjektering og produksjon Regulerer leveransene og kontraktmålsumoppgjøret Presiserer forutsetninger relatert hevning av avtale Presiserer garantiansvarsforhold

SIDE 17 AV 29 Samspillavtalen del III: Leveranse og oppgjørsdel for sammenslutningen av utførende/arkitekt/rådgivere ansvar i garantiårene, inngås mellom sammenslutningen av utførende/arkitekt/rådgivere og byggeier i forbindelse med overtakelsen. Spesifiserer forutsetninger knyttet til håndtering av sammenslutningen av utførende/arkitekt/rådgivere oppgaver og ansvar i garantitiden. Presiserer sammenslutningen av utførende/arkitekt/rådgivere solidariske ansvar for retting av forhold i garantitiden som tilligger sammenslutningen av utførende/arkitekt/rådgivere, herunder prinsipper for ansvarsavklaring bestiller - sammenslutningen av utførende/arkitekt/rådgivere og sammenslutningen av utførende/arkitekt/rådgivere de enkelte aktører i sammenslutningen.. Presiserer forutsetninger knyttet til tilbakeholdelse av et omforent beløp fra sluttoppgjøret for håndtering av forhold som må rettes og som har sin årsak i disposisjoner og valg vedtatt av sammenslutningen av utførende/arkitekt/rådgivere. Nedenfor er noen typiske suksesspåvirkere opplistet. Erfaringsmessig er det flere risiko- og suksesspåvirkere i et prosjekt. Det er her forsøkt å fokusere på en del sentrale suksesspåvirkere som alliansen bør og skal fokusere på i prosjektgjennomføringen. 1. Tilgjengelig og riktig kompetanse i hele prosjektets lengde. 2. Gode og planlagte samspillprosesser, samspillsystemer og samspillarenaer der partnerne ansvarliggjøres. 3. Økonomiforståelse og økonomistyring med omforent fokus på ansvar, oppgaver, prosess, system og person. 4. Fokusering på drifts- og vedlikeholdskostnader og kost-nytte effekter. 5. Tett på ledelse i alle deler av organisasjonen og i prosessene 6. Felles, omforent og implementert kvalitetsplan for hele samspillalliansen 7. Optimalisering av ressursbruk i verdiskapende prosesser og i administrative prosesser Mål og virkemidler. Etablering av felles mål og valg av virkemidler for å oppnå målene er sentrale elementer i en samspillprosess. Prosjektet Færder videregående skole vil ved oppstart gjennomføre en prosess for å forsøke å få etablert disse målene snarest. Det vil også bli satt fokus på teambygging som et element for samspillalliansen å arbeide godt sammen. 4 FORUTSETNINGER. 4.1 Spesielle forhold for prosjektet. Prosjektet bygger på en rekke politiske vedtak fattet i Vestfold fylkeskommune når det gjelder samorganisering av tre skoler til en, lokalisering av den nye skolen og et byggeprogram med kostnadsramme for skolen. Hovedelementene i byggeprogrammet er skolens rom- og funksjonsprogram, overordnet teknisk program samt skolens visjonsdokument. Forprosjektrapporten som skal utarbeides, er den sentrale rapporten i forhold til fylkeskommunens vedtaksprosess og i forhold til kontrakt med utførende partnere i alliansen. 4.2 Bærekraftig planlegging og bygging. Vestfold fylkeskommune har som føring at egne byggeprosjekt skal ta miljøhensyn ut fra følgende overordnede forutsetninger og miljømål:

SIDE 18 AV 29 I Stortingsmelding nr 46 (1988-89) om Miljø og utvikling uttrykkes at hensynet til bærekraftig utvikling skal innarbeides i all samfunnsplanlegging og sektorpolitikk, og videre at offentlige innkjøpsordninger skal rettes mot miljøvennlige produkter. Det skal ved bygningens utforming og materialvalg gå klart fram at det er lagt til grunn en bevisst holdning til miljø. For å oppnå dette skal samspillalliansen etablere et miljøstyringsprogram for hele planleggings, gjennomførings- og driftsfasen for prosjektet. Energiøkonomisering må være en grunnleggende del av byggets utforming. På samme måte må det allerede fra planleggingsstadiet tilrettelegges for gjenbruk og resirkulering. På denne måten ønsker man å forene lave driftskostnader og høy kvalitet. Et mål på om dette er nådd vil være at bygget lett kan assosieres med Færders ideer om global miljøtenkning, internasjonalt perspektiv og vilje til ny tenkning rundt gamle sannheter. 5.0 KVALIFISERINGSKRAV - UTVELGELSE. Med bakgrunn i tilbyders dokumentasjoner av byggherrens krav under, søker tilbyder om å bli kvalifisert for deltakelse i konkurransen om oppdraget. Søknaden vurderes av byggherre, og dersom tilbyder tilfredsstiller kravene for å bli kvalifisert, så vil tilbudet bli evaluert. Det gjøres oppmerksom på at manglende dokumentasjon eller mangler ved levert dokumentasjon kan føre til at søknaden blir avvist eller at søker ikke oppnår kvalifikasjon. 1. Dokumentasjonskrav knyttet til leverandørens organisatoriske og juridiske stilling: 1. Firmaattest 2. Erklæring om tilknytning til offentlig godkjente lærlingordninger som gjelder ved kontraktsgjennomføring, gjelder entreprenørene innenfor tilbyders organisasjon 3. Attester for registrering i faglig register som bestemt ved lovgivning i det land hvor leverandør er etablert, gjelder alle aktører innenfor tilbyders organisasjon 4. Krav til å fremlegge skatteattest for merverdiavgift (Nasjonale krav), gjelder alle aktører innenfor tilbyders organisasjon. Attesten må ikke være eldre enn 6 mnd. 5. Krav til å fremlegge skatteattest for skatt (Nasjonale krav), gjelder alle aktører innenfor tilbyders organisasjon. Attesten må ikke være eldre enn 6 mnd. 6. Krav til å fremlegge egenerklæring om HMS, gjelder alle aktører innenfor tilbyders organisasjon. Se vedlegg. 7. Erklæring hvor anbyderen forplikter seg å følge Forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter av 8. februar 2008. Forskriften har som formål å hindre utnytting av arbeidskraft i tråd med ILO-konvensjon nr. 94. 8. Annet: 1. Fremlegge skade- og sykefraværsstatistikk for de siste 3 årene, gjelder alle aktører innenfor tilbyders organisasjon 2. Dokumentere godkjenning innenfor tiltaksklasse 3 innenfor aktuelle fag. Anbyder skal være

SIDE 19 AV 29 godkjent for ansvarsrett etter plan- og bygningsloven tiltaksklasse 3 for alle fag, herunder for SØK.Dersom godkjenning ikke foreligger må det vises til ytelser som tilsvarer de krav som stilles til denne tiltaksklassen, for eksempel ved utenlandske anbydere. 3. Søker må forplikte seg til å være tilstede på felles prosjektkontor i Tønsberg minimum 2 hele arbeidsdager per uke, både i prosjekterings- og byggefasen, med minimum 1 person som har myndighet til å ta beslutninger på vegne av søker. Fravær fra prosjektkontoret vil gi oppdragsgiver mulighet til å redusere honoraret. Eksempel på egenerklæring om tilstedeværelse følger som vedlegg til dette kvalifikasjonsgrunnlaget. 2. Dokumentasjonskrav knyttet til leverandørens økonomiske og finansielle kapasitet: 1. For å sikre at bygg- og tekniske entreprenører samlet har tilstrekkelig økonomisk og finansiell kapasitet, settes det et omsetningskrav lik det dobbelte av kontraktens størrelse, det vil si 350 mill. NOK pr. år over 2 år for denne gruppen. De må således dokumentere omsetning på minimum 350 mill. NOK for årene 2007 og 2008, eller på annen måte kunne dokumentere at de har kompetanse og kapasitet til å gjennomføre oppdraget. 2. Oppdragsgiver skal vurdere tilbyders finansielle og økonomiske stilling. Dette gjøres ved at oppdragsgiver henter inn opplysninger om leverandørens finansielle og økonomiske stilling gjennom oppdragsgivers abonnement på Proff Forvalt eller tilsvarende. Det skal altså ikke fremlegges årsregnskap med revisorrapport. Firma som ikke er innsendingspliktige må legge ved årsregnskap med noter for siste 3 år. Dersom tilbyder har flere opplysninger som det bør tas hensyn til, må disse legges ved. 3. Dokumentasjonskrav knyttet til tilbyders tekniske og faglige kvalifikasjoner: 1. Oversikt over teknisk og håndverksmessig personell med angivelse av faglige og akademiske kvalifikasjoner som tilbyder disponerer over. 2. Foretakets viktigste leveranser de siste 5 årene, inkludert deres verdi, tidspunkt og mottaker (gjelder bygge- og anleggskontrakter), gjelder alle aktører innenfor tilbyders organisasjon 3. Redegjørelse vedrørende foretakets kvalitetssikringssystem/kvalitetsstyringssystem, gjelder alle aktører innenfor tilbyders organisasjon 6.0 TILDELING. Krav til og dokumentasjon av anbudet. Byggherren ber om innspill på punktene under. Tilbyder fyller inn i vedleggene, nummerert fra vedlegg 6 til vedlegg 15 Disse vil bli evaluert og poengsatt gjennom byggherrens behandling av anbudene. 6.1 Prosjektgjennomføring, personell, ledelse og strategi, prosess og system. Spørsmålsstillingene under skal besvares i sin helhet gjennom vedlegg til anbudet som gis samme punktvise identifisering som under (A E) samt priselementene (G). A. Dokumentasjon av tilbudt personell. (Svarformular vedlegg 7) 1. CV for anbudets personell vedlagt et notat som kort beskriver hvorfor den enkelte personen er spesielt egnet for den funksjon denne tilbys å ivareta i prosjektet.

SIDE 20 AV 29 2. Notat vedrørende kapasitet for gruppen tilgjengelig for prosjektet, samt opplisting av backup personell for sentrale funksjoner (aktuelt dersom sykdom eller at personell slutter i selskapet) B. Under er noen typiske suksesspåvirkere opplistet. (Svarformular vedlegg 8). Hvilke konkrete virkemidler vil tilbyder ta i bruk? Svar i stikkordsform. 1. Tilgjengelig og riktig kompetanse i hele prosjektets lengde. Virkemiddel? 2. Gode og planlagte samspillprosesser, samspillsystemer og samspillarenaer der partnerne ansvarliggjøres. Virkemiddel? 3. Økonomiforståelse og økonomistyring med omforent fokus på ansvar, oppgaver, prosess, system og person. Virkemiddel? 4. Fokusering på drifts- og vedlikeholdskostnader og kost-nytte effekter. Virkemiddel? 5. Tett på ledelse i alle deler av organisasjonen og i prosessene. Virkemiddel? 6. Felles, omforent og implementert kvalitetsplan for hele samspillalliansen Virkemiddel? 7. Optimalisering av ressursbruk i prosjekteringsprosesser og i administrative prosesser Virkemiddel? 8. Det etableres felles mål og arbeides mot disse. Virkemiddel? C. Hvordan skal følgende punkter løses i prosjektet? (Svarformular vedlegg 9). (Svar kortfattet. Eksempler på verktøy kan vedlegges): 1. Byggherre vil ha belyst konsekvensene av ulike alternative løsninger og hvordan disse påvirker investering og årskostnad. Hvordan legges til rette for dette administrativt og prosessuelt? 2. Partnering innebærer felles ansvar for økonomisk resultat. Incitamentsystemer etableres for å skape gjennomgripende fokus på muligheter, nøysomhet og styring av forutsetninger og økonomi. Byggeier ønsker at incitamentsystemet skal bli så godt som mulig slik at alle får interesse av å arbeide for et godt resultat. Incitamentfordelingen mellom byggeier og partneringalliansen er i utgangspunktet foreslått som 50/50. Er dette fornuftig eller? Hvordan bør fordelingen være innen tilbyderens organisasjon slik at de som kan påvirke resultatet kan få en reell belønning for kreativ innsats? Hvordan foreslår tilbyder at incitamentregimet bygges opp? Beskriv og begrunn hvorfor. Konkrete forslag til fordeling av incitament mellom tilbyder og byggherre, internt i tilbyders organisasjon og eventuelt internt i byggherrens organisasjon fremlegges. D. Hvilke prosesser og tilhørende systemer ser tilbyder for seg å ta i bruk i prosjektet relatert til punktene under. (Svarformular vedlegg 10). Svar kortfattet og presist. Eksempler på verktøy kan eventuelt vedlegges.