Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe D1.8

Like dokumenter
Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe D1.8

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe: O Sammensatte lidelser

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe D

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe H1.4 og H1. 6 «Hjerte sykdommer»

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe: O1.1 Komplekst sykdomsbilde

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe O1.1 Undergruppe: «Lymfødem»

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ «Poliklinikk- Arbeidsrettet behandling, angst og depresjon»

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe F Hjerne slag

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe H1.4 og H1. 6 «Hjerte sykdommer»

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe O1.1 Undergruppe: «Lymfødem»

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe O-Lymfødem

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe F Hjerne slag

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe D

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe F1.3 og F1.5 Hjerneslag og traumatiske hjerneskader

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe O-Lymfødem

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe F Hjerne slag

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe B1.2

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J1.4

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J1.4

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe B1.2

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe H og I «Hjerte sykdommer» og «Lungesykdommer»

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe H «Hjerte sykdommer»

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe R og Raskere tilbake prosjekt (RTN og RTJ)

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J1.6

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe F Hjerne slag

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J1.6

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe R1.6

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe B

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe R1.6 «Arbeidsrettet rehabilitering» og Raskere tilbake prosjekt (RTJ og RTR)

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe R og Raskere tilbake prosjekt (RTN og RTJ)

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe R og Raskere tilbake prosjekt (RTN og RTJ)

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe B

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe R og Raskere tilbake prosjekt (RTN og RTJ)

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe B

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe H «Hjerte sykdommer»

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe B

De 60 som også var til 2-uker oppfølgingsopphold ca 6mnd etter det første (3-

Valnesfjord Helsesportssenter Rehabilitering for Voksne

Kommer traumatiserte flyktninger for sent i behandling? Resultater fra en langtidsstudie.

Valnesfjord Helsesportssenter Rehabilitering for Voksne

Oversiktsdata 2018 Valnesfjord Helsesportssenter. Resultater fra data innsamlet via CheckWare på avdeling Rehabilitering voksne

Skogli Helse- og Rehabiliteringsenter AS

KJERNESETT I REHABILITERING

Kjernesettprosjektet

Registreringsskjema. 1. Konsultasjonsdato (innleggelsesdato ved innleggelser) (dd.mm.yy):

Informasjon om rehabiliteringstilbudet for personer med hjerte- og karsykdommer finner du på vår hjemmeside.

For informasjon om rehabiliteringstilbudet til Nevrologi - voksne, les mer på vår hjemmeside.

Virke Rehab Opptreningssenteret i Finnmark August Antall besvarelser: 38 Svarprosent: 86% BRUKEREVALUERING

Fagpersoner som kan involveres:

Virke Rehab Meråker Sanitetsforenings Kurbad Oktober Antall besvarelser: 31 Svarprosent: 69% BRUKEREVALUERING

Virke Rehab Evjeklinikken AS Årsrapport Antall besvarelser: 59 Svarprosent: 46% BRUKEREVALUERING

Virke Rehab Stiftelsen CatoSenteret Januar Antall besvarelser: 45 Svarprosent: 80% BRUKEREVALUERING

Velkommen til kjernesettseminar 3

Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter

Fjernundervisning i Alderspsykiatri. 27. August 2013 Siv Grav

Pasienterfaringsundersøkelse ved HSR, revmatologisk sengepost

Organisering og styring: Prosjektleder: Jan Lenndin, Psykolog; Overordnet faglig og økonomisk ansvar. Overordnet ansvar for videreføring av prosjekt

Elevundersøkelsene: Mobbing og uro; Noen trender over år.

Helserelatert livskvalitet hos hjertepasienter

Rehabilitering og forskning CFS/ME. Øyunn Vågslid Lindheim

Spørreskjema for evaluering av ryggpasienter. Kjersti Storheim PT, dr.scient Ullevål US / NIMI / NAR

Kjernesett i rehabilitering ved muskel- og skjelettsykdommer, skader og plager?

Tusen Takk! Rask Psykisk Helsehjelp: Evaluering av de første 12 pilotene i Norge Nasjonal konferanse

Elevundersøkelsene: Mobbing og uro; Noen trender over år.

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra rehabiliteringsinstitusjoner

BRObygging i rehabilitering -evaluering på tvers av helsetjenestenivå

Bekkenreservoar kirurgi ved Akershus Universitetssykehus i perioden M. Sunde, A. E. Færden, T. Øresland

Implementering av internasjonale retningslinjer for behandling av kneog hofteartrose. Anne Therese Tveter

Arbeid og kontakt med husdyr for personer med psykiske lidelser

Folkehelseundersøkelsen - Helse og trivsel De første resultatene for Vestfold

Pårørende til pasienter med alvorlig traumatisk hjerneskade

Fatigue og livsstil blant kreftoverlevere som skal delta på et ukeskurs på Montebellosenteret

Kjernesettprosjektet

Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom. Hanne Ludt Fossmo, spesialfysioterapeut Msc

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006

Rapport rehabilitering etter benamputasjon 2014

Gir felles vurderingsmetoder bedre samhandling?

Arbeidsretta rehabilitering for overvektige ARRO

for HelseSør Øst RHF

Psykisk helse og rus hos personer som får hjemmetjenester. Sverre Bergh Forskningsleder AFS/Forsker NKAH

Bruker- og pårørendeundersøkelse Lillehammer Sykehjem

NORD-AURDAL KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland

Intensiv DYNAMISK Korttidsterapeutisk døgnbehandling for behandlingsresistente Tilstander

2013 Pasienttilfredshet VHSS _ Rehabilitering og Arbeidsrettet rehabilitering

2018 Svarprosent: 81% Antall besvarelser: 208 Årsrapport

Notater. Magnar Lillegård. Frafallsanalyse av Levekårsundersøkelsen /62. Notater

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2007

Borgerundersøkelsen 2014 VERDAL KOMMUNE

Omdømmeundersøkelse for Helse Sør-Øst RHF. Våren 2015

Forekomst, varighet og intensitet.

Jobbfokusert kognitiv terapi for angst og depresjon

Spørreskjema om pårørendes tilfredshet med behandlingen på intensivavdelingen

Transkript:

LIVSKVALITET DEMOGRAFISK OVERSIKT: Deltakere 00 0 0 0 04 0 06 07 08 tendens Antall brukere 80 8 9 0 0 + Median oppholdsdøgn/dager 8 8 8 8 8 8 8 8 Andel med oppfølgingsuke 4 % 44 % 4 % 4 % Fordeling kjønn og alder 04 0 06 07 08 tendens Prosent kvinner 89 9 9 86 8 - Gj.snitt alder 4, 4,9 4,0 4,8 40,0 - Helsestatus ved ankomst Generell helse (-6) Referanse verdier 0 0 0 04 0 06 07 08 NORGE VERDEN 4,8 4,7 4,9,0,0,0 4,9, - - "Dårlig" "Dårlig" "Dårlig" "Dårlig" "Dårlig" "Dårlig" "Dårlig" "Dårlig" - - Helse i dag (0-00), 0,6, 8,8 78,7 EQ-Index (0-) 0,48 0,0 0,49 0,86 0,86 Fysisk helse (0-00) Psykisk helse (0-00) Sosiale relasjoner 4,6, -, 6, 7, 8, 76, 46, 47,7-0,8,8, 7, 68,7 (0-00) 6,0,7 -,9 6,0 6, 6,9 64,4 Miljø faktorer (0-00) 7,4, - 7,4 60,8 60,6 6, 9,4 Angst (0-) 4 % 6 % 4 % % % - 7,8 7,9 7,6 6,8 Depresjon 4 % 44 % % 8 % 0 % - (0-) 7, 7,8 6,, -item (0-9) 8,4 7,7 9,4 Grad av utmattelse - - -item (0-) 4,6,6 Påvirkede faktorer 6 (0-) 8,4 8, 8,8 8,4 Somatisering (-4) 7 76 % 77 % 80 % - -,07,, Gj.score og median svar på spørsmålet Stort sett, vil du si helsa di er:.utmerket,.meget god,.god, 4.Ganske god,.dårlig, 6.Meget dårlig Gj.snitt score fra EQ-VAS (0-00 skala den dårligste til den beste helse helse du kan tenke deg) og EQ-Index via EQ-D-L skjema (0- skala død til perfekt helse) EuroQol Research Foundation. EQ-D is a trade mark of the EuroQol Research Foundation Referanseverdier hentet fra og for Norske data så bruker vi normative nivåer og Indeks-beregning fra Storbritannia: Self-Reported Population Health: An International Perspective based on EQ-D ISBN 978-94-007-79-4 ISBN 978-94-007-796-(eBook) DOI 0.007/978-94-007-796- Springer Dordrecht Heidelberg New York London Årsdata 08

prosent prosent Gj.score fra WHOQOL-Bref skjema (0-00 skala der 00 er perfekt) Referanseverdier hentet fra: Skevington, SM. Lofty M., O Connel KA The World Health Organization s WOQOL Bref quality of life assessment: Psychometric properties and results of the international field trail. A report from the WHOQOL Group. Quality of Life Research,, 99 0 4 Andel med symptomer på henholdsvis angst og depresjon (> 8 score (0- skala) på HAD skjema (Hospital Anxiety Depression Scale) og gjennomsnittsverdi Referanseverdier hentet fra: Helseundersøkelsen i Nord Trøndelag (HUNT 99-97) Gj.snitt score fra Chalder Fatigue Scale (0-9 jo høyere score desto mer utmattelse) 6 Gj.snitt score fra bimodal telling av Chalder Fatigue Scale (0- jo høyere score desto flere faktorer som er tydelig påvirket av utmattelse) 7 Andel med score over cut-off for risiko for å bli eller være etablert storforbruker av helsetjenester (>,7 (0-4 skala)) på HSCL- skjema (Hopkins Symtom CheckList item) og gjennomsnittsverdi Bruk av legetjenester 40 Hvor mange ganger de siste mnd har du vært til lege grunnet dine utmattelsesplager? v/ankomst 0 0 Ingen gang En gang - ganger mer enn fire ganger Egenvurdert arbeidsevne N=8 0 Hvor mange poeng vil du gi din nåværende arbeidsevne? v/ankomst 0 0 4 6 7 8 9 0 0-0 skala, fra "Helt uten evne til å arbeide" til "Arbeidsevne på sitt beste" Faktorer kring helsevaner v/ankomst trim (svett/andpusten)-frekvens N=9 fysisk aktiv (= +0min) - frekvens % 6 % % 7 % 78 % < en gang/uke en gang/uke - ganger/uke +4 ganger/uke % 0 % 49 % Årsdata 08

00 % Fornøydhet med egne helsevaner - og vekt -: I liten grad til I stor grad % var røykere ved ankomst 80 % 60 % 40 % 0 % 4 0 % aktivitets nivå kosthold søvnmønster vekt N=0 Andel svar på påstandene Jeg er fornøyd med mitt aktivitetsnivå- / mitt kosthold- / mitt søvnmønster-/ min vekt til skala: «I liten grad» til «I stor grad» Demografi-kommentar for 08 Pasientpopulasjonen i 08 var ved generelt noe dårligere helse enn tidligere år og det er fortsatt trend for yngre deltakere og trend for en økende andel av menn. Fortsatt har de fleste fatigue-problematikk som klasses som alvorlig (= over 6 av domener som er påvirket). Også i 07 sliter ikke disse pasienter kun med utmattelse, men majoriteten preges også av somatiserings-symptomtrykk. Arbeidsevnen var meget lav ved ankomst og bruk av legetjenester var relativt høy. Nivå av fysisk aktivitet var meget lav og pasientene opplevde det som langt fra egne ønsker. De fleste var også misfornøyde med sine søvnmønstre, mens forhold til eget kosthold var mer jevnt fordelt. Årsdata 08

- skala (i liten til stor grad) RESULTATER ANKOMST TIL AVREISE Gjennomsnitt besvarelse 08 - ved avreise 4 >4 i gj.snitt Jeg har blitt mer bevisst på hva som er viktig for meg på lang sikt Jeg har tro på at jeg kan ta fatt på mine langsiktige mål Det har blitt tydeligere for meg hvordan jeg kan ta fatt på mine langsiktige mål Jeg har oppnådd de mål for oppholdet jeg siktet på Jeg har tilegnet meg nye ferdigheter og/eller kunnskaper jeg kan ha nytte av Jeg er fornøyd med oppholdet Forandring fra ankomst til avreise 08 N=00-06 Generell helse (-6) ankomst avreise forandring % forandring effect size (Cohens d),0,0 - - - Signifikans (p<0,0) Helse i dag (0-00), 8,,8 % forverring 0, liten JA EQ-Index (0-) 0, 0, - - - Chalder score (0-),,, 9 % bedring 0, liten JA Chalder Bimodal 4 (0-) 8, 8, 0, % bedring - NEI Somatisering (-4),,96 0,7 8 % bedring 0,4 liten JA Depresjon (-4),,0 0, % bedring 0,4 liten JA AAQ-II score 6 (0-70),6,9, % bedring - JA Arbeidsevne 7 (0-0),, 0, 7 % forverring 0, liten JA N=9-0 Gj.snitt score på spørsmålet: Stort sett, vil du si helsa di er:.utmerket,.meget god,.god, 4.Ganske god,.dårlig, 6.Meget dårlig Gj.snitt score fra EQ-VAS (0-00 skala den dårligste til den beste helse helse du kan tenke deg) og EQ-Index via EQ-D-L skjema (0- skala død til perfekt helse) EuroQol Research Foundation. EQ-D is a trade mark of the EuroQol Research Foundation Gj.snitt score fra Chalder Fatigue Scale- item (0- jo høyere score desto mer utmattelse) 4 Gj.snitt score fra bimodal telling av Chalder Fatigue Scale (0- jo høyere score desto flere faktorer som er tydelig påvirket av utmattelse) Gj.snitt score fra HSCL- skjema (Somatisering - 0-4, Depresjon 0-4) 6 Gj.snitt score fra Acceptance and Action Questionnaire II (0-70 jo høyere score desto større grad av psykologisk fleksibilitet) 7 Gj.snitt score på spørsmålet: Hvor mange poeng vil du gi din nåværende arbeidsevne? - Fra Arbeidsevne Index 0-0 skala (ikke i stand til å arbeide arbeidsevne på sitt beste) Hva med de med størst grad av utmattelsesproblemer? > % bedring på alle faktorer * Kategorisk variabel med Likert skala. Resultatvisning i tabell som ser på gj.snitt er kun for enkelt å gi et inntrykk av endringsgrad. Også en statistisk signifikant endring av gj.snitt er følgelig ikke mer å regne enn som en tendens, for disse. Signifikans av median endring vises derfor i tillegg som tydeliggjøring (v/wilcoxon signed rank test og p<0,0) Årsdata 08

Oversikten på forrige side dekker alle pasienter som har besvart respektive kategorier og noen ankommer med relativt begrensede utmattelsesplager og andre er meget påvirket. Ser vi på de som ved ankomst minst scorer på Chalder Fatigue Scale item, så fremkommer følgende resultat: Forandring fra ankomst til avreise for de med markant utmattelse (minst i Chalder-score v/ank) ankomst avreise effect size (Cohens d) Signifikans forandring % forandring (p<0,0) Chalder score (0-) 7,4, 4, 6 % bedring 0,9 - stor JA Chalder Bimodal (0-) 0,4 9,8 0,6 6 % bedring - NEI N=6 > % bedring Andel som krysset grensen fra opplevd dårlig helse til opplevd god helse: 9 % 87 (av 0 = 8 %) angav ved ankomst at helsen var dårlig eller meget dårlig 8 av disse opplevde at helsen ved avreise var ganske god, eller bedre = 9 % > % Andel som krysset «somatiserings-grensen»: % 7 (av 9 = 80 %) angav ved ankomst score på minst,76 på total-score fra HSCL--skjema (-4 skala) - som er cut-off for risiko for å bli eller være etablert storforbruker av helsetjenester 6 av disse var under den grensen ved avreise = % Forhold til helsevaner ved avreise Andel som ved avreise angir at de har konkret plan for å nå de helsevaner de ønsker (svar 4 eller på - skala (liten til stor grad)) Røykevaner ved avreise i forhold til ankomst, for de som røyket ved ankomst Aktivitetsnivå: 9 % Kosthold: 67 % Søvnmønster: 66 % uforandret 00 % N= Årsdata 08

Resultat-kommentar ankomst til avreise for 08 Godt fornøyde pasienter som i løpet av oppholdet bl.a. har opplevd at langsiktig strategi og målsetting har blitt tydeligere. Status i forhold til opplevd utmattelse og psykisk symptomtrykk har bedret seg statistisk signifikant men kun av liten til effektstørrelse. De med størst utmattelsesproblematikk har bedret seg i forhold til utmattelsesnivå av stor effekt-størrelse. Andelen som krysser «dårlig-til-god-grenser» belyser nok bedre fremgangs-graden for de enkelt-personer som trenger det mest, enn hva som fremkommer på total-oversikt. Majoriteten av deltakerne reiste hjem med konkret plan for å oppnå de helsevaner de ønsker. Teamets resultatmålsetting er delvis innfridd. Årsdata 08

prosent RESULTATER ANKOMST TIL TRE MÅNEDER ETTER AVREISE Frivillig besvarelse av spørreskjema utsendt til de som har samtykket, med opphold i perioden januar 04 til oktober 08 Compliance: av 79 = 4 % 00 80 60 40 0 0 Hvor fornøyd var du med oppholdet du hadde på Skogli for mnd siden? >90 % fornøyde Svært fornøyd Litt fornøyd Verken fornøyd eller misfornøyd Litt misfornøyd Svært misfornøyd N= 86 % vil anbefale noen i samme situasjon (som de var i for et halvt år siden) om å søke seg til Skogli 0 % svarer KANSKJE og 4 % svarer NEI (N=4) 86 % ga Skogli æren for livsstilsendringer de gjennomført etter hjemkomst (Noe Svært mye, N=) % angav oppstart av en eller flere nye regelmessige mosjonsaktiviteter etter hjemkomst (N=) Andel som krysset grensen fra opplevd dårlig helse v/ankomst til opplevd god helse mnd etter avreise: 0 % 9 (av = 8 %) angav ved ankomst at helsen var dårlig eller meget dårlig av disse opplevde at helsen mnd etter avreise var ganske god, eller bedre = 0 % > % Andel som krysset «somatiserings-grensen»: 0 % 64 (av 8 = 78 %) angav ved ankomst score på minst,76 på total-score fra HSCL--skjema (-4 skala) - som er cut-off for risiko for å bli eller være etablert storforbruker av helsetjenester av disse var under den grensen mnd etter avreise = 0 % Andel som krysset grensen for «alvorlig fatigue»: 6 % 99 (av 4 = 87 %) angav ved ankomst minst at 6 av faktorer var «Mer enn vanlig» begrenset av utmattelse i forhold til «sist man var bra» - på Chalder Fatigue Scale-skjema (0- skala) - som er cut-off for «alvorlig fatigue» 6 av disse var under den grensen mnd etter avreise = 6 % Årsdata 08

Forandring fra ankomst til mnd etter avreise Generell helse (-6) ankomst mnd forandring % forandring effect size (Cohens d) Signifikans (p<0,0),0,0 - - - - Helse i dag (0-00), 8, 6,6 % bedring - NEI EQ-Index (0-) 0,49 0,48 0,0 % forverring - NEI Chalder score- item (0-) 4 4,7 0,9,8 % bedring 0,6 middels JA Chalder Bimodal (0-) 8,9 7,,6 8 % bedring 0, middels JA 6 Somatisering (-4),,0 0,4 7 % bedring 0, liten JA 6 Depresjon (-4),0,08 0, % bedring 0, liten JA AAQ-II score 7 (0-70),,9,8 % bedring - JA Arbeidsevne 8 (0-0),, 0, 4 % forverring - NEI N=8- Gj.snitt score på spørsmålet: Stort sett, vil du si helsa di er:.utmerket,.meget god,.god, 4.Ganske god,.dårlig, 6.Meget dårlig Gj.snitt score fra EQ-VAS (0-00 skala den dårligste til den beste helse helse du kan tenke deg) og EQ-Index via EQ-D-L skjema (0- skala død til perfekt helse) EuroQol Research Foundation. EQ-D is a trade mark of the EuroQol Research Foundation 4 Gj.snitt score fra Chalder Fatigue Scale- item (0- jo høyere score desto mer utmattelse) Gj.snitt score fra bimodal telling av Chalder Fatigue Scale (0- jo høyere score desto flere faktorer som er tydelig påvirket av utmattelse) 6 Gj.snitt score fra HSCL- skjema (Somatisering - 0-4, Depresjon 0-4) 7 Gj.snitt score fra Acceptance and Action Questionnaire II (0-70 jo høyere score desto større grad av psykologisk fleksibilitet) 8 Gj.snitt score på spørsmålet: Hvor mange poeng vil du gi din nåværende arbeidsevne? - Fra Arbeidsevne Index 0-0 skala (ikke i stand til å arbeide arbeidsevne på sitt beste) > % bedring på alle faktorer Årsdata 08

Forandring fra ankomst til mnd etter avreise for de med markant utmattelse minst i Chalder -item-score, v/ank Chalder score- item ankomst mnd forandring % forandring effect size (Cohens d) Signifikans (p<0,0) (0-) 4 7,,, 9 % bedring,0 - stor JA Chalder Bimodal (0-) 0,4 8,0,4 % bedring,0 - stor JA N=48 > % bedring Forhold til helsevaner mnd etter avreise 00 80 60 40 0 0 Frekvens - trim og hverdagsaktivitet ank mnd ank mnd trim hverdagsaktivitet Det er ikke signifikant endring av median-verdi hva gjelder trim/ aktivitetsfrekvens fra < en gang/uke ankomst til mnd en gang/uke etter avreise. 7 % har økt, og - ganger/uke % har redusert +4 ganger/uke sin trimfrekvens 0 % har økt, og 4 % har redusert sin frekvens av hverdagsaktivitet N = - Trim = Hvor ofte har du vanligvis i løpet av de siste måneder mosjonert/trent så mye at du har blitt andpusten/svett? Hverdagsaktivitet = Hvor ofte har du vanligvis i løpet av de siste måneder vært fysisk aktiv i mer enn 0 min? (eks gåturer, hagearbeid, snømåking) Minst -ggr/uke Årsdata 08

00 % 80 % 60 % 40 % 0 % 0 % Fornøydhet med egne helsevaner 4 Det er signifikant positiv endring av median-verdi hva gjelder fornøydhet med egne helsevaner fra ankomst til mnd etter avreise. N = 4- Andel svar på påstandene Jeg er fornøyd med mitt aktivitetsnivå- / mitt kosthold- / mitt søvnmønster til skala: «I liten grad» til «I stor grad» Røykevaner ved mnd i forhold til ankomst, for de som røyket ved ankomst økt 6 % kuttet helt 9 % kuttet ned % uforandret 6 % N=6 Resultat-kommentar fra ankomst til mnd etter avreise Stort sett meget godt fornøyde pasienter som i gjennomsnitt har opplevd at grad av utmattelse, psykisk symptomtrykk og psykologisk fleksibilitet har bedret seg statistisk signifikant - av liten til moderat effektstørrelse. De med størst utmattelsesproblematikk har bedret seg i forhold til utmattelsesnivå av stor effekt-størrelse. Andelen som krysser «dårlig-til-god-grenser» belyser nok bedre fremgangs-graden for de enkelt-personer som trenger det mest, enn hva som fremkommer på total-oversikt. Ekstra hyggelig at 6 % av deltakerne som ankom med «alvorlig fatigue», mnd etter hjemkomst ikke har det så ille lenger. Fysisk aktivitet har ikke endret seg signifikant, men tendensen er noe reduksjon i forhold til før oppholdet. Allikevel er fornøydhet med egne helsevaner inklusive fysisk aktivitetsnivå - signifikant bedret fra fornøydheten ved ankomst. Det er også hyggelig å konstatere at flere av røykerne har kuttet ned eller har sluttet å røyke. Teamets resultatmålsetting er delvis innfridd. Årsdata 08

prosent RESULTATER ANKOMST TIL ET ÅR ETTER AVREISE Frivillig besvarelse av spørreskjema utsendt til de som har samtykket, med opphold i perioden 04-07 compliance: 9 av 0 = % 00 80 60 40 0 0 Hvor fornøyd var du med oppholdet du hadde på Skogli for et år siden? >90 % fornøyde Svært fornøyd Litt fornøyd Verken fornøyd eller misfornøyd Litt misfornøyd Svært misfornøyd N= 9 86 % vil anbefale noen i samme situasjon (som de var i for et år siden) om å søke seg til Skogli 0 % svarer KANSKJE og 4 % svarer NEI (N=9) Andel som krysset grensen fra opplevd dårlig helse v/ankomst til opplevd god helse et år etter avreise: 0 % 7 (av 90 = 80 %) angav ved ankomst at helsen var dårlig eller meget dårlig Syv av disse opplevde at helsen år etter avreise var ganske god, eller bedre = 0 % > % Andel som krysset «somatiserings-grensen»: % (av 4 = 8 %) angav ved ankomst score på minst,76 på total-score fra HSCL--skjema (-4 skala) - som er cut-off for risiko for å bli eller være etablert storforbruker av helsetjenester Fire av disse var under den grensen år etter avreise = % Andel som krysset grensen for «alvorlig fatigue»: 9 % 6 (av 70 = 89 %) angav ved ankomst minst at 6 av faktorer var «Mer enn vanlig» begrenset av utmattelse i forhold til «sist man var bra», på Chalder Fatigue Scale-skjema (0- skala) - som er cut-off for «alvorlig fatigue» 8 av disse var under den grensen år etter avreise = 9 % Årsdata 08

Forandring fra ankomst til mnd etter avreise Generell helse (-6) ankomst mnd forandring % forandring effect size (Cohens d) 4,9 4,9 - - - Signifikans (p<0,0) Helse i dag (0-00) 0,6 9,8 0,8 % forverring - NEI EQ-Index (0-) 0,47 0,0 0,0 7 % bedring 0, liten NEI Chalder score- item 9,9, 4,6 % bedring 0,6 moderat JA (0-9) 04-06 opphold N=7 Chalder score- item (0-) 4 f.o.m. 07 opphold N=4, 0,,6 % bedring 0,4 liten NEI Chalder Bimodal (0-) 9,0 7,,7 9 % bedring 0, moderat JA 6 Somatisering (-4),4,0 0, 6 % bedring 0, liten NEI 6 Depresjon (-4),, 0, % bedring 0, liten NEI AAQ-II score 7 (0-70),9,,4 4 % bedring 0, liten JA Arbeidsevne 8 (0-0),8,8 - - - N=4-90 Gj.snitt score på spørsmålet: Stort sett, vil du si helsa di er:.utmerket,.meget god,.god, 4.Ganske god,.dårlig, 6.Meget dårlig Gj.snitt score fra EQ-VAS (0-00 skala den dårligste til den beste helse helse du kan tenke deg) og EQ-Index via EQ-D-L skjema (0- skala død til perfekt helse) EuroQol Research Foundation. EQ-D is a trade mark of the EuroQol Research Foundation Gj.snitt score fra Chalder Fatigue Scale- item (0-9 jo høyere score desto mer utmattelse) fra opphold t.o.m. 06 4 Gj.snitt score fra Chalder Fatigue Scale- item (0- jo høyere score desto mer utmattelse) fra opphold f.o.m. 07 Gj.snitt score fra bimodal telling av Chalder Fatigue Scale (0- jo høyere score desto flere faktorer som er tydelig påvirket av utmattelse) 6 Gj.snitt score fra HSCL- skjema (Somatisering - 0-4, Depresjon 0-4) 7 Gj.snitt score fra Acceptance and Action Questionnaire II (0-70 jo høyere score desto større grad av psykologisk fleksibilitet) 8 Gj.snitt score på spørsmålet: Hvor mange poeng vil du gi din nåværende arbeidsevne? - Fra Arbeidsevne Index 0-0 skala (ikke i stand til å arbeide arbeidsevne på sitt beste) > % bedring på alle faktorer * Kategorisk variabel med Likert skala. Resultatvisning i tabell som ser på gj.snitt er kun for enkelt å gi et inntrykk av endringsgrad. Også en statistisk signifikant endring av gj.snitt er følgelig ikke mer å regne enn som en tendens, for disse. Signifikans av median endring vises derfor i tillegg som tydeliggjøring (v/wilcoxon signed rank test og p<0,0) Forandring fra ankomst til et år etter avreise for de med markant utmattelse (minst 6 i Chalder -item-score, eller minst i Chalder -item-score, v/ank) Chalder score- item (0-9) N=4 Chalder score- item (0-) 4 N= Chalder Bimodal (0-) N=0 ankomst mnd forandring % forandring effect size (Cohens d) > % bedring Signifikans (p<0,0),9 6,0 6,9 % bedring,0 - stor JA 7,, 4,6 7 % bedring 0,9 - stor JA 0, 7,7,6 % bedring,0 - stor JA N=-0 Årsdata 08

Forhold til helsevaner et år etter avreise 00 90 80 70 60 0 40 0 0 0 0 Frekvens - trim og hverdagsaktivitet ank mnd ank mnd < en gang/uke en gang/uke - ganger/uke +4 ganger/uke trim hverdagsaktivitet N=89-9 Trim = Hvor ofte har du vanligvis i løpet av de siste måneder mosjonert/trent så mye at du har blitt andpusten/svett? Hverdagsaktivitet = Hvor ofte har du vanligvis i løpet av de siste måneder vært fysisk aktiv i mer enn 0 min? (eks gåturer, hagearbeid, snømåking) Det er ikke signifikant endring av median-verdi hva gjelder trim/ aktivitetsfrekvens fra ankomst til år etter avreise. % har økt, og % har redusert sin trimfrekvens % har økt, og % har redusert sin frekvens av hverdagsaktivitet Minst -ggr/uke 00 % 80 % 60 % 40 % 0 % 0 % Fornøydhet med egne helsevaner 4 Det er signifikant endring av median-verdi hva gjelder fornøydhet med eget kosthold og eget søvnmønster fra ankomst til år etter avreise. Ikke for aktivitetsnivå. N= 89-9 Andel svar på påstandene Jeg er fornøyd med mitt aktivitetsnivå- / mitt kosthold- / mitt søvnmønster til skala: «I liten grad» til «I stor grad» Røykevaner ved mnd i forhold til ankomst, for de som røyket ved ankomst økt 6 % kuttet helt 9 % uforandret 69 % kuttet ned 6 % N=6 Årsdata 08

Resultat-kommentar ankomst til mnd etter avreise Også et år etter oppholdet så var pasientene godt fornøyde og har i gjennomsnitt opplevd at grad av utmattelse har bedret seg statistisk signifikant - av moderat effektstørrelse. De med størst utmattelsesproblematikk har liksom ved avreise og ved mnd - bedret seg i forhold til utmattelsesnivå av stor effekt-størrelse. Andelen som krysser «dårlig-til-god-grenser» belyser nok også et år etter rehab bedre fremgangs-graden for de enkelt-personer som trenger det mest, enn hva som fremkommer på total-oversikt. Ekstra hyggelig at 9 % av deltakerne som ankom med «alvorlig fatigue», et år etter hjemkomst ikke har det så ille lenger. Fysisk aktivitet har ikke endret seg signifikant, men tendensen er noe reduksjon i forhold til før oppholdet noe deltakerne ser ut å være lite fornøyde med. Fornøydhet med eget søvnmønster og eget kosthold har bedret seg signifikant i forhold til hvordan det var ved ankomst. Det er også hyggelig å konstatere at flere av røykerne har kuttet ned eller har sluttet å røyke. Teamets resultatmålsetting er delvis innfridd. Årsdata 08