Oppsummering av resultater

Transkript

1 Stavanger kommunes innbyggerundersøkelse 2009 Oppsummering av resultater Presentasjon på Stavanger kommunes framtidsseminar, , Roar Hind, avdelingsleder Politikk & samfunn, TNS Gallup 1

2 Om undersøkelsen 8 Undersøkelsen ble gjennomført fra 16. februar til 16. mars 2009, med en purring tilfeldig utvalgte husstander fikk tilsendt spørreskjema (trukket fra Folkeregisteret). 8 I tillegg ble det trukket ut 1000 personer med ikke-vestlig bakgrunn. 8 Utvalg, både ordinært utvalg og ikke-vestlige, ble stratifisert etter bydeler 8 Undersøkelsen er vektet på alder, kjønn, bydeler og vestlig vs. ikke-vestlig bakgrunn. 8 Incentiver: 10 gavekort à kr 1000 hos Byen (kan brukes i alle butikker knyttet til Stavanger Sentrumsforening) utfylte skjema ble returnert og godkjent godkjente svart fra kommunens webside. Mange flere var inne og tok en titt. 2

3 Om undersøkelsen 8 Av de som mottok postalt skjema (5000), svarte 1183 postalt (79 prosent) mens 306 (21 prosent) svarte på webskjema. 8 Svarandel ikke-vestlige (18 prosent), svarandel for øvrig (32 prosent). 8 Svarandel totalt (29 prosent) 8 Spørsmål om kommunen er hovedsakelig besvart langs en skala fra Det er spurt om både tilfredshet med kommunen og hvilke forhold som oppleves viktige. 8 Feilmarginer ligger i intervallet mellom +/- 1,1 til +/- 2,5 prosentpoeng totalt. 8 Større feilmarginer for ulike nedbrytninger, for eksempel +/- 3,1 til +/- 7,1 prosentpoeng for 200 intervju (bydeler). 8 Nærmere analyse av frafall gjenstår. 3

4 Hva undersøkes? 8 5 omdømmespørsmål som samlet utgjør en Omdømmeindeks. Skal benyttes i en senere rapport. 8 Stavanger som by å bo i (16 forhold blir vurdert helhetlig). 4 Muligheter for arbeid, for høyere utdanning, boligsituasjonen i kommunen, etc. 4 Om man trives i Stavanger, knyttet til Stavanger, tilsvarende trives / knyttet der man bor 8 Vurdering av tjenester (16 tjenester blir vurdert helhetlig). 4 Barnehage, SFO, grunnskolen, kulturskolen, fritids-/ungdomsklubben, fastlegeordningen, legevakten, helsestasjoner/skolehelsetjeneste, alders- og sykehjem, dagsenter for eldre, fysio- og ergoterapitjenesten, hjemmehjelp, hjemmesykepleie, barneverntjeneste, PP-tjenesten, helse- og sosialkontor. 8 Barn og ungdoms oppvekstmiljø (8 forhold helhetlig). 8 Eldres levekår i Stavanger (6 forhold) 8 Trygghet ved de å bo i Stavanger (4 forhold) 8 Miljø og tekniske tjenester (18 forhold) 4

5 Hva undersøkes? (forts.) 8 Hva som er viktig for å benytte kollektivtilbudet 8 Medvirkning og deltakelse 8 Service og informasjon 4 Kjennskap til Servicekontoret 4 Tilfredshet generelt 4 Hvor man henter informasjon 4 Hvordan kommunen best kan informere 8 Diverse bakgrunnsspørsmål 4 Kjønn 4 Alder 4 Landbakgrunn 4 Høyeste fullførte utdanning 4 Sivilstatus 4 Husstandens boligtype 4 Antall personer i husstanden 4 Antall barn under 16 år 4 Antall år bodd til sammen i Stavanger kommune 4 Husstandens samlede brutto årsinntekt 4 Hovedkilde for livsopphold 4 Arbeidsgiver (Stavanger kommune, annen kommune, stat, privat virksomhet, selvst. næringsdrivende. 5

6 Hva som rapporteres - sammenligninger 8 Områder og tjenester (rangering). 8 Brukere med ikke-brukere. Brukere har benyttet tjenesten siste 12 måneder. 8 For noen tjenester er brukerne pårørende (barnehage, SFO, grunnskole og sykehjem). 8 Sosiale og geografiske kjennetegn; kjønn, alder, utdanning, bosted og botid i Stavanger, arbeidsgiver, vestlig vs. ikke-vestlig 8 Grafikkrapport (presenteres her) 8 Tekstrapport og nærmere analyser av materialet 6

7 Konvertering av skala (1-6) Svært misfornøyd Svært fornøyd Resultatene presenteres dels i form av prosentandeler, og dels som gjennomsnitt på en skala fra 0 til 100. Omregning 1-6 punkts Figuren til høyre viser hvordan omregningen fra den opprinnelige 6-punkts skalaen er foretatt. Figurene nederst eksemplifiserer hvilke svarfordelinger som kan ligge til grunn for lave og høye gjennomsnittsskårer. Hvor fornøyd er du med tilrettelegging av informasjon på nett? , , , ,5 100 Hvor fornøyd er du med den informasjon du har fått? punkts Svært/meget fornøyd (5 og 6) 67 Svært/meget fornøyd (5 og 6) Gir en snittskåre på 78 poeng Gir en snittskåre på 63 poeng Svært/meget misfornøyd (1 og 2) 6 %-fordeling av alle spurte som har en mening Svært/meget misfornøyd (1 og 2) 14 %-fordeling av alle spurte som har en mening

8 8 Folk trives i Stavanger! 4 80 prosent sier at de trives meget eller svært godt i Stavanger. 4 I tillegg er det 11 prosent som triver ganske godt. 4 Like mange trives i området der de bor. 4 Ikke-vestlige trives nesten like godt som vestlige 4 Stavanger kommune skårer meget godt når vi sammenligner med eget boområde ofte trives folk mer der de bor prosent føler seg knyttet til Stavanger kommune, flere enn andelen som føler seg knyttet til eget boområde (76 prosent). Stavanger som by å bo i trivsel og tilknytning 8

9 Stavanger som by å bo i tilknytning Føler du deg knyttet til Stavanger? 8 Kvinner synes å ha sterkere tilknytning til Stavanger enn menn! 8 Store forskjeller etter botid og alder. 8 Innbyggere på Storhaug synes å være mindre tilknyttet kommunen. 9

10 Stavanger som by å bo i - tilfredshet. 8 Best vurderes mulighetene for natur og friluftsliv i kommunen eller regionen. 87 prosent er fornøyd. 8 Svakest vurderes boligsituasjonen i kommunen, steder å møtes, samt tilgjengelighet for funksjonshemmede. 8 Ikke-vestlige er gjennomgående noe mindre fornøyde enn vestlige, med unntak av boligsituasjonen i kommunen, tilgang til handel og service, steder å møtes og tilgjengelighet for funksjonshemmede. 10

11 Stavanger som by å bo i - viktighet. 8 Viktigst vurderes mulighetene for natur og friluftsliv i kommunen eller regionen. 94 prosent mener dette er meget/svært viktig. 8 To forhold vurderes noe mindre viktig: kontakt mellom naboene i området der man bor og tilgjengelighet for funksjonshemmede. 8 Ikke-vestlige synes gjennomgående de fleste forhold er viktigere enn vestlige, med unntak av mulighetene for natur og friluftsliv. 11

12 Kommunens tjenester tilfredshet 8 Best vurderes barnehagetilbudet blant brukerne. 84 prosent er tilfredse (indeks 74). 8 Dernest rangeres fastlegeordningen, helsestasjoner, fysio- og ergoterapitjenesten. 8 Svakest vurderes aldershjem, legevakt, helse- og sosialkontoret, barneverntjenesten og sist hjemmehjelp (45 prosent misfornøyde). 12

13 Kommunens tjenester omdømmegapet 8 Brukerne er gjennomgående mer fornøyde enn ikke-brukerne 8 Størst omdømmegap finner vi for dagsenter for eldre, PP-tjenesten, fysio- og ergoterapitjenesten og hjemmehjelp. 8 Minst gap finner vi for hjemmehjelp, legevakt, helse- og sosialkontoret, grunnskolen og SFO. 8 Ingen tjenester har et negativt omdømmegap 13

14 Kommunens tjenester viktighet 8 Viktigst vurderes barnehagen av brukerne. Nær alle mener at dette tilbudet er svært viktig. 8 Et forhold, barneverntjenesten, vurderes noe mindre viktig av sine brukere. 14

15 Kommunens tjenester viktighetsgapet viktighet 8 Størst gap mellom brukere og ikkebrukere finner vi for viktighet av barnehagetilbudet. 8 Minst gap finner vi mellom brukere og ikke-brukere av legevakt (siste 12 måneder). 8 Mens barnehager vurderes viktigst blant brukerne, vurderes legevakt, fastlegeordningen, grunnskolen og alders/sykehjem som viktigst av ikke-brukerne. 8 Ingen tjenester vurderes viktigere av ikke-brukerne enn av brukerne. 15

16 Tjenesteleveranse viktighet av å kunne velge 8 Et flertall synes det er viktig å kunne velge mellom ulike leverandører. 8 Det er viktigst å kunne velge barnehage. Hvor viktig er det for deg å kunne velge mellom ulike leverandører av tjenester innefor følgende områder? 16

17 Tjenesteleveranse viktighet av at kommunen utfører 8 Et klart flertall (75 prosent) mener det er viktig at kommunen selv står for grunnskoletilbudet. 8 Færre (om lag 60 prosent) synes det er viktig at kommunen selv driver sykehjemstjenester, hjemmehjelp og barnehager. Hvor viktig er det for deg at det er kommunen som utfører tjenestene innenfor følgende områder? 17

18 Vurdering av barn og unges oppvekstmiljø - tilfredshet 8 Mest fornøyd er innbyggerne med utvalg av lag og foreninger. 8 Minst fornøyd er man med fritidstilbudet for ungdom. 18

19 Vurdering av barn og unges oppvekstmiljø - viktighet 8 Alle forhold som evalueres her, vurderes som viktige. 8 I en rangering, vurderes trafikksikkerhet som viktigst, mens kulturtilbudet rangeres som minst viktig (men altså, ikke særlig uviktig). 19

20 Vurdering av eldres levekår - tilfredshet 8 Innbyggerne er svært delt når det gjelder vurdering av de eldres levekår i Stavanger, og det er en stor andel misfornøyde med alle forhold. 8 Et flertall er misfornøyd med følgende to forhold; 4 Eldres trygghet for å få den hjelp de trenger i hjemmet 4 Tilgjengelighet på boliger med livsløpsstandard. 20

21 Vurdering av eldres levekår - viktighet 8 Eldres trygghet for å få den hjelp de trenger i hjemmet vurderes som aller viktigst, men det er ingen forhold som oppleves som lite viktig av innbyggerne. 21

22 Vurdering av trygghet i Stavanger - tilfredshet 8 De aller fleste av kommunens innbyggere mener det er trygt å ferdes ute på dagtid både i eget boområde og i sentrum. 8 En meget stor andel (52 prosent) opplever imidlertid at det er utrygt å ferdes ute på kveldstid i sentrum. 8 Også mange (22 prosent) synes det er utrygt å ferdes ute i eget boområde om kvelden. 22

23 Vurdering av trygghet i Stavanger - viktighet 8 Det er like viktig for innbyggerne å kunne ferdes trygt ute i sentrum av Stavanger om kvelden, som det er å kunne ferdes trygt ute i eget boområde på dagtid. 23

24 Vurdering av miljø og tekniske tjenester - tilfredshet 8 18 forhold ved tekniske tjenester vurderes forhold oppnår en skår på 70 poeng eller mer. 8 Best vurderes forhold som relateres til miljø (luft, støy, drikkevann, parker og renovasjon, samt idrettsanleggene som skårer aller best. 8 Forhold som er knyttet til samferdsel skårer betydelig svakere enn andre forhold. 8 Aller svakest vurderes veivedlikeholdet der du bor, det kollektive transporttilbudet, parkeringstilbudet i sentrum og strøing og snørydding. 24

25 Vurdering av miljø og tekniske tjenester - viktighet 8 Nær alle forhold som evalueres vurderes som viktige av innbyggerne. 8 Aller viktigst settes drikkevannskvaliteten 8 Vedlikehold og renhold av offentlige områder skårer en del svakere enn øvrige. 25

26 Medvirkning og deltakelse 8 Innbyggerne i Stavanger opplever at kommunen i liten grad legger til rette for at en selv kan være med å påvirke innholdet i de kommunale tilbudene man benytter. Kun vel 30 prosent opplever at kommunen tilrettelegger i noen eller stor grad til dette (gitt skår 4, 5 eller 6). I hvilken grad synes du at. 8 Tilsvarende skepsis finnes når det gjelder i hvilken grad kommunen legger aktivt til rette for at befolkningen skal kunne fremme sine synspunkter på saker av lokal betydning. 26

27 Service og informasjon personer har svart på spørsmålet om de kjenner kommunens Servicetorg prosent svarte at de gjorde det, mens 40 prosent svarte nei. 8 Av de 799 som har benyttet kommunens Servicetorg, oppgir 70 prosent at de er fornøyd, mens 30 prosent er misfornøyd prosent svarer at de selv har hentet inn informasjon fra Stavanger kommune. 8 Om lag like mange (66 prosent) oppgir at de har mottatt informasjon fra kommunen. 27

28 Service og informasjon, hvor man henter informasjon 8 De fleste oppgir at de henter informasjon om/fra Stavanger kommune i lokale aviser (74 prosent). 8 Svært mange (64 prosent) henter informasjon på Stavanger kommunes internettportal 28

29 Service og informasjon, hvordan bør kommunen informere? 8 Det er rimelig godt samsvar mellom hvordan innbyggerne lar seg informere og hvordan de mener kommunen bør informere. 8 Aviser vurderes klart som den mest foretrukne kanalen. 29