Borgerundersøkelsen 2017 AUKRA KOMMUNE

Transkript

1 Borgerundersøkelsen 2017 AUKRA KOMMUNE

2 METODE Undersøkelsen er gjennomført over telefon og består av et utvalg på 300 personer over 18 år fra Aukra. Intervjuene ble gjennomført i november Utvalget er vektet på kjønn og alder, for best mulig å gjenspeile den faktiske populasjonen. Resultatene sammenlignes med en landsrepresentativ benchmark bestående av 1000 respondenter, gjennomført på web i oktober FEILMARGINER VED FORDELINGER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger (prosentuering). Størrelsen på feilmarginen avhenger av utvalgtes størrelse, og av resultatet i utvalget. Jo mer prosenten som har en bestemt egenskap, nærmer seg 50, dvs. jo mer heterogent utvalget er, desto større feilmargin må vi regne med. I denne undersøkelsen med et utvalg på 300, vil feilmarginene variere fra 3,4 prosentpoeng ved en 10/90-fordeling til 5,7 prosentpoeng ved en 50/50-fordeling. Figuren under viser hvordan feilmarginene utvikler seg ved ulike utvalgsstørrelser og fordelinger. SIGNIFIKANSTESTING Det er signifikanstestet om resultatene for hver undergruppe er signifikant forskjellig fra motsatsen, for eksempel om menn svarer annerledes enn kvinner, eller om det er noen forskjeller etter alder. Signifikante forskjeller markeres med pil og fargekode. Dersom en forskjell er statistisk signifikant, kan vi med 95 prosent sikkerhet hevde at den er reell i populasjonen og ikke skyldes tilfeldigheter i utvalget.

3 Oppsummering av resultatene Hovedmål Aukra oppnår gode resultater i borgerundersøkelsen. Borgerskåren på 80 er svært god, og viser at innbyggerne er godt fornøyd med Aukra som en plass å bo å leve i. Aukra har også et meget godt omdømme (75), og en god tjenestetilfredshet (68). Skårene på både Omdømme og den overordnede Borgerskåren ligger godt over gjennomsnittet for Norge. Mens tjenestetilfredsheten er noe bedre blant kvinner enn menn, gjelder det motsatte for omdømmet. De eldste har både høyest tilfredshet med og best inntrykk av Aukra, mens skårene er noe lavere blant de yngre. Videre er tjenestetilfredsheten høyest blant de som bor på Gossen, mens omdømmet er best i Julsundet. Kommunale tjenester Når det gjelder tilfredshet med kommunale tjenester, oppnår Aukra en skåre på 71, hvilket er betydelig bedre enn snittet for Norge (68). Ser vi nærmere på de ulike tjenesteområdene, finner vi relativt store variasjoner. Best ut kommer barnehagetilbud (82), grunnskole og renovasjon (begge 80). På samtlige tre tjenesteområder skårer Aukra betydelig bedre enn resten av landet. Aukra skårer også meget bra på tilfredshet med følgende områder: vann og avløp (79), gang- og sykkelstier (77), helsetjenesten (69), veier (68) og eldreomsorg (67). Når det gjelder byggesaksbehandling (60), næringsutvikling (59) og kommunalt kulturtilbud (58) oppnår Aukra nokså gode resultater, men de er betydelig svakere enn landssnittet. Tilbud og muligheter Total sett oppnår Aukra kommune en skåre på 54 på indeksen Tilbud og muligheter. Dette er et nokså svakt resultat, signifikant dårligere enn norgessnittet på 67. Innbyggerne er imidlertid svært tilfredse med kommunens tilbud hva gjelder natur- og friluftsliv (88), like tilfredse som ellers i landet. Næringsvirksomheten i Aukra er også omtrent på samme nivå som i resten av landet (skårer på hhv. 58 og 62). Når det gjelder kulturtilbud (56), er tilfredsheten forholdsvis høy, dog betydelig lavere enn på landsbasis. Tilfredsheten med kollektivtilbudet (39), turisttilbudet (43) og ungdomstilbudet (44) er meget lav. Heller ikke på utdanningstilbud (45) eller jobbmuligheter (49) oppnår Aukra gode resultater. På samtlige av disse områdene skårer Aukra kommune betydelig svakere enn langsgjennomsnittet. Trygghet i hverdagen Aukra oppleves som en trygg plass å bo. Den samlede trygghetsskåren på 71 er god, omtrent lik snittet i Norge (70). Innbyggerne i Akura føler seg meget trygge på at de ikke blir utsatt for kriminalitet der de bor. Snittet på 76 er signifikant bedre enn det som generelt er vanlig i Norge (snitt på 72). Innbyggerne føler seg også trygge på at det samlede sykehustilbudet i regionen gir dem forsvarlig behandling om de skulle bli syke. Skåren på 74 er ganske lik landsgjennomsnittet på 72. Lavest skåre får spørsmålet om man er trygg på at kommunen har beredskap til å håndtere krisesituasjoner (63). Innbyggerne i Aukra er omtrent like trygge på dette som man er i resten av landet (65). Demokrati Demokratiet i Aukra får en samleskåre på 54. Dette er kun en middels god skåre, dog betydelig bedre enn norgessnittet (43). Innbyggerne har i forholdsvis stor grad tillit til politikerne (58). De opplever imidlertid i nokså liten grad at politikerne lytter til deres synspunkter (54), og at de som innbyggere har innflytelse (51). På alle tre spørsmål som inngår i indeksen, oppnår Aukra signifikant bedre resultat enn landsgjennomsnittet. Kommunen som organisasjon Som organisasjon fungerer Aukra kommune nokså bra ifølge innbyggerne, som gir en skåre på 64. Denne skåren er betydelig bedre enn norgessnittet på 59. Det er forholdsvis små variasjoner på de ulike områdene. Alle skårene er middels gode (64-65). Aukra kommune er aller best på å gi informasjon til innbyggerne, betydelig bedre enn man er i resten av landet.

4 Tilhørighet og anbefaling Innbyggerne føler meget stor tilknytning og tilhørighet til Aukra (74), betydelig større enn man gjør ellers i Norge (69). Innbyggerne vil i stor grad anbefale Aukra kommune som bosted (72), og de ser i svært stor grad for seg at de bor i kommunen om fem år (81). Hva påvirker Tjenestetilfredshet? Seks områder har signifikant betydning for innbyggernes tjenestetilfredshet. Det er viktig å arbeide for at innbyggerne gir gode vurderinger på disse områdene, for på den måten å styrke tjenestetilfredsheten i Aukra. Områdene som per dags dato vurderes bra, og som det bør jobbes med å bevare, er vann og avløp og renovasjon. Mens helsetjenesten, jobbmulighetene, kulturtilbudet og det kommunale kulturtilbudet vurderes kun som middels bra, og bør altså prioriteres å styrkes. Hva påvirker Omdømme? Seks områder har signifikant betydning for innbyggernes omdømmevurdering. For å styrke Aukras omdømme, bør det altså jobbes med å forbedre vurderingen av disse faktorene. Området kriminalitet har både en høy skåre og en betydelig effekt på det generelle inntrykket av kommunen. Dette området bør derfor prioriteres å bevares, og om mulig styrkes ytterligere. Tillit til politikerne, generell drift, kulturtilbud, det kommunale tjenestetilbudet og jobbmulighetene vurderes alle kun som middels bra eller dårlig. Samtidig har alle disse faktorene en betydelig effekt på innbyggernes omdømmevurdering. En styrking av disse faktorene vil med andre ord bidra til en bedre omdømmeskåre. Hva påvirker Borgerskåren? Borgerskåren i Aukra er per dags dato svært god, med et snitt på 80. Likevel er det viktig å arbeide aktivt for å opprettholde det gode resultatet. Seks faktorer har særlig stor betydning for Borgerskåren. Omdømme, kommunale tjenester og tilknytning og tilhørighet har i dag en god skåre, som det bør jobbes med å bevare. Videre bør det prioriteres å styrke kommunen som organisasjon, tjenestetilfredsheten og tilbud og muligheter for på den måten å forbedre Borgerskåren ytterligere. Samlet vurdering av kommunen Samlet vurdering av kommunen er et sammensatt mål som utgår fra tilfredshet med kommunen som et sted å bo og leve, tilfredshet med kommunens tjenestetilbud, inntrykk av kommunen og tilhørighet til kommunen. På dette målet oppnår Aukra kommune en snittskåre på 74, hvilket er betydelig bedre enn tilsvarende skåre på landsbasis (69). Sentrumsattraktivitet Innbyggerne ble også spurt om hvor attraktivt de synes sentrum av Aukra kommune fremstår i dag. Skåren for sentrumsattraktivitet er betydelig dårligere i Aukra (44) enn i Norge generelt (57). Den er imidlertid nokså lik snittet for Møre og Romsdal (46). Folkehelse og livskvalitet Tre enkeltspørsmål som omhandler folkehelse og livskvalitet, inngår også i undersøkelsen. I de tilfeller hvor vi har en landsrepresentativ benchmark å sammenligne med, vil resultatene for Aukra kommune bli sammenlignet med resultatene for Norge. Ensomhet På spørsmål om hvor ofte man har følt seg ensom de siste to ukene, oppgir 57 prosent "svært sjelden eller aldri". Til sammen seks prosent kjenner seg ofte eller svært ofte ensom. Innbyggerne i Aukra er betydelig mindre ensomme enn man er i resten av landet. Skåren for (fravær av) ensomhet er 82 i Aukra kommune, mot 77 i Norge (2016). Fysisk aktivitet 41 prosent er fysisk aktive 2-3 dager i uka, og til sammen 37 prosent er det mer enn tre dager i uka. Fire prosent er aldri så aktiv at man blir andpusten eller svett. Tilfredshet med tilværelsen 77 prosent av innbyggere i Aukra er fornøyde med tilværelsen her og nå. Jo mindre ensom man er, jo høyere livskvalitet rapporterer man også om. Innbyggerne i Aukra er betydelig mer fornøyde med tilværelsen enn nordmenn flest. Snittskåren for Aukra er 81, mens tilsvarende skåre for resten av landet er 75 (Norge 2016).

5 Figur: Sentios borgermodell Indekser 1: Kommunale tjenester Samlemål Borgermodellen 2: Tilbud og muligheter Samlemål 1: Tjenestetilfredshet 3: Trygghet i hverdagen Borgerskåren Totalbedømming av kommunen 4: Demokrati 5: Kommunen som organisasjon Samlemål 2: Omdømme Kontrollmål Anbefale kommunen som bosted Bor i kommunen om fem år Tilknytning og tilhørighet Hovedmålene Hovedmålene i borgerundersøkelsen er Borgerskåren og de to samlemålene Tjenestetilfredshet og Omdømme. Indeksene De fem indeksene er konstruert av spørsmålsgrupper som hver dekker underliggende temaer. Spørsmålene i indeksene Kommunal tilfredshet og Tilbud og muligheter utdyper Samlemål 1, Tjenestetilfredshet. Spørsmålene i indeksene Tilbud og muligheter, Trygghet i hverdagen, Demokrati og Kommunen som organisasjon utdyper Samlemål 2, Omdømme. Kontrollmålene Tilknytning og tilhørighet er et enkeltstående spørsmål som dekker borgernes følelsesmessige tilknytning og tilhørighet til kommunen. I tillegg spørres det om borgerne anbefaler kommunen som bosted, og om de ser for seg å bo i kommunen om fem år. Resultatene Resultatene vises som standardiserte gjennomsnitt, der 0=dårligste skåre og 100=beste skåre. "Vet ikke"-kategoriene er holdt utenfor. Tolkning av resultatene 80 og over: Fremragende 70-79: God 60-69: Middels god 40-59: Svak Under 40: Dårlig

6 Hovedresultater Hovedmål Indekser Kontrollmål Borgerskåren Samlemål 1: Tjenestetilfredshet Samlemål 2: Omdømme Kommunale tjenester Tilbud og muligheter Trygghet i hverdagen Demokrati Kommunen som organisasjon Aukra 2017 Norge 2017 Tilknytning og tilhørighet Vil anbefale kommunen som bosted Bor i kommunen om fem år Samlet kommunevurdering Sentrumsattraktivitet = signifikant høyere enn Norge = Signifikant lavere enn Norge

7 Kommunale tjenester Barnehagetilbud Grunnskolen Eldreomsorgen Helsetjenesten Veier Gang- og sykkelstier Renovasjon Vann og avløp Næringsutvikling Kommunalt kulturtilbud Byggesaksbehandling Aukra 2017 Norge 2017 Kommunale tjenester = signifikant høyere enn Norge = Signifikant lavere enn Norge

8 Tilbud og muligheter Jobbmuligheter Utdanningstilbud Kollektivtilbud Kulturtilbud Natur- og friluftsliv Ungdomstilbud Turisttilbud Næringsvirksomhet Aukra 2017 Norge Tilbud og muligheter = signifikant høyere enn Norge = Signifikant lavere enn Norge

9 Trygghet i hverdagen Sykehustilbud Kriminalitet Kriseberedskap Aukra 2017 Norge 2017 Trygghet i hverdagen = signifikant høyere enn Norge = Signifikant lavere enn Norge

10 Demokrati Politikernes lytting til innbyggerne Tillitt til politikerne Opplevelse av innflytelse Aukra 2017 Norge 2017 Demokrati = signifikant høyere enn Norge = Signifikant lavere enn Norge

11 Kommunen som organisasjon Miljøbevissthet Det kommunale tjenestetilbudet Generell drift Informasjon til innbyggerne Samfunnsansvar og etikk Aukra 2017 Norge 2017 Kommunen som organisasjon = signifikant høyere enn Norge = Signifikant lavere enn Norge

12 Omdømme Borgerkryss Figur: Borgerkryss. Aukra 2017 sammenlignet med Norge. Bedre enn Aukra 2017 Om Borgerkrysset Tjenestetilfredshet og Omdømme er mål på to sentrale elementer i hvordan borgerne totalt sett opplever kommunen de bor i, og begge målene har sterk sammenheng med Borgerskåren. Borgerkrysset er en grafisk fremstilling av de to målene, der den ene aksen viser Tjenestetilfredshet, og den andre aksen viser Omdømme. Skårene vises som standardiserte gjennomsnitt der 0=dårligste skåre, og 100=beste skåre. Resultatet for Aukra kommune vises som et blått kryss i midten av figuren. 75 Østlandet Sørlandet inkl Telemark Aukra 2017 Nord-Norge Oslo Norge Vestlandet Midt-Norge Dårligere enn Aukra Tjenestetilfredshet

13 Omdømme Omdømme Omdømme Borgerkrysset De følgende figurene viser hvordan ulike grupper av befolkningen plasserer seg i forhold til Borgerkrysset. Det blå krysset viser gjennomsittet for befolkningen i Aukra kommune. Grupper som plasserer seg oppe og til høyre i figuren, skårer bedre enn gjennomsnittet for kommunen både på Tjenestetilfredshet og Omdømme. Grupper som plasserer seg nede og til venstre, skårer dårligere enn gjennomsnittet i kommunen på de to målene, og bør prioriteres for å bedre kommunens samlede skåre. Borgerkryss 75 Figur: Borgerkryss. Alder Yngre enn 35 år år Eldre enn 65 år år Aukra 2017 Figur: Borgerkryss. Kjønn 69 Tjenestetilfredshet Figur: Borgerkryss. Region Julsundet 75 Mann 75 Kvinne Gossen Tjenestetilfredshet Tjenestetilfredshet

14 Tilstand Faktorer som påvirker Tjenestetilfredshet Tjenestetilfredshet er et samlemål for indeksene Kommunale tjenester Tilbud og muligheter Figuren under viser hvilke enkeltfaktorer fra disse to indeksene som har størst påvirkning på Tjenestetilfredshet. Påvirkningskraften finner vi ved å lete etter mønstre i svarene på spørsmålene, og se disse i sammenheng med skårene på Tjenestetilfredshet. Den loddrette aksen viser tilstand (gjennomsnittsskåren), og den vannrette aksen viser hvor stor påvirkning de ulike faktorene har på Tjenestetilfredshet. Desto lengre til høyre i figuren en faktor plasserer seg, desto viktigere er den med tanke på å oppnå en god skåre på Tjenestetilfredshet. Figur: Tilstand/Påvirkning. Enkeltfaktorer som påvirker Tjenestetilfredshet Viktig å bevare Kommunalt kulturtilbud (58) Renovasjon (80) Hva påvirker Tjenestetilfredshet? Vann og avløp (79) Helsetjenesten (69) Høyeste prioritet Viktig å bevare Hva bør prioriteres? Høyeste prioritet bør være å styrke faktorer som plasserer seg nede og lengst til høyre i figuren. Faktorer som plasserer seg øverst til høyre, bør bevares, og styrkes om mulig. Faktorer som ikke vises i figuren, er mindre viktige for Tjenestetilfredshet og kan prioriteres lavere. Tilstand Vurdering Anbefalt tiltak 80 og over: Fremragende Bevare 70-79: God Bevare 60-69: Middels god Styrke 40-59: Svak Styrke Under 40: Dårlig Styrke Viktige faktorer som bør bevares: Vann og avløp Renovasjon Viktige faktorer som bør styrkes: Helsetjenesten Jobbmuligheter Kommunalt kulturtilbud Kulturtilbud Kulturtilbud (56) Viktig å styrke Jobbmuligheter (49) Høyeste prioritet Viktig å styrke 47 0,00 0,10 0,20 0,30 0,40 Påvirkningskraft

15 Tilstand Faktorer som påvirker Omdømme Omdømme er et samlemål for indeksene Tilbud og muligheter Trygghet i hverdagen Demokrati Kommunen som organisasjon Figuren under viser hvilke enkeltfaktorer fra disse fire indeksene som har størst betydning for Omdømme. Den loddrette aksen viser tilstand (gjennomsnittsskåren), og den vannrette aksen viser påvirkningskraften. Desto lengre til høyre i figuren en faktor plasserer seg, desto viktigere er den med tanke på å oppnå en god skåre på Omdømme. Figur: Tilstand/Påvirkning. Enkeltfaktorer som påvirker Omdømme. 78 Viktig å bevare Kriminalitet (76) Hva påvirker Omdømme? Høyeste prioritet Viktig å bevare Hva bør prioriteres? Høyeste prioritet bør være å styrke faktorer som plasserer seg nede og lengst til høyre i figuren. Faktorer som plasserer seg øverst til høyre, bør bevares, og styrkes om mulig. Faktorer som ikke vises i figuren, er mindre viktige for Omdømme og kan prioriteres lavere. Tilstand Vurdering Anbefalt tiltak 80 og over: Fremragende Bevare 70-79: God Bevare 60-69: Middels god Styrke 40-59: Svak Styrke Under 40: Dårlig Styrke 62 Det kommunale tjenestetilbudet (65) Kulturtilbud (56) Generell drift (64) Tillitt til politikerne (58) Viktige faktorer som bør bevares: Kriminalitet Viktige faktorer som bør styrkes: Tillitt til politikerne Generell drift Kulturtilbud Det kommunale tjenestetilbudet Jobbmuligheter Jobbmuligheter (49) Viktig å styrke Høyeste prioritet Viktig å styrke 47 0,00 0,10 0,20 0,30 0,40 Påvirkningskraft

16 Tilstand Faktorer som påvirker Borgerskåren Figuren under viser de faktorene som har størst påvirkning på Borgerskåren. Påvirkningskraften finner vi ved å lete etter mønstre i svarene på spørsmålene, og se disse i sammenheng med Borgerskåren. Den loddrette aksen viser tilstand (gjennomsnittsskåren), og den vanrette aksen viser hvor stor påvirkning de ulike faktorene har på Borgerskåren. Desto lengre til høyre i figuren en faktor plasserer seg, desto viktigere er den med tanke på å oppnå en god Borgerskåre. Figur: Tilstand/Påvirkning. Enkeltfaktorer som påvirker Borgerskåren. 92 Viktig å bevare Hva påvirker Borgerskåren? Høyeste prioritet Viktig å bevare Hva bør prioriteres? Høyeste prioritet bør være å styrke faktorer som plasserer seg nede til høyre. Faktorer som plasserer seg øverst til høyre, bør bevares, og styrkes om mulig. Faktorer som ikke vises i figuren, er mindre viktige for Borgerskåren og kan prioriteres lavere. Tilstand Vurdering Anbefalt tiltak 80 og over: Fremragende Bevare 70-79: God Bevare 60-69: Middels god Styrke 40-59: Svak Styrke Under 40: Dårlig Styrke Tilknytning og tilhørighet (74) Samlemål 2: Omdømme (75) Viktige faktorer som bør bevares: Samlemål 2: Omdømme Kommunale tjenester Tilknytning og tilhørighet 72 Samlemål 1: Tjenestetilfredshet (68) Kommunale tjenester (71) Viktige faktorer som bør styrkes: Kommunen som organisasjon Samlemål 1: Tjenestetilfredshet Tilbud og muligheter Tilbud og muligheter (54) Kommunen som organisasjon (64) 52 Viktig å styrke Høyeste prioritet Viktig å styrke 0 0,3 0,6 Påvirkningskraft

17 Folkehelse og livskvalitet AUKRA KOMMUNE ENSOMHET FYSISK AKTIVITET TILFREDSHET MED TILVÆRELSEN

18 Hvor ofte vil du si at du har følt deg ensom de siste to ukene? Svært sjelden eller aldri 57 % Sjelden Av og til 19 % 16 % Ofte Svært ofte eller alltid Vet ikke/vil ikke svare 2 % 2 % 4 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 76 prosent av innbyggere i Aukra har sjelden eller svært sjelden følt seg ensom de siste to ukene. 16 prosent har av og til kjent seg ensom, mens til sammen seks prosent ofte eller svært ofte har følt seg ensom. Innbyggerne i Aukra rapporterer om betydelig mindre ensomhet enn det gjøres i resten av landet.

19 Om fysisk aktivitet en vanlig uke: Hvor mange dager i uka er du så aktiv at du blir andpusten eller svett? Aldri 4 % En dag i uka 15 % 2-3 dager 41 % 4-5 dager 25 % 6-7 dager 12 % Vet ikke/vil ikke svare 2 % 0 % 5 % 10 % 15 % 20 % 25 % 30 % 35 % 40 % 45 % Det er mest utbredt å være i fysisk aktivitet to til tre dager i uka. Dette gjelder fire av ti innbyggere i Aukra. Til sammen 37 prosent er dessuten aktive mer enn tre dager i uka, 12 prosent seks til sju dager. Kun fire prosent oppgir aldri å være fysisk aktiv.

20 Når du tenker på hvordan du har det for tida: I hvilken grad er du fornøyd med tilværelsen? Svært misfornøyd Noe misfornøyd 2 % 2 % Både og 18 % Noe fornøyd 28 % Svært fornøyd 49 % Vet ikke/vil ikke svare 2 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 77 prosent av innbyggere i Aukra er fornøyde med tilværelsen her og nå. Halvparten er dessuten svært fornøyde. Sammenlignet med nordmenn for øvrig, er innbyggerne i Aukra betydelig mer tilfredse med tilværelsen. Det er en klar sammenheng mellom ensomhet og tilfredshet med tilværelsen: De som er minst ensomme, er klart mest fornøyde med livet her og nå.

21 Borgerundersøkelsen 2017 Tabellvedlegg Aukra kommune

22 Barnehagetilbud Grunnskolen Eldreomsorgen Helsetjenesten Veier Gang- og sykkelstier Renovasjon Vann og avløp Næringsutvikling Kommunalt kulturtilbud Byggesaksbehandling Indeks 1: Kommunale tjenester Kjønn Mann ,08 Kvinne ,15 Alder Yngre enn 35 år , år , år ,84 Eldre enn 65 år ,92 Region Gossen ,8 Julsundet ,45 ant nt signifikan Norge ,19 Aukra ,11 = signifikant høyere = signifikant lavere Signifikant høyere Signifikant lavere Ingen signifikant forskjell

23 Jobbmuligheter Utdanningstilbud Kollektivtilbud Kulturtilbud Natur- og friluftsliv Ungdomstilbud Turisttilbud Næringsvirksomhet Indeks 2: Tilbud og muligheter Kjønn Mann ,01 Kvinne ,43 Alder Yngre enn 35 år , år , år ,62 Eldre enn 65 år ,28 Region Gossen ,69 Julsundet ,66 ant nt signifikan Norge Aukra ,72 = signifikant høyere = signifikant lavere Signifikant høyere Signifikant lavere Ingen signifikant forskjell

24 Sykehustilbud Kriminalitet Kriseberedskap Indeks 3: Trygghet i hverdagen Kjønn Mann ,33 Kvinne ,31 Alder Yngre enn 35 år , år , år ,35 Eldre enn 65 år ,74 Region Gossen ,28 Julsundet ,87 ant nt signifikan Norge ,04 Aukra ,33 = signifikant høyere = signifikant lavere Signifikant høyere Signifikant lavere Ingen signifikant forskjell

25 Politikernes lytting til innbyggerne Tillitt til politikerne Opplevelse av innflytelse Indeks 4: Demokrati Kjønn Mann ,53 Kvinne ,15 Alder Yngre enn 35 år , år , år ,12 Eldre enn 65 år ,48 Region Gossen ,65 Julsundet ,04 ant nt signifikan Norge ,41 Aukra ,34 = signifikant høyere = signifikant lavere Signifikant høyere Signifikant lavere Ingen signifikant forskjell

26 Miljøbevissthet Det kommunale tjenestetilbudet Generell drift Informasjon til innbyggerne Samfunnsansvar og etikk Indeks 5: Kommunen som organisasjon Kjønn Mann ,46 Kvinne ,08 Alder Yngre enn 35 år , år , år ,46 Eldre enn 65 år ,4 Region Gossen ,81 Julsundet ,39 ant nt signifikan Norge ,13 Aukra ,27 = signifikant høyere = signifikant lavere Signifikant høyere Signifikant lavere Ingen signifikant forskjell

27 Vil anbefale kommunen som bosted Bor i kommunen om fem år Kontrollmål: Tilknytning og tilhørighet Kjønn Mann ,11 Kvinne ,03 Alder Yngre enn 35 år , år , år ,06 Eldre enn 65 år ,33 Region Gossen ,73 Julsundet ,5 ant nt signifikan Norge ,55 Aukra ,06 = signifikant høyere = signifikant lavere Signifikant høyere Signifikant lavere Ingen signifikant forskjell

28 Samlemål 1: Tjenestetilfredshet Samlemål 2: Omdømme Hovedmål: Borgerskåren Kjønn Mann 67 66, , ,41 Kvinne 70 69, , ,34 Alder Yngre enn 35 år 65 64, , , år 68 67, , , år 68 67, , ,12 Eldre enn 65 år 73 72, , ,74 Region Gossen 69 68, , ,71 Julsundet 67 67, , ,96 nt nt signifikan Norge , , ,22 Aukra , , , Signifikant høyere Signifikant lavere Ingen signifikant forskjell

29 Samlet kommunevurdering Kjønn Mann 74 73,72 Kvinne 75 74,89 Alder Yngre enn 35 år 72 71, år 75 74, år 72 71,96 Eldre enn 65 år 79 78,84 Region Gossen 75 74,71 Julsundet 73 73,3 ant nt signifikan Norge ,22 Aukra , Signifikant høyere Signifikant lavere Ingen signifikant forskjell

30 Sentrumsattraktivitet Kjønn Mann 44 43,9 Kvinne 43 43,23 Alder Yngre enn 35 år 42 41, år 36 35, år 42 42,27 Eldre enn 65 år 56 56,48 Region Gossen 44 44,29 Julsundet 42 41,72 ant nt signifikan Norge ,12 Aukra , Signifikant høyere Signifikant lavere Ingen signifikant forskjell

31 Folkehelse: (Fravær av) Ensomhet Kjønn Mann 82 82,05 Kvinne 82 81,84 Alder Yngre enn 35 år 81 80, år 85 84, år 80 79,66 Eldre enn 65 år Region Gossen 79 78,96 Julsundet 89 89,23 ant nt signifikan Norge ,71 Aukra , Signifikant høyere Signifikant lavere Ingen signifikant forskjell

32 Aldri En dag i uka 2-3 dager 4-5 dager 6-7 dager Vet ikke/vil ikke svare #I/T #I/T Folkehelse: Om fysisk aktivitet en vanlig uke. Hvor mange dager i uka er du så aktiv at du blir andpusten eller svett? Kjønn Mann 5% 15% 39% 26% 13% 2% #I/T #I/T Kvinne 4% 15% 44% 23% 11% 2% #I/T #I/T Alder Yngre enn 35 år 0% 20% 34% 29% 17% 0% #I/T #I/T år 7% 17% 51% 14% 8% 2% #I/T #I/T år 4% 7% 43% 30% 12% 3% #I/T #I/T Eldre enn 65 år 7% 15% 37% 27% 11% 3% #I/T #I/T Bosted Gossen 4% 15% 42% 25% 13% 1% #I/T #I/T Julsundet 6% 16% 40% 25% 9% 3% #I/T #I/T Aukra % 15% 41% 25% 12% 2%

33 Folkehelse: Tilfredshet med tilværelsen Kjønn Mann 82 82,25 Kvinne 80 79,71 Alder Yngre enn 35 år 82 81, år 78 78, år 79 78,94 Eldre enn 65 år 85 85,48 Region Gossen 79 79,27 Julsundet 85 85,4 ant nt signifikan Norge ,87 Aukra , Signifikant høyere Signifikant lavere Ingen signifikant forskjell