Samlerapport for kommunale og private barnehager i Lillehammer

Transkript

1 Barnehageundersøkelsen 00 Samlerapport for kommunale og private barnehager i Lillehammer Fagenhet for strategisk planlegging og utvikling

2 Innhold. Innledning.... Hvordan lese resultatene?..... Statistisk signifikant resultat... Standardavviket (spredning)... Bakgrunnsvariabler.... Helhetlig vurdering. Barnet og hverdagen i barnehagen.... Forholdet mellom foresatte og barnehagen. 8. Fysiske forhold 9 7. Andre forhold ved barnehagetilbudet.. 8. Signifikante forskjeller.. 8. Etter kjønn.. 8. Etter hvor lenge barnet har gått i barnehagen. 8. Etter hvilken type avdeling barnet går i. 8. Etter hvilken type plass barnet har fått.. 8. Etter hvilken prioritet ved tildeling Etter hvilket år undersøkelsen ble gjennomført Forskjeller mellom kommunale og private barnehager.. 9. Andel fornøyde (svarkategori -) 0. Kommentarer fra foresatte. Sammendrag...

3 . Innledning Hensikten med å gjennomføre barnehageundersøkelsen er først om fremst at den skal tjene som et styringsverktøy med tanke på å videreutvikle barnehagetilbudet i tråd med brukernes behov og ønsker. På bakgrunn av resultatene vil vi også kunne bli mer treffsikre i forhold til å identifisere eventuelle forbedringsområder, både for tjenesten generelt, men også i den enkelte barnehage. Barnehageundersøkelsen omfatter alle barnehagene i Lillehammer. Den ble levert ut den. mars, med svarfrist. mars. Undersøkelsen ble sist gjennomført i 00, og resultatene vil være grunnlag for sammenligning i denne rapporten for å se hvordan utviklingen har gått. Samlet svarprosent ble 7,. Dette er et meget godt resultat, noe som gir oss et solid grunnlag for undersøkelsen. Svarprosenten for barnehagene fordeler seg slik: Kommunale Svarprosent Baklivegen 8,0 Buvollen, Holmejordet 77, Jørstadmoen (Berg), Lillehammer 0, Norbana 79, Røyslimoen 9, Saksheim,7 Skårsetlia 8,8 Sykehusbarnehagen 8, Vingar 8, Vingrom 9, Øversveen 7, Private Svarprosent Askeladden 8, Birkebeineren 8, Borgersens familiebarnehage 0,0 Fagstadlia 8, Hagehaugen 9, Hestehoven 8, Hovslageren 7, Hvitveisen familiebarnehage 88,9 Nordre Ål 7,7 Nybu 89, Ringelihorn 8, Ro 88,0 Smestad 7, Solsikka familiebarnehage 00,0 Steinrøysa 8, Suttestad barnehage 0,7 Åretta,9 Den enkelte barnehage får en delrapport i tillegg til denne samlerapporten. Delrapportene presenterer blant annet resultatene for den enkelte barnehage sammenlignet med resultatene i 00, samt opp mot gjennomsnittet til alle barnehagene sett under ett. Delrapportene er til internt bruk i barnehagene og vil ikke bli diskutert nærmere i denne rapporten.

4 . Hvordan lese resultatene? Skalaen i spørreskjemaet er delt inn i en skala fra til, der er svært misfornøyd og er svært fornøyd. Svar i kategorien - betyr misfornøyd i større eller mindre grad. Svar i kategorien - betyr mer eller mindre fornøyd. Kommunen har som mål at 80 % eller mer skal være fornøyde, og tilhøre svarkategori -. I rapporten presenteres resultatene i diagrammer med gjennomsnittlig tilfredshet sett i forhold til skalaen, og andelen fornøyde i prosent. De spørsmålene som har under 80 % fornøyde blir kommentert. Signifikante forskjeller mellom aktuelle grupper presenteres i egne diagrammer. Rapporten baserer seg i stor grad på stolpediagrammer for å beskrive resultatene. De viktigste resultatene er kommentert i figurteksten.. Statistisk signifikant resultat Når to utvalg skal sammenlignes må det gjennomføres en signifikanstest for å sannsynliggjøre at det er en forskjell mellom dem. I denne analysen settes gruppene opp mot hverandre og datamaterialet sammenlignes. Dersom analysen viser at forskjellen er signifikant vil det si at man ut fra datamaterialet kan si at det er overveiende sannsynlig at disse forskjellene ikke skyldes tilfeldige variasjoner. Analysene i denne rapporten gjennomføres innenfor et konfidensintervall på 9 %, som vil si at det er 9 % sannsynlighet for at vi har rett når vi konkluderer med at gjennomsnittsverdien ligger innenfor dette området.. Standardavviket (smål) Standardavviket tallfester det typiske avviket svarene har i forhold til gjennomsnittet. Standardavviket uttrykker i hvor stor grad respondentene vurderer et spørsmål likt. Dersom det er store sprik i svarene vil det følgelig bli et stort standardavvik. I diagrammene er standardavviket merket av og har en egen skala på høyre side som kalles spredning.

5 . Bakgrunnsvariabler Bakgrunnsvariablene er viktige for å kunne gjennomføre mer detaljerte analyser som blant annet signifikansanalyser mellom ulike grupper. Bakgrunnsvariablene kan også fortelle oss om respondentene gjenspeiler den gruppen som undersøkelsen gjelder for i fordeling og antall, og om eksterne forhold påvirker resultatene. Vi kan ikke si noe om bakgrunnsvariablene er representative i undersøkelsen, da de reelle tallene ikke er tilgjengelige. Alder Kjønn, foresatte 7, %,9 % 7,9 % 8, % Under år år eller eldre Mann Kvinne Type plass Barnehageplass tildelt etter prioritet 9, %,8 % 70,8 % 8, % Full plass 80% eller mindre. prioritet. prioritet eller lavere

6 . Helhetlig vurdering. Barnet og hverdagen i barnehagen,0,,0,,,,9,8,,0,0,00 0,0 0,0 0,0 Tilfredshet, alt i Barnets trivsel Omsorg Ros og alt anerkjennelse Lek Fordypelse Varme og tørre Håndtering av sykdom Figur. Helhetlig vurdering. Barnet og hverdagen i barnehagen ().

7 ,0,9,0,0,,0,0,07,,0,0,00 0,0 0,0 0,0 Sove- og hvilemuligheter Sosialt miljø Innhold i forhold til utviklingstrinn Hverdagsrutiner Ute- og innetid Faglig dyktighet Pedagogisk opplegg Følge årsplan og målsettinger Figur. Barnet og hverdagen i barnehagen (). 7

8 . Forholdet mellom foresatte og barnehagen,0,08,90,0,98,7 7,%,0,0,,00 0,0 0,0 0,0 Samarbeid, alt i alt Informasjon Lytte til synspunkter Hente/bringesituasjonen Foreldremøter Engasjement pedagogisk innhold Figur. Forholdet mellom foresatte og barnehagen. Personalets evne til å engasjere foresatte i utformingen av det pedagogiske innholdet har laveste gjennomsnittsverdi av alle spørsmålene, og nest lavest andel tilfredshet med 7, %. Det er verdt å merke seg at gjennomsnittsverdien også har gått ned siden 00, fra. til. (se fig. 8.9 s. 0). 8

9 . Fysiske forhold,0 79,%,0,9,,0,,8,0,00 0,0 0,0 0,0 Bygningens standard Inneklima Lekeforhold innegarderobeforhold Hygieniske forhold/renhold Figur. Fysiske forhold (). Garderobeforholdene er kommentert av flere foresatte og betegnes som underdimensjonert i forhold til behovet. Det er spesielt på storbarnsavdelingene dette oppfattes som et problem (se fig. 8. s. ). 9

10 ,0 Barnehageundersøkelsen 00,88,9,7 7,%,0,0,7,00 0,0 0,0 0,0 Lekeforhold ute Sikring av utelekeplass Trafikksikkerhet Parkeringsforhold Figur. Fysiske forhold (). Det har ikke vært noen signifikant endring i parkeringsforhold siden 00. Mange foresatte har utdypet behovet for større og tryggere parkeringsplasser. 0

11 7. Andre forhold ved barnehagetilbudet,0,9,,0,7,7,08,0,7,0,00 0,0 0,0 0,0 Mattilbud Åpningstidspunkt Stengningstidspunkt Innhold utflukter/turer Sikkerhet utflukter/turer Beliggenhet i fht. hjem Beliggenhet i fht. arbeidssted Figur 7. Andre forhold ved barnehagetilbudet. Foresatte uttrykker et ønske om å i større grad kunne påvirke maten som serveres. Samt at mattilbudet blir utvidet og mer allsidig.

12 8. Signifikante forskjeller. 8. Etter kjønn,,0,7,, 0,8 0, 0, Mann 0, Kvinne Mann Håndtering av sykdom 0 Kvinne Figur 8. Håndtering av sykdom vurderes forskjellig etter kjønn. Menn er mer kritiske til hvordan personalet håndterer sykdom, men gjennomsnittsverdien er meget høy hos begge kjønn.

13 8. Etter hvor lenge barnet har gått i denne barnehagen,0,0,,,9,90,,,,0,97,9,7,0,0,00 0,0 0,0 0,0 Tilfredshet, alt i alt Håndtering av sykdom Ute- og innetid Inneklima Beliggenhet i fht. hjem Beliggenhet i fht. arbeidssted Mindre enn år - år Mindre enn ett år - år Figur 8. Forskjellig gjennomsnitt etter hvor lenge barnet har gått i denne barnehagen. Lavere tilfredshet på de som har startet sist har sammenheng med tildeling i forhold til prioritet. Dette påvirker tilfredsheten totalt sett (se fig. 8.7 s. 8). Inneklima er lavt på begge grupper og er også kommentert av mange foreldre med begrunnelse i gamle bygninger, trange lokaler og manglende fasiliteter.

14 8. Etter hvilken type avdeling barnet går i,0,,,,,8,,0,7,,9,,0,0,0,00 0,0 0,0 0,0 Barnets trivsel Omsorg Ros og anerkjennelse Varme og tørre Sove- og hvilemuligheter Sosialt miljø Småbarnsavdeling (0- år) småbarnsavdeling (0- år) Storbarnsavdeling (- år) storbarnsavdeling (- år) Figur 8. Forskjellig gjennomsnitt etter hvilken type avdeling barnet går i (). Det etterlyses større oppfølging rundt å holde barna på storbarnsavdelingen tørre og varme.

15 ,0,77,,07,,88,9,9,7,,,0,0,00 0,0 0,0 0,0 Ute- og innetid Informasjon Hente/bringesituasjonen Foreldremøter Garderobeforhold Småbarnsavdeling (0- år) småbarnsavdeling (0- år) Storbarnsavdeling (- år) storbarnsavdeling (- år) Figur 8. Forskjellig gjennomsnitt etter hvilken type avdeling barnet går i (). Det er et uttrykt ønske fra de på småbarnsavdelingen om å få mer tid ute. Garderobeforholdene ønskes forbedret av begge grupper, men i størst grad hos storbarnsavdelingene.

16 8. Etter hvilken type plass barnet har,0,,99,,,,,,,,9,0,07,0,0,00 0,0 0,0 0,0 Tilfredshet, alt i alt Barnets trivsel Omsorg Lek Innhold i forhold til utviklingstrinn Hverdagsrutiner Full plass Mindre enn full plass full plass mindre enn full plass Figur 8. Forskjellig gjennomsnitt etter hvilken type plass barnet har (). De med mindre enn full plass har lavere gjennomsnitt på en del spørsmål i forhold til de med full plass. Barnet vil nok bruke mer tid til tilpassning avhengig av hvor mye tid som tibringes på barnehagen.

17 ,0,,,,97,8,9,9,0,78,8,0,0,00 0,0 0,0 0,0 Ute- og innetid Faglig dyktighet Pedagogisk opplegg Informasjon Hente/bringesituasjonen Full plass Mindre enn full plass full plass mindre enn full plass Figur 8. Forskjellig gjennomsnitt etter hvilken type plass barnet har () 7

18 8. Etter hvilken prioritet ved tildeling,70,,97,0,,0,0,,9,0 0,90 0,70 0,0 0,0 0,0. prioritet. prioritet eller lavere. prioritet Tilfredshet, alt i alt Beliggenhet i fht. hjem Beliggenhet i fht. arbeidssted -0,0. prioritet eller lavere Figur 8.7 Forskjellig gjennomsnitt etter hvilken prioritet ved tildeling. Det er en logisk sammenheng mellom tilfredshet og om man har fått plass etter. prioritet. Har man ikke fått plass etter. prioritet ligger ofte barnehagen ikke så nær hjem og jobb som ønskelig. 8

19 8. Etter hvilket år undersøkelsen ble gjennomført,0,,0,,,7,0,,0,0,,0,0,00 0,0 0,0 0,0 Tilfredshet, alt i alt Håndtering av sykdom Ute- og innetid Faglig dyktighet Følge årsplan og målsettinger Figur 8.8 Forskjellig gjennomsnitt mellom undersøkelsen i 00 og 00 (). Barnet og hverdagen i barnehagen. Det er en nedgang i gjennomsnittlig tilfredshet på av spørsmålene. Noen av disse endringene er svært små. Det er en svak nedgang i tilfredshet, alt i alt. Merk likevel at mange enkeltbarnehager har forbedret seg på mange områder siden 00. 9

20 ,0,08,,90,00,,,0,98,,,0,0,00 0,0 0,0 0,0 Samarbeid, alt i alt Informasjon Lytte til synspunkter Hente/bringesituasjonen Engasjement pedagogisk innhold Figur 8.9 Forskjellig gjennomsnitt mellom undersøkelsen i 00 og 00 (). Forholdet mellom foresatte og barnehagen. 0

21 ,0,9,0,0,,0,0,00 0,0 0,0 0,0 Sikring av utelekeplass Innhold utflukter/turer Figur 8.0 Forskjellig gjennomsnitt mellom undersøkelsen i 00 og 00 (). Fysiske forhold.

22 8.7 Forskjeller mellom kommunale og private barnehager.,70,8,0,9,7,,,9,,0,99,0,8,8,,9,00,0,0,0 0,90 0,70 0,0 0,0 0,0 Tilfredshet, alt i alt Varme og tørre Håndtering av sykdom Sosialt miljø Innhold i forhold Hverdagsrutiner Ute- og innetid til utviklingstrinn Pedagogisk opplegg -0,0 Kommunal barnehage Privat barnehage kommunal barnehage privat barnehage Figur 8. Forskjellig gjennomsnitt mellom kommunale og private barnehager. Barnet og hverdagen i barnehagen. Her hadde private barnehager et høyere snitt på til sammen spørsmål i 00 mot kun 8 i 00. En stor reduksjon.

23 ,70 Barnehageundersøkelsen 00,0,8,8,0,08,89,,8,0,0,,,0 0,90 0,70 0,0 0,0 0,0 Følge årsplan og målsettinger Informasjon Hente/ bringesituasjonen Foreldremøter Engasjement pedagogisk innhold -0,0 Kommunal barnehage kommunal barnehage Privat barnehage privat barnehage Figur 8. Forskjellig gjennomsnitt mellom kommunale og private barnehager. Forholdet mellom foresatte og barnehagen. På dette området ligger private høyere på spørsmål i 00 mot spørsmål i 00. Altså en reduksjon i forskjell også her.

24 Barnehageundersøkelsen 00,70,,,9,7,,9,,8,,,9,08,0,97,0,0,0 0,90 0,70 0,0 0,0 0,0 Inneklima Lekeforhold inne Garderobe- forhold Trafikksikkerhet Stengningstidspunkt Innhold utflukter/ turer Sikkerhet utflukter/ turer -0,0 Kommunal barnehage Privat barnehage kommunal barnehage privat barnehage Figur 8. Forskjellig gjennomsnitt mellom kommunale og private barnehager. Fysiske forhold og andre forhold.

25 9. Andel fornøyde (Svarkategori -) Spørsmålene Andel fornøyde 00 Andel fornøyde 00 Barnet og barnehagen Tilfredshet, alt i alt 9,70 97,0 Barnets trivsel 98,0 98,70 Omsorg 97,80 97,0 Ros og anerkjennelse 97,0 97,0 Lek 98,0 98,0 Fordypelse 9,0 9,0 Varme og tørre 89,80 9,0 Håndtering av sykdom 9,80 97,0 Sove- og hvilemuligheter 9 89,0 Sosialt miljø 9,0 9,70 Innhold i forhold til utviklingstrinn 9,70 9,0 Hverdagsrutiner 9,70 9,80 Ute- og innetid 9,0 9,0 Faglig dyktighet 9,0 9,0 Pedagogisk opplegg 9,0 9,80 Følge årsplan og målsettinger 9,0 97,0 Foresatte og barnehagen Samarbeid, alt i alt 9,00 9,0 Informasjon 89,90 9,0 Lytte til synspunkter 9,0 9,0 Hente/bringesituasjonen 9,00 9,00 Foreldremøter 89,70 9 Engasjement pedagogisk innhold 7,0 8,0 Fysiske forhold Bygningens standard 8,0 8,0 Inneklima 8,00 8,00 Lekeforhold inne 8,0 8,00 Garderobeforhold 79,0 80,90 Hygieniske forhold/renhold 9,70 9,0 Lekeforhold ute 88,0 89,0 Sikring av utelekeplass 9,90 9,0 Trafikksikkerhet 8,0 8,0 Parkeringsforhold 7,0 70,90 Andre forhold Mattilbud 89,0 87,0 Åpningstidspunkt 9,0 9,0 Stengningstidspunkt 9,0 88,80 Innhold utflukter/turer 9,00 9,00 Sikkerhet utflukter/turer 9,0 98,0 Beliggenhet i fht. hjem 89,0 88,0 Beliggenhet i fht. arbeidssted 90,0 89,00

26 0. Kommentarer fra foresatte Kommentarfeltet har blitt brukt av mange foresatte for å utdype sine svar. Her presenteres noen av de som går igjen mange ganger. En aktiv dialog og uoppfordret tilbakemelding om barnets utvikling ønskes i større grad på ved henting av barna, samt ved foreldresamtaler. Videre bør foreldremøtene være mer innholdsrike og oftere. Her kan blant annet foreldrenes ønsker drøftes, slik som kosthold og andre rutiner ved barnehagen. Det kan også være en arena for å diskutere og involvere de foresatte i det pedagogiske innholdet. Flere foresatte uttrykker bekymring for at barnehagene tar inn for mange barn slik at det blir trangt og uoversiktlig. Dette kan gå ut over pedagogiske forhold så vel som sikkerhet og velvære. Mange mener også at barnehagen bør pusses eller utvides for å tilfredsstille dagens standard og behov. Dette gjelder også parkeringsplasser som ikke er dimensjonert for at barnehagen skal kunne ta inn så mange barn som i dag. Foresatte har også gitt uttrykk for at bemanningen kan virke noe lav, og at det kan bli problemer ved sykdom blant de ansatte. Mange ser det som svært viktig å bli møtt av de ansatte om morgenen for at barna skal føle seg velkommen. Videre er det ytret ønske om at de ansatte uoppfordret møter de foresatte ved henting og gir en tilbakemelding på hvordan dagen har gått for barnet. Til slutt kan det nevnes at mange ønsker at barna skal være mer ute og leke, også på vinteren.. Sammendrag Totalt sett har undersøkelsen oppnådd et meget godt resultat, noe som tyder på at flertallet av foreldre og barn er meget godt fornøyde med barnehagen sin. Gjennomsnittsverdiene er gjennomgående svært høye med unntak av tre spørsmål; Personalets evne til å engasjere foresatte i utformingen av det pedagogiske opplegget (,), garderobeforhold (,) og parkeringsforhold (,7). Andelen fornøyde ligger også under 80 % for disse spørsmålene. Engasjement i pedagogisk innhold er signifikant lavere i forhold til i 00, og mange foresatte har kommentert at de ønsker å bli involvert i dette i større grad. Selv om det er sannsynliggjort en forskjell mellom ulike grupper er det verdt å merke seg at det fremdeles er snakk om meget høye gjennomsnittsverdier jevnt over. Om en nedgang i gjennomsnittsverdien er påvist, er ikke nødvendigvis denne endringen særlig stor. Men slike endringer er interessante å følge med på ved neste undersøkelse. I denne sammenhengen er det positivt å se at forskjellen mellom kommunale og private barnehager er på sterk tilbakegang, der signifikante forskjeller under barnet og hverdagen i barnehagen har blitt redusert på ca 0 % av spørsmålene siden 00. Den helhetlige vurderingen ligger på,, noe som er en svak nedgang fra 00. Det må likevel bemerkes at dette er en meget høy gjennomsnittsverdi, der 97, % av de foresatte er fornøyde med forholdene i dag. Siden dette er en gjennomsnittsverdi for alle barnehagene sett under ett er det mange barnehager som ligger både over og under denne verdien. Barnehagene må også gå inn i sine delrapporter og se på hvilke områder som trenger større fokusering. Resultatene fra undersøkelsen viser at barnehagene i Lillehammer holder et høyt nivå, og at barn og foresatte jevnt over trives meget godt med sin barnehage.