Bruker- og pårørendeundersøkelse Lillehammer Sykehjem

Transkript

1 Bruker- og pårørendeundersøkelse Lillehammer Sykehjem 2006 Innhold: Om undersøkelsen... 3 Del 1 Helhetlig vurdering av Lillehammer sykehjem... 5 Del 2 Vurdering av trivsel... 6 Del 3 Behandling og omsorg... 8 Del 4 Mattilbud og måltider Del 5 Fysiske forhold Utarbeidet av fagenhet for Strategisk planlegging og utvikling Lillehammer kommune 2006

2 OM UNDERSØKELSEN Det ble i september 2006 gjennomført bruker- og pårørende undersøkelse for Lillehammer sykehjem. Hensikten med undersøkelsen er å finne graden av tilfredshet hos brukere og deres pårørende, og bruke disse opplysningene som et hjelpemiddel til å videreutvikle tjenestene ved Lillehammer sykehjem. Samlet sett har undersøkelsen fått et meget bra resultat som tyder på at Lillehammer sykehjem har høy kvalitet på sine tjenester og tilbud. Brukerne har en gjennomsnittsverdi på helhetlig vurdering på og pårørende en verdi på som begge er meget bra. Hovedutfordringene fremover sett ut fra rapporten ligger i å få aktivisert pasientene tilstrekkelig, samt å bedre lege-, tannlege-, trenings-, og kulturtilbudet ved sykehjemmet. Datagrunnlaget til undersøkelsen er basert på 186 utsendte spørreskjemaer til pårørende hvor av 59 % av spørreskjemaene ble besvart. Tilsvarende for pasienter er 49 utsendte skjema med en svarprosent på 65. Ved undersøkelsen som ble gjennomført i 2004 var svarprosenten hhv. 83 % for pasientene (53 utsendte skjemaer) og 74 % for pårørende (176 utsendte skjemaer). Resultatene i rapporten er lagt frem slik at anonymiteten til respondentene er ivaretatt. Denne rapporten er utarbeidet til bruk for Lillehammer sykehjem og er noe mer detaljert enn den offentlige utgaven. Den offentlige utgaven bygger på hovedspørsmålene i undersøkelsen og belyser dermed de viktigste resultatene. Denne rapporten vil derfor i tillegg komme med flere delspørsmål og analyser som kan være av interesse for sykehjemmet. Konklusjonene i sammendraget er de samme for begge utgavene. Hvordan lese resultatene Skalaen i spørreskjemaet er delt inn i en skala fra 1 til 6, der 1 er svært misfornøyd og 6 er svært fornøyd. Svar i kategorien 1-3 betyr misfornøyd i større eller mindre grad. Svar i kategorien 4-6 betyr mer eller mindre fornøyd. Kommunen har som mål at gjennomsnittsverdien på den enkelte undersøkelsesfaktoren skal ligge på minst. Dette tilsvarer omtrent at 80 % eller mer av respondentene er fornøyde. Statistisk signifikant resultat Når to grupper skal sammenlignes må det gjennomføres en signifikanstest for å kunne sannsynliggjøre at det er en forskjell mellom dem. I denne analysen settes gruppene opp mot hverandre og datamaterialet sammenlignes. Dersom analysen viser at forskjellen er signifikant vil det si at man ut fra datamaterialet kan si at det er overveiende sannsynlig at disse forskjellene ikke skyldes tilfeldige variasjoner. Analysene i denne rapporten gjennomføres innenfor et konfidensintervall på 95 %, som vil si at det er 95 % sannsynlighet for at forskjellene ikke skyldes tilfeldige utslag i datamaterialet. Bakgrunnsvariabler Bakgrunnsvariablene er viktige for å kunne gjennomføre mer detaljerte analyser som blant annet signifikansanalyser mellom ulike grupper. Bakgrunnsvariablene kan også fortelle oss

3 om respondentene gjenspeiler den gruppen som undersøkelsen gjelder i fordeling og antall, og om eksterne forhold påvirker resultatene. Bakgrunnsvariabler på pasientene er: alder, kjønn, plasstype, hvor lenge bodd på sykehjemmet, hvor pasienten kom fra den dagen pasienten kom til sykehjemmet, romtype, avdeling og om det er dusj på rommet. De pårørende har de samme bakgrunnsvariablene som pasientene pluss slektsforhold og verge/hjelpeverge. Figur 0.1 Kjønnsfordeling pasienter - prosent ,4 65, ,1 40,6 Mann Kvinne Figur 0.2 Aldersfordeling pasienter - prosent , ,3 34,4 37,5 20,5 28, år år 90 år eller eldre - 4 -

4 DEL 1 HELHETLIG VURDERING AV LILLEHAMMER SYKEHJEM I dette overordnete spørsmålet skulle pasienter og pårørende gi en helhetlig vurdering av hvor fornøyde eller misfornøyde de er med Lillehammer sykehjem, alle forhold tatt i betraktning. Figur 1.1 Alt i alt tilfredshet Pasienter og Pårørende Pasienter Pårørende Figur 1 viser at andelen pasienter som er svært fornøyd med Lillehammer sykehjem er omtrent likt i 2006 som i 2004, det samme gjelder for pårørende. Forskjellen mellom 2004 og 2006 er ikke signifikante verken for pasienter og pårørende. Totalt sett er omlag 87 % av pasientene fornøyde med sykehjemmet, dvs. de tilhører tilfredshetskategori 4 eller bedre (fornøyd), av pårørende er om lag 80 % fornøyde med sykehjemmet. Gjennomsnittlig tilfredshet for pasienter er i Blant de pårørende er det signifikante forskjeller i spørsmålet om alt i alt tilfredshet når vi sammenligner resultatene fra hvor pasientene kom fra den dagen de kom til sykehjemmet. De er pårørende til pasienter som kom fra eget hjem som har en gjennomsnittlig lavere tilfredshet (4,5) mot pårørende til pasienter som kom fra sykehus () eller bo- og servicesenter (). Det er også signifikante forskjeller i alt i alt tilfredsheten til pårørende om pasienten bor på enkelt rom eller ikke. Pårørende til pasienter som bor på enkeltrom har en generell tilfredshet på 4.8 mot til de som ikke bor på enkeltrom

5 DEL 2 VURDERING AV TRIVSEL Denne delen av spørreskjemaet tar for seg ulike forhold som påvirker trivselen til pasienten. Tilsvarende er de pårørende er spurt om hvor fornøyde eller misfornøyde de er med hensyn til pasientens situasjon. Figur 2.1 Oversikt gjennomsnittlig vurdering av trivsel pasienter 5,7 5,7 4,1 3,9 4,5 4,7 4,4 5,5 5,1 ta imot besøk mulighet til privatliv drive med aktiviteter bestemme over egen hverdag komme ut i frisk luft bestemme hva man skal ha hjelp til bestemme når man vil hvile 5,5 5,7 4,2 4,4 3,4 4,3 bestemme når man vil legge seg bade/dusje toalettbesøk sosialt miljø mellom pasienter kultur- /underholdningstilbud livssynsrelaterte tilbud Figur 2.1 viser at det er variasjon i pasientens vurderinger av trivselsfaktorene mellom 2004 og Denne variasjonen i gjennomsnittsverdien mellom årene er ikke signifikant, bortsett fra toalettbesøk. Trivselsfaktoren mulighet for privatliv som viser signifikant forskjell i forhold til bakgrunnsvariabelen om hvor pasienten kom fra den dagen pasienten kom til sykehjemmet. Pasienter som kommer fra sykehus er mest fornøyde med mulighetene for privatliv, med et gjennomsnitt på 5,1(om lag 85 % fornøyde). For pasienter som kom fra eget hjem er ca. 77 % fornøyde med mulighetene for privatliv. For pasienter som kom fra bo- og servicesenter er antallet som har besvart spørsmålet for lite til å gi noen definitivt svar. For de andre trivselsfaktorene med gjennomsnittsverdi under er det ingen signifikante forskjeller i forhold til bakgrunnsvariablene til pasientene 1. 1 Bakgrunnsvariabler: alder, kjønn, plasstype, romtype, dusj på rommet, hvor pasienten kom fra den dagen pasienten ankom sykehjemmet

6 Figur 2.2 Oversikt gjennomsnittlig vurdering av trivsel pårørende 5,5 5,6 3,7 3,6 4,1 3,9 4,7 4,7 ta imot besøk mulighet til privatliv drive med aktiviteter bestemme over egen hverdag komme ut i frisk luft bestemme hva man skal ha hjelp til bestemme når man vil hvile 4,7 5,1 4,1 3,4 4,3 bestemme når man vil legge seg bade/dusje toalettbesøk sosialt miljø mellom pasienter kultur- /underholdningstilbud livssynsrelaterte tilbud Figur 2.2 viser at det er stort sett kun marginale endringer i gjennomsnittsscoren mellom 2004 og Det er ingen signifikante forskjeller i hvordan de pårørende har vurdert de forskjellige trivselsfaktorene i 2006 i forhold til 2004, bortsett fra trivselsfaktoren kultur- og underholdningstilbud. Her er gjennomsnittet signifikant dårligere i 2006 i forhold til Figuren viser også at pasientens mulighet til å drive med aktiviteter (frisk luft, underholdning og livssyn) og det sosiale miljøet gjennomsnittlig får en relativt lav score av de pårørende. Dette sammenfaller også med hvordan pasientene har vurdert disse forholdene (figur 2.1). Det er ingen signifikante forskjeller mellom pårørendes vurdering av pasientens trivsel og pårørendes bakgrunnsvariabler. Det er heller ingen signifikante forskjeller i hvordan pasienter og pårørende vurderer trivselsfaktorene

7 DEL 3 BEHANDLING OG OMSORG Denne delen omhandler pasientenes pårørendes vurdering av personalets faglige dyktighet, evne til kommunisere, samarbeide, fremtreden samt vurderinger av lege-, tannlege- og opptreningstilbudet. Figur 3.1 Behandling og omsorg - pasienter 4,7 faglig dyktighet evne til å snakke klart og tydelig gi informasjon lytte høflighet 5,5 3,9 4,3 4,4 4,3 3,5 overholde taushetsplikten legetilbudet tannhelsetilbudet opptrenings-/treningstilbudet Figur 3.1 viser hvordan pasientene har vurdert den behandlingen og omsorgen de får på sykehjemmet for både 2004 og Det er ingen signifikante forskjeller i hvordan pasientene har vurdert de forskjellige faktorene i 2006 i forhold til Analyse av faktorene viser at det er signifikante forskjeller mellom hvordan kvinner og menn oppfatter personalets evne til å gi informasjon i Blant menn er gjennomsnittlig score på personalets evne til å informere mens tilsvarende for kvinner er 4,2. For behandling- og omsorgsfaktoren opptrenings-/treningstilbudet er det signifikante forskjeller med utgangspunkt i hvor pasienten kom fra. For de som kom fra eget hjem er gjennomsnittlig tilfredsstillelse 3,6 og for pasienter som kom fra sykehus ligger tilfredsheten på. Spredningen på svarskalaen er relativt stor på begge de sist nevnte gjennomsnittsverdiene, pasientene er enten svært misførnøyde eller meget fornøyde

8 Figur 3.2 Behandling og omsorg - pårørende 5,1 4,5 4,5 samarbeid med pårørende mottakelse på sykehjemmet lytte til synspunkter gi informasjon personalets høflighet 5,6 4,3 4,5 4,1 3,3 3,3 personalets faglige dyktighet overholdelse av taushetsplikten legetilbudet tannhelsetilbudet opptrenings-/treningstilbudet Figur 3.2 viser at faktorene gi informasjon, lege-/tannlegetilbudet og opptreningstilbudet ligger gjennomsnittsverdien. Resultatene i 2006 er generelt relativt like som i Analyse av faktorene som har en gjennomsnittsverdi under, i forhold til de pårørendes bakgrunnsvariabler, viser at det er signifikante forskjeller i hvordan slektsforholdene til de pårørende er i forhold til å få informasjon. For ektefeller/samboere er gjennomsnittet mot sønn/datter/svigersønn/-datter som gjennomsnittlig har 4,5 i tilfredshet i forhold til informasjonen de får. For andre slektsforhold er grunnlaget for lite, men generelt kan man si, med basis i svarene, at jo lengre man kommer ut i slektsleddene jo mindre fornøyd er man med informasjonen. De er også siginifikante forskjeller i hvordan pårørende oppfatter legetilbudet etter hvor pasienten kom fra den dagen de kom til sykehjemmet. For pårørende til pasienter som kom til sykehjemmet fra eget hjem er tilfredsheten med legetilbudet 4,2. Tilsvarende for de som kommer fra et sykehus er 4,2 mens for de som kom fra et bo- og servicesenter er tilfredsheten med på med legetilbudet. For pårørende til pasienter som kom fra andre steder er tilfredsheten gjennomsnittlig på

9 DEL 4 MATTILBUD OG MÅLTIDER Denne delen tar for seg ulike forhold knyttet til mat og måltider. Først og fremst blir selve maten evaluert, men også tidspunkt for måltidene og fleksibilitet i forhold til hva og når man ønsker å spise. Figur 4.1 Mattilbud og måltider - pasienter 5,6 5,5 5,5 5,6 maten tidspunkt for måltidene bestemme når man vil spise bestemme hva man vil spise hjelp i forbindelse med måltidene matro Figur 4.1 viser at pasientene generelt er fornøyde med forholdene som gjelder mattilbud og måltider. Det er signifikant forskjell på hvilken hjelp pasientene får i forbindelse med måltidene og hvilken avdeling pasienten tilhører. Avdeling 1-, 3- og 4 etasje har tilfredshet på over 5,7, mens avdeling 2 etasje og avdeling B har en tilfredshet på hhv. og i forbindelse med hjelp med måltidene. Figur 4.2 Mattilbud og måltider - pårørende 4,7 4,5 5,1 5,1 5,1 maten tidspunkt for måltidene bestemme når man vil spise bestemme hva man vil spise hjelp i forbindelse med måltidene matro Figur 4.2 viser at de pårørende i 2006 er stort sett like tilfredse som i Sammenholder man pasientenes og de pårørendes svar så er disse relativt like bortsett fra mottro der pårørende gjennomsnittlig ligger 0,5 lavere i tilfredshet

10 DEL 5 FYSISKE FORHOLD Utfra resultatene i brukerundersøkelsen, ser det ut til at både pårørende og pasienter er tilfredse med de fysiske forholdene ved sykehjemmet. De ble spurt om bevegelsesmulighet, renhold, inneklima samt deres mulighet til å sette sitt eget preg på rommet og i hvilken grad de opplever de fysiske omgivelsene som trivselsfaktor. Figur 5.1 Fysiske forhold - pasienter 5,5 5,1 5,1 5,1 bevegelsesmulighet innendørs renhold fysiske omgivelser som trivselsfaktor sette eget preg på rommet inneklima Figur 5.1 viser at pasientene generelt er like fornøyde i 2006 som i 2004 med de fysiske forholdene ved sykehjemmet. Analyse av de fysiske forholdene i forhold til bakgrunnsvariablene viser signifikante forskjeller med hensyn til alder og inneklima. For pasienter som tilhører aldersgruppene år og år er gjennomsnittlig tilfredshet hhv. og 5,1. Mens for pasienter som 90 år eller eldre er tilfredsheten 4,7. Figur 5.2 Fysiske forhold - pårørende 5,1 bevegelsesmulighet innendørs renhold fysiske omgivelser som trivselsfaktor sette eget preg på rommet inneklima Figur 5.2 viser at pårørende vurderer de fysiske forholdene nokså likt i 2006 og Sammenholder pasientenes og pårørendes tilfredshet med de fysiske omgivelser som trivselsfaktor er det en relativt markant forskjell på gjennomsnittscoren, i 2006 er denne 0,9. Det er signifikante forskjeller i hvordan de pårørende vurderer anledningen/muligheten til å sette preg på rommet. Pårørende til pasienter som bor på enkelt rom har en gjennomsnittlig tilfredshet på mot pårørende til pasienter som ikke bor på enkelt rom. Verdien for disse er 4,