KLIPP TOPPEN AV SKATTEN!

KLIPP TOPPEN AV SKATTEN! 15. A U GUST 1 9 6 8 33 Kystens Forretningsbank TROMSØ TRONDHEIM BERGENSVOLVÆRHONNINGSVÅG BÅTSFJORD VARDØ MEHAMN Kontakt oss for nærmere oppysninger Nå kan vi tiby skattefri banksparing UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

fi~k{t~ GANG 15. A U GUST 1968 54. ARG ANG 33 AV INN HOLDET DETTE NR.: Foreøpige oppgaver over fisk omsatt av Norges Råfiskag pr. Side 8. jui........................ 579 Fiskeriovgivning... 579 Fiskeriinspektørenes kvartasberetninger: Møre og Romsda. kvarta.. 580 Rapport om isandsk, norsk og sovjetrussisk samarbeide ang. undersøkeser av kjønnsmoden sid sommeren 1968........... 586 Mengde og verdiutbytte av det norske fisket i jan.mai 1968 og 1967........................... 588 Ansvarig utgiver: FISKERIDIREKTØREN Redaktør: kontorsjef Håvard Angerman FISKETS GANG's adresse: Fiskeridirektoratet Rådstupass 1 O Bergen Teefon: 30 300 UTKOMMER HVER TORSDAG Fiskerioversikt for uken som endte 1 O. august 1968. Finnmark og Troms meder om devis dårig vær, mens det forøvrig overveiende var bra. Mindre fisk enn uken før be andet i disse to fyker, og større drift foregår det heer ikke i distriktene sørover ti Vestandet; ferier og annet gjør sin virkning. Makre og rekefisket sørpå var bra. Det be tatt enkete størjefangster på strekningen Fedje Brandasund, men det nordige væraget med kar sjø er ite fordeaktig for dette fiske, som igger angt tibake for fjorårets. Det gode feitsidfiske i Varangerområdet dabbet av i uken og regnes nærmest som avsuttet. Nordsjøen foregikk fisket for det meste utfor Danskekysten og var bra. BjørnøyaSpitsbergenområdet var fisket ujevnt og vanskeig. Det meste av fangstene be benyttet ti sating. Fisk m.v. utenom sid, brising~og=øyepå. Finnmark: Det medes om mindre godt vær med andiggedager. Ukefangsten be på 496,7 tonn mot 494 tonn uken før. Det detok 84 fartøyer, hvorav 11 tråere, 69 motorfarkoster og 4 åpne båter med i at 03 mann. Forrige uke detok det 377 fartøyer med 116 mann. Med trå be det i uken tatt 463,9 tonn, med garn og not 144, tonn, med iner 849,3 tonn og med snøre 39,1 tonn. Det be andet 565,6 tonn torsk, 83, tonn hyse, 8,3 tonn sei, 0,7 tonn brosme, 0,4 tonn kveite,,1 tonn fyndre, 15 tonn steinbitt, 3,4 tonn uer og,9 tonn båkveite. Leverutbyttet var på 9 h. Tr01ns: Fiskeriinspektøren oppyser at det i fykets kystkommuner be andet 464 tonn fisk samm.eniknet med 857 tonn uken før. Fangsten besto av 61 tonn torsk, 119 tonn sei, 15 tonn brosme, 4 tonn hyse, 168 tonn båkveite, tonn steinbit og 64 tonn reke. Abonnement kan tegnes ved ae poststeder ved innbetaing av abonnementsbeøpet på postgiro konto 69181, eer på bankgirokonto 1515/8 og 31 938/84 eer direkte i Fiskeridirektoratets kassakontor. Abonnementprisen på Fiskets Gang er kr. 5,oo pr. år. Ti Danmark, Isand og Sverige kr. 5,oo pr. år. Øvrige utand kr. 31,oo pr. år. Pristariff for annonser kan fåes ved henvendese ti Fiskets Gang. 574 VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MÅ BLADET OPPGIS SOM KILDE Vesteråen: Andenes meder at det er iten fart i fisket. Imidertid be det siste uke andet 3 seinotfangster for fietering. De var på 5, 7 og 10 tonn. Eers tas det sei på juksa og det er rikeige forekomster av denne fisk. I uken hadde Andenes 34 tonn sei, 3 tonn uer, tonn ange og brosme og 3 tonn båkveite, tisammen 4 tonn. Bø, Vesteråen, meder om juksafangster vesentig av sei oppti 800 kio på snøret og ukeutbytte av juksasei på 51 tonn. Det be også tatt en notfangst på 80 tonn. Det er avtaksvansker for sei. SørHegeandSørTrøndeag: I dette område be det i uken ti 3. august andet 403 tonn fisk, hvorav 60 tonn

Fisk brakt i and i Finnmark i tiden 1. januar 10. august 1968. Fiskesort Meng Ising og frysing Rund! Fiet Anvendt ti ting ging Sa Hende Her tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei... 9 970 073 6 319 1767 811 Loddetorsk.. 3 35 404 14 419 913 8138 Annen torsk. 6 465 751 5 005 47 66 Hyse... 15 811 735 13 866 7 00 Sei... 3 6 93 794 0 515 Brosme... 49 49 Kveite... 117 117 Båkveite... 846 846 Fyndre... 1 1 Uer... 303 303 Steinbit... 539 539 Reke... 307 307 Annen fisk.. me tikk Opp rna ing tonn I at 1 73 645\ 7 000 \5 113\3 954 1 4 10 5751 3 «pr.z/867 \83 71\9199 j35 468\5 079 j33 574\ 34 68 «pr.3/866 j98 718\9 140 \57 505\6 83 15 133\ 108 3 1 Lever 19465 h. Tran 1065 h, rogn 50 h hvorav satet 70 h og fersk 180 h. 3 Tran 6960 h. Rogn 97 h, herav 86 h satet, 11 h fersk. 4 Herav 693 tonn rotskjær. torsk, 17 3 tonn sei, 3 tonn yr, 8 tonn ange, 4 tonn båange, 138 tonn brosme, tonn hyse, 8 tonn kveite, tonn fyndre, 6 tonn uer. Levendefisk: Fra Nordmøre og Trøndeag be Trondheim siste uke tiført 11 tonn evende småsei. Bergen/Hordaand be tiført 15 tonn evende småsei fra Møre, 3 tonn evende torsk fra Sogn. I Hordaand be utbyttet 9 tonn evende småsei og tonn diverse evende fisk. Rogaand hadde i uken O tonn diverse evende fisk. Møre og Romsda: På Nordmøre be det i uken som endte 3. august andet 304 tonn fisk, hvorav O tonn torsk, 68 tonn sei, 5 tonn ange, tonn båange, 1 tonn brosme, 3 tonn hyse, tonn kveite, 3 tonn uer. I uken som endte 10. august var notfisket etter sei innstiet og det ater ti at fangstforbudet oppretthodes også i uken ti 7. august. Vesentig omsetning for bankfisk var der ikke. Sunnmøre og Romsda meder om andinger i uken ti O. august på 597 tonn, hvorav 189,4 tonn torsk, 4 tonn sei, 197,4 tonn ange, 31,4 tonn båange, 13,3 tonn brosme, 7 tonn hyse, O, tonn kveite, 0,3 tonn hå, 3, 7 tonn uer, 3, tonn skate og 4,6 tonn diverse fisk. Sogn og Fjordane: Det medes om andinger i uken på i at 3,1 tonn, hvorav 11,8 tonn torsk, 1,1 Fisk brakt i and i Troms i tiden 1. januar 10. august 1968. Fiskesort Meng Ising og Sa Hende frysing Rund Fiet Anvendt ti ting ging tonn 1 tonn tonn tonn tonn Skrei... 1 14594 449 4014 7 800 331 Annen torsk. 8 45 75 5 151 300 719 Sei... 197 18 954 397 603 Lange... 7 5 Brosme... 654 11 1643 Hyse... 889 130 1576 183 Kveite... 61 61 Båkveite... 1139 5 153 6 086 Fyndre... Uer... 348 106 41 Steinbit... 49 1 37 Annen... = Reke... 144011 339 Her tonn 101 I at 141 91817 343 j8 61110 73415 479 101 me tikk Dyrefor tonn «pr.z/867 130 680\5 570 11 1601 5 43617 84 19 11 «pr.3/866 136 18716 99 115 347\ 6 680\7 546 315 1 Tran 3 579 h, ever 730 h, rogn 3 616 h, hvorav satet 97 h, fersk 319 h. tonn hyse, 1, tonn sei, 5,8 tonn yr, 105,3 tonn ange, 19,8 onn brosme,,9 tonn kveite,,6 tonn fyndre, 1,1 tonn havå, 19,8 tonn skate, 39,3 tonn hå og 10,6 tonn diverse fisk. Vanig utseiing ti håfisket på bankene er ikke begynt ennå. Hordaand: Ukefangsten i Hordaand besto av de før omtate O tonn evende fisk, enn videre 50 tonn død fisk, hovedsakeig ange, brosme og sei, samt dessuten 14 tonn reke. For øvrig henvises det ti etterføgende avsnitt om størje. Rogaand: Det be av fisk andet 130 tonn i død og O tonn i evende stand. Skagerakkysten: Her be det andet 80 tonn fisk og be everet O tonn å. Osofjorden: Fjordfisk meder om andinger siste uke på 13 tonn fisk og om everanse av 6 tonn å. Makrefisket: Av dorge, harpe og itt notfisk be ukef angsten 51 7 tonn, ~om be nyttet ti bedre anvendeser. Noe snurpefiske i Nordsjøen for de havgående snurpere er det foreøpig ikke bitt medt. om. Hitti i år er det bitt evert 661 419 h makre ti me og oje. 575

Fisk brakt i and i Vesteråen NordHegeand i tiden 1. januar 0. jui 1968. 1 Anvendt ti Fisk brakt i and i området SørHegeand SørTrøndeag i tiden 1. januar 3. august 1968. 1 Anvendt ti Uken ti 1 M eng Her Opp Sat Heng de Fersk Fryst ing ing me matikk ing tonn tonn tonn tonn 1 tonn tonn J tonn 0/7 1968 1146 688 134 17 9 I at pr. 1431 13/7 1968 176 85014 3010 61911 389130 381 30 I at pr. 0/7 1968 311 n 99614 44511 30711 53130 41 o I at pr. /7 1967 11 515 17 78514 93117 850113 94135 5351 1 Iføge oppgaver fra Råfiskaget, Svovær. Dessuten av sjøtivirket fisk: pr. 13/7 110 tonn tørrfisk, 91 tonn satfisk. Pr. 0 J7 11 tonn tørrfisk, 91 tonn satfisk. StøTjefisket: Det be tatt et mindre anta notfangster på strekningen FedjeBomvåg i uken, og i at er en nå kommet opp i fangstutbytte på 100 tonn mot 503 tonn i fjor på denne tid. Fisket er for tiden hemmet av ti des sterk nordig vind og kar sjø. Fiskesort Mengde Ising Her Henog fry Sasing tikk ting ging Fiskerne me og dyrefor tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei... Annen torsk... 4 756 495 70 1 369 167 5 Sei... 146 701 169 1171 101 4 Lyr... 88 79 5 4 Lange... 39 1 47 81 Båange... 65 4 35 6 Brosme... 1 796 3 99 1 693 1 Hyse... 54 37 13 4 Kveite... 175 175 Rødspette... 15 15 Marefyndre... 3 3 Uer.... 79 74 4 Steinbit... 8 8 Skate og rokke. Håbrann... Pigghå... 6 6 Makrestørje.. Annen fisk... 8 8 I at... 9 750 13 831 11 79 14 357 73 10 «5/8 1967 O 641 IS 055 I 044 14 416 1 4 «6/8 1966 1 710 16 100 I 704 14 7 144 40 1 I føge oppgaver fra Norges Råfiskag, Trondheim. Lever 4345 h. Rogn 1379 h. SkadyT: Av reke haddefjordfisk6tonn kokte og 6 tonn rå, Skagerakfisk 8 og 4 tonn og Rogaand Fiskesasag 54,6 og 7,5 tonn. Enn videre meder Hordaand og 14 tonn reke og Troms om 64 tonn. Sid, brising og øyepå. Feitsid og småsidfisket: Fisket i Varangerfjordområdet, som har pågått siden tidig i mai, synes nå å være sutt og siden har trukket bort. Siste uke be fangstutbyttet 37 850 h mot nær 154 000 h uken før. Troms hadde 3 065 h feitsid, hvorav på Sundnessbotn 600 h, Astafjordene 300 h, Faksfjord 550 h, Sørreisa 650 h, Gratangen 965 h. Nordand hadde 50 h på Sjomen og 80 h på Tysfjord. Rørvikdistriktet meder om ukeutbytte på 514 h, hvorav satet og frosset 1 O h, ti hermetikk 7 3 h og me og oje 131 h. StadBuhomsråsa: I dette område be det tatt ca. 600 h i SørTrøndeag, 800 h på Nordmøre, 400 h i Romsda og 00 h på Sunnmøre. Utbyttet besto av 698 h og 99 h småsid, hvorav satet 331 og 5 h, ti hermetikk 4 og 9 h og ti me 576 og oje 808 og h. Enn videre be 33 h feitsid benyttet ti agn og 194 h ti ko~sum innenands. Feitsiden ar av størrese 5/1 pr. kio og meget fet og etterspørres bant annet ti fiet. Hermetikkvaren består både av ags og ags vare. Sør for Stad medes det om andinger av 195 h feitsid og 113 h småsid, at ti bedre bruk. FjoTdsid: Herav be det fisket 53 tonn i Fjordfisks distrikt, som be benyttet ti fersk eksport. I Skagerakfisks område be utbyttet 15 tonn, hvorav 10 tonn ti sating, 5 tonn ti kosum innenands. N otdsjøfisket: Dette har hovedsakeig foregått på Hosbanken utfor Skagen, og bare i iten utstrekning ved Shetand. I uken be det anmedt andet 333 469 h sør for Stad og 8 691 h nord for Stad. Av det anmedte kvantum sør for Stad oppyses det at 796 h er bitt anvendt ti fersk eksport. Fisket ved BjøTnøyaSpitsbeTgen: Dette foregikk under vanskeige forhod, men en de fangster be tatt. Av disse be 500 h hjemført ti me og oje,

Fisk brakt i and i Møre og Romsda i tiden 1. januar 3. august 1968.1 Anvendt ti Ising Her Fiske Fiskesort Mengde Sa Hen me og og fryting ging me dyresing tikk for tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei... 3 54 1113 337 803 Annen torsk... 1 098 3 359 17 380 47 31 Sei... 1 410 5 53 5 95 641 156 19 Lyr... 91 81 O Lange... 1011 1855 8 077 180 Båange... 653 653 Brosme... 4 398 155 3 533 710 Hyse... 76 71 50 Kveite... 338 338 Rødspette... 13 13 Marefyndre... Å... 3 3 Uer... 84 84 Steinbit... 3 3 Skate og rokke. 14 14 Håbrann... Pigghå... 776 776 Makrestørje... Annen fisk... 180 180 Hummer... 8 8 = _, Krabbe... 5 5 I at... 53 31 14 341 35 93 579 1331 19 Herav: Nordmøre... 1 779 6 039 4 5 31 1374 6 19 Sunnmøre og Romsda... 40 533 8 30 5 30 701 05 135 I at 5/8 1967 1 51 657 115 6891311013 5oo 11 o94 1 54 «6/8 1966 49 301 117 45618 9011157 11176 41 1 Etter oppgaver fra Norges Råfiskag, Sunnmøre og Romsda Fiskesasag. Omfatter også fisk fra fjerne farvann. Satfisk er omregnet ti søyd hodekappet vekt ved å øke satfiskvekten med 7%. Lever 5 h. 3 Rogn 1444 h. Herav 464 h satet 980 fersk. Tran 839 h. 4 Herav 7 50 tonn satfisk ~: 190 tonn råfisk. 5 Herav 10 350 tonn satfisk,~= 17 80 tonn råfisk. mens de øvrige be satet på fetet. Fartøyer som sater siden om bord har hitti hjemført ca. 30 a 3 000 tønner. Brising: Det har foregått brisingfiske i Sogn og i Romsda. Sør for Stad be det i uken tatt opp 6 937 skjepper brising, hvorav 160 skjepper ti eksport og 6 777 skjeper ti hermetikk. Nord for Stad be det tatt opp 16 495 skjepper, at ti hermetikk. Øyepå: I distriktet BuhomsråsaStad be det andet 633 h øyepå ti me og sør for Stad andet 1 85 h, hvorav 637 h ti dyrefor, resten ti me. Fisk brakt i and i Sogn og Fjordane i tiden 1. januar 3. august 1968.1 Fiskesort Torsk.... Sei.... Lyr.... Lange.... Brosme.... Hyse.... Uer.... Kveite.... Rødspette.. Skate.... Pigghå.... Makrestørje Å.... Havå.... Hummer... Krabbe... Annenfisk.. I at tonn 1594 1656 114 1837 713 68 5 4 3 18 7 508 9 3 6 19 16 I at... 1 13 887 «pr. 5/867 13 957 «pr. 6/866 1 084 Av dette ti Ising og. heng~ her oppfrysing satmg ing metikk maing tonn 149 83 114 68 5 4 3 18 7 508 9 3 6 19 tonn 345 705 837 587 16 = 10159 10 081 13 600 915 956 tonn tonn tonn 18 16 54 76 3 1 Etter oppgave fra Sogn og Fjordane Fiskesasag. Lever 497 h, 393 h rogn. Summary. The hoiday season puts brakes on the Norwegian fisking effort at present, especiay on the wet fisk production. In the week ending August 10th, 497 tons of wet fisk were anded in Finnmark and 464 tons in Troms. The Finnmark andings were about the same as in the preceding week, and the andings in Troms ony sighty more than the haf. The circumstances were si mi ar as o in districts further south. The buefin tuna fishery, which began August 1st off Bergen, has given 100 tons much ess than ast year' s corresponding figure. The fat herring fishery, kaving been carried on in the Varanger/jord region since the first days of May, has ebbed out. About 38 000 hectoitres were anded this week compared with 154 000 hectoitres in the proceeding week. The purseseine fishery in the North Sea must be considered as good. The week' s andings amounted to about 360 000 hectoitres and were mainy taken on grounds off ]utand. A number og purse seiners operate in the Bear Isand Spitsbergen area and deiver their catches to to curing vesses, or cure the catches themseves. 577

B Fisket etter sid og industrifisk samt brising og makre uken 3/810/8 og pr. 10/8 1968. Feitsid fiskernes Sagsag, H Harstadkontoret (GrenseJakobsev uhomsråsa) I uken I at Fersk, ising Ftysing H Feitsid... 68 39113 47 947 Småsid... 418 Lodde... Øyepå... 'fobis... 3~15 367 9~ I at... 1 68 7918 640 0861 Feitsidfiskernes Sagsag, Trondheimskontoret. (Buhomsrå~a Stad) Nordsjøsid.... Feitsid.... Småsid.... Øyepå.... Tobis.... I at... / Noregs Sidesasag (Sør for Stad) Nordsjøsid... Feitsid... Småsid f Øyepå... Tobis... 8 691 3 698 99; 54 150 34 85i 6331 99#11 81 56 35 311 569 941 333 469! 039 3431 195 4 85 1131 10 8131 1 851 345 5641 4703 Ekspmt H 10 51 74 590, = 47 9981 56: 13~j I at... / 355 691 405 751 49 3801 I at: Nordsjøsid... 47 9981 Feitsid... 71 8413 334 35! 3 Småsid... 41 89 145 1 9161 Vintersid... 75 4501 468~ Isandssid... 5 9131 131 077 Fjordsid... 731 590, 570 Sid i at 1.....»» pr. 1/867 36 1601 438 7841 44 50016 74 0711 10307 548 Lodde... ' 33815 367 9571 Øyepå... 3 485 380 389 Tobis... 4703 1 >~ 1 tp;. ii8 _:_6 7 3 83/5 753 o49/ 3 431 4 303 11 97 561 195 939 ~1 511 Brising, skieppcr.. 311 846 ooo Makre, tonn 3,. 1731 5 867 7371 033» pr. 1/867 477 319» pr. 7!867 383 091: 90 Brukt ti S It' Herme~ Dyre og/ Me og Innen. Konsum Agn a mg tikk fiskef6r / oje H H H H H H H 918 14 97 669 8 3 31 004 193 4 330 19 659 87 5 367 619 1 15 1651 4 611 8718 618 8 918 396 53 3 4891 13 354 6 1131 087 691 11 36 707 107 67 19 741 9~1 304 33 51 8~1 315~1 4 4541 16 71 7 oo 581 486 49 345 81) 68 4 367 17 040 1944 508 009 555 041 50 16 15 7~1 15 5 981 51 = 15 57 39 99 4 703 5 141 8171 6 4081 3 0711 15 5881 79 849 345 5 7351 68 4 3671 17 040 6 416 13 354 41 640 3 797 03 7 3 67 836 3 735 97 107 41 90 67 39 91 77 150 547~1 77~1 4 37 3~1 /341031 1 879 9 675 131 077 899 50 15 86 90 5451 31 803 95 3961 358 175 5 951 41 540 45 851 0 849 81 8441 118 391 = = = = = 1951 = = = = 3 oooi 361 9415 809 66 71, 9 340 139 8715 367 619 16 876 363 513 4 703 16 96315 735 835 46 961 4 56 055 105 306 575 130 463 196 7511 9 635 464 5 963 1556 591 389 433 39 770 43 5 53 666 845 5801 337 370 076 1 Da summen også tar med vintersid, isandssid og fjordsid er den ikke i samsvar med summen av mengdene under de oppførte omsetningsag. Ti ansjos. 3 Pr. 3/8. 4 Herav 1 40 h røket. 578

Foreøpige oppgaver over fisk omsatt av Norges Råfiskag pr. 8. jui 1968. 1 Distrikter (prissoner) Varanger, Vardø og Tana sorenskr. av Finn Råfisk pr. 8 f7 1968 Råfisk Fersk ~rys1 ~eng Sat Op~~ I at pr. Sjø tivirket fisk pr. 8/7 1968 Små kva 9/7 Tørr Sat kjøtt mg mg mg mamg 1967 fisk fisk Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn 36 7691 4 000 Tonn Tonn Tonn Tonn mark fyke (prissone )... 055 30 535 4 19 905 55 40 Hammerfest og Ata sorenskr. av Finnmark fyke, Lyngen, Maangen og Senja sorenskr. av Troms fyke og den de av Trondenes som igger i Senja (prissoner 3)... 399 49 9 13 379 13 30 390 78 780 75 64 43 16 6 Resten av Troms fyke og Nordand unntatt Brønnøy sorenskr. (prissoner 456)... 4 699 313 30 746 03 38 80 109 76 788 15 183 Brønnøy sorenskr. av Nordand fyke, Trøndeag (prissoner 78)... 593 716 3 719 51 46 9 35 9 5341 651 309 94 Nordmøre (prissone 9)... 390 3 954 6 3 685 08 10 859 13 30 19 45 91 Iatpr. 8/7 1968... J136p07810J53685J41184J 107J1584[ X J 491 I at pr. 9 f7 1967,... J 1 964J 84 844J 86 467J 30 301J 618J X J17 194J 070J 611 031J 134J 150 1 Oppgitt av Norges Råfiskag. Omfatter ikke biprodukter. Taene er foreøpige. De er basert på ukeoppgaver som kjøperne har sendt innti aget innen en uke etter det tidspunkt som gjeder for oppgavene. Herav 83 tonn dyrefor. Makrefisket. 1 Anvendese i tiden 1968 1967 i at i at 7/73/8 pr. 3/8 pr. 5/8 tonn tonn tonn Fersk innenands... 106 49 48 Fersk eksport... 4 033 90 Frysing, rund... 97 1974 3 41 Frysing, fietert... 8 31 634 Frysing, søyd... 153 3 598 369 Sating... 59 1845 Hermetikk... 8 389 580 Agn... 55 54 1666 Dyre og fiskef6r... 433 337 Røking... Me og oje... 484 39 58 334 584 Diverse... 9 I at J 1173 5 489 J347 595 1 Etter oppgaver fra Norges Makreag SjL. Levert ti sidemeindustrien. Fredning av småfaen mussa. Ti underretning ska meddees at Fiskeridepartementet den 31. jui 1968 i medhod av kg. resousjon av 8. apri 1960 om kvaitetskontro av fisk og fiskevarer har gitt føgende tiegg ti Forskrifter for fredning av brising og småsid fastsatt 13. november 1961, 9 nytt punkt VII såydende: F. G. nr. 3~. 15. august 1968. Av hensyn ti beskyttese av småsiden i områder hvor opptak og evering av småsid ti hermetisk nedegging er av.vesentig betydning, kan Fiskeridirektøren utenom den ordinære fredningstid for småsid, etter fees anmodning fra fiskernes og hermetikkindustriens organisasjoner fastsette: A. Forbud mot opptak i nærmere avgrensede områder av småsidfangster som ikke innehoder over en viss mengde (prosent) småsid av størrese O cm og derover regnet etter rommå. B. Forbud mot fiske etter småsid i avgrensede områder når småsiden i henhod ti prøver fra områder gjennomgående igger under minstestørresen.. Fiskeridirektøren bestemmer i samråd med fiskernes og fabrikkenes organisasjoner hvor stor mengde (prosent) fisk over minstestørresen fangsten må innehode for at den ska være ovig for opptak. Som småsidfangst regnes i denne forbindese også bandingsfangster av småsid og brising når fangsten innehoder minst 7 5 /o småsid, jfr. 4 i fredningsforskriftene for brising. 3. Fiskeridirektøren kan påby åssetting av småsidfangster i områder hvor forbud mot opptak av undermås fisk gjøres gjedende. 579

4. Småsid som fanges i reguerte områder, (jfr. punkt A), er gjenstand for kontromåing før opptak finner sted. Fangster som er uovige for opptak må straks sippes fri. V ed kontromåing av småsid i bandingsfangster (jfr. punkt ), regnes brising av størrese O cm og derover som småsid. Fremgangsmåten ved prøvetaking og kontromåing av småsid er for øvrig den samme som fastsatt i fredningsforskriftene for brising av 13. november 1961 med senere endringer. 5. For regueringer som fastsettes av Fiskeridirektøren etter disse bestemmeser, gjeder de samme kunngjøringsfrister m. v. som fastsatt for brising, jfr. 79 i fredningsforskriftene for brising. Bestemmesene trer i kraft straks. Forbud mot bruk av snurpenot og andre notredskaper Troms. I medhod av og 37 i ov av 5. juni 1937 om sid og brisingfiskeriene og 4 i ov av 17. juni 1955 om satvannsfiskeriene og kongeig resousjon av 17. januar 1964 har Fiskeridepartementet den 6. jui 1968 bestemt: I I tiden fra og med 15. februar ti og med 30. apri er det forbudt å bruke snurpenot, snurrevad, reketrå og andre notredskaper i Kåfjord i Troms innenfor en in.ie trukket fra Y stebynes på fjordens østside 69 36,8' N og 0 8,8' O i rettvisende retning 5 ti N ordnesodden på fjordens sørvestside 69 35,5' N og 0 6,1' O. I I tiden fra og med 15. februar ti og med 30. apri er det forbudt å bruke snurpenot ti annet enn fangst av sid, brising, makre eer odde i Usfjord i Troms innenfor en inje trukket fra Bakkeby på fjordens østside 69 4,5' N og 19 48,' O i rettvisende retning 86 ti Kaveberget på fjordens vestside 69 43,1' N og 19 41,8' O. 580 I Disse bestemmeser gjeder innti. mai 1970. Beretning for. kvarta 1968. Fra fiskeriinspektøren i Møre og Romsda, Reidar Dybos. Værforhodene var varierende og hindret i noen utstrekning enkete fiskerier, men stort sett var det bra driftsforhod i dette kvarta. Sidefisket og oddefisket. Loddefisket i Finnmark og Troms be etterfugt av et ganske betydeig sidefiske på Varanger og utenforiggende havområder på ØstFinnmark. Fere av notbrukene fra Møre og Trøndeag har derfor hatt nærmest sammenhengende drift med odde og sidefiske på Finnmarkskysten. Det var store forekomster av sid, men da dette fiske foregikk ute i åpent havområde på Østhavet og ytterst i Varangerfjorden, be det ti des vanskeige værforhod som hindret fisket. Sidefisket i Nordsjøen be også i noen utstrekning hindret av værforhodene ti enkete tider, men fangstresutatet var ikeve bra for noen av notagene. Det var også en tid bra makremangster, men det be det mindre av i juni. Det be tatt noen fangster av forfangstsid på Trøndeagskysten og itt mussa og småsid på Møre. Det var god etterspørse etter forfangstsid ti agn og fietproduksjon, men værforhodene hindret tistrekkeig tiførse. Sidemeindustrien i distriktet fikk i noen utstrekning kompettert sitt råstoffbehov med odde og sid fra Finnmark og i juni også med noen fangster av sid fra Shetandsfetene. En de mussa gikk ti hermetikk, da et par frysebåter astet hermetikksid på Møre. Hermetikkfabrikkene har derimot ikke hatt interesse av andre sidestørreser som derfor måtte everes ti sidemeproduksjon. Bankfishet og fishet på fjerne farvann. Det be iandført gode fangster fra tråere og inefiskere fra Newfoundands og Grønandsfetene. Fra fiskefetene ved Shetand og Færøyane be det iandført noe bankfisk, og ved utgangen av kvartaet be tiførseen av brosme og ange så stor at det be vanskeig å få omsatt fangstene også av disse fiskesortene som det vanigvis er stor etterspørse etter. Det var probemer med omsetning av sattorsk fra fjernere farvann, og fere båter be iggende inne

med fisken i 3 uker før den be sogt ti en pris betydeig avere enn tidigere år. Det be også forhåndssogt fangster fra båter som enda ikke er kommet hjem fra Grønands og Newfoundandsfetene, ti enda noe avere priser. Muighetene for å få fiskefåten ut på ny tur ti disse fetene kan i noen utstrekning bero på tigang av mannskap, men for noen av båtene er det også vanskeig å få verkstedspass for reparasjoner som er nødvendig for å gå ut på ny fisketur. Skipsverftene i distriktet har feriestengning i den tiden da disse skutene har absoutt behov for verkstedsarbeide. Mange på hensiktsmessig samordning av ferieforhod og arbeidstidsforhod skaper ofte store uemper for fiskerne. Noen av disse vansker kunne sikkert eimineres hvis de respektive organisasjoner i samarbeide vi ta disse probemer ti avorig overveiese for å finne fram ti fornuftige øsninger for ae parter i fiskerinæringen. Sefangsten i Vesterisen og ved Newfoundand, som startet O dager senere enn tidigere år, be betydeig dårigere enn før. Det bir derfor fremhodt at fangsttiden ti neste sesong må bi som tidigere på disse fetene. Hensiktsmessig beskatning av sebestanden i disse områder og markedsforhoden for seskinn har avgjørende betydning for fastsettesen av den riktige fangsttiden. Seifisket med not og trå kom i gang i apri på Nordmøre, men omsetningen av småsei har ikke gjort det muig å drive kontinuerig fiske. Tråerne, som everte satfiskproduksjon, har fisket i pujer og på kvote og notfiskerne, som everte ti fietaneggene, har også fisket på ukekvoter. Det var den siste tid bra med sei ti stede på fiskefetene, og det vie vært muig å fiske betydeig større kvanta hvis everingsmuighetene hadde vært tifredsstiende. I Trøndeag var seifisket ubetydeig da fietproduksjonen var sterkt begrenset, og interessen for sei ti henging og sating var også dårig. Omsetningen av evende sei gjennom Norges Levendefiskag var tinærmesesvis som tidigere. Sommerseifisket utgjør en betydeig de av årsinntekten for kystfiskerne i dette distrikt, og en kan regne med at de store vanskeigheter med omsetning av sei i dette kvarta må gi føbare utsag i fiskernes og fiskarbeidernes hushodningsbudsjett og i kommunae budsjetter i kystdistriktene. Disse forhod kan også få føbar virkning for rekrutteringen ti fiskeryrket og for befokningsutvikingen ute ved kysten. Rekefisket i distriktet var nærmest ubetydeig, i det en de rekefiskere detok i drivgarnfisket etter aks, da dette fiske ga betydeig bedre inntektsmuigheter. Prisen på reker var en tid så dårig at dette fiske var ite regningssvarende. Men fra begynnesen av juni kom rekefisket med i støtteavtaen. Finmnarksfisket etter torsk og hyse ga dårig utbytte for fiskerne fra dette distrikt. Det var store forekomster av fisk utenfor kysten, men avsetningsforhodene begrenset i stor utstrekning fiskemuighetene. Fiskerioppsynet i Trøndeag. Fiskerioppsynet for vinterfisket i SørTrøndeag be satt for Haten fra 15. februar og be hevet 30. mars. For de øvrige Frøyaværene fra 1. februar ti 10. apri, og for Viknaværene i NordTrøndeag be oppsynet satt 1. februar og hevet 0. apri etter at hevning av oppsynet, etter fiskernes anmodning på grunn av utsiktene for fisket, be utsatt en uke etter påske. For Osen, Roan og Åfjord og for Vasfjord i Bjugn var det under vinterfisket etabert utvags. ordning i tiden 1. februar ti 10. apri. Værforhodene og vanskeige omsetningsforhod for torsk i disse distrikter var en betydeig hindring for disse fiskerier. Skreifisket for Møre og Romsda be også i sterk grad værhindret. På ytre strøk av Romsda og nordover var det bare noen få sjøværsdager. På Sunnmøre gikk skreien inn i fjordene og der var det ti des bra fiske, men fiskeprisene var i år vesentig avere, så utbyttet be betydeig redusert. Andre saker: Det er i forbindese med en privat henvendese ti Fiskeriministeren reist spørsmå om bruksvakthod på garnfetene utenfor Ona og Bud, der det etter de oppysninger som er gitt, har forekommet tap av redskaper forvodt av tråfiskere. Romsda fiskarag og Poitimesteren er anmodet om oppgaver over de skader som er anmedt og nærmere oppysninger om uovig tråfiske som har forekommet, men sike oppysninger er enda ikke innkommet. Det er etter anmodning fra Fykesforsyningsnemnda i NordTrøndeag innhentet oppgaver over iandført fisk og sid i NordTrøndeag i. kvarta 1967. Det foreigger henvendese fra fiskarag i Nord Trøndeag om forbud mot snurpenotfiske etter sid på 3 forskjeige steder i Nærøy. Henvendesen vi bi foreagt utvaget for okae regueringer av fisket i NordTrøndeag. Det foreigger henvendese fra Dyrøy & Sæther Fiskarag om havnepaner for Sætervågen i Frøya. 581

En har mottatt ti uttaese søknad fra N esvaen i Bjørnør om bidrag av Naturskadefondet for havariskade på motorbåt. Det er foretatt befaring på Uthaug i forbindese med søknad om stønad fra Fiskerienes Forsøksfond ti container for tørking av fisk. Det be på et fiskarmøte på Oksvo i Bjugn gitt uttrykk for bekymring for den fremtidige fiskeomsetning i området GartenLysøysund, etter at omsetningen av evendefisk er bitt vanskeigere den siste tid. Det er fra Mode Havnekontor kommet forespørse om dumping av bivrak på det tidigere utagte dumpingsfet for krigsmaterie i Romsdasfjorden. Fiskersamvirket. Det nyetaberte Ramsøy Fiskersamvirkeag har tisatt forretningsfører og er kommet i gang med tørrfiskproduksjon av småsei på Ramsøy i Osen. Sua Fiskersamvirkeag har tisatt ny forretningsfører som titrådte. mai. Det er også tisatt forretningsfører for Mausund Fiskarsamvirke, etter at de tidigere forretningsførere frasa seg disse stiinger. Mausund Fiskarsamvirke har stiet den panagte utbygging av anegget i bero innti den nye forretningsfører titrer. Søknader om tråf:wnsesjon. Det er innkommet 8 søknader om konsesjon for tråfiske, derav 4 for båter over 300 br.reg.tonn. Disse søknader er anbefat av vedkommende distriktsfiskarag og oversendt Fiskeridirektoratet. Merkeregisteret. Det kom inn 94 innberetninger ti merkeregisteret for fiskefarkoster, derav var det 131 nyregistreringer, av disse var det 54 nybygg. Resten var for det meste utmedinger i forbindese med den pågående justering av registeret. 58 p R I V A T B A N K E N Afs AALESUND TELEFON 311 TELEGRAMADR.: PRIVATBANK TELEX 38 AALESUND FILIALER: SYKKYLVEN og SPJELKAVIK Fisket i Engand og Waes jan.apri 1698. Iandbrakte mengder fisk i tonn (ikke medtatt sid, makre og skadyr): Apri Januarapri 1968 1967 1968 1967 I at........ 46 98 40 906 161 198 151 319 Av dette tatt i: Barentshavet.... 3 5 5 587 8 414 14 705 Bjørnøya og Spitsbergen Norskekysten.......... 14 648 Isandske farvann.... 9 371 446 7 955 10 90 496 894 50 306 38 06 30 506 35 34 Torsk i at i disse farvann 15 395 15 71 48 41 54 948 Sveits' innførse av fersk og frossen satvannsfisk i juni 1968. Nedenunder gis en oppgave over Sveits' innførse av fersk og frossen satvannsfisk i juni 1968 og i tiden januar/juni 1968: Juni Januar/juni tonn sv.frs. tonn sv.frs. Norge.......... 48, 116 059 465,0 15 409 Norge 1967... (57,1 145 14 45,3 09 648) Danmark.... 301,3 94 00 313, 7 37 30 VestTyskand.. 6,5 81 004 34,0 707 044 Frankrike.... 10,0 55 717 76, 370 917 Itaia.... 4,1 48 077 147,9 379 416 Nederand.... 89,4 351 103 370,7 841 715 Heas....,8 14 140,8 14 140 Tunisia...... 0,5 7 186,0 8 556 Marokko........ 0,5 3 078,6 14 07 Senega 3,1 0 734 14,1 7 977 Kenya.... 0,01 785 0,07 4 6 Ceyon.. 0,01 00 0,03 0 591 Canada.......... 1, 4 356 16,7 85 16 Storbritannia.. 4,9 7 156 Portuga.... 3,4 53 790 Etiopia.......... 0,0 4 10 Singapore........ 0,0 999 USA........ 5, 41 956 Isand.. 5, 0 03 Spania.......... 1,0 5 61 Austraia 0,01 64 Beg./Lux..... 1,5 9 518 Diverse and.. 0,05 50 1,6 7 975 Tota 1968.... 507,6 648 691 3 677,3 1 095 858 Tota 1967.. 499,1 640 913 3 3,8 11 840 069 Dessuten kom det fra Norge i juni 1968 145 kg annen fisk ti en verdi av sv.frs. 894.

Det isandske tråfiske i juni. Fiskifeag Isands oppyser at de isandske tråere jevnt over har hatt bra fangster i juni måned. Fisket foregikk på hjemmefetene og ved ØstGrønand. Tråere fra N otdandet har vesentig fisket utenfor nordkysten. Mesteparten av fangsten var torsk. Det be i juni iandført innenands 9 fangster på tisammen 6 485,3 tonn. Seks isandske tråere sogte fangsten i Storbritannia, på tisammen 951,7 tonn for 7 99 000 kroner, det vi si en gjennomsnittspris på is. kr. 7,67 pr. kg. Begiske fiskerier 1967. Den begiske fiskeriadministrasjon har nyig utarbeidet en iten, men forhodsvis kompett oversikt over begiske fiskerier i 1967. Nedenfor er trukket ut en de punkter av oversikten: Resutatet av de begiske fiskerier forrige år be 51 636 tonn ti en tota førstehåndsverdi på 783 mi. b. frs. Det gir en gjennomsnittspris på b. frs. 15,15 pr. kg. Tisvarende ta i 1966 var: 47 305 tonn, 684 mi. b. frs. og b. frs. 14,45 pr. kg. Kvantumsmessig er det en oppgang i 1967 på 9,1 prosent og verdimessig 14,4 prosent. Den begiske fiskefåte består av 358 båter med en samet tonnasje på 30 707 BRT og er bemannet med 88 fiskere, hvorav 433 på heårsbasis. Fåten kassifiseres etter hvor mange hestekrefter fremdriftsmaskineriet utviker. Dette gir seks forskjeige kategorier:. Rekefiskebåter med motor på under 80 HK i et anta av 9 som i tonnasje er meom 15 og 18 BRT. De fisker på et område innti 15 mi fra kysten.. Kysttråere, 37 i taet, har motor på meom 80 og 10 HK. Størresen er på 5 a 8 BRT. Disse båtene drifter på en avstand meom 5 og 30 mi fra kysten meom Cap GrisNez og Hoek van Hoand. 3. Tråere «de a jjetite jjeche moyenne», 130 båter på meom 10 og 40 HK (5055 BRT) drifter på sentrae og sydige Nordsjøbanker samt i Den britiske kana og Bristokanaen. 4. Tråere <<de a grande jjehe moyenne», 86 i at, fisker på bankene over hee Nordsjøen, i Den britiske kana og i Bristokanaen samt i farvannene syd og sydvest for Irand. I denne kategori er båtene på 40 ti 50 HK (95100 BRT). 5. Tråere «de a jjetite jjeche hauturiere», i et anta på 48, meom 350 og 500 HK (150155 BRT), fisker på de områder som er nevnt under punkt 4 unntatt Den britiske kana og Bristokanaen, men med tiegg av farvannene ved Isand. 6. Tråere «de a grande jjeche hauturiere». De er på over 500 HK med minimumstonnasje 35 BRT. 8 fartøyer i denne gruppe fisker over hee Nordsjøen, omkring Isand og Grønand samt i Kvitsjøen, Barentshavet og ved Labrador. I 1967 var de begiske fiskebåter ti sjøs 54 479 dager, hvorav 47 63 dager effektivt fiske. Det gir et dagsgjennomsnitt på henhodsvis 94 7 kg og 084 kg, og dette betegner en betydeig bedring fra 1966 og 1965. I Ostende be det evert omkring 34 000 tonn fisk, som utgjør over 60 prosent av totafangsten. Fangst av viktige fiskesorter 1967 og 1966. Sort 1967 tonn 1966 tonn Hyse.. 549 69 Torsk.. 15 765 1 66 Rødspette.. 6 187 5 307 Tunge 4 937 3 951 Rokke og skate 139 186 Sid 359 46 Brising 431 44 Reke.. 50 96 Sei.... 467 179 Hvitting 4 03 3 97 Uer 3 77 3 783 Languster 477 705 Gjennomsnittspriser ved førstehåndsomsetningen var, utrykt i norske kroner, for hyse 1,7, for torsk 1,36 og for uer 1,40. Interessant er det å se at prisen for sjøtunge, kr. 7,8 pr. kg, igger mer enn 7 ganger høyere enn for fyndre, kr. 1,07. Tota iandbrakt fangst tonn 196.. 47 886 1963.. 51 654 1964.. 47 666 1965.. 48 078 196G.. 47 305 1967.. 51 636 Forbruket av fiskeprodukter øker ganske svakt i Begia. For tiden regner man med at konsumpsjonen er 9,8 kg pr. hode pr. år av fisk i egentig forstand, og derti 3,8 kg skadyr og bøtdyr samt tiberedt fisk. Det bir tisammen 13,6 kg pr. hode pr. år. Den begiske import av ae sorter fiskeprodukter var i 1966 171 75 tonn ti en verdi av 859, mi. b. frs. De ni første måneder av 1967 var taene 17 536 tonn ti en verdi av 10 mi. b. frs. Forfatterne har søkt å trekke en de konkusjoner. De går b. a. ut på føgende:. Stort sett er resutatet i 1967 tifredsstiende med økende fangster kvantumsmessig og verdimessig. Utbyttet for fiskefåten kan ansees som godt sev om fangstene av sid og brising har sviktet.. At fangstkvanta er utsatt for store svingninger og at prisene stiger når andingene går ned og vise versa. 3. At det er vanskeig å angi nøyaktige årsaker ti de sterke svingninger andingene. Oversikten nevner også den reguering av andinger og saget av fangsten som for ikke enge siden fant sted innen rammen av Beneuxavtaen. Gjensidig fiske i territoriafarvann med direkte andinger har skjedd uten vanskeigheter av noen art. Fra 1959 har det vært i kraft en prisstabiiseringsordning med minstepriser for de viktigste fiskesorter under auksjonsomsetningen. Støtten dekker differansen meom den stipuerte minstepris og den faktisk oppnådde pris når visse kvanta må trekkes tibake fra omsetningen, idet markedsbunnen er nådd. Den begiske stat dekker for tiden havparten av utgiftene ti denne prisstabiisering, mens rederne dekker den andre havde. Da panen be introdusert var det forutsetningen at fiskebåtrederne skue overta en større og større ande av støttebeøpet, sik at Statens forpikteser gradvis skue bi borte. Bunnfisk Peagisk fisk Skadyr tonn tonn tonn 43 95 50 441 45 831 3 936 886 37 913 7 841 911 44 68 141 669 43 34 100 970 48 513 001 1 583

Det hoandske sidefisket. I uken som endte 7. jui be det i hoandske havner andet 6 835 tønner fiskepakket nordsjøsid, mens andingene i motsvarende uke i fjor utgjorde 10 44 tønner. Landingene siden fiskets begynnese utgjør 43 034 tønner matjessid, 995 tønner fusid og 11 tønner rundsatet sid = tisammen 43 150 tønner mot 66 73 tønner samtidig i fjor. Det hoandske sidefisket. I uken ti 0. jui be det i hoandske havner andet 8 881 tønner fiskepakket, satet nordsj ø sid, mens tisvarende ta i fjor var 7 73 tønner. Siden sesongens begynnese utgjør andingene 36 04 tønner matjessid, 10 tønner rundsatet vare og 171 tønner fusid; tisammen 36 315 tønner, sammeniknet med 56 81 tønner ti samme tid i fjor. Hvordan hode fisk fersk? Forskningsarbeid i forskjeige and har sått fast at agringstiden for fersk fisk kan fordobes ved å a fisken bi utsatt for ioniserende bestråing. Et eksperiment for å få demonstrert at denne metode kan gjennomføres i praksis under de betingeser som hersker i fiskerinæringen og handeen i Isand vi bi utført av den isandske regjering og De forente stater sammen med FAO og IAEA (Internationa Atomic Energy Agency). Dersom eksperimentet faer hedig ut vi det være ti forde for fiskerinæringen og gjøre fisk tigjengeig for fere mennesker. Vedtaket om å gjennomføre eksperimentet be gjort på et møte i Wien hvor representanter for de to regjeringer og IAEA samt fra The Joint FAO/IAEA Division of Atomic Energy in Food and Agricuture. Det vi være et undersøkesesprosjekt som vi vare ett år og som vi bruke en atom bestråingsenhet konstruert og skaffet ti veie av US Atomic Energy Commission. Dette apparat, om enn instaert på and når det gjeder denne undersøkese, er bitt konstruert for bruk om bord i skip. Hensikten er å sette tråerne i stand ti å forenge tråturene. Den åpner også for den muighet at fersk fisk, som er en verdifu proteinkide, kan sendes ti nye markeder. Prosjektet vi begynne denne sommer og vi bi overvåket av observatører fra utvikingsand som har spesie interesse av undersøkesen. Den isandske regjering vi stie instaasjoner, aboratorier, pass for bestråingsmaskinen, råmateriaer, arbeidshjep og andre hjepemider som måtte være nødvendig ti disposisjon for dem som gjennomfører eksperimentet. Bestråingsmaskinen for bruk om bord i skip med tihørende utstyr vi bi skaffet ti veie av den amerikanske regjering, som vi stie en ekspert gratis ti disposisjon for Isand ved instaeringen i Reykjavik. En bestråingsekspert når det gjeder fisk vi også bi stiet ti rådighet av USA for den første driftsmåned. For å kunne utdanne seg for prosjektet opphoder to isandske fiskeeksperter seg i USA for en kortere tid for å studere bestråingsmetoder. Reger som er formuert av IAEA for beskyttese mot bestråing vi bi etterfugt av den isandske regjering. Om enn Isand ikke har noen paner for tiden når det gjeder å bruke bestråing for preservering av fisk tar andet ikeve de i eksperimentet fordi de erfaringer som høstes kan bi av verdi fremtiden. Bestråingsmaskinen som ska brukes i Reykjavik, står inne i en syinder omtrent 150 cm i diameter og nær m høy. Vekten, medregnet den beskyttende syinder og en radioaktiv kobotkide på 35 000 curies, er 17 tonn. Det er tanken at den, ved bruk om bord, ska monteres moderskipet for en fåte av tråere. (Fra «Internationa Atomic Energy Agency Buetin» Vo. 10 No. 3 1968). Rekordproduksjon av fiskeme i SørAfrika vi finne avsetning i et ekspanderende marked. «Den SørvestAfrikanske fiskeindustri er inne i en meget god periode, ti tross for ustabie priser. Vi frykter ikke for industriens fremtid på dette trinn,» uttate Mr. A. Shapiro, formannen i South African Fish Mea Producers' Association og sjef for iknende seskaper i the Inshore Fishing Industry, i et intervju med South African Shipping News og Fishing Industry Review. «Dette året vi bi et rekordår innen fiskemeproduksjonen,» sa Mr. Shapiro. «Med øknit1gen av det okae forbruk og stadig økende etterspørser fra oversjøiske and, vi verdens totae forbruk av fiskeme beøpe seg ti ca. 4,.$ mi. tonn dette året. Det vi utgjøre det høyeste forbruk jeg har kjennskap ti.» Mr. Shapiro tiskrev økningen dette året to faktorer den vodsomme økning av hønseoppdrettingen over hee verden, og det faktum at prisene på fiskeme fremdees var meget konkurransedyktige med andre iknende proteinnæringsstoffer. Fremgangen innen hønseoppdrettingen kommer av at høns i dag utgjør den biigste form for kjøttmat på markedet. Fiskeme er et viktig næringsmidde i hønsekosthodet. Da det okae forbruk i SørAfrika har øket i så sterk grad, vi hee produksjonen fra Capefabrikkene bi brukt ti å dekke hjemmemarkedet, mens hee den SørvestAfrikanske produksjon vi bi eksportert. Eksporten av fiskeme dette året, avhenger derfor fut ut på den SørvestAfrikanske produksjon så ve som på de to fabrikkskipene. «Det er vårt håp,» a Mr. Shapiro ti, «at det totae tiateige beøp vi bi nådd dette året. Jeg håper at de Sørvest Afrikanske myndigheter vi se det passende å gi tiatese ti større fangster av anchoveta som for øyebikket er bestemt ti 1 000 tonn, og to garn pr. fabrikk.» Mr. Shapiro antok at det i det minste skue vært ovig med to ekstra garn pr. fabrikk og at kvoten på anchovetafangsten burde oppheves. «Det skue ikke by på vanskeigheter å sege mer fiskeme,» erkærte han. «Det ekstra fiskemeet vie ikke bare hjepe oss ti å behode vårt handesbide oversjøisk, men det vie også bi ti stor hjep på det økonomiske området.» Med hensyn ti prisen på fiskeme, sa Mr. Shapiro at den hadde øket i øpet av de par siste ukene. Dersom den steg enda høyere, vie det absoutt bi på bekostning av forbruket. Prisen er ikke så høy som den var to ti tre år tidigere, men den ga fremdees fortjeneste, da industrien hadde tistrekkeig råstoff å arbeide med. «]eg er meget tifreds med markedet for fiskeme,» fastso Mr. Shapiro. «Da der er nye markeder som åpnes, men vi kan bare tifredsstie våre game markeder. Disse markedene tar at vi produserer. Storbritannia er fremdees vår største kunde, men der forsyner vi andet med bare 40 prosent av dets totae import av dette produktet. Vi kunne ett øke saget på dette markedet.» En vodsom forandring er skjedd i markedssituasjonen på fiskeoje i øpet av de siste 1 månedene, hovedsakeig 584

på grunn av at Norge, som importerte a sin oje innti 1966, siden har produsert så store kvanta at andet ikke var i stand ti å agre dem. I en viss tid har atså forsyningene oversteget forbruket. «Imidertid bir bidet forandret. I øpet av første kvarta av 1968 var Norges produksjon bare 10 000 tonn mot 40 000 tonn i samme periode i fjor. Dette har hatt en absoutt psykoogisk virkning på markedet, sammen med den kj ennsgjerning at Norge ikke nyter fordeen av et tofritt marked i Storbritannia.>> «Ganske nyig var industrien i stand ti å stie ti rådighet 5 000 tonn fiskeoje ti R 0 (R = Randpengeenheten i SørAfrika, red.'s bem.) pr. tonn høyere enn ved saget i februar. Industrien må enda sege ca. 0 000 tonn ti eksport i år, utenom det som er ønskeig for hjemmemarkedet. Prisen på det gjenværende kvantum vi muigens bi høyere enn prisen tidigere i år, og dette vi bety et bedre around gjennomsnitt enn opprinneig antatt. Ojeutbyttet i Wavis Bay er 50 prosent høyere opp ti nå enn i fjor, og dette vi mer enn oppveie den ave pris, dersom denne store produksjon ska fortsette. I forbindese med fiskehermetikkmarkedet, sa Mr. Shapiro, at industrien hadde vært i stand ti å heve prisene sine på fere av markedene. Hedigvis har prisøkningen absorbert virkningene av devaueringen uten noen vanskeigheter. Sag av hermetisk fisk skue i aminneighet overstige taene for 1967. Cey on er et fast marked, med faste ordrer på hermetisk fisk. Angående hummer (rock obster), var stiingen meget god, fastso Mr. Shapiro. Prien i USA gikk opp ti det dobbete dette året uten noen motstand fra forbrukerne. Hummerfangstene (rock obster) i Repubikken var ikke så gode som i 1966, men noe bedre enn i 1967. Derimot var fangstene ti de tre Liideritzfabrikkene ekstra gode. To av fabrikkene hadde fu kvote innen tre måneder, og for den siste vie dette skje før utgangen av juni måned. Produksjonsøkningen og høyere priser skue øke fortjenestene innen denne industrien betrakteig, a Mr. Shapiro ti. (Shipping News and Fishing ndustry Review, No, 6, juni 1968). Annonser 67. ARGANG 1. Norsk Fiskaramanakk er den eneste pubikasjon som årig og samet gir ajourførte og systematiserte sammendrag av de mange over og bestemmeser som vedrører fartøyet og fisket. Aktuee data bir hvert år ajourført for amanakken av de institusjon er som stoffet sorterer under.. De årige utgaver av «Norsk Fiskaramanakk» anskaffes ti bruk ombord i de feste norske fiskefartøyer over 3540 fot. Amanakkens nautiske tabesystem nyttes ved undervisning i navigasjon for fiskere. 3) Oppegg og utstyr er sterkt effektivisert. I Amanakken medtas fargepansj er for data som krever farge. Offisiet kaendarium for ae soner. So og månetider. Sjøveisregene kompett og i kommentert sammendrag. «Norsk Fiskaramanakk» utgis av Seskabet for de norske Fiskeriers Fremme. Utgaven for 1969 er 67. årgang i ubrutt rekkeføge. Tekmske data og andre oppysninger om annonser fåes ved henvendese ti Deres byrå eer direkte ti Seskabets foregger: ~NORSK WfiSKAR ALMANAKK 119891 Annonse besti ing er mottas nå for 1969utgaven. A.S NORDANGERBERGEN & PARK FORLAG POSTBOKS 731, BERGEN. TELEFON 15777 585

RAPPORT OM ISLANDSK, NORSK OG SOVJETRUSSISK SAMARBEID ANGÅENDE UNDERSØKELSER AV KJØNNSMODEN SILD SOMMEREN 1968 Av FINN DEVOLD INNLEDNING Norge har i fere år hatt et fruktbringende samarbeid med Isand og USSR angående okaisering og vandringer av den kjønnsmodne sid i Norskehavet i maijuni. Sommeren 1967 kunne Norge dessverre ikke deta i dette samarbeidet. Norge hadde tidigere år dekket områdene nord av Færøyane og nord og øst av Isand. Disse områdene be imidertid også dekket het tifredsstiende av Isand og USSR. Interessen bant norske sidefiskere for isandsidfisket var også trådt i bakgrunnen etter at det norske sidefisket i Nordsjøen tok ti for avor, og etter at det be påvist betydeige sideforekomster på Bjørnøyfetet. Fra norsk side var en nå mer interessert i å undersøke området NordkappBjørnøyaJan Mayen Lofoten enn det området vi tidigere hadde dekket, og i å få utsatt tidsrommet for feesundersøkesene fra 0. mai 0. juni ti 10. juni 10. jui. Vi var sevsagt også sterkt interessert i å få greie på forhodene i størst muig de av Norskehavet utenom den de vi sev kunne dekke. På et møte i Bergen i oktober 1967 med direktøren for De isandske fiskeriundersøkeser og direktøren for PINRO, USSR, foreso forfatteren dette forandrete program og at forskningsfartøyene etter fuført arbeid skue møtes i Seydisfjord de første dager av jui. Forsaget vie ikke medføre vesentige forandringer i undersøkesesprogrammet hverken for Isand eer USSR og be senere titrådt av begge and. Skipenes møte i Seydisfjord be fastagt ti 5. jui 1968. Isand detok med to skip og USSR med 4 forskningsfartøyer som begynte undersøkesene aerede i begynnesen av mai. TOKTBESKRIVELSE FIF «Johan Hjort» forot Bergen 10. juni for å utføre sin de av programmet. Fartøyet be ført av A. Lunde. Den vitenskapeige og tekniske stab var F. Devod (eder), O. Bjerke, O. Chruickshank, A. Haug, E. Movær, G. Vestnes, T. Westergård, Kim JeeDae (Korea) og R. Vie Nueva (Peru). Videre detok Harborg fra Simrad, som skue ære finesser vedrørende det akustiske utstyr om bord i «Jo han Hjort». 586 På turen nordover be de akustiske apparater sjekket, og før det egentige toktprogram tok ti, anøp «Johan Hjort» Harstad, da en hadde fått anmodning om å karegge sidefronten for Feitsidfiskernes representantskap, som var samet i Harstad for årsmøte. FIF «Johan Hjort» forot Harstad 13. juni, men måtte avvente bedre værforhod i Stokmarknes ti morgenen 14. juni. Den 0. juni var snittene ti og med Torsvåg unnagjort, og en anøp Hammerfest, hvor Harborg be satt på and. FIF «Johan Hjort»s kurser vi fremgå av Fig. hvor også temperaturen i fire meters dyp basert på sjøtermografens registreringer er tegnet inn. I snittene be det med 0 kvartmis meomrom tatt hydrografiske stasjoner hvor temperatur og satgehat be bestemt i standard dybder ned ti 500 m eer ti bunns hvor dybden var mindre. For Gimsøysnittet be dybden øket ti 000 m. Videre be det innsamet prøver av phytopankton og zoopankton på ae stasjoner. Zoopanktonet be devis bearbeidet om bord, så en ti møtene i Seydisfjord, i ikhet med Isand og USSR, kunne fremegge et kart som viste den kvantitative fordeing av de viktigste arter i det av «Johan Hjort» dekkete område. Fig. viser også i hvike områder det be registrert sid. En vi se at det vesentige arbeidet be utført på det såkate Bjørnøyfetet. En hadde dagig forbindese via radio med det isandske forskningsfartøyet «Arni Fridriksson» og det sovjetrussiske forskningsfartøyet «Fritjof N ansen» de dagene en arbeidet på Bjørnøyfetet. Den første meding om sideforekomstene be utsendt i Kringkastingens f~skerimedinger 17. juni, og noen norske snurpefartøyer satte da kursen for Bjørnøyfetet. En finsk ekspedisjon og ca. 40 russiske kraftbokkfartøyer med fere moderskip var aerede på fetet. Sida hadde aerede 16. juni passert 71 N og fortsatte hurtig nordover meom 6 og 1 O. 7. juni fikk en sid fra snurperen «Dortea Møgster» ti merking i posisjon N 73 50' E 13 00'. I at be det merket 500 sid.med gjennomsnittsengde 34,6 cm.

75"~~~. 10 s o s 1o 15 o Fig.. Kurser, stasjonsnett, temperatur i C i 4 m. F/F «Johan Hjort» 14. juni 3. jui 1968. ) Hydr. st., ) peagisk trå, 3) merkeokaitet. Sideregistreringer: 4) meget spredte, 5) spredte, 6) gode, 7) meget gode. Etter forgjeves å ha forsøkt å trenge gjennom isen ved Jan Mayen, be det foretatt en inngående undersøkese av området syd for Jan Mayen hvor en somrene 195066 hadde påvist betydeige sidemengder i juniaugust. En fant ingen sid i området ti tross for at det var rikeig med pankton, og at temperaturen var brukbar. 4. jui ankom F/F «Johan Hjort» ti Seydisfjord hvor M/S «Havdrøn» å og ventet på oss. Karter og informasjoner be gitt ti M/S «Havdrøn» som skue veiede den norske sidefåten som fisket i Norskehavet. Om kveden kom det sovjetrussiske forskningsfartøyet «Fritjof Nansen» og noen isandske forskere ti Seydisfjord. En fees rapport be i øpet av 5. og 6. juni satt sammen og vi bi fremagt under ICES møter i Kjøbenhavn. KONKLUSJON De hydrografiske forhod i den vestige de av Norskehavet var ekstraordinære med is ved Nord og ØstIsand ti angt ut i juni, og Jan Mayen var innesuttet av drivis i begynnesen av jui. Sida dro i maijuni nordover omtrent midt meom Isand og Norge hvor temperaturen i 0 m var meom 5 og 6 C. I dette området be også maksimum av pankton påvist. På de vanige fetene nord av Færøyane, øst og nord av Isand og ved Jan Mayen be det i juni ikke funnet drivverdige sideforekomster. Det hersket fu enighet bant forskerne fra de tre and om at hovedmassen av den kjønnsmodne sida var samet på Bjørnøyfetet, og at den fortsatte nordover meom Bjørnøybankene og Mohn's Rygg. Erfaringen fra de tyve år en nå har fugt sidas gytevandringer og næringsvandringer i Norskehavet, tisier at en også i kommende år vi finne hovedmassen i den nordige de av Norskehavet i jui og august. Sida føger i store trekk bestemte ruter på gyte og næringsvandringen. Hvis den møter ugunstige hydrografiske forhod og derfor må forandre rute, vi den i de føgende år føge den nye ruten og være tapt for den game. 587

Fiskesorter og sagsag Mengde og verdiutbyttet av det norske fisket i mai 1968 og januarmai 1967 og 1968. Quantity and Vaue of the Norwegian Fisheries in May 1968 and January A1ay 1967 and 1968. ising og Av dette ti Ofwhichfor Januar Mai Januar fersk her opp Species and saes organisations Mai 1967 1968 Mai 1968 bruk frysing hen gin g sating meti maing agn fresh freezing drying sating se ring reduction ba it consump canning Fiskesorter Species : tonn 1000 kr tonn 1000 kr tonn 1000 kr tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn A Ee... 14 104 17 130 17 133 17 Strømsid og vasssid Siver smet 3 Lodde Capein... 40 733 41 708 48 14 31 845 4 48 190 Laks, sjøaure Samon, Sea trout.. 11 19 14 195 15 10 15 Kveite Haibut... 656 3 570 175 860 745 3 65 697 48 Båkveite Greenand haibut... 3911 3 788 3 761 3 639 5 753 5 639 77 5 594 3 79 Smørfyndre Witch... 8 17 3 9 9 Rødspette Paice... 158 415 3 18 6 14 4 o Annen fyndrefisk Fatfish, other. 56 10 4 16 5 11 48 o 4 Brosme Torsk... 5 604 6 36 06 90 5 995 6 65 54 3 89 047 IIyse Haddock... 9 969 11 666 3 797 4 04 1 59 15 7 534 9 078 653 41 38 48 Skrei Spawning cod... 57 915 84 661 487 646 79 93 114 93 5 50 14 56 30 04 8 85 803 Vårtorsk Finnmark young cod... 38 45 43 808 14 060 15 545 30 47 35 94 118 1 34 6 51 761 Annen torsk God, other... 5 140 33 767 8 936 10 149 34 01 41 635 5 071 13 064 4 78 9 76 195 174 Øyepå Norway pout... 37 384 6 546 786 16 814 068 16 814 i vitting Whiting.... 39 34 o o 45 34 4 3 o Lyr Poack... 149 533 161 03 788 030 745 7 7 17 1 o Sei Saithe... 35 133 4493 5 10 857 59 13 501 605 5 995 4 049 8 714 394 50 Lysing Hake... 139 6 68 111 171 306 169 Båange Bue ting... 47 78 4 60 391 443 14 36 53 88 Lange Ling... 4 99 7 950 3 7 5 069 5 68 8 868 551 31 07 4 839 o Skreiever Liver, spawning cod.... 5 066 540 31 9 6 84 93 o 6 84 Vårtorskeever Liver, Finm.y.cod. 556 479 533 106 130 17 130 Annen torskeever Liver, other cod 361 777 48 46 436 357 436 Seiever Liver, saithe... 41 67 41 7 39 49 39 Skreirogn Roe spawning cod.... 638 3 770 4 36 98 3 991 719 593 670 Annen torskerogn Roe, other cod.. 377 419 o o 348 344 78 69 Vintersid Winter herring... 370 610 90 013 5 617 7 754 11 53 5 095 3 475 034 760 71 Feitsid Fat herring... 54 979 7 74 8 361 9 065 9 77 10 774 398 36 38 87 54 3 64 Småsid Sma herring... 54 817 8 978 3 457 859 5 53 63 198 17 711 50 104 Fjordsid Fjord herring... 410 367 100 81 406 36 388 14 3 Nordsjøsid North Sea herring... 8 354 6 605 19 64 4 341 35 938 8 83 4 179 811 330 1456 8 16 o Isandssid Iceandic herring... Brising Sprat... 36 954 681 9 51 874 Makre Mackere... 306 773 56 885 108 05 0 496 48 760 43 453 83 4 004 108 49 39 307 60 Pir Young mackere... Makrestørje Tuna... 19 3 19 Størjeever, Liver, tuna... Tobis Sandee... U er Redfish... 884 756 45 353 505 0 475 016 1 Steinbit Catfish... 54 373 357 71 583 440 46 473 6 IIorngje Garfish... o o o o o o o Breifabb Monk... 189 566 40 105 637 170 5 o Pigghå Dogfish... 6 314 5 700 93 940 8 497 5 836 3 156 5 341 IIåbrann Porbeage... 43 10 15 15 38 130 38 Brunhai Brown Shark... Sverdfisk Swordfish... 15 50 15 Diverse haiarter Shark, other... 107 470 107 Skate, rokke Skate, ray... 145 150 43 44 139 144 105 34 o Krabbe Crab... 3 5 43 44 43 IIummer Lobster... 39 131 35 771 54 1411 54 Sjøkreps Norway obster... 11 49 8 6 1 15 47 Reke Deep water prawn... 3 30 1 910 04 4 199 3 484 17 750 979 15 37 8 Akkar Squid... 19 13 o o 6 18 6 IIoder Heads..... 059.. 87.. 681.. Tang og tare Seaweed, dried................. Annen torskefisk Other cod species. 4 893 801 18 60 174 439 154 o o 00 Annen fisk Fish, other... 64 594 60 0 388 143 50 o o 338 Annen ever Liver, other... 764 8 17 3 543 135 543 Annen rogn Roe, other... 174 153 98 148 37 305 131 0 34 14 I at Tota... 14359651479 367168 7871 90 06511138187139 591 44 1661 91 751 50 1001 63 0141 11 481 1 8718181 6 386 Sagsag Saesorganizations : Fjordfisk S/L... 855 868 94 371 817 587 597 88 13 Skagerakfisk S/L... 09 5 73 35 768 010 5 091 506 115 17 135 17 Rogaand Fiskesagsag S/L... 3 31 7 946 955 41 3 558 9 10 850 6 459 166 57 S fl IIordafisk... 101 604 309 476 916 543 714 107 9 Sogn og Fjordane Fiskesasag... 10 41 11 034 3 531 859 1 608 11 6 810 5 510 88 3 816 184 Sunnmøre og Romsda Fiskesasag... 300 5 57 4 790 5 949 19 696 1 856 5 019 159 160 10 64 869 865 Norges Råfiskag... 166 569 196 695 37 78 38 901 185 887 779 11 695 69 8 49 633 4 878 46 10 371 6 Norges Makreag S/L... 59 41 55 100 107 813 0 480 47 046 4 871 99 4 004 109 49 38 134 61 IIåbrandsfiskernes Sasag... 43 10 15 15 179 68 38 141 Norges Levendefiskag S fl... 975 14 054 784 659 3 007 10 01 838 087 19 55 8 Noregs Sidesasag... 406 04 98 706 5 345 5 185 79 101 19 68 15 954 6 906 3 87 4 577 47 037 755 Feits.fiskernes Sag., Trondheim 5 41 3 475 5 68 1403 11 674 3 380 149 398 0 390 4 69 3 05 Feitsidfiskernes Sagsag, IIarstad 508 314 56 830 81 443 8 578 571 688 41448 67 17 436 57017 951 Omsatt utenom sagsagene............................. I at Tota......... 14359651479 367168 7871 90 06511138187139 591 44 1661 91 751 50 1001 63 0141 11 481 1 8718181 6 386 1 Av dette 198 tonn ti dyrefor. Of which 198 tons used as animafeedingsttif.fs. ti on

:n 0 ::s =' w ~... ~ I) OQ c: c:... "'... "' o CD U 00 o TOLLSTEDER 7 Kristiansand.... Stat. nr.istat. nr.istat. nr.stat. nr.istat. nr. 75 75 909 155 ' 03 54 13 13 86 37 167 14 3 60 1 O 73 33 5 ' 004 6 4 8 14 570 167 10 15 14 1 418 0 3 1 119 16 6 47 1 1 601 34 181 4 37 70 5 9 98 004 5 67 57 171 71 84 7 30 316 69 '1361 440 9 81 141 467 66 40 71 140 44 9 185 3 6 14 451 4 5 9 340 84 Frossen Frossen Frossen Frossen Frossen hyse torske sei steinbit uerfiet fiet fiet fiet fiet F :ossen Frossen sid fiet fiet eers Frossen Satet fiet torskei at fisk i at 1603 1605 16 17x o3o1. o3o1. o3o. o3o1. o3o1. o3ot. o3o1. o3o. o3o. 4 5 13 11 3 1 1456 80 6 09 76 6 16 11 135 41 113 6 14 6 351 76 95 77 13441 38 653 3754 47 8 486 11 4960 134 58 3 81 13 86 999 763 44 4 111 3 4 11 170 365 3 593 434 34 194 46 694 7 360 314 40 759 379 3 153 3 697 7 000 08 596 5 138 313 6 80 971 6433 473 58 17 1 9965 11 41 4 71 496 16 68 I uken... 43 43 5 54 89 5 174 1 71 385 583 6 14 74 13 545 6 6 9 38 1494 433 136 60 308 89 33 8 353359 351359 10 51 381 38 385 386 389 501 50Z599' 701 70 703 79 793 750 101109 I at... 1157 j 4 657 1 119 4 681 485 I 84 139! 3 009 110 4691 4 90 17 055 1 341110 481 197 354 1 751 1 860 145 9861 5 84 Norges utførse av sjøprodukter fra 1. januar ti 0. jui og uken som endte 0. 1968. Tonn. Fersk Fersk Fe,.sk Fersk Fersk Fersk Annen Fersk Fersk Fersk sid og sid og Fersk Fersk rød Fersk Fersk yr Fersk Fersk makre Fersk Fersk skate og Fersk fersk fisk ~... storsid vårsid brising brising aks kveite spette hyse torsk og sei ange makre størje pigghå håbrann rokke å fisk i at storsid vårsic! eers i at TOLLSTEDER 1101 110 1103 11 101 10 103 104 105 106 107 108 109 110 111 11 113 114 1 1301 130 Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. S at. nr. Stat. nr.&tat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 151 15 153159 151159 O 131 13 14 143 144155 147 181 18 185 186 187 191 199 351 35 03 Fredrikstad... 6 6 06 Oso... 45 45 53 8 O 4 Y6 8 36 13 61 7 Kristiansand... 17 69 86 44 3 3 5 684 57 4 59 861 31 Egersund... 1347 1347 5 4 9 33 Stavanger 03 03 13 8 14 13 74 15 O 178 457 35 Kopervik... 1 7 1 3 36 Haugesund 68 68 1 473 18 4 541 38 38 Bergen... 88 111 1135 1535! 4 8 167 1 78 168 389 6 14 9 131 148 557 39 Forø... 85 40 Åesund... 49 45 181 856 34 8 60 74 187 80 1 40 357 059 143 41 Mode... 186 O 196 1~ 7 4 14 6 4 Kristiansund... 767 767 3 46 3 9 66 159 43 Trondheim... 77 78 9 147 9 O 16 395 86 51 Bodø... 7 7 53 Svovær... 6 4 4 4 58 55 Tromsø... 56 Hammerfest... 45 6 54 58 Vardø... 91 = 35 11 6 7 6 39 61 Måøy... 39 16 55 9 6 9 8 117 4 16 149 88 64 Andre... 16 4 764 804 16 7 4 149 15 3 11 56 35 I at... I 787 396! 4 676 16 860 54 49 105 96 1 416 1 6os 1 18 1183 11 603 1 11837 7 53 90 511 8 079 3 085 316 I uken... 9 9 j 0 7 5 1 70 1 1 8 5 11 170 MERK: På grunn av avrunding av taene ti nærmeste hee tonn vi summen av utførseen over de enkete tosteder ikke atid stemme med taene for «i at». Av samme grunn vi summen av utførseen av de spesifiserte varesag over et tosted heer ikke atid stemme med taene for utførseen i at av vedkommende varegruppe over tostedet ~~~~~~~~~~~~~~~~n~~~~~~ sid sid frossen trossen frossen frossen frossen frossen rund frossen e. kjøt e. kjøt eers og i at aks kveite makre makre pigghå håbrann frossen fisk i at fiet, fiet brising størje fisk hyse eers 1303 13 1401 140! 1403 1404 1405 1406 1407 14 15 X 15 X 1601 160 1604 1606 1607 03 Fredrikstad.... 06 Oso.... 31 Egersund... 33 Stavanger.... 35 Kopervik.... 36 Ha1.1gesund.... 38 Bergen.... 39 Forø.... 40 Åesund.... 41 Mode.... 4 Kristiansund.... 43 Trondheim... 51 Bodø.... 53 Svovær.... 55 Tromsø.... 56 Hammerfest... 58 Vardø.... 61 Måøy.... 64 Andre... _.. 1Stat. nr.istat. nr.istat. nr.iistat. nr.istat. nr.istat. nr.st;~(hnr.istat. nr.istat. nr.istat. nr.istat. nr.istat. nr.istat. nr.istat. nr.istat. nr.istat. nr. o3ot. o3o1. o3o1. o3o1. o3o1. oso1. o3o1. o3o1. o3o1. o3ot. o3o1. 751 75 91 48 s = 914 i 1 1 nn:1 3 5 748 8 730 49 1 111 3 104 1 1 1 1 ~~~ 1 ~ 1 1 ~ ~ 1 ~u~ : : 7_')! 47 1 547 1 368! 1 1 9 354 1 1357 44

U"'.o o :n F == =' w!''...,!t P c... :;; OQ... o ~ (X) Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. 030. 030. 030. 01, 0 05 06 030. 030. 030. 03, 04 0106 301303, 08, 09 08 309 Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. 030. 030. 030. 030. 030. 403406 407408 401,40, 503 505 030. 501,50, 504, 509 030. 0303. 60 100 41 Mode... 69 69 173 4 Kristiansund... 15 34 96 1871 581 1648 13 13 O 445 43 Trondheim... 4 15 148 85 18 7 115 158 51 Bodø... 313 8 350 130 349 3 53 Svovær... 7 7 457 117 61 9 55 Tromsø... 59 165 0 55 0 537 56 Hammerfest... 499 150 31 18 58 Vardø... 18 TOLLSTEDER 03 Fredrikstad.... 06 Oso.... 7 Kristiansand.... 31 Egersund.... 33 Stavanger.... 35 Kopervik.... 36 Haugesund.... 38 Bergen.... 39 Forø.... 40 Åesund.... 41 Mode.... 4 Kristiansund.... 43 Trondheim.... 51 Bodø.... 53 Svovær.... 55 Tromsø.... 56 Hammerfest.... 58 Vardø.... 61 Måøy.... 64 Andre.... Industri Raff. etc. Herme Herme Annen Mid Annen Fiske Fisk, sid Spesia ~<å "å Skadyr Fiske Annet Tang ~o~ 1988 111 47 8 1931 056 917 193 648, 07 14 155 138 15 6 ' 775 5 1 500 58 1 508 34 455 465 17 56 7 430 9 338 43 95 77 1 731 38 3 7 11 115 131 88 90 15 38 40 56 43 57 3 87 4 67 59 1604 Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. St t nr 1605 130 _ 9 1604. 1604. 1604. 03 ~ 701 ) 110 _ 191 10 11 69 69 454 19347, 49 13 3 839 1 5 34 9 16 8 76 477 586 510 95 16 6 138 58 45 1 4 11 85 60 141 419 19 47 0 s\ 9 1 497 119 4 308,1605 01, 03 16 36 3 451 6 354 '6 811 30 15 68 7 441 10 503 63 7 855 8. 6 663 8 981 110 776 18 785 17 569 4 883 8 8311 3 30140 6 04 33 16 8 67 480 15 ' 07 400 896 65 800 39 0 1 101 3 031 75 7 371 1 Stat. nr. 5 136 14 7 Stat. nr. 00 ~x"' Stat. nr. ~ I uken... 9 147 70 75 180 1 1 3 3 39 3391 4 30 3 4 7 3191 I 99 550 1 90903 908 111113 114119 11 119 93 9496 99 310499 8189 1604:893 199 00 301 30 004 005 601609 I at... IS 574 19 89 16 3 344 IS 697 I 578 _, 480 538 11117 115 7541 346 735 75 33 1475791 9 IS 935 13 934 1 163 tran, b. '!ran sjødyr tisk tisk Kippers sid Meke dags fiske herme i hav be ~ ~ E. herme Side ever fiske og ~tjenhg Rå_ se Satet Satet Satet Satet Satet Annen Kipp Kipp Kipp Hai tran Veteristorsid bank isand!! sid sid satet Tørrfisk Tørrfisk Tørrfisk fisk fisk fisk Røykt Hum Reker Seoje, Sid og høgv. Medisin nærog sid sid eers i at fisk torsk sei eers torsk ange eiers sid mer rå oje, hod. tran tran vårsid i at tran, oje Stat. nr. Stat. nr. Stat:nr= Stat. nr. Stat. nr. TOLLSTEDER 1801 180 1803 1804 18 19x 19x 19x3 19x4 19x5 9x6 19x7 19 x8 0x 0x 0x3 0x4 101 103 104 03 Fredrikstad... Stat. nr. Stat. nr. 0303.307 Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. 1504. 1504. 1504. 1504. 1504. 59 401, 405 603 601 60 8 17 75 06 Oso... 4 43 1 4 0 5 5 8 13 7 Kristiansand... 6 9 4 63 1 180 31 Egersund... 91 7 613 33 Stavanger... 40 76 3 1 9 1 315 336 35 Kopervik... 6 8 34 17 8 36 Haugesund... 89 363 105 4 561 58 15 7 54381 38 Bergen... 435 9 140 80 684 515 1680 1311 63 15 19 8 8 6 19 57 3 94 116 41 463 39 Forø 68 40 Åesund: : : : : : : : : : 88 8 96 68 75 116 17 6196 519 4 709 085 108 603 3 316 6 375 1461 61 Måøy... 363 95 77 3 190 07 64 Andre... 9 3 1 73 35 3 9 3 3 50 35 31 I at... 818 497 58 46 11 819 11137 1 3 ss 1 31 51 9 06 3 345 7 031 i 386 75 1 030 665 16 7471 449 653 1 613 I uken... 11 15 55 79 34 117 44 46 3 71 3 og avf. 1 at og fiske brising småsid herme herme herme tikk konserv. handet ~ ~ d tikk me me me tareme b men sk1nn tran, oje ojer røykt tikk tikk tikk i at sid ~ d ~'Z' neske 105 1 x 301 30 304 305 306 307 308 3 4x 5x1 :: ~i~ 5x3 5x4 5x5 5x6 5x7 f~~e 8 5x9 Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. 1504. 1504. 1504. 1604. 1604. 1604. 1604. 1604. 1604. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. 301. 301. 301. 1405. 0515. 4301. 31 11 7 9 1 1 83 7[ 7 0 714

A.s J om Griegs Boktrykkeri, Bergen