DET NASJONALE FAKULTETSMØTET FOR SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAG Referat Det nasjonale fakultetsmøtet for samfunnsvitenskapelige fag 12. og 13. november 2009, Quality Hotel Leangkollen, Asker Deltakere: Medlemmer: Observatører: Forfall: Dekan Knut Heidar, SV/UiO, Fakultetsdirektør Gudleik Grimstad, SV/UiO, Dekan Knut Helland, SV/UiB Dekan Jan Morten Dyrstad, NTNU/SVT, ordfører Seniorrådgiver Bjørn Arne Halonen NTNU/SVT, sekretær Dekan Petter Nafstad UiT/SV Fakultetsdirektør Jørgen Fossland, UiT/SV Prodekan Jorun Møller (torsdag)/ Eva-Signe Falkenberg (fredag), UiO/UV Fakultetsdirektør Bård Kjos, UiO/UV Dekan Marit Boyesen, UiS/SV Fakultetsdirektør Lone Litlehamar, UiS/SV Dekan Terje Halvorsen, Høgskolen i Bodø/SV Avdelingsdirektør Elin Sommerli, Høgskolen i Bodø/SV Dekan Jon P. Knudsen, Universitetet i Agder/SV (fredag) Fakultetsdirektør Svein Vangen, Universitetet i Agder/SV Underdirektør Guri Bakken, Universitets- og høgskolerådet Seniorrådgiver Åsa Sandnes, Kunnskapsdepartementet Avdelingsdirektør Hege Torp, Norges forskningsråd Fakultetsdirektør Lise Gundersen, SV/UiB Student Ingrid Aune, NSU/UiO Student Kristine Gilje, NSU/NTNU Sakliste: 1. Prinsipper for oppretting av nasjonale fagråd Notat med vedlegg Styret i Forum for utdanning i samfunnsplanlegging (FUS) har bedt om at det blir opprettet nasjonalt fagråd i samfunnsplanlegging. Fakultetsmøtet drøftet søknaden i det uformelle møtet i forbindelse med seminaret på Stiklestad i april, men ønsket drøfting på prinsipielt grunnlag i formelt møte før man ga tilråding. Fakultetsmøtet ser det ikke som tjenlig at fagrådstrukturen blir for uoversiktlig. Som i den uformelle drøftingen er holdningen at man anser søkermiljøet som en tverrfaglig overbygning og ikke som en disiplin. FUS ser ut til å fungere som samtalearena for utdanningene og arbeidsmarkedene. Via sine disipliner har de berørte fagene mulighet for å nominere tidsskrifter. Elementene for utdanningen totalt virker så spredt og å spenne så vidt, at et særskilt karakterpanel for samfunnsplanlegging neppe vil være tjenlig ved siden av de berørte disiplinene. Søknaden imøtekommes ikke. Side 1 av 5
2. Publikasjonsindikatoren formål, resultat og poeng, adresseringsregler mv Seniorrådgiver, UHR, Øyvind Nystøl orienterte om Publiseringsutvalgets mandat og oppgaver og om arbeidet i utvalget. UHR nedsatte i januar 2006 et nytt publiseringsutvalg (tidligere kalt faglig utvalg) innenfor rammen av et treårig prosjekt finansiert av KD. Prosjektet benytter ekstern kompetanse på bibliometri fra Nifu-Step Dette arbeidet skal videreføres i 2010. Publiseringsutvalget er underlagt UHRs forskningsutvalg og rapporterer årlig i forhold til prosjektet. Utvalget skal være rådgivende organ for UHRs styre og for UHRs medlemsinstitusjoner i saker som gjelder tellekantene. Utvalget har faglig ansvar for utvikling og drift av systemet, herunder godkjenning av nye publiseringskanaler og ansvar for nominering med oppfølging og eventuelt justering av faglige kriterier og standarder. Utvalget skal sikre at anvendelsen av disse skjer etter fastsatte kriterier og standarder, og med nødvendig samordning og avgrensning i forhold til tilgrensende dokumentasjonssystemer. Utvalget holder kontakt med fagmiljøene og sikrer samordning mellom de ulike fagene og nødvendig informasjonsutveksling og koordinering mot NSD og DBH. I saker der det er aktuelt, skal utvalget samarbeide med andre relevante organer, som for eksempel de nasjonale fakultetsmøtene, de nasjonale rådene eller de nasjonale fagrådene, til sammen femti organ i UHRstrukturen som hvert år får henvendelse om å nominere publiseringskanaler. Utvalget tar overordnet ansvar for temakonferanser og nasjonale seminarer om tema knyttet til vitenskapelig publisering. Utvalget orienterer løpende om sin virksomhet på nettsiden http://www.uhr.no/forskning/publiseringsutvalget/ Forsker Gunnar Sivertsen, Nifu-Step, som er konsulent for utvalget, orienterte om formål, resultat og diskusjon omkring ytelsesmålinger (publiseringsindikatorer som bibliometriske målinger og sitatanalyser, panelvurderinger) og særlig den norske modellen i norsk og internasjonalt perspektiv, samt om prosjektet med utvikling av Norsk vitenskapsindeks som skal være ferdig 2011. Denne skal gi en felles og åpen bibliografi for forskningen i tre sektorer hvor felles publikasjoner registreres kun en gang og vises som felles. Indeksen skal også kunne lede til publikasjoner i fulltekst og kunne brukes av Forskningsrådet ved søknadsvurderinger og evalueringer. Kopier av presentasjonene sendes ut separat. Om man ikke vet at publikasjonsindikatorer øker kvaliteten, vet vi at institusjonene har bedre oversikt over resultatene, vi vet at det legges mer til rette for forskning og at det publiseres mer og publikasjonene registreres i større omfang. Det er viktig å huske at publikasjonspoengene påvirker fordelingen av bare en meget liten del av sektorens budsjett. Institusjonene må passe på at siteringsindekser mv ikke misbrukes i tilsettingssaker eller personalforvaltning for øvrig. Nivå 2-normeringene bør sjekkes internasjonalt. Det er en forutsetning for riktig fordeling av publikasjonspoeng at forfatteradressen i publikasjonen gjenspeiler produksjonsstedet riktig. Institusjonene må ha bevisst forhold til adresseringsprinsippene og lage klare regler, samtidig som man tar ansvar for å motvirke perverteringer. Side 2 av 5
3. Særavtaler, registrering av arbeidstid, overtid mv. Svein Vangen orienterte om Universitetet i Agders modell for arbeidstidsavtaler. Agdermodellen bygger på at tilsatte har forskningsrett og plikt, men den individuelle fordelingen av forskningstid er knyttet til resultatkrav. FoU-tid er ikke knyttet til stillingskategori. I utgangspunktet skal aktive forskere ha lik fordeling av tid til FoU og undervisning når administrasjon er trukket fra. Sammenhengende forskningstid (termin) skal ligge inne i denne forskningsandelen. Definisjon av aktiv forsker knyttes til publiseringspoeng i gjennomsnitt for de tre siste årene. Rektor har fullmakt til å definere nivå; For tiden gir et snitt på to publikasjonspoeng per år de tre siste år, femti prosent forskningstid. Det er ingen øvre grense for andel FoU som kan tildeles på individuelt grunnlag, men over tid skal alle fast vitenskaplige tilsatte ha en vesentlig del undervisningsoppgaver som del av arbeidsplanen. Alle ansatte i vitenskaplige stillinger får minimum 10 prosent til FoU for faglig fornying uten krav til forskningspublisering. (Nyansatte førsteamanuenser med doktorgrad og ambisjon om å oppnå professorkompetanse, får som hovedregel 50-50 fordeling av tid til forskning og undervisning de tre første årene.) Innenfor disse rammene og tilgjengelig budsjett, forvalter fakultetet forskningstidsressursen og kan selv utvikle egne tildelingskriterier. Universitetet har utarbeidet et felles arbeidsplanleggingsverktøy. Opplegg for arbeidsplanlegging, inkludert resultatkrav, drøftes årlig i fellesmøte mellom universitets- og fakultetsledelsen. På basis av dette og egne føringer og strategier utarbeider hvert fakultet rammer for arbeidsplanleggingen som vedtas etter saksbehandling som inkluderer fagforeningenes medbestemmelse. Det settes opp arbeidsplaner for vitenskapelig tilsatte med fordeling på hovedkategoriene undervisning, forsknings- og utviklingsarbeid (FoU), samt en mindre del til administrasjon og andre oppgaver. Arbeidsplanene forvaltes på instituttnivå, og årlig medarbeidersamtale hvor gjennomgang av produksjon knyttet til forskning og dokumentert utviklingsarbeid skal inngå, vektlegges ved endelig fordeling av tid til FoU og undervisning. Ansatte som over tid ikke oppfyller definerte resultatkrav til forskning må forvente å få tildelt andre arbeidsoppgaver. Tellekantsystemet legitimerer at instituttleder kan vurdere ansatte med høyere akademisk status. Etter universitetets produktivitetsavtale (pkt 2.3.5 i hovedtariffavtalen) kan ekstrainnsats godskrives individuelle konti for faglig utvikling (KFU). Dersom denne kontoen overstiger 80 tusen kroner, skal det lages plan for bruken. Eventuell ren overtid krever skjema for timeregistrering og pålegg om arbeid. Institusjonene må påse at man ved honorering av ekstrainnsats i form av tilgang til driftsmidler ikke kommer i konflikt med skatteregler. Prinsippet om at resultater og ikke rang teller, understreker verdien av innsats gjennom hele organisasjonen og bør ha betydning for motivasjonen. Når prinsippet om at FoU-tid ut over rent vedlikehold bygger på individuelle avtaler, aksentueres behovet for personaloppfølging gjennom medarbeidersamtaler og annet for å sikre at planer omsettes til resultater, eller for å forhindre at tilsatte faller til ro med minimum FoU-innsats. Hovedutfordringen vil alltid være å forløse potensialet hos de gjennomsnittlige. Side 3 av 5
4. Professoropprykk - status og oppdatering Guri Bakken orienterte om status for forslaget om å la den nasjonale opprykksordningen erstattes av arbeidsgivers ansvar. Forskerforbundet har signalisert tilslutning til dette, men departementet har foreløpig ikke hatt kapasitet til å starte arbeidet med ny kompetanse- og opprykksforskrift. Sekretæren orienterte om fordeling av bedømmelse av årets søkere. Oversikt er sendt administratorene. Tidsbruk ved bedømmingene er fortsatt et problem, men det er vanskelig å finne insentiver for raskere framdrift. Forskriftens krav om at styret selv ved bedømmende institusjon skal oppnevne komité, hindrer forenklinger som ellers gjøres i tilsettingssaker. 5. Oppfølging av Birkelund-utvalgets innstilling om nasjonal samordning av ph.d.-kurs Notat med vedlegg Fakultetsmøtet bad i desember 2007 en gruppe ledet av professor Gunn E: Birkelund utrede bedre koordinering og samordning av ph.d.-utdanningen på tvers av institusjoner og fag. Utvalget leverte innstilling i mai 2008, og fakultetsmøtet sluttet seg i januar 2009 til forslagene til bedre nasjonal samordning av doktorgradskursene gjennom større grad av standardisering, kvalitetssikring og organisering gjennom fagrådene. Møtet mente det likevel burde arbeides videre med spørsmål som gjelder ressursbruk og koordinering og fagrådene må trekkes inn i dette arbeidet. Dette skulle vært satt på dagsorden i april, noe sekretær og ordfører beklager ikke ble gjort. I det videre arbeidet må fagrådene involveres og trekkes inn i standardisering av krav til kurs- og arbeidsomfang, eksamen og dokumentasjon, kartleggingen av kursene som utvalget gjorde må oppdateres, det må utarbeides nasjonal katalog og rullerende plan, samtidig som distanse- og e-læringsløsninger vurderes, og prinsipper for eventuell betaling institusjonene i mellom må utredes. Fakultetsmøtet bør også ta kontakt med Forskningsrådet og utrede samgang med de nasjonale forskerskolene som etter hvert opprettes. Rapporten har også verdifulle elementer som institusjonene kan bruke i sitte eget arbeid. Antakelig er økonomi ikke så stort problem som organisering, og fagrådene må få klar bestilling på dette arbeidet. Oppfølging av rapporten blir hovedtema på vårens seminar og uformelle møte, hvor også de nasjonale fagrådene inviteres. 6. Utredning om Sentre for fremragende utdanning eventuelle synspunkter til UHR høringsuttalelse. Notat I oppfølgingen av Stjernø-utvalget og St.meld. nr. 11 (2008-2009) Læreren rollen og utdanningen ba Kunnskapsdepartementet Universitets- og høgskolerådet utrede etablering av sentre for fremragende undervisning (SFU). En arbeidsgruppe ledet av Kirsten Hofgaard Lycke leverte i juni 2009 innstilling om Sentre for fremragende utdanning. Departementet har sendt innstillingen på høring, og fakultetsmøtene var Side 4 av 5
invitert til å gi synspunkter til UHRs høringsuttalelse. Målet for ordningen er beskrevet som "å stimulere til utvikling og innovasjon i læringsmåter og pedagogisk tilrettelegging, heve den faktiske kvaliteten og signalisere at undervisning og forskning er sidestilte oppgaver for universiteter og høyskoler". Universitetet har både forskning og undervisning som formål, og all undervisning skal være forskningsbasert. Om sentrene for fremragende utdanning skal være utøvende på samme måte som sentrene for fremragende forskning, vil det være en utfordring å styrke undervisningssiden uten å svekke det forskningsbaserte grunnlaget. Uansett vil det være en utfordring å formidle mellom disse sentrene og den ordinære forskningen og undervisningen. Faginnholdet er viktigst, og sentrene bør knyttes til tunge forskningsmiljøer. Det er ikke entydig hva som er gode undervisningsmetoder, og sektoren risikerer å legge ned stort arbeid i søknader uten direkte verdi for kvaliteten. Planene for sentrene må gjøre tydelig hvordan de skal bidra til å styrke utdanningen generelt. Det er i den ordinære virksomheten mange udekkede behov av pedagogisk art som bør dekkes først, og man kan stille spørsmål ved om ikke midlene heller bør gå til å fullfinansiere dagens studieplasser med undervisning og evaluering etter Kvalitetsreformens intensjoner. Fakultetsmøtet stiller spørsmålstegn ved hvor godt dette virkemidlet vil være. I den grad det allikevel realiseres, vil fakultetsmøtet understreke at slike sentre må være koblet til sterke forskningsmiljøer, og dette tilsier at man velger modell 1. Videre er det avgjørende at man sikrer at erfaringer og resultater formidles til hele sektoren. 7. Gjensidige orienteringer Runde rundt bordet. 8. Møteplan 2010 Vårens uformelle møte og seminar blir i Bodø torsdag 6. og fredag 7.mai 2010, og neste ordinære møte i Tromsø torsdag 18. og fredag 19.november 2010. 9. Eventuelt Referat fra seminar og uformelt møte Stiklestad, i april 2009, er godkjent. Jan Morten Dyrstad ordfører Bjørn Arne Halonen sekretær Side 5 av 5